johncons

Måned: september 2009

  • Jeg skrev en kommentar, på Dagbladets kommentarsystem, om hun ‘alenemora’, som reklamerte for Danmark, ved å lokke utlendinger med ONS

    dansk falsk reklame

    http://www.dagbladet.no/2009/09/14/nyheter/utenriks/danmark/markedsforing/8100229/?commentId=3370111#comment_3370111

    PS.

    Jeg ble med en gang angrepet, av en ‘Bjartleif Gudrulfsen’, som jeg har anmeldt for å trakasere meg, på Dagbladets kommentarsystem, tidligere.

    Se linken ovenfor for mer om dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en klage på ANSA, til Kunnskapsdepartementet, siden disse støtter ANSA med mange millioner, og siden ANSA ikke svarer på e-postene mine mm.







    Google Mail – Klage på ANSA/Fwd: Purring/Fwd: klage til ANSA







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på ANSA/Fwd: Purring/Fwd: klage til ANSA





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Sep 14, 2009 at 2:21 PM





    To:

    postmottak@kd.dep.no



    Hei,

    jeg ser på ANSA's nettsider, at de får flere millioner i støtte fra den norske stat, i året, gjennom dere i Kunnskapsdepartementet og også fra Lånekassa.
    Da ble jeg litt irritert, da jeg så det, for jeg har fått slengt i trynet, av ANSA's rådgivere, at jeg ikke var medlem der, så jeg kunne ikke forvente at de skulle yte meg noe service.

    Så etter det så har jeg lurt på hvor de fikk alle pengene fra, for det sitter 14-15 folk, på et kontor, og oppfører seg om de er et slags russestyre, vil jeg si, med masse amatørmessige feil, og dårlig kundebehandling.

    Og nå sist, så har de ikke svart meg på e-post, så jeg vil gjerne klage på dette, til dere i Kunnskapsdepartementet, siden det er dere, som gir ANSA flest millioner i året vel.

    Jeg har også noe klage mot Lånekassa, som jeg har prøvd å få ANSA til å hjelpe meg med.
    Men jeg ser at ANSA også får støtte fra Lånekassa, så disse er vel kanskje litt for nærme?
    Hvilket departement er det Lånekassa sorterer under, kan dere svare meg på det, tilfeldigvis?

    Og jeg ser gjerne at dere undersøker hvorfor ANSA ikke svarer meg, og hvorfor de slenger den i trynet, på meg, at jeg ikke er medlem, så jeg får ikke hjelp, når de får nesten alle pengene fra staten uansett.

    Og ANSA, de har jeg nesten ikke hørt om, enda jeg alltid leser aviser, Aftenposten, VG og Dagbladet, har jeg lest hele livet.
    Men er ANSA en klubb for folk fra UIO, lurer jeg på?

    Hva med de som studerte på HiO, og andre høyskoler, skal ikke de få hjelp fra ANSA?

    Hvem andre kan jeg få hjelp av, når jeg blir tullet med av Lånekassa og HiO, som jeg har blitt veldig mye tullet med av?
    Så mye at jeg vil si at det er alvorlig, og det har ødelagt hele karriæren min og min økonomi, pga. timingen, på denne tullingen fra Lånekassa og HiO.

    På forhånd takk for svar!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/8/21
    Subject: Purring/Fwd: klage til ANSA
    To: tore.berg@ansa.no

    Hei,

    jeg minner om at jeg ikke har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, og sender derfor en purring om dette.

    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/8/4

    Subject: Fwd: klage til ANSA

    To: tore.berg@ansa.no

    Hei,

    jeg har tenkt litt mer på det her nå.
    Jeg synes at det er rart, at dere gjør sånne feil, når dere er en profesjonell organisasjon,

    med 11 heltidsansatte.

    Dette er jo som sagt en sak, hvor jeg har blitt tullet med av HiO og Lånekassa, så jeg synes

    jeg kunne fått en bedre forklaring, på hva som skjedde her.
    I tillegg, så svarte du ikke om ANSA.

    Det jeg lurer på, er hva hovedformålet med ANSA er, og hvem får dere midler fra, dette kunne
    jeg ikke finne på nettsidene deres.
    Får dere støtte av staten, eller har dere 11 personer heltidsansatt dekket av medlemsgebyr?

    På forhånd takk for svar!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/8/4
    Subject: Re: klage til ANSA
    To: tore.berg@ansa.no

    Hei,

    ok, jeg får prøve det, så får jeg heller kontakte dere, eller andre, seinere, hvis jeg synes

    det virker som at de er for urimelige.
    Igjen takk for svar!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2009/8/4 <tore.berg@ansa.no>

    Hei,

    Jeg vil råde deg til å ta skriftlig

    kontakt med Lånekassen, så vil du få et skriftlig svar på hvordan du skal

    forholde deg til Lånekassen og hva som kan gjøres for å rydde opp i

    situasjonen.

    Med vennlig hilsen

    Tore C. Berg

    Generalsekretær Tlf:

    +47 22 47 76 02

    ANSA – Association of Norwegian Students

    Abroad

    Storgata 19, 0184

    Oslo Tlf:

    04544




    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 3. august 2009 22:07

    Til: Tore Christian Berg

    Emne: Re: klage til ANSA

    Hei,

    mange takk for svar!

    Hva synes du at jeg burde gjøre med problemene med Lånekassa, at de

    tuller med meg,

    og at HiO tullet med studiene mine i Sunderland, søknaden dit,

    godkjenning av fagene,

    og tre Erasmus stipend søknader, og også søknaden om studielån.

    Jeg vil gå så langt som til å si at HiO saboterte studiene mine i Sunderland,

    og de

    ødela karriæren min, for studiene gikk i vasken pga. dette, og jeg

    mistet også

    kontrollen over gjeld i Norge, mens jeg var i England.

    Og nå tuller Lånekassa på samme måten.

    Jeg burde kanskje være medlem i ANSA, for å spørre om dette, men jeg

    har studert i utlandet,

    men jeg har ikke helt fått med meg hva ANSA er, hva er hovedpoenget med

    ANSA, vil du si,

    hvis det er lov å spørre om dette?

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/8/3 <tore.berg@ansa.no>

    Hei

    Erik Ribsskog,

    Jeg

    har mottatt klagen din. Jeg beklager at du har mottatt to svar fra ANSAs rådgivere.

    Det var en feil i administrasjonen av e-poster og ikke med hensikt.

    Med

    vennlig hilsen

    Tore C. Berg

    Generalsekretær Tlf:

    +47 22 47 76 02

    ANSA – Association of Norwegian Students

    Abroad

    Storgata 19, 0184

    Oslo Tlf:

    04544






  • Jeg sendte en klage på juridisk avdeling, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, til Fylkesmannens kontor







    Google Mail – Klage på juridisk avdeling/Fwd: Purring til selve Fylkesmannen/Fwd: Til Fylkesmannen – Klage på Helstad, leder, Juridisk Avdeling/Fwd: Purring/Fwd: Til Toril Ragnøys overordnede/Fwd: brev oversendt Statens sivilrettsforvaltning







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på juridisk avdeling/Fwd: Purring til selve Fylkesmannen/Fwd: Til Fylkesmannen – Klage på Helstad, leder, Juridisk Avdeling/Fwd: Purring/Fwd: Til Toril Ragnøys overordnede/Fwd: brev oversendt Statens sivilrettsforvaltning





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Sep 14, 2009 at 1:58 PM





    To:

    marta.soldal@fmoa.no



    Hei,

    jeg ringte idag, og pratet med deg, og fikk e-post adressen, til deg på Fylkesmannens kontor, angående en klage, på juridisk avdeling, som jeg har prøvd å sende til postmottak@fmoa.no, et par ganger, men som de ikke svarer på.

    Så jeg prøver å sende denne e-posten idag, så håper jeg at den kommer fram!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/8/21
    Subject: Purring til selve Fylkesmannen/Fwd: Til Fylkesmannen – Klage på Helstad, leder, Juridisk Avdeling/Fwd: Purring/Fwd: Til Toril Ragnøys overordnede/Fwd: brev oversendt Statens sivilrettsforvaltning

    To: postmottak@fmoa.no

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, og sender derfor en purring om dette.
    Mvh.

