Stanghelle skriver blant annet dette, i en kommentar, publisert igår:
Typisk nok insisterer både PST og Riksadvokaten på fortsatt hemmelighold av seks sider av selve dommen. Ikke fordi det står noe hemmelig der, men fordi de aktuelle sidene til en viss grad involverer andre lands hemmelige tjenester.
[..]
Det er noe underlig med denne Treholt-aktiviteten fra politi og påtalemyndighet akkurat nå. Underlig, fordi bildene som nå legges ut burde og kunne vært offentliggjort som en del av selve saken. Og underlig fordi de er gitt en spionromanpresentasjon som inviterer til å tro at det er gjort med «dårlig skjult skadefryd», slik Dagbladets Andreas Wiese presist formulerer det.
For det er ikke troverdig at det er et ønske om åpenhet som driver spionjegerne i PST. I Treholt-saken har de konsekvent motsatt seg åpenhet. Den er blitt presset frem av lekkasjer og en forandret tidsånd.
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/stanghelle/article3234289.ece
Her skinner det gjennom at PST og Riksadvokaten, er lite profesjonelle, og drives av en slags barnslig, og umoden, form av skadefryd.
Dette er vel noe av det samme, som jenter/damer, (som ofte er mer modne), sier, (husker jeg fra 90-tallet), at militæret, er ‘Norges største barnehage’.
Så her er det nok ‘gutta boys’, som morer seg, hos PST og Riksadvokaten.
Så når jeg prøver å være ansvarlig og sender e-poster om urett som har blitt begått mot meg, og prøver å få mine rettigheter, så møter jeg altså på denne samme muren av barnslig skadefryd, fra ‘gutta boys’, hos PST og Riksadvokaten, som Stangelle nevner i sin kommentar.
Så da skjønner man det, at jeg kan bare fortsette hele livet å prøve å få rettighetene mine, jeg kommer nok aldri til å komme forbi denne muren av ‘cowboyer’.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog