Måned: oktober 2009

Jeg sendte tegneserien fra Rimi Kalbakken, inn til Dagbladets tegneseriekonkurranse

Google Mail – Til tegneseriekonkurransen: Dette er en tegneserie fra Rimi Kalbakken (som er et legendarisk sted i tegneserie-verdenen, siden Pyton-redaktøren holdt til her), som jeg ser for meg som Norges svar på Dilbert, fra virkeligheten./Fwd: Arbeidssak mot Rim

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Til tegneseriekonkurransen: Dette er en tegneserie fra Rimi Kalbakken (som er et legendarisk sted i tegneserie-verdenen, siden Pyton-redaktøren holdt til her), som jeg ser for meg som Norges svar på Dilbert, fra virkeligheten./Fwd: Arbeidssak mot Rim

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Sat, Oct 3, 2009 at 12:41 AM

To:

seriekonkurranse@gmail.com

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/10/1
Subject: Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

To: kontakt@arbeidslivstelefonen.no

Hei,

jeg ble rådet av LO, til å kontakte dere.

Så var det opptatt på linjen deres nå, så jeg sender en e-post.

Det jeg lurer på, er hva jeg kan gjøre nå, som jeg har kommet meg såpass opp i England, at jeg har leilighet og telefon og bredbånd, og ønsker å ta opp det, at jeg ble lurt i en felle, da jeg jobbet i Rimi, som butikksjef, på den måten av distriktsjefer og andre, satte opp en jobb som butikksjef på Rimi Kalbakken, som en slags felle for å få meg til å miste jobben, virker det som, i ettertid.

Jeg lurer også på en engelsk jobb jeg har hatt, for Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering.

Her var det mye mobbing, fra ledere, men det jeg la spesielt merke til, var at firmaet brukte forsterkning, som ledelsesmetode, (som lederne ble opplært til å bruke), har dere noe synspunkt på forsterkning som ledelsesmetode, for jeg leser på nettet, at det skal brukes for å dressere hunder mm.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/9/30
Subject: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

To: lo@lo.no

Hei,

jeg klarer ikke å få noe hjelp av Arbeidstilsynet og heller ikke Fri Rettshjelp, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående en arbeidssak, som jeg har mot Rimi, etter å ha jobbet som butikksjef og leder i Rimi, i ti år.

Jeg har også blitt plaget mye på jobb i England, i en sak hvor de brukte ulovlig ledelsesmetoder, og det var mye mobbing og trakassering fra leder, hos Bertelsmanns Microsoft-aktivering, i Liverpool:

http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

Jeg var ikke medlem i LO, da jeg bodde i Norge.

Men jeg samarbeidet ihvertfall med LO, på den måten, at da jeg var ny som butikksjef, i 1999, på Rimi Nylænde, så gjorde jeg som LO sa, da en jurist fra dere ringte, angående an klage fra assistenten min, Wenche Berntsen, som hun hadde sendt til LO, angående at hun hadde fått færre ansvarsoppgaver, når hun kom tilbake, etter å ha vært sykemeldt.

Da lot jeg henne få tilbake de arbeidsoppgavene, som jeg hadde gitt midlertidig til Jan Henrik da, som han heter.

Jeg visste jo ikke at det var så nøye, men jeg regnet med at LO visste det, når en jurist derfra ringe, så jeg lot Berntsen få tilbake de arbeidsoppgavene da.

Det likte nok ikke Jan Henrik da.

Og heller ikke distriktsjefen, Jan Graarud, likte dette, han kjefta på meg, for å ha hørt på LO, husker jeg.

Jeg trodde nesten at LO visste hva de prata om jeg da, så jeg hørte på dere.

Men, Berntsen begynte å jobbe på Rimi Manglerud, så da ble Jan Henrik assistent da, til han skulle i militæret, seinere samme år vel.

Så det ordna seg vel på en måte, selv om jeg kanskje burde ha tatt det med Graarud, men han var sånn, at det første han gjorde, når han ble den nye distriktsjefen min, i 1999, (etter Skodvin), det var å stå bak potetgullhylla, og spionere på meg, mens jeg var pauseavløser i kasse, på Rimi Nylænde da, så jeg var litt skeptisk til han Graarud, og prøvde å ordne mest mulig selv, siden Skodvin også hadde gitt signaler om det, at de likte at butikksjefer ikke ringe og ba om å få mer bemanning til butikken og sånt da.

Men men.

Dere får se om dere har tid å se på dette, og eventuelt gjøre noe med dette, for jeg klarer ikke få noe respons fra noen andre.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/9/23
Subject: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
To: oslo@arbeidstilsynet.no

Hei,

jeg har litt kommunikasjonsproblemer, med svartjenesten til Arbeidstilsynet.

Men jeg jobbet i Rimi, fram til 2004 og dro så til England, etter å ha blitt forfulgt av noen av Rimi-Hagens lakeier, eller lignende.

Så jeg ikke hatt så mye penger, og har ikke klart å komme meg opp, og å få egen leilighet og bredbånd og telefon, før nå i det siste, men nå har jeg fått meg disse tingene, og nå vil jeg gjerne ta opp disse problemene i Rimi.

Dette er komplisert å ta opp, så nå har jeg laget en tegneserie angående noe av det som skjedde.

Jeg vil at dere etterforsker Rimi pga. disse tingene, (og jeg overhørte i 2003 at jeg var forfulgt av noe 'mafian', da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi Bjørndal, ved siden av studier på ingeniørhøyskolen i Oslo, kan dette ha vært linket til Rimi-Hagen, eller andre gruperinger innen Rimi i Oslo, f.eks?):

Saturday, 12 September 2009

Idag tar jeg det litt rolig, så jeg tenkte jeg skulle lage Rimi Kalbakken tegneserie

Her er rute 1:

PS.

PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde fra januar til oktober år 2000.

(Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at 'vi' ville dette, så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF mente, på grunn av måten han sa 'vi' på).

Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur, høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).

PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse, vestkanttype, men et par ting avslører han:

1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje, ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det ihvertfall se ut som, for meg.

2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.

(Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i sikkerhetsavdelingen).

Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort, siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.

Så sånn var det.

Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:

Og her er den videoen, som dette er tatt fra:

PS 2.

Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.

Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)

Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.

Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut der.

Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.

(For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).

Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.

Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på 90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.

Så sånn var det.

PS 3.

Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.

Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var butikksjef der.

Det ligner litt ihvertfall.

Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.

Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.

Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror jeg.

Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil Prestegarden da.

Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.

Noe sånt.

Også tok ei assistent, som heter tja.

Hva heter hun da.

Monika ja.

Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.

De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie, at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var 'blond', som hu sa, på personalmøtet.

Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.

(Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på kontoret).

Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i mørket, og glante på hu Cecilie da.

Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.

Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så på hu Cecilie.

(Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at kundene skulle få se inn der, på kontoret).

Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten ned.

Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og syntes var artig.

Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så derfor gjorde jeg ikke noe med dette.

Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her, og tok en 'stille Anders', som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.

Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.

Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.

Så sånn var det.

Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil Prestegarden:

PS 4.

Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:

PS 5.

Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse 'vi', som min forrige distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, som Rimi Nylænde.

Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:

PS 6.

Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:

PS 7.

Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.

Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:

PS 8.

Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han driftsdirektøren, Rune Hestenes.

Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.

Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere engang.

Så sånn var det dessverre.

Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.

Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata, så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en som var veldig mektig i Rimi-systemet da.

Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor, når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.

Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som det skulle være.

Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.

Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv om jeg jobba som butikksjef i Rimi.

Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.

Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.

Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.

(Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt inntrykk av meg.

Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.

Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.

Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.

Så sånn var det).

Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.

Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin, men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.

Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.

Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.

Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller noe.

Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel, da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde vært butikksjef, på Rimi Ryen.

Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.

Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein Erik Hagen.

Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.

Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.

Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.

Men men.

Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.

(Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2. halvår, 2001, med Rimi Langhus).