    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/8/11

    Subject: Til Fylkesmannen – Klage på Helstad, leder, Juridisk Avdeling/Fwd: Purring/Fwd: Til Toril Ragnøys overordnede/Fwd: brev oversendt Statens sivilrettsforvaltning

    To: postmottak@fmoa.no

    Hei,

    jeg ringte forværelset til ledelsen, hos FMOA nå, på 22003509 nå, og fikk beskjed, om at
    Helstads overordnede, det var Fylkesmannen, og at jeg bare kunne sende en e-post til

    den vanlige e-postadressen deres, så ville den bli sendt til riktig person.

    Det gjelder en klage, på at mine utallige søknader, må jeg nesten si, ikke blir sett på samlet,
    av Rognøy, rådgiver, juridisk avdeling.
    Jeg har nemlig overhørt at jeg er forfulgt, i Oslo, av noe nettverk, kallt 'mafian', og jeg har

    blitt tullet med på jobb og skole og mer, i både Norge og England, jeg har prøvd å få
    støtte til advokat, mot faren min, i en omsorgssvikt-sak, fra oppveksten min, hvor han
    lot meg bo alene fra jeg var ni år, og politiet i Drammen, anbefalte meg å søke om

    Fri rettshjelp, og faren min plager meg fortsatt, med bølleringing mm.
    Så jeg, har forklart, i e-post, til Rognøy, at jeg er i en nødsituasjon, og jeg ber de om å se på
    all informasjonen og bevisene, må jeg vel kalle det, på min situasjon, å sette på dette samlet.

    Men Rognøy, hun svarer ikke på e-post.
    Så sendte jeg klage på dette, på e-post til hennes overordnede, som må være Helstad,
    som e-postene havnet hos da.
    Og hun sendte jeg e-post til, 26. mai og 23 juli, angående dette, men jeg har ikke fått noe som

    helst svar fra henne, eller noen andre der, på min klage.
    Jeg synes at jeg burde ha mottatt ihvertfall en e-post om at de jobber med saken nå, det er
    jo tross alt over to måneder siden, at jeg sendte denne klagen, på Rognøy.

    Så derfor fant jeg nå ut, at dette burde bli sett på, av den instans som juridisk avdeling hos
    dere, rapporterer til.
    Og det fikk jeg vite, av forværelset deres, at det er Fylkesmannen, som hun Helstad rapporterer

    til.
    Jeg har sendt en stor menge dokumenter på e-post til Rognøy, om alt mulig som har foregått,
    her i England og også i Norge, så hun vet at jeg blir tullet med.
    Men de bruker ikke dømmekraften sin.

    De skjønner nok det, at jeg er i en nødsituasjon, og egentlig trenger advokat, men de reflekterer
    nok ikke over dette.
    De sier at de har fått beskjed om å være restriktive, og glemmer å se ting fra et samlet og

    humant perspektiv, som jeg ikke kan skjønne annet enn, at må ha vært meningen med
    Fri rettshjelp-ordningen, at de som er i en nødsituasjon og de som trenger advokat, skal
    få advokat.

    Sånn som det er nå, så gjemmer de seg bak noen vage tolkninger av noen paragraffer, og det

    er sånn, at man nesten må være advokat, for å klare å få advokathjelp fra dem.
    Og sånn kan det ærligt talt ikke være meningen at ting skal være.

    Det kan ikke være sånn, at man er nødt til å være advokat, for å få advokat.
    Det er jo bare helt meningsløst.
    Så da håper jeg at dere kan rydde opp i denne klagen!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/7/23
    Subject: Purring/Fwd: Til Toril Ragnøys overordnede/Fwd: brev oversendt Statens sivilrettsforvaltning
    To: postmottak@fmoa.no

    Hei,


    jeg kan ikke se å ha mottatt et svar på denne e-posten ennå, og sender derfor denne purringen.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/5/26
    Subject: Til Toril Ragnøys overordnede/Fwd: brev oversendt Statens sivilrettsforvaltning

    To: postmottak@fmoa.no

    Hei,

    det er klart for meg, at jeg blir tullet med av myndighetene i Norge og Storbritannia.
    Jeg ber om at alle mine søknader til dere, om fri rettshjelp, sees på samlet, for jeg har problemer på den måten at jeg ikke får tilsendt min grad fra HiO f.eks., noe som jeg mistenker skyldes usaklig tulling fra politiet, grunnet noe de hadde mot min morfar, siden han kom på kant med eliten i Arbeiderpartiet, etter krigen, visstnok.

    Noe sånt.
    Uansett mener jeg at folk som blir forfulgt, uansett om det er fra kriminelle eller myndighetene, og som i en slik situasjon, ikke får rettighetene sine, fra politiet.

    I en slik situasjon, burde folk få advokat.
    Jeg har skjønt at mange i min familie nok er kabalister/djeveldyrkere/illuminister, og disse tuller med meg, selv om jeg nå bor i England.

    Har dere også noen i de samme nettverkene kanskje, som tuller med meg hos dere.
    Jeg lurer litt på Rognøy, om hvor objektiv hun er i å bedømme søknadene mine.
    Så jeg vil gjerne at Rognøys overordnede foretar en objektiv vurdering av søknadene mine samlet.

    Jeg synes ikke dette er for mye å be om i den situasjonen jeg er!
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/3/17
    Subject: Re: brev oversendt Statens sivilrettsforvaltning

    To: RagnøyToril <Toril.Ragnoy@fmoa.no>

    Hei,

    det er det dummeste jeg har hørt!

    Dette burde behandles samlet, avgjørelsen om jeg skal få støtte til

    advokat eller ikke burde

    tas etter en helhetsvurdering, og etter sånn tullete oppdeling som

    dere holder på med.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2009/3/17 RagnøyToril <Toril.Ragnoy@fmoa.no>:

    > Dine søknader er tidligere behandlet.

    > Du har fått svar både fra Fylkesmannen og fra Statens Sivilrettsforvaltning (Justissekretariatene) på dem.

    > Du kan ikke forvente ytterligere svar vedrørende søknad om fritt rettsråd i disse forholdene.

    >

    > Med vennlig hilsen

    > Toril Ragnøy, førstekonsulent

    > Juridisk avdeling, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

    > Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO

    > Dir.tlf.: 22003583

    > Mailto:Toril.Ragnoy@fmoa.no

    > http://www.fylkesmannen.no/OsloOgAkershus

    >

    >

    > —–Opprinnelig melding—–

    > Fra: Ødegård Torill

    > Sendt: 17. mars 2009 11:57

    > Til: RagnøyToril

    > Emne: VS: brev oversendt Statens sivilrettsforvaltning

    >

    >

    >

    > ___________________________________________

    > Med vennlig hilsen

    > Torill Ødegård, konsulent, dir.tlf. 220033585 Juridisk avdeling, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

    >

    > Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten

    >

    >

    > —–Opprinnelig melding—–

    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    > Sendt: 17. mars 2009 09:26

    > Til: Ødegård Torill

    > Emne: Re: brev oversendt Statens sivilrettsforvaltning

    >

    > Hei,

    >

    > takk for e-post.

    >

    > Jeg lurte på en ting.

    >

    > Det er, hva med klagen på Kripos, og politiet i England, og rådet fra politiet i Drammen, om å søke om fri rettshjelp i saken mot min far, for omsorgsvikt, (en sak som nå også går på telefonsjikane og trussel mot bekjente av meg, jeg skal sende vedlegg).

    >

    > Og alle de andre sakene jeg har sendt dere vedlegg om.

    >

    > Burde ikke dette behandles samlet, mener jeg, sånn at man får et helhetsinntrykk av hva som foregår, og hvilken situasjon jeg er i, og hva mitt behov for advokathjelp egentlig sett i en samlet vurdering.

    >

    > Synes dere ikke at det høres fornuftig ut å se dette samlet da?

    >

    > Jeg skal sende dere oppdateringer fra den siste kontakten med politiet i Drammen.

    >

    > Med vennlig hilsen

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    > 2009/3/17 Ødegård Torill <Torill.Odegard@fmoa.no>:

    >>

    >>

    >>

    >>

    >> ___________________________________________

    >> Med vennlig hilsen

    >> Torill Ødegård, konsulent

    >> Juridisk avdeling, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep,

    >> 0032 OSLO, dir.tlf. 220033585

    >> E-post: Torill.Odegard@fmoa.no

    >> http://www.fylkesmannen.no/OsloOgAkershus

    >>

    >> Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten

    >>

    >>

    >






  • Det er mye rart på Piratebay. Jeg lasta til og med ned et album med vuggesanger nå, for jeg kjente igjen de mora vår pleide å synge

    Her er den vuggesangen, som mora vår pleide å synge, til meg og søstra mi, da vi bodde i Storgata på Østre Halsen, i 1973 og 74 vel:

    (Jeg tar jo med om alt mulig, så da tar jeg med om det og).

    Var mora vår som en trollmor?

    Hm.

    Var det dette hun prøvde å fortelle oss.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Vi måtte alltid legge oss veldig tidlig, husker jeg, jeg og søstra mi, hele tida jeg bodde hos mora mi, (fram til jeg var ni år), så måtte vi alltid gå å legge oss, seinest klokka 20, vil jeg si.

    Så det var veldig kjedelig, for vi var sjelden trøtte, så tidlig.

    Men mora vår likte oss nok ikke så bra, så hun ville vel ha oss ut av veien da.

    Så sånn var nok det.

    Hun var veldig streng, ihvertfall.

    Og stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, han var også like streng.

    Så sånn var det.

    Begge var ganske kalde og tøffe og strenge, vil jeg si.

    Så det var ikke akkurat så artig å vokse opp der.

    Og hver søndag omtrent, så var det ut til Nevlunghavn, og besøke bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.

    Noe som var som tortur, for vi ble overvåket og klaget på, så mye ved matbordet.

    En søndagsmiddag tok gjerne en og en halv time vel.

    Og vi måtte spørre veldig pent, ‘kan jeg få gå fra bordet’.

    Og det var kun hvis vi hadde spist opp all maten, og ikke hadde sagt en lyd, eller rørt oss, under måltidet.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så det var som å være på kostskole eller i militæret da.

    Så jeg og søstra mi, vi ble kvalme av å se på de andre barna, i barnehagen, for de spiste så stygt, reagerte vi på, siden vi var blitt utsatt for sånn jerndisiplin-opplegg da, ved søndagsmiddagene.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Men da mora vår fikk Axel, i 1978, så måtte jeg og søstra mi gjøre ærend, og bytte på å vugge Axel da, når han var et år osv., og lå i vugga si.

    (Han pleide å grine på lørdagskveldene, når det var en serie, som alle syntes var artig, som het ‘I Ville Vesten’, som var på NRK da.

    Og da hang det et speil, i stua, som vi kunne se, fra rommet til Arne og mora vår og Axel da.

    Så kunne vi se ‘I Ville Vesten’ speilvendt da, på lørdagskveldene.

    For mora vår eller Arne Thormod, de ville ikke vugge Axel.

    (De satt alltid å røyka, og de lufta ikke, så stua var full av røyk, som svei i øya, for oss unga da, husker jeg nå, når jeg tenker tilbake til hvordan det var, i huset der, som jeg ikke synes er så artig å tenke tilbake på, for mora vår var så lunefull og spesiell da, og streng og litt slem på toppen av det, og vi var også ganske fattige i perioder, sånn at vi fikk lungemos til middag ofte, eller hva det var, og fikk bare vann å drikke. Så det var mye tull, så jeg drømte ofte om å flytte til faren min og dem da. Så sånn var det).

    Neida, jeg og søstra mi måtte gjøre det.

    Men teksten ble speilvendt da, så den var litt vrien å lese, men etterhvert så hadde vi sitti der så lenge, så jeg lærte å lese speilvendt og, noen ganger).

    Jeg ble også sendt hele Larvik rundt, for å kjøpe mat og bleier og alt mulig, for mora mi og til Axel da, siden mora mi måtte være hjemme og passe på Axel, de første månedene, og Arne Thormod jobba i Oslo.

    Så sånn var det.

    På den tida, så sa mora vår, at vi måtte synge den her vuggesangen, for Axel, som alltid eller ofte grein da, så det var kanskje noe som feilte han:

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på.

    Så Axel var kanskje litt svensk da, etter faren sin, som jeg husker at også søstra mi og mora mi pleide å nevne, at Arne Thormod hadde svensk familie, på 70-tallet.

    Hvem vet.

    PS 2.

    Så det var traumatiserende, vil jeg si, å vokse opp hos mora vår, og Arne Thormod, i Larvik, for mora vår var så gal og sprø, og begge var veldig strenge da, så det var ikke så artig, å bo der, så når jeg var der i helgene, etter at jeg flytta til Berger, så var jeg nesten aldri hjemme der.

    Untatt på lørdagskveldene, så var det krangling foran TV-en da.

    Men da var det bare en helg, så det var lett overstått.

    Mens når man bodde der, og dette foregikk over år, så ble det ikke så artig da.

    Selv om det varierte i perioder da.

    Og vi reagerte ved å kaste den værste maten som mora vår lagde, osv.

    Og heller dra å besøke kamerater, enn å være hjemme.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Og jeg skrev jo det, ovenfor her, at etter at lillebroren vår, Axel, ble født, (det året jeg fylte åtte år), så ble jeg sendt, alene, i mange butikker i Larvik, for å kjøpe ting til mora mi, siden hu måtte være hjemme å passe på Axel, og faren til Axel, (meg og søstra mi sin stefar), han bodde i Oslo, på Ulvøya, hvor han leide en hybel eller leilighet, hos ei dame, som han etterhvert skyldte på leia hos, tror jeg, så mora vår måtte hente de tinga, tror jeg det var, klærna til Arne Thormod osv., for han skyldte på leia, når han hadde flytta tilbake til Larvik.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, da fikk jeg handlelapper av mora mi, og så regna mora mi nøyaktig ut, så og si, hvor mye alt skulle koste da.

    Jeg hadde en lidenskap i livet, da jeg bodde i Larvik.

    Eller jeg hadde vel to, fotball og kronespill.

    Så jeg spilte alltid en krone, på kronespillet, til Thorfinns-supermarkedet, når jeg måtte gå disse ærendene.

    Men jeg visste at mora mi hadde dårlig råd.

    Så hvis jeg vant tre kroner da, så la jeg de tilbake, sammen med pengene til mora mi.

    For det var for spenningens skyld, tror jeg, at jeg spilte kronespill.

    Så sånn var det.

    Det var ikke sånn at jeg spilte opp alle pengene da.

    Jeg spilte bare en krone, for å prøve.

    Og da hadde jeg regnet ut, at jeg hadde råd til det, at det ville bli minst en krone til overs, etter handlerunden, den dagen.

    Så sånn var det.

    Jeg ble sendt til å handle, i butikker, som Thorfinns Supermarked da, som lå ved postkontoret og apoteket og sånn, med adresse Jegersborggate vel, men den butikken lå litt nedafor Jegersborggate.

    Det lå i samme bygget som postkontoret, men det bygget var nesten et kvartal, eller hva man skal si, så butikken lå nedafor Jegersborggate, selv om kanskje bygget hadde adresse Jegersborggate.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, og jeg måtte også gå til varemagasin, som Albert Bøe, (faren til Annette Bøe), og Domus.

    En gang jeg var på Domus, som var siste butikk, i handlerunden.

    Da ble jeg angrepet av to unger, som var et år eldre enn meg vel.

    Det var Laila og ‘Tin-Tin’, to unger som jeg visste hvem var, for de bodde oppe ved sykehuset der, hvor kameratene til meg og søstra mi også bodde.

    Og da måtte jeg rømme inn i heisen, for jeg hadde masse bæreposer, med ting til Axel og sånn, som hadde stått på lappen til mora mi.

    Og da gjemte jeg meg, på taket til Domus-bygget, hvor det var parkeringsplass.

    Så så jeg at hu Laila hadde løpt opp trappa da, og stakk huet ut, for å se om jeg var på taket der.

    Men hu kunne ikke se meg, for jeg stod gjemt bak en bil på parkeringsplassen, eller noe.

    Men hun Laila, det var samme Laila, som jeg har skrevet om på bloggen før.

    Og søstra mi, hu ble også med meg på en sånn handlerunde en gang.

    Og hu kan godt ha blitt misunnelig, på meg, siden jeg spilte på kronespillet.

    Så at søstra mi kan ha fått Laila og Tin-Tin til å angripe meg, det året jeg fylte åtte år og søstra mi fylte syv år?

    Ikke vet jeg, men Laila og Tin-Tin, det var to folk, som jeg holdt meg unna.

    De var litt som bøller, og en kamerat av meg, Frode Kølner, og mulig også Jarle, broren til Sølvi i klassen.

    Jeg tror de advarte meg, mot Laila og Tin-Tin.

    Men de første månedene i Larvik, så hang jeg og søstra mi sammen som erteris omtrent, da vi var nye i byen, og fikk kamerater osv.

    Men jeg gikk jo på skole dette skoleåret, mens søstra mi, hu dumpa med en gang et år, så hu hadde et friår.

    Så da hadde vi ikke samme venner og sånn da, så etterhvert så var søstra mi for seg.

    Så hu kan godt ha blitt kjent med hu Laila, mens jeg var på besøk hos mine kamerater, f.eks.

    Eller Tin-Tin(?)

    Men som jeg har skrevet om på bloggen før, så var det sånn, da jeg besøkte mora mi, etter å ha flytta til faren min.

    Så med en gang mora mi gikk ut, en lørdag, så kom hu Laila, (som var litt som ei slugge, selv om hu bare var 10-11 år da), til huset vårt, i Jegersborggate.

    Og da slapp søstra mi henne inn, som om dette var et avtalt plott.

    Og så holdt hu svære og kraftige bølle-jenta Laila, hu holdt meg nede, på senga til mora mi og Arne Thormod, som var i rommet ved siden av stua.

    Så begynte hu Laila å kile meg, på veldig private steder da.

    Jeg fikk ikke kommet meg unna, for hu var så bøllete og sterk.

    Så hu skremte meg også, sånn at jeg ble litt paralysert, og søstra mi, var også med på det her, jeg så blikket hennes, og så forsvant søstra mi, eller holdt vakt da.

    For jeg hadde da ikke noen måte å komme unna hun Laila, for når hu svære Laila, var i stua, så var jeg fanga på det soverommet da, mer eller mindre.

    Men jeg reiv av henne håret, for jeg sa at hu skulle slutte, å kile meg på tissen da.

    Men hu slutta ikke, hu var helt besatt av den her kilinga da.

    Så da reiv jeg av henne, en god knytteneve med hår.

    Og det tok tid å rive ut alt det håret, for det satt ganske hardt fast.

    Men hu dreiv også å kilte lenge da.

    Også begynte hu å prate om at lillebroren hennes, han klarte å få ståtiss han.

    Så ville hun at jeg skulle få det.

    Men da sa jeg, at da måtte hun vise meg hvordan hun så ut med buksa nede først.

    For jeg synes det her var litt urettferdig, at bare jeg skulle ha av meg buksa, og ikke hu tøffe jenta.

    Men det ville ikke hu bøllejenta.

    Så da syntes jeg det her ble så dumt, så da våkna jeg skikkelig.

    For det her hadde skjedd så fort, så det var tydelig planlagt, så jeg rakk ikke å tenke så mye.

    Men da jeg skjønte, at det var bare jeg som skulle være naken, da ble jeg skikkelig forbanna, for det syntes jeg var urettferdig.

    Så da turte ikke hu Laila å si noe mer.

    Og hu var litt molefunken, siden en firedel av håret hennes, eller noe, var revet av.

    Så da gikk hu ut til søstra mi, og så dro de, eller jeg, ut da.

    Så her er det en link mellom søstra mi, og hu fæle bøllejenta Laila, fra Larvik sentrum.

    Og også Tin-Tin muligens.

    Tin-Tin, han husker jeg ikke hva heter, men han hadde lyst hår, og bodde en gate nærmere Jegersborggate, fra Trygves gate, (hvor en kamerat av meg som het Frode bodde), husker jeg.

    Tin-Tin han hadde ei søster, som seinere ble vokalist, tror jeg det var, i Larvik/Stavern-gruppa the Girls.

    Men det var seinere på 80-tallet, kanskje i 1981 eller 82, eller noe.

    Hvem vet.

    Men siden de ungene angrep meg på Domus.

    Domus var jo forbrukersamvirket.

    Og det er jo litt sånn kommunist-aktig kanskje.

    Det blir som samvirkelaget da.

    Det er noe sånn arbeidergreier, mener jeg.

    Hvor folk måtte skrive navnet sitt, i ei bok, i informasjonen, for å få penger for pantelappen sin, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så om de ungene var i noe arbeider-‘mob’?

    Noe kommunist-‘mob’?

    Var det derfor at kameratene mine advarte meg mot dem?

    Så er spørsmålet, havna søstra mi, i noe kommunist-‘mob’, i Larvik, det året hu ‘dumpa’, fra første klasse.

    Eller slapp å gå første klasse, og var mye aleine hjemme da, sammen med mora mi og Axel da.

    Det var skoleåret 1978/79, altså noen måneder etter vi flytta dit.

    Jeg gikk førsteklasse på Østre Halsen skole, noen kilometer fra Larvik sentrum.

    Og vi flytta til Jegersborggate, i Larvik sentrum, i april eller mai, 1977.

    Så da, så sa mora mi og dem, at jeg måtte gå resten av året på Østre Halsen skole, selv om vi bodde i Larvik sentrum.

    Så jeg måtte ta buss alene, fra Larvik, til Østre Halsen da, som syvåring, enda jeg ikke var kjent i Larvik.

    Så jeg kunne ha endt opp i Tjølling og sånn, hvis jeg ikke hadde fulgt med.

    Og jeg stod mange timer tilsammen, og venta, etter skolen.

    For jeg skulle ikke ta buss tilbake til Larvik.

    Neida, da skulle mora mi og Arne Thormod hente meg.

    Og de var ofte en time forsinka, og sånn, så da stod jeg rett opp og ned, utafor Østre Halsen skole, i Storgata der, i en halvtime, eller time, hver dag, etter skolen da, og venta på mora mi og Arne Thormod da.

    Så sånn var det.

    Så begynte jeg i andre klasse, på Torstrand skole, høsten etter.

    Og da begynte søstra mi i første klasse, på samme skole.

    Men, søstra mi, hu ble sendt hjem.

    Også fikk hu ikke lov å begynne i første klasse, før året etter.

    Fordi søstra mi er født, 25. desember 1971.

    Så hu var jo i 1971-kullet.

    Men hu måtte gå sammen med 1972-kullet, på skolen.

    Fordi lærerinna, på Torstrand skole, syntes at søstra mi hadde godt av, å vente et år da, før hu begynte på skolen, høsten 1978.

    Så da ble søstra mi gående å drive dank et år da.

    For hu hadde slutta på barnehagen.

    Og da var hu mye hos ei mye yngre jente, som pleide å være hos naboen vår.

    Det var en nabo, som hadde brunt hus vel.

    Det var et hus nærmere Torstrand, i Jegersborggate.

    Det var det huset, hvor en fyllik pleide å dukke opp, og så trodde han at søstra hans bodde der enda.

    Men hu hadde jo flytta.

    Så de ble plaga av han fylliken da.

    I det huset, så bodde det ei tenåringsjente, som jeg prata med en eller to ganger vel.

    Og hu var tanta til venninna til søstra mi.

    Men hu venninna var mye yngre enn søstra mi.

    Så hu tanta ga meg og Pia tyggegummi, en gang vi var på besøk der.

    For hu jenta, hu klarte ikke å huske, om hu hadde fem tyggegummier.

    Men om hu hadde to eller tre, tyggegummier, i pakka, det huska hu, sa hu tanta da.

    Så fikk jeg og søstra mi en tyggegummi hver.

    Så søstra mi var nok mye sammen med hu yngre venninna det året, som bodde ovenfor huset til Tin-tin og dem der.

    Ei med mørkt hår vel.

    Men søstra mi hadde også ei venninne, som gikk i klassen min, som het Sølvi.

    Så hu hadde også ei eldre venninne.

    Så at søstra mi ikke kunne gå i første klasse, sammen med 1971-kullet, det syntes jeg var litt rart.

    For søstra mi var jo vant med å være med meg, i begynnelsen i Larvik, og besøke kamerater.

    Og da vi bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen, så hadde jeg tre nabogutter, som jeg var uvenner med.

    Men jeg hadde noen kamerater, som jeg kjente litt da, men ingen bestekamerater.

    Men søstra mi hadde bestevenninner, husker jeg, blant annet ei med mørkt hår, som var eldre enn henne, tror jeg.

    Så at søstra mi ikke kunne gå i første klasse, sammen med 1971-kullet, i skoleåret 1978/79, det syntes jeg kanskje var litt rart.

    Så kanskje søstra mi ble indoktrinert i noe kommunist-‘mob’, det skoleåret istedet, mens jeg var på skolen, i 2. klasse?

    Hvem vet.

    Det ble ihvertfall plott der, med en gang, da søstra mi begynte i første klasse, året etter.

    Da ville jo jeg holde et øye med henne, siden det gikk så dårlig med henne, året før, da jeg lot henne være ifred.

    Og da, så var det et plott, med en gutt, i klassen hennes, som var med å leike sisten, som mista brillene sine.

    Og da fikk jeg kjeft av mora da, som var fra Torstrand.

    Søstra mi ble også venninne med ei klassen min, med mørkt hår, som var fra Torstrand, husker jeg hu sa ihvertfall, etter at jeg flytta til Berger.

    Ei som jeg ikke husker hva heter, men som det var et eller annet med da, for jeg huska hvem hu var, etter at jeg hadde flytta til Berger, selv om jeg vel aldri hadde prata noe med henne, tror jeg, selv om hu gikk i klassen min.

    Så sånn var det.

    Så om søstra mi er i noe ‘kommunist-mafia’ da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Hm.

  • Her kan man se at bestemor Ingeborg, jugde i brev, fra 2005, om de ‘falske Gjeddene’, som var i familien hennes, at de skulle være så fine og adelige

    dansk gjedde tull

    PS.

    Her kan man se mer om dette:

    img029

    PS 2.

    Thisted Museum, har også publisert den boken ovenfor ‘Historisk Årbog fra Thy og Mors fra 1970’, var det vel den boken het.

    Og jeg linker litt til de nå, og da kan man se, at Maren Gjedde, var datteren, til han Anders Christensen Gjedde, som var bondesønn og ikke fra gammel adel, dessverre, som bestemor Ingeborg løy om, som den slemme bestemoren hun var, må man vel dessverre si:

    Disse fæstebreve er alle fra ”gamle” Gjeddes tid. Dvs.
    Anders Christensen Gjedde f. i Handest ved Hobro 13.
    februar 1774, bondesøn. Han svang sig op som forpagter
    og kunne i 1804, 28 år gl. købe Glomstrup, gift 1808 med
    Ane Marie Galtrup, datter af godsejer til Højriis Didrik
    Galtrup. Han anlagde plantagen 1811 og opfordrede
    fæsterne til at plante ved gårdene.
    1812 overtog han også Højriis. Blev landvæsens- og
    tiendekommissær, dvs, en slags dommer i tvivlsspørgsmål,
    og havde med både det ene og det andet at gøre. Kun 62 år
    gl. døde Anders C. Gjedde.
    Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Søren Jensen Brun 1836 27/8.
    Matr. nr. 7: Fæstebrev til gdr. Bertel Hansen 19837 5/4.
    Matr. nr. 3: Fæstebrev til Esper S. Damgaard 1838 21/7.
    Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Mads Pedersen Brunhøj 1838 1/7.
    Matr. nr. 5: Fæstebrev til gdr. Niels Kankelborg 1841 26/6.
    Matr. nr. 15: Fæstebrev til husm. Chr. Jensen Skytte 1846 12/9.
    Matr. nr. 8: Fæsytebrev til gdr. Niels Chr. Josephsen 1850 20/9.
    Matr. nr. 8: Fæstebrev til gdr. Christen Boll 1851 17/10.
    Matr. nr. 2: Fæstebrev tilgdr. Søren J. Horsager 1852 17/12.
    Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Peder Jensen 1855 29/1.
    Matr, nr. 11: Fæstebrev til husm. Niels Chr. Purup 1857 29/1.
    Matr. nr. 6: Fæstebrev tilgdr. Lars Christensen 1860 24/12.
    Matr. nr. 4: Fæstebrev til gdr. Niels Svenningsen 1861 15/12.
    Ovenstående række fæstebreve er fra Didrik Galtrup
    Gjeddes tid. D. G. Gjedde er født på Glomstrup den 10.
    juni 1810. Han var ved faderens (dvs. Anders Christensen Gjedde, bondesønnen, johncons-bloggs kommentar) død 26 år
    og stod nu for
    den helt store bedrift på over 200 td. htk., altså en
    ”komplet” herregård, ja egentlig to godser: Glomstrup og
    Højriis, idet hans eneste søster Maren Gjedde (Dette var min mormors oldemor, som man kan se ovenfor, i min mormors brev fra 2005, var vel året. johncons-blogg kommentar), døde 1837.

    http://www.thistedmuseum.dk/Historisk%20Årbog/Årgang%201970/Colding,%20Ole%20P.%20%20Agerø%20gårdhistorie.pdf

    Les i linken ovenfor, hvis det er noen som ikke tror meg.

    Man kan jo også se det, at bestemor Ingeborg, nevner den samme herregården, (eller slottet), Højris, som også nevnes, i den danske boken, i forbindelse med bondesønnen Anders Christensen Gjedde, og datteren Maren Gjedde.

    Så sånn var det, dessverre for bestemor Ingeborgs troverdighet, beklageligvis.

    Så jeg får unnskylde denne min løgnaktige danske mormor, (som sikkert var tysk Illuminati-spion), ovenfor andre nordmenn.

    Beklager dette!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er også hele det brevet, som bestemor Ingeborg sendte.

    (Et av mange, som hun sendte, i 2005, da jeg bodde i Walton.

    Enda hun sjelden sendte mer enn et postkort, vanligvis, da jeg bodde i Norge, litt for sent, vanligvis, når jeg hadde bursdag.

    Men siden hun sendte så mange brev, som jeg hadde liggende her, så bare scannet jeg noe av det, og da scannet jeg det brevet og et fotografi da, av meg og morfaren min, Johannes Ribsskog, fra da jeg var sånn 12-13 år vel.

    Da scannet jeg de samtidig, for å spare litt tid, for jeg trodde ikke det her var noe viktig.

    For bestemor Ingeborg, hun var jo også sånn, at min onkel Martin, sa at hun var litt ‘skrullete’, så jeg tok henne nok aldri helt på alvor, må jeg nok innrømme.

    Hun bodde jo i Norge, i over 60 år vel, uten å lære norsk.

    Hun pratet jo fortsatt dansk, hele livet, enda hun bodde i Norge, siden like etter krigen.

    Og hun var ofte veldig sånn spesiell og merkelig, så om hun ikke var skrullete, som onkel Martin sa, så var hun ihvertfall veldig spesiell, og jeg hadde vanskeligheter, for å ta henne alvorlig, skal jeg være ærlig, for hun sa ofte mye som var litt utenfor sammenhengen og litt merkelig da.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på).

    Her er hele det brevet, som denne bloggposten er om da:

    scan0024

  • Ligner jeg noe på sånn jeg så ut da jeg var sånn 12-13 år da? Ligner jeg noe på morfaren min?

    ligner

    PS.

    Jeg lurer på om bestemor Ingeborg, (som skrev med mellomnavnet Ankerita, i Aftenposten), må ha tulla med bestefar Johannes.

    På det bildet der, da jeg var sånn 12-13 år vel, så var jeg nesten på gråten, mener jeg å huske.

    For hu bestemor Ingeborg var så forfærdelig, til å mase på folk og være slitsom da.

    Og vi var der i mange dager, en uke minst vel, jeg og søstra mi.

    Jeg bodde egentlig på Berger da, men var der i sommerferien, i Nevlunghavn.

    Og grunnen til at jeg lurer på om bestemor Ingeborg, tulla med bestefar Johannes, det var det, at en gang, da jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, i skoleåret 1978/79, i 2. klasse, det skoleåret jeg var åtte år.

    Da kjørte bestefaren min, Johannes, forbi meg, med en blå Mazda, som han hadde, mens jeg gikk de få hundre meterne hjem fra skolen, siden vi bodde i Larvik sentrum, i Jegersborggate.

    Jeg gikk opp Herregårdsbakken, i Larvik, heter vel den bakken.

    Der hvor de hogger inn i fjellet, tekst, når kongen har vært på besøk i Larvik.

    Så så jeg bilen til morfaren min da, kjøre opp bakken.

    Og morfaren min var vel ikke noen racer-sjåfør akkurat vel.

    Han var vel mer sånn mann med hatt, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Så den bilen var ganske daukjørt, tror jeg.

    Så da gikk det ikke så raskt oppover Herregårdsbakken, med bestefar Johannes, i Mazdaen.

    Så jeg så jo han, lenge før han nådde opp til der jeg var, for jeg var ganske langt oppe i bakken da.

    Og sånn bil, med den fargen, var det bare han som hadde vel.

    Så jeg stoppa han bestefar Johannes, midt i Herregårdsbakken da.

    Og så sa jeg at han måtte kjøre meg hjem da, for jeg var vant til at han henta meg, en sjelden gang.

    Så jeg regna med at han ikke kjørte forbi, hvis han så at jeg gikk på fortauet.

    Så kjørte bestefar Johannes meg de få hundre meterne hjem da, til Jegersborggate.

    Han skulle til Nanset Marked, et supermarked like ved der Nordbyen er nå, og handle for bestemor Ingeborg da.

    Like ved der det var travbane, på 60-tallet vel, i Larvik.

    Men men.

    Men da var bestefar Johannes så deppa.

    Han var ikke helt seg selv.

    Så han hadde noen sånne perioder hvor han var nedfor og tankefull og dypt deprimert og også ganske kuet tror jeg, vil jeg si.

    Så jeg tror at bestemor Ingeborg kan ha tulla med bestefar Johannes.

    Jeg kan nesten tenke meg hvordan dette kan ha vært.

    For, da jeg fikk lappen og bil, i 1996, så skulle jeg dra på sommerferie, til Danmark.

    (For jeg hadde begynt i ny jobb, på Rimi Bjørndal, som assistent i Rimi.

    Jeg hadde bytta butikk, fra Rimi Nylænde, hvor jeg også var assistent.

    Men, på Rimi Bjørndal, så var vi tre ledere, og de andre to, det var butikksjef Kristian Kvehaugen, og assistent Irene Ottesen.

    Og de var så tunge å samarbeide med og jobbe med.

    Ihvertfall for meg.

    Så jeg bare måtte komme meg bort, selv om jeg ikke hadde så god råd den sommeren, husker jeg).

    Så jeg dro på bilferie til Danmark.

    Og da dro jeg innom mora mi, på Nøtterøy, og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    Søstra mi må vel ha bedt meg dra innom dem, for hu hadde mer kontakt med Ribsskog-delen av familien, for hu bodde i Larvik lengre enn meg.

    Så dro jeg til bestemor Ingeborg da.

    Og traff onkel Håkon, fra den andre delen av familien min, og tante Tone, i Nevlunghavn, på campingplassen, blant annet.

    Bare noe jeg kom på.

    For jeg var hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, et par dager da, for jeg hadde jo tre uker ferie, må det vel ha vært.

    Så den dagen jeg skulle kjøre til Larvik, og ta ferga til Danmark.

    Da, så hadde jeg veldig god tid.

    Men bestemor Ingeborg, hun ville sitte på inn til Larvik.

    Og jeg har jo ferie, så jeg vil jo ikke stresse, det var jo timevis, til ferga kjørte.

    (Så jeg måtte dra ut til Østre Halsen der, og se hvordan det så ut der, hvor jeg vokste opp, fra jeg var 3 til jeg var 4 år, og så igjen fra jeg var 5, vel, til jeg var nesten 8 år vel.

    Så på Østre Halsen, så bodde jeg i nesten fire år tilsammen vel, og jeg husker mye av det enda.

    Så jeg bodde egentlig mer på Østre Halsen, enn i Larvik.

    Men i Jegersborggate, der skjedde det mye mer, og vi hadde større hage og sånn, så jeg husker at jeg og søstra mi, vi syntes det var veldig artig å bo i Jegersborggate i Larvik.

    Jeg var glad, for i Mellomhagen, på Østre Halsen, så bodde det tre nabogutter, som jeg krangla med og gikk dårlig overens med da.

    Så det var mye mer avslappende for meg, å bo i Larvik sentrum, vil jeg si.

    Hvor jeg bodde et og et halvt år ca., hvor mye skjedde hele tiden.

    Blant annet ble broren vår Axel, født der, da vi hadde bodd der ca. et halvt år vel.

    Så sånn var det).

    Men men.

    Men bestemor Ingeborg, hun begynte å stresse og mase, på en måte, som jeg aldri kan huske å ha opplevd et menneske stresse og mase før.

    Hva var det hun skulle i Larvik, som hastet sånn, og var så viktig.

    Nei, det vet ikke jeg, for hun var pensjonist, og skulle vel bare i noen butikker.

    Men hun ville gå av bilen, ved Larvik Jernbanestasjon, som er like ved ferjekaia da.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så jeg synes oppriktig synd på bestefar Johannes, som måtte bo sammen med bestemor Ingeborg.

    En annen ting som var rart, det var soverommene deres.

    Bestemor Ingeborg, hun sov i himmelseng, på et eget soveværelse, med et pikekammers, innenfor, og med masse sminkebord, osv.

    Bestefar Johannes, han sov på et rom, som var like ved siden av der bestemor Ingeborg sov.

    Og bestefar Johannes, han hadde dobbeltseng, for seg selv da.

    En ganske enkel dobbeltseng.

    Ikke noe sånn der himmelseng på han.

    Så hvorfor de hadde det sånn, det syntes jeg var rart.

    De hadde også bidet, på badet, så det var vel litt rart det og.

    Det var det ingen av oss som hadde sett før.

    Det var visst en gal fyrvokter som hadde bodd i det huset der før, sa bestemor Ingeborg.

    Som hadde russiske kamera på loftet, husker jeg vi fant, i den ferien, som det bildet er fra.

    Så det var litt merkelig det greiene der, med bestemor Ingeborg osv., at hun maste så mye.

    Så det kan nok ha vært litt som et helvete, å være bestefar Johannes, noen ganger, vil jeg tippe på.

    Men jeg flytta som sagt til faren min, da jeg var ni år, i 1979.

    Og etter det, så var det vel omtrent bare i den ferien der, som det bildet er tatt fra, at jeg så bestefar Johannes igjen.

    Og de var så spesielle, vi måtte dra til Stavern, til fotobutikken der, og få film, til et russisk kamera hver, (som lå på loftet der), i den ferien.

    Og da våkna de opp begge to, vil jeg si, både bestefar Johannes, og bestemor Ingeborg, når de snakket med mannen i fotobutikken da.

    Så sånn var det.

    Så da ble de plutselig fulle av liv, og virka 20 år yngre, begge to, vil jeg si, plutselig.

    Da var de liksom sånn verdensvante osv.

    Når de skulle prate med han fotohandleren i Stavern der.

    Det var bare noe jeg kom på, det siste her.

    Men det fantes nok ikke mange kvinnfolk, vil jeg tippe, som var vanskeligere å leve sammen med, enn bestemor Ingeborg, for bestefar Johannes, vil jeg nok tippe, hvis jeg skal være ærlig.

    Så sånn var nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Noe er galt

    Jeg skjønner at det er noe galt, for Landlord-en kommer ikke å henter pengene sine.

    Og jeg har overhørt, av noen sivilpoliti, eller lignende, at jeg ikke egentlig skal betale leie.

    ‘Men hvis han ønsker å betale £500 i måneden i leie, så må han jo få lov til det’, om meg, på engelsk.

    Av noen som da nok var sivil-politi.

    Så politiet har nok brukt meg som noe spion, mot noe mafia, på Arvato.

    Og så har de sikkert latt de kriminelle bruke enten hun svenske Emelie eller hun norske Marianne, som noe hore.

    Så derfor tørr ikke politiet å si hva de har gjort.

    Så nå har de drevet å terrorisert meg, og torturert meg, i tre år, siden 2006, ved at ingen sier hva som foregår.

    Og myndigheter overalt kødder med rettighetene mine.

    Må jeg slå ned en purk for å få rettighetene mine?

    Hva driver avisene med?

    Jævla fitter hele gjengen er dere.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg tenkte jeg skulle ta med en reprise, fra november ifjor, angående hvorfor dobbeltklikkingen døde

    Jeg tenkte jeg skulle ta med en reprise, fra november ifjor, angående hvorfor dobbeltklikkingen døde

    Nå ble det litt alvorlig, i den forrige bloggposten.

    Så nå tenkte jeg at jeg fikk skrive om noe tull igjen, for å prøve å slappe litt av her.

    Altså, alle lurer på hva som skjedde med dinosaurene.

    Om de ble utryddet av noe meteoritt, osv:

    Det lurer alle på, og det skrives til og med bøker om det.

    Jeg var inne og kikket tilfeldivis på en side, som het klikk.no:

    http://www.klikk.no/

    Så tenkte jeg at det var et smart domenenavn.

    Det hadde man sikkert tjent mye penger på, hvis man hadde vært så smart å registrere det navnet, for noen år siden.

    Så tenkte jeg, hva med dobbeltklikk.no.

    Det er det kanskje ingen som har tenkt på.

    Da jeg begynte å surfe på internett, så skulle man vel dobbeltklikke på linkene, når Netscape, var populær som browser osv., hvis jeg husker riktig.

    Var det Microsoft, som fant på noe greier og byttet ut dobbeltklikket, med enkeltklikket, da Internet Explorer dukket opp, senere på 90-tallet?

    Her er det nok en del mysterier begravet.

    Så jeg ga meg ikke med det.

    Kanskje dobbeltklikket kommer tilbake på moten, hvem vet.

    Så jeg tenkte jeg skulle registrere dobbeltklikk.no, som domene, så ville jeg sikkert blitt rik, når dobbelklikket kom tilbake på moten.

    (For de som ikke husker dobbelklikket, så var det at man måtte dobbeltklikke når man surfet på nettet, som det het før ihvertfall, i gamle dager osv.

    Når man skulle gå inn og kikke på en hyperlink osv.

    Altså hvis man skulle trykke på en link.

    Så da gjelder det å følge med, for moter de har en egen evne til å komme tilbake,
    så dette fenomenet vil nok dukke opp igjen når man minst venter det.

    Når folk begynner å bli lei av den ensformige, vanlige klikkingen osv.

    Se bare på 70-talls moten, når det gjelder klær og gardiner osv., som ofte dukker opp, også i andre tiår.

    Så her gjelder det nok å følge med, sånn at man er litt i forkant, når dette 90-talls fenomenet dukker opp igjen).

    Så jeg tenkte jo da, smart som jeg var, at jeg kunne jo forberede meg litt, og kanskje registreret domenet dobbelklikk.no.

    Men dette viser at damene driver å tar over internett, mener jeg, og tenker på de smarteste fenomenene først:

    http://www.dobbeltklikk.no/

    Så nå ble jeg litt irritert her.

    Nå skulle jeg liksom skrive om noe artig på bloggen, for å glemme det alvorlige mafia-greiene osv., som jeg skrev om i den forrige bloggposten.

    Så er det noen litt døve damer, må man vel kanskje kalle dem, som har rappa ideen min, og bruker dobbeltklikk.no, som et artig, eller ‘artig’ navn, på noe datingbyrå på internett.

    Så det var jo veldig morsomt.

    Altså det skal klikke for både han og henne da, på internett, at begge klikker, både med musa, pc-musa, og også at det klikker i kjærliget, i det virkelige livet da, og ikke bare foran skjermen.

    At det klikker for både han og henne, og både foran skjemen og i det virkelige livet.

    Så da blir det dobbeltklikk.no.

    Så da ble jeg litt irritert, da jeg så at noen hadde rappa ideen min, men sånn er det.

    Så nå tenkte jeg istedet, at jeg kan jo sikkert bare registrere dobbeltklikk.com, eller noe, det går jo også ann.

    Og jeg tenker også litt på om jeg kanskje skal innføre dobbeltklikking, som ny standard, for å trykke på hyperlinker, her på johncons-blogg i hvertfall, hvis blogspot har noen funksjon for å utføre dette da.

    Sånn at jeg virkelig ligger i forkant av trend-motene her, når 90-talls farsottene, på internett, med dobbeltklikking osv., i spissen, dukker opp igjen, før vi minst aner det, og det allerede er for sent.

    Så vi får se om det er mulig å gjøre det.

    Av og til så lurer jeg på om jeg så litt for ofte på Lille Lørdag og Åpen Post osv.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dobbelklikk:

    Double-click
    From Wikipedia, the free encyclopedia
    Jump to: navigation, search
    This article is about the computer input action. For Internet ad-serving company owned by Google, see DoubleClick.
    A double-click is the act of pressing a computer mouse button twice quickly without moving the mouse. Double-clicking allows two different actions to be associated with the same mouse button. Often, single-clicking selects (or highlights) an object, while a double-click executes that object, but this is not universal.

    Contents [hide]
    1 On icons
    2 On text
    3 Difficulties
    4 Speed and timing

    [edit] On icons
    By default on most computer systems, for a person to execute a certain software function, he or she will have to click on the left button in quick succession. An example of this can be a person clicking on an icon.

    [edit] On text
    In many text processing programs, such as web browsers or word processors, double-clicking on text selects an entire word. (In Unix operating systems, it will also copy that piece of text into a clipboard, as with all selected text. A person can retrieve the information from the clipboard later by pressing the middle mouse button.)

    [edit] Difficulties
    New mouse users often have difficulty with double-clicking due to a need for specific fine motor skills. They may have trouble clicking fast enough or keeping the mouse still while double-clicking.

    Solutions to this may include:

    Cleaning the mouse.
    Using keyboard navigation instead of a mouse.
    Configuring the system to use single clicks for actions usually associated with double-clicks.
    Configuring the system to allow for more delay time between the two clicks for it to be registered as a double-click (See below for how to on several operating systems)
    Remapping the double-click function to a single click on an additional button, for example the often unused middle button. This effectively creates a Unix style 3-button scheme of select/action/context.
    To prevent the mouse from moving during a double-click, bracing the mouse by putting the thumb on the side of the mouse and the bottom of the hand on the bottom of the mouse.
    Additionally, applications and operating systems will often not require the mouse to be completely still. Instead, they allow for a small amount of movement between the two clicks.

    Another complication lies in the fact that some systems associate one action with a single click, another with a double click, and yet another with a two consecutive single clicks. Even advanced users sometimes fail to differentiate between these properly. An example is the most common way of renaming a file in Microsoft Windows. A single click highlights the file’s icon and another single click (on the filename, not the icon) makes the name of the file editable. A user who tries to execute this action may inadvertently open the file (a double-click) by clicking too quickly, while a user who tries to open the file may find it being renamed by clicking too slowly. This may be avoided by Windows’ users by using the menu (or F2/Enter) to initiate renaming and opening rather than multiple clicks. In GNOME, this problem is avoided entirely by simply not allowing file renaming by this method.

    [edit] Speed and timing
    The maximum delay required for two consecutive clicks to be interpreted as a double-click is not standardized. According to Microsoft’s MSDN website, the default timing in Windows is 500ms (one half second). The double-click time is also used as a basis for other timed actions.

    The double-click timing delay can usually be configured by the user. For example, adjusting double-click settings can be done by:

    Windows XP – Start > Control Panel > Mouse > Buttons (Start > Control Panel > Printers & Other Hardware > Mouse > Buttons if Control Panel is in Category view)
    In the GNOME Desktop under Unix-like operating systems – System > Preferences > Mouse
    Mac OS X – Applications > System Preferences > Keyboard & Mouse > Mouse

    http://en.wikipedia.org/wiki/Double-click

    (Legg merke til at det ikke står noe om hvordan man innfører dobbeltklikk, som default, på blogspot, og heller ikke om det finnes noen gadget for dette.

    Men jeg har ikke gitt opp.

    Så det får vi se, hva som skjer).

    PS 2.

    Der stod det noe nyttig, å få med seg, om enkeltklikk og dobbeltklikk, for brukere av Windows utforsker.

    Hvis man vil åpne en Windows katalogmappe, så må man dobbeltklikke på denne mappen.

    (På mappenavnet, og ikke på ikonet).

    Men, hvis man vil forrandre navnet på mappen, så må man trykke to enkeltklikk, etter hverandre.

    Hvor lang tid, man har på seg, for at to klikk skal registreres, som dobbeltklikk, og ikke to enkeltklikk, det skal være mulig å stille i Windows.

    Jeg skal se om jeg klarer å finne ut mer, om hvor det er, som man stiller på dette, og om det eventellt er mulig å få laget en såkallt ‘tutorial’, angående denne utfordringen eller problemet.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg tenkte at neste gang jeg går på byen her i Liverpool, så skal jeg spørre de lokale damene, om de klarer å dobbeltklikke osv.

    Jeg lurer på hva de svarer da.

    Det blir artig.

    Vi får se.

    PS 4.

    Eller kanskje de blir sure da, at de synes de blir sett på som dumme osv.

    Så hvis det er noen som er litt smarte.

    Så må jeg kanskje istedet spørre om de klarer å forklare forskjellen på et dobbeltklikk og to enkeltklikk.

    Og hvis de er skikkelig smarte, da kan man spørre om de vet hvor lang tid, som Windows er stillt inn på, for at to klikk etter hverandre skal bli registrert som et dobbeltklikk og ikke som to enkeltklikk.

    (Men det bør jeg kanskje lese om først selv, i såfall.

    Og dette kan nok også variere mellom de forskjeliige Windows-versjonen, vil jeg mistenke.

    Så her er det mye interesant man kan lære om dette.

    Så sånn er det).

    https://johncons-blogg.net/2008/11/hvorfor-dde-dobbeltklikkingen-in.html

  • Idag tar jeg det litt rolig, så jeg tenkte jeg skulle lage Rimi Kalbakken tegneserie

    Her er rute 1:

    rimi kalbakken tegneserie 1

    PS.

    PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde fra januar til oktober år 2000.

    (Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at ‘vi’ ville dette, så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF mente, på grunn av måten han sa ‘vi’ på).

    Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur, høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).

    PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse, vestkanttype, men et par ting avslører han:

    1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje, ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det ihvertfall se ut som, for meg.

    2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.

    (Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i sikkerhetsavdelingen).

    Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort, siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.

    Så sånn var det.

    Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:

    pøf bilde

    Og her er den videoen, som dette er tatt fra:

    PS 2.

    Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.

    Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)

    Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.

    Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut der.

    Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.

    (For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).

    Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.

    Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på 90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.

    Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var butikksjef der.

    Det ligner litt ihvertfall.

    Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.

    Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.

    Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror jeg.

    Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil Prestegarden da.

    Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.

    Noe sånt.

    Også tok ei assistent, som heter tja.

    Hva heter hun da.

    Monika ja.

    Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.

    De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie, at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var ‘blond’, som hu sa, på personalmøtet.

    Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.

    (Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på kontoret).

    Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i mørket, og glante på hu Cecilie da.

    Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.

    Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så på hu Cecilie.

    (Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at kundene skulle få se inn der, på kontoret).

    Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten ned.

    Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og syntes var artig.

    Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så derfor gjorde jeg ikke noe med dette.

    Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her, og tok en ‘stille Anders’, som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.

    Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.

    Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.

    Så sånn var det.

    Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil Prestegarden:

    rimi kalbakken dag 1

    PS 4.

    Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:

    distriksjef anne neteland

    PS 5.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse ‘vi’, som min forrige distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, som Rimi Nylænde.

    Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:

    nullstille

    PS 6.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:

    våren 2001

    PS 7.

    Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.

    Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:

    rune hestenes

    PS 8.

    Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han driftsdirektøren, Rune Hestenes.

    Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.

    Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere engang.

    Så sånn var det dessverre.

    Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.

    Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata, så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en som var veldig mektig i Rimi-systemet da.

    Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor, når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.

    Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som det skulle være.

    Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.

    Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv om jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.

    Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.

    Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.

    (Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt inntrykk av meg.

    Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.

    Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.

    Så sånn var det).

    Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.

    Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin, men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.

    Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.

    Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.

    Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller noe.

    Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel, da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde vært butikksjef, på Rimi Ryen.

    Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.

    Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein Erik Hagen.

    Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.

    Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.

    Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.

    Men men.

    Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.

    (Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2. halvår, 2001, med Rimi Langhus).

    Eller om det var 3. kvartal.

    Noe sånt.

    På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et drøyt halvår tidligere.

    (Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).

    Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg jobba på Rimi Kalbakken.

    Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg bestemt meg for å slutte i Rimi.

    Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da), jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den butikken, syntes jeg, med god samvittighet.

    Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.

    Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å slutte i Rimi.

    For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.

    Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding, for jeg var veldig overarbeidet.

    Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang, til en annen jobb.

    Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb, etter noen uker.

    Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.

    Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.

    Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.

    Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.

    Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.

    Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.

    For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.

    Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.

    Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.

    Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.

    Så jeg bare kutta ut det greiene der.

    Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det, at jeg var fremdeles sykmeldt.

    Og hun har sånn tøff tone.

    Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.

    Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å begynne å studere igjen, fra høsten 2002.

    Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og folk med utdannelse i data, fremover.

    Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i data, våren 2005.

    Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra våren 2002.

    Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.

    Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte ‘mafian’.

    Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.

    Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa og HiO da.

    Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må jeg vel si, når det gjelder karriære osv.

    Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.

    Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

    Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.

    Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.

    Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først og fremst.

    Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.

    Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å finne ut av, etterhvert.

    Vi får se.

    PS 9.

    Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det, at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.

    Det var bare betalt 4000 i måneden.

    Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til stebroren min, Axel Thomassen.

    Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.

    Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så begynte jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga si da, på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre lillesøster.

    Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.

    (Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.

    Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år 2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.

    Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.

    Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).

    Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye ferdigmat da.

    Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut på byen litt.

    Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.

    Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.

    For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.

    Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan man nesten si.

    Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.

    Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.

    Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.

    Derfor søkte jeg ‘vanlige’ jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

    Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret der.

    Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere, skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i Drammen.

    På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i Ball-genser.

    (Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).

    Men men.

    Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.

    Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det het da.

    Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.

    For jeg skulle jo studere igjen, året etter.

    Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til ca. april-mai måned da.

    Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.

    Hvorav to av månedene var sommerferie.

    Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare et seks ukers vikariat.

    Så sånn var det.

    Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar Thranes gate, på Rimi der.

    (Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra PS 7 ovenfor.

    Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen ‘Bad Company’, hos Ohr, på Bislett.

    Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.

    Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.

    Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg tenker på det nå, ihvertfall.

    Så sånn var nok det).

    Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.

    Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

    Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.