http://en.wikipedia.org/wiki/Simon_von_Geldern
PS.
Dette kan stemme med at infanteri-kaserna i Fredrikstad, er laget etter det ‘numeriske system’, av en Gjedde-general, (den samme general som gjorde sånn at Danmark-Norge tapte slaget om København, og den dansk-norske flåten, til britene, og Lord Nelson, i forbindelse med Napoleonskrigene vel).
Jeg skal se om jeg finner mer om dette på Wikipedia osv.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette, (mine uthevinger):
Infanterikasernen eller Torvkasernen dekker hele sjette kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad. Oppført som kaserne for garnisonen i Fredrikstad i årene 1783-1787 etter tegninger av Hans Christopher Gedde. Byggmester var Christian Ludvig Clementz. Kasernen er oppført i tegl fra det militære teglverket på Nabbetorp. Bygningen har to etasjer på en hvelvet kjeller samt loft. Opprinnelig hadde kasernen 28 hvelvede rom i kjelleren, 25 rom i første etajse og 23 rom i andre. Den er viktig stilhistorisk som en representant for den såkalte harsdorffske klassisisme (oppkalt etter C.F. Harsdorff (1735-1799) ved Akademiet i København).
Noen bygningsmessige endringer har skjedd, blant annet en omfattende ominnredning på 1980-tallet. Kasernen beholdt sin opprinnelge funksjon helt frem til 2002 da Fredrikstad ble nedlagt som garnison. Idag huser bygningen kontorer og småbedrifter samt Fredrikstad internasjonale skole.
Infanterikasernen sett mot bakgården
Det heter seg at bygningen skal være oppført etter et såkalt «kalendarisk system», dvs. at bygningsdeler som f.eks. piper, dører, vinduer skal representere eksempelvis årstider, måneder i året eller timer i døgnet. Dette er lite trolig. Selv om bygningen har gjennomgått noen endringer opp gjennom årene, har det påståtte systemet aldri stemt over ens med bygningen, selv ikke da den stor ferdig i 1787.
http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Infanterikasernen
PS 3.
Jeg, (som var så tynn), skulle egentlig ha gått på infanteri rekruttskole, i Fredrikstad, og bodd i den kaserna, enda jeg søkte på noe med data, (eller samband var det vel, for jeg fant ikke så mye om data, der jeg leste, men jeg hadde drevet litt med elektronikk, for jeg hadde en kamerat, Kjetil Holshagen, som hadde elektronikk som hobby), i militæret.
Så det kan ha vært noe tull i Vernepliktsverket.
Det som skjedde, var at jeg ikke ville ha posten min, til å havne hos min stemor, Haldis Humblen, (eller min fars nye dame, bør man vel kalle henne, for hun var aldri som en mor, eller stemor, for meg), etter at faren min solgte leiligheten jeg bodde i, på Bergeråsen.
Så etter at jeg flytta til Oslo, (Abildsø), for å studere, i 1989, så bytta jeg folkeregister-adresse, hos Folkeregisteret, (noe studenter egentlig ikke får lov til å gjøre, men jeg forklarte om problemene, i familien, og at jeg da muligens ikke ville fått posten min, hvis det ble sendt til ‘Haldis-huset’, (for det var problemer, når det gjaldt inntak til videregående. Da la postmannen de lappene, om at jeg hadde kommet inn på videregående, i postkassa til Haldis, (som var på ferie, og ingen så etter posten), enda postmannen la all den andre posten, i postkassa mi, eller i postkassa til Ågot, på Sand. Men Ågot var gammel, i 1989, og Sand var jo 8-10 mil unna, så da ville jeg heller ha Folkeregister-adresse i Oslo, for å slippe problemet med at viktig post, ble glemt, for jeg hadde ingen kontakt med Haldis, og faren min drakk mye, så jeg kunne ikke si sånn, at nå venter jeg viktig post, så si fra hvis dere drar på ferie, for jeg snakket aldri med Haldis og faren min var under pisken hennes vel, ihverfall så var han ofte sånn, at han ikke brydde seg så mye kanskje, og han drakk også mye, så jeg stolte ikke helt på han, og prata ikke så mye med han heller, så jeg ville ha posten min, til adressen i Oslo, heller da, enn å måtte stole på de her ‘luringene’, i Haldis-huset).
Så da fikk jeg folkeregister-adresse i Oslo, selv om dette ikke var vanlig for studenter, som vanligvis måtte ha folkeregister-adresse, i foreldrenes hjemkommune, mens de studerte.
Og da, så ble jeg også overført til Oslo militærdistrikt da. (Fra Drammen/Buskerud).
Så da havna jeg i Elverum, i elleve og en halv måned, istedet for å være tre måneder i Fredrikstad og ni måneder i Nord-Norge.
Så det var kanskje flaks, i tilfelle disse ‘falske Gjeddene’, hadde hatt noe nettverk, som ville ha tulla med meg, i Fredrikstad.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Her er mer om dette, fra Fredrikstads Byleksikon på nettet, (mine uthevelser, legg også merke til at her kalles den ‘falske Gjedde’-generalen, for ‘von Gedde’):
Infanterikasernen i Gamlebyen opptar hele kvartalet mellom Kasernegaten, Kirkegaten, Torvgaten og Rådhusgaten. Hovedfasadene er til Kirkegaten, Kongens torv og Torvgaten, hovedinngangen fra Kasernegaten. Bygningen er tegnet av festningsingeniør, senere general og kommandant Hans Christropher von Gedde og oppført av den tyskfødte byggmester Christian Ludvig Clementz. Den ble tatt i bruk i 1788.
Den monumentale bygningen har to høye etasjer bygd i teglsten på underetasje av natursten. Den er holdt i en streng, enkel renessansestil og representerer militær arkitektur på sitt aller beste. Det sies at tegningen er utført etter det såkalte kalendariske system. Det innebærer at antallet av de forskjellige bygningselementer som porter, dører, vinduer o. s. v. ble bestemt av årets inndeling i årstider, måneder, døgn, og timer. Noen forandringer er imidlertid gjort i tidens løp. Et omfattende innvendig ombyggings- og restaureringsarbeid ble sluttført i 1988. Kasernen byr nå på lyse og vennlige soverom, aktivitetsrom av forskjellige slag, bibliotek, kantine etc.
http://www.f-b.no/Byleksikon/atilaa/ibyleks.html
PS 5.
Mer fra Fredrikstads Byleksikon på nettet, (her ser vi at broren til von Gedde, fra PS-et ovenfor, også var kommandant i Fredrikstad, og han het Salomon, noe som vel passer med han som bloggposten startet om, mystikeren og kabalisten Simon von Geldern, siden han var svoren kabalist og ‘Oriental’ (orientaler), Salamon er vel et orientalsk navn, fra Orienten vel, som vel betyr Midt-Østen og/eller det nære Asia):
Geddes gate, kort gate fra Jens Meinichs gate til Heibergs gate i villastrøket utenfor vollgraven. Gatene i strøket har navnet etter festningskommandanter. Med kort mellomrom var det to med navnet Gedde: Hans Christopher von Gedde (1738-1817) 1793-1802 og Salomon von Gedde (1748-1809) 1805-1809. Sistnevnte ble begravet i 1809 ved kirken, der gravplaten fortsatt kan sees (jfr. Østre Fredrikstad kirkegård). Han har fremdeles etterkommere her i byen.
http://www.f-b.no/Byleksikon/atilaa/gbyleks.html
(Vi ser også da, ovenfor i dette PS-et, at ‘de falske Gjeddene’ fremdeles har etterkommere i Fredrikstad, som jeg også nevnte muligheten/faren for, i PS 3, ovenfor).
PS 6.
Militæret er så stolte av at infanterikasserna i Fredrikstad er bygget etter det ‘kalendariske prinsipp’, (av han ‘falske Gjedden’ da, von Gedde), men alle skjønner vel at dette må være noe hippie-greier?:
Kasernen er bygd etter det ”kalendariske prinsipp”:
De 4 portene står for årstidene,
12 piper for årets måneder,
52 værelser for ukene i året,
365 vinduer for årets dager,
24 ruter i hvert vindu for døgnets timer,
60 dører i bygget for minuttene i en time,
osv.
Imidlertid har noe av dette blitt forandret noe siden bygget ble reist.
http://org.fredrikstad.kommune.no/skole/prosjekt/gml-byen/byggverk.htm
PS 7.
Det her er det dummeste av alt, noen av vinduene ble malt på bygningen for å få det riktig, (det er dumt!):
Arkitektmatematikk
Bygningen, som ble tatt i bruk i 1788, er betegnet som noe av det beste som er utført av militær arkitektur i Norge. Grunnlagstegningene er utarbeidet i København og tilpasset av ingeniøroffiser Gedde. Bygget skal være tegnet etter det kalendariske system:
De 365 vinduene representerer årets dager.
24 ruter døgnets timer.
12 piper står for årets måneder
og de 4 hovedinngangene årstidene.
Infanterikasernen hadde opprinnelig også 52 rom etter antall uker i et år og
60 dører som sekunder eller minutter. Dette er det blitt forandret på under diverse oppussinger opp gjennom årene.
Bygningen, som sto ferdig i 1788, er fortsatt i bruk. Dermed er den en av de eldste kasernene som Forsvaret fortsatt bruker. I dag har den 250 sengeplasser, og rundt 140 av disse er besatt. Det er et stort bygg, men 365 vinduer er mye. Arkitekten, H.C. Gedde, måtte derfor gjøre noen prioriteringer.
– Han jukset litt. Tolv av bygningens vinduer er malt på utsiden av veggen. På avstand ser man ikke forskjell. Arkitekten kom nok fram til at det var nødvendig med litt ekstra veggplass på innsiden, sier Kjetil Føreid, planoffiser ved Østfold regiment.
Grunnen til at arkitekten ville bygge etter “kalendersystemet”, var sannsynligvis at han ville gjøre den 1550 kvadratmeter store bygningen spesiell. Det klarte han. Bygningen er blitt omtalt i flerfoldige artikler både i pressen og andre steder, og er fortsatt en stor attraksjon.