Nå begynner visse ting å tyde på, at faren min har jugd litt.
Han sa jo, ved bestemor Ingeborgs 70-årsdag, i juni 1987, at morfaren min Johannes, (som døde noen år før det her), var kommunist.
Og da satt bestemor Ingeborg, i bilen vår, (faren min kjørte henne hjem til Nevlunghavn vel, hvor hun vel bodde da, i det gamle huset. Nei hun bodde vel i Stavern da, så hu satt vel bare på i bilen, når vi skulle kjøre hjem mora mi, eller noe. Hvem vet).
Da sa bestemor Ingeborg også at Johannes var kommunist da, når faren min spurte.
Jeg var litt ‘karusell’, altså full, siden det var fri bar på bursdagen til bestemor Ingeborg, og jeg fikk masse vodka, av dama fra hotellet, selv om jeg enda ikke hadde fylt 17 år.
Søstra mi var mer edru.
Men så sier dama fra Nord-Norge, som skrev melding på Origo, igår, som gikk i klassen til tante Ellen, på 50 og 60-tallet.
Hu sier at bestefar Johannes var en av de få der opp i Hadsel, som hadde seilbåt, og han var også bekjent med prosten.
Og kommunister de har vel ikke egen seilbåt, de ville vel ha sendt alle pengene sine til noe ‘kommunist-greier’, istedet for å kjøpe seilbåt.
Og kommunister, de liker heller ikke religion, så bestefar Johannes, ville nok hatt andre venner enn prosten, hvis han hadde vært kommunist, da ville han nok bare ha hatt han grå kommuneansatte, som han prata om i kåseriet, som kamerat.
Og i det kåseriet, fra NRK, fra 1965, så må jeg si at min morfar Johannes, virker veldig norsk.
Han hadde Nordlandsbåt, som er nesten som et slags vikingskip vel, og han prata om at folk måtte dyrke jorda.
Han siterte, eller nevnte, Hamsun, men det tror jeg ikke en kommunist ville ha gjort, for Hamsun var jo nazist, under krigen.
Men min morfar var jo aktor i landsvikeprosessene, så min morfar var nok ikke nazist heller, for da hadde han nok heller vært på tiltalebenken.
Så jeg tror at bestefar Johannes, bare var en vanlig nordmann.
Faren hans var jo fra Flatanger, i Trøndelag, og Trøndelag er jo et av de norskeste stedene i landet, tror jeg ihvertfall.
Så sånn er nok det.
En annen ting jeg reagerer på, som faren min sa, før han begynte med bølleringinga si, ifjor.
Det var at det var han som skaffa huset, som mora mi, og meg og søstra mi, bodde i, i Larvik, da mora mi flytta dit, i 1973, var det vel.
Men jeg husker det som at mora mi, en tidlig, kald morgen, vekte meg og søstra mi, og satt oss i bilen, og rømte fra faren min, til Ingeborg og Johannes da, som da bodde på Klokkarstua vel, ikke så mange kilometerne unna, på andre sida av Drammensfjorden, så man måtte ta Svelvikferja over fjorden, så var man der, altså bare 7-8 kilometer unna kanskje. Noe sånt.
Så jeg lurer litt på om faren min har fortalt noen røverhistorier, i forbindelse med det her.
Jeg lurer ihvertfall.
Nå er faren min 65 år idag, fikk jeg beskjed om, fra et sikkert amerikansk slektstre-program, myheritage.com, igår.
Så faren min er vel litt gammel, til å lyve slik hele tida.
Så jeg lurer litt på det her.
Men jeg får prøve å finne ut mer om det her, eventuelt seinere.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog