Og det er mange ting.
Mormora mi, Ingeborg Ribsskog, hadde jo en kjent morfar, som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.
Og broren til generalen, som het Anders Gjedde Nyholm, het Diderik Galtrup Gjedde Nyholm, og var dommer i Egypt!, for britene, i Kairo.
Før han ble dommer i Haag, etter noen forviklinger.
Og søstra mi spurte meg, da hun gikk første året på videregående vel, hva sånne statuer nede i Egypt heter.
Jeg svarte føniks, eller sfinx, eller noe.
(Det er ikke så lett å si de rare egyptiske navna).
Og da sa søstra mi til meg, en uke senere kanskje, at det jeg sa var feil, så de andre i klassen hennes, i første klasse almenn, på Sande videregående, hadde sagt at hun var dum.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, bestemor Ingeborg, hadde jo en Istar-stjerne, som er en egyptisk gudinne vel, i vinduet sitt, i Nevlunghavn, så jeg i nettavisen påneset.no, tidligere i år.
Og søstra mi dro på ferie til Egypt, rundt år 2000, husker jeg, da hun bodde i Tromsøgata.
Så sånn var det.
Og Øystein Andersen, han skaffa meg dataprogram, en demo, med bilde av en sånn sfinx, eller noe, husker jeg, (til C64, på 80-tallet).
Og Ågot hadde et egyptisk kunstverk, med bilde av en farao, eller noe, og noen hieroglyfer vel, på veggen, på Sand, som jeg tror Ove arva,
(det er den samme fetteren min Ove, som er bror til Heidi, og de dansa som besatte, etter Gypsy Kings, på slutten av 90-tallet vel, da jeg besøkte dem, en gang, og mora er i Jehovas Vitner, så det er mulig at Jehovas Vitner også er en gren av signøynerne eller egypterne da, de oppfører seg ihvertfall mye lignende av taterne, ved at de går på dørene til folk da, og krangla med Haldis Humblen, min fars samboer, en gang, på Bergeråsen, når hu var aleine hjemme, så ville de ikke gå, men prøvde å tvinge opp døra, så Haldis grein, husker jeg, da faren min kom hjem, for jeg satt på i bilen, av en eller annen grunn, før jeg gikk hjem. Så sånn var det).
Så her er det egypterne, (eller gypsi-ene, altså ‘sigøynerne), som nok tuller med meg, (og resten av verden?), vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog