Jeg kom på nå, at jeg har skrevet det, at mora mi og Arne Thormod Thomassen, og søstra mi, og Axel, at de flytta til Stenseth Terrasse, ved Solbergelva, i 1979.
Men det må nok ha vært i 1980, at de flytta dit.
For jeg var vel på Sand, jula 1979.
Og så var jeg hos mora mi i Drammen da, (eller Stenseth Terrasse), jula 1980.
For jula 1979, så kom jeg til skade for å spørre faren min, om vi kunne få video, for faren min og onkelen min Runar diskuterte hva video var da.
Og da tror jeg at Runar kan ha funnet på, at de skulle tulle med meg.
For like etter det, så flytta faren min ned til Haldis.
Jeg fikk video da, men det kan kanskje ha vært penger fra noe kriminelt nettverk som Runar (Mogan Olsen, tannlege i Ås), var med i?
For på ferien, til Istra, som da lå i Jugoslavia, (nå i Kroatia), så virka det for meg, som at Ove var trent opp til å dytte meg ned gjennom et hull, i coluseumet, (en gammel romers nesten halvruin), i byen med det spesielle navnet Pula.
Men jeg gikk ikke helt fra til det hullet i gulvet, for det virka for meg, som om Ove plasserte seg bak meg, klar til å dytte.
Så her er det nok noe tull som ligger under.
At onkelen min, Runar Mogan Olsen, (som er gift med Inger, fra Sande, som er i Jehovas Vitner), nok kan ha hatt en større rolle, i tullingen mot meg, opp gjennom årene, enn jeg har trodd før.
Bare noe jeg har tenkt på, i halvsøve, før jeg våkna idag.
Så sånn kan kanskje det ha vært.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og også med Axel er det noe rart.
For jeg flytta til faren min, da Axel var elleve måneder gammel, i oktober 1979, for at mora mi bestemte det, (selv om jeg også ville flytte).
Og jeg dro på besøk, til mora mi, hver tredje eller fjerde helg.
Så husker jeg en helg, på sommeren 1980.
Altså noen måneder før Axel ble to år gammel.
Da hadde de plassert Axel i en barnevogn, på toppen av en bakke.
Også kom jeg med toget rett fra faren min.
Og så stakk Pia av.
Og så kommanderte mora mi, at jeg måtte passe på Axel, enda jeg ville ut og leke med kamerater.
Og jeg hadde heller aldri passa på Axel før, så jeg visste ikke hvordan man gjorde det.
Men jeg var sinna fordi mora mi kommanderte meg til å passe på Axel.
Og fordi søstra mi stakk av.
Og fordi jeg hadde lyst til å leike med kamerater da.
Jeg hadde egentlig ikke noen faste plikter i Larvik, for jeg var der bare hver fjerde helg, eller noe, og da var jeg mest hos kamerater og i butikkene, for mora mi var så slitsom og krevende å omgås.
(Det var derfor jeg ville flytte til faren min).
Men Axel, som da var over et og et halvt år gammel, han lå i barnevogn, av den typen, som spedbarn bruker.
Og jeg tenkte at jeg måtte rulle vogna da, jeg skjønte ikke hva de mente.
Men jeg rulla jo vogna fort da, for jeg var ganske sinna.
Så tippa vogna, for den traff en rot, så vogna tippa sakte over.
Men sånn jeg tenker på det her nå, så må det ha vært et plott, fra mora mi og Pia.
For Axel var vel også litt for gammel til å ligge i den vogna.
Og hvis det er riktig, som jeg husker det nå, at Axel lærte å gå, jula like etter at han var to år gammel, så var Axel et år treigere, enn andre unger vel, med å lære å gå.
Så jeg lurer nå på, om de har slått Axel, og at han har fått en hjerneskade.
Mora mi og Pia og muligens Arne Thomassen, som er faren til Axel, som bodde mos mora mi lengre enn meg.
Også har de satt opp et plott da, for de visste kanskje det, at jeg kom til å rulle vogna sånn, for jeg hadde kanskje gjort det en gang før da, så hadde de kanskje sett det fra vinduet eller noe.
Da rulla jeg sikkert saktere, men den her gangen, så hadde de gjort meg sinna da.
De hadde sikkert planlagt det her, og funnet ut hva som ville gjort meg sinna da.
Og så vet muslimene i Oslo, som Axel kommer bra overens med, at Axel har en hjerneskade.
Og så driver de og jager meg da, siden de mener det er min feil at Axel fikk hjerneskade, siden jeg dytta vogna for hardt, så vogna tippa over.
Men da var jeg bare ni år, og burde egentlig ikke ha fått ansvaret med å passe på Axel.
For jeg bodde et helt annet sted, (hos faren min, 8-10 mil unna), og var ikke vant til å passe på Axel da.
Så jeg skjønte ikke hva de mente, når de sa at jeg skulle passe på Axel.
Mente de at jeg skulle rulle vogna da?
Hva var de ville at jeg skulle gjøre?
Det skjønte jeg ikke helt, for jeg pleide alltid å gå til kamerater, når jeg kom til Larvik.
Og det var liksom faren min jeg hørte på, og ikke mora mi, for vi kom ikke så godt overens.
Det var derfor jeg ville flytte til faren min.
Men faren min sa at jeg måtte dra til mora mi, hver tredje eller fjerde helg.
Så faren min kan også ha vært med på det her.
For den dagen jeg flytta til faren min, så satt han og mora mi, i stua i Larvik, og prata i flere timer omtrent, og jeg måtte gå ut, for det var noe jeg ikke fikk lov til å høre.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så jeg synes at mora mi må ta skylda for det, at Axel har hjerneskade.
Og søstra mi veit kanskje hva som foregikk, siden hun løp ut for å leke med venninnene sine, enda hun kunne leke med de hver dag, og jeg kunne bare leke med kameratene mine en gang i måneden.
Så jeg ble sinna for jeg syntes at mora mi og søstra oppførte seg så urettferdig og urimelig.
Så sånn var det.