Eller om det var 3. kvartal.

Noe sånt.

På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et drøyt halvår tidligere.

(Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).

Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg jobba på Rimi Kalbakken.

Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg bestemt meg for å slutte i Rimi.

Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da), jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den butikken, syntes jeg, med god samvittighet.

Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.

Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å slutte i Rimi.

For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.

Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding, for jeg var veldig overarbeidet.

Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang, til en annen jobb.

Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb, etter noen uker.

Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.

Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.

Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.

Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.

Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.

Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.

For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.

Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.

Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.

Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.

Så jeg bare kutta ut det greiene der.

Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det, at jeg var fremdeles sykmeldt.

Og hun har sånn tøff tone.

Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.

Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å begynne å studere igjen, fra høsten 2002.

Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og folk med utdannelse i data, fremover.

Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i data, våren 2005.

Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra våren 2002.

Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.

Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.

Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa og HiO da.

Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må jeg vel si, når det gjelder karriære osv.

Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.

Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.

Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.

Så sånn er nok det, dessverre.

Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.

Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først og fremst.

Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.

Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å finne ut av, etterhvert.

Vi får se.

PS 9.

Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det, at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.

Det var bare betalt 4000 i måneden.

Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til stebroren min, Axel Thomassen.

Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.

Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så begynte jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga si da, på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre lillesøster.

Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.

(Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.

Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år 2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.

Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.

Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).

Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye ferdigmat da.

Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut på byen litt.

Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.

Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.

For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.

Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan man nesten si.

Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.

Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.

Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.

Derfor søkte jeg 'vanlige' jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret der.

Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere, skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i Drammen.

På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i Ball-genser.

(Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).

Men men.

Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.

Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det het da.

Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.

For jeg skulle jo studere igjen, året etter.

Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til ca. april-mai måned da.

Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.

Hvorav to av månedene var sommerferie.

Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare et seks ukers vikariat.

Så sånn var det.

Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar Thranes gate, på Rimi der.

(Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra PS 7 ovenfor.

Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen 'Bad Company', hos Ohr, på Bislett.

Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.

Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.

Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg tenker på det nå, ihvertfall.

Så sånn var nok det).

Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.

Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Posted by johncons at 14:00 0 comments Links to this post

Labels: 'Rimi-fella', Anne Neteland, Kjetil Prestegarden, Lars Boye (Rimi sikkerhet og distriktsjef), Oslo, Per Øivind Fjellhøy (Distriktsjef Rimi), Rimi, Rimi Kalbakken, Rimi Nylænde, Tegneserie

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/09/idag-tar-jeg-det-litt-rolig-sa-jeg.html

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/9/9
Subject: Re: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
To: Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

Hei,

jeg vil at direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette.

Er dere trege?

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/9/9 Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

Hei, Erik

Ribsskog.

Din henvendelse er

allerede besvart 11 august av John Holdal. Viser til tidligere e-post nedenfor.

Selv om du ikke har kunnet kontakte

Arbeidstilsynet grunnet et startet utenlandsopphold i 2004, endrer ikke det

faktum at dine problemstillinger både ligger utenfor Arbeidstilsynets og

Direktoratet for Arbeidstilsynets myndighetsområde. Hvis du ønsker å forfølge

saken videre er eneste alternativ å ta kontakt med juridisk rådgivning, for eksempel i form

av advokat. Saken må således bringes inn for en sivil domstol for en endelig

avgjørelse.

Din henvendelse til

Arbeidstilsynet/Direktoratet for Arbeidstilsynet anses med dette som besvart. Du

vil ikke motta flere svar fra oss angående denne

problemstillingen.

”Hei og takk

for din henvendelse til svartjenesten.

Beklager sent

svar!

Strid om

kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en

privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er

dette også privatrettslig.

Arbeidstilsynet

vil ikke kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år

siden.

Hvis du vil gå

videre i det private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar

kontakt med juridisk

rådgivning.

Link til fri

rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)

Vennlig

hilsen

John

Holdal

Rådgiver

i Svartjenesten

Tlf:

815-48222 www.arbeidstilsynet.no

Svartjenesten

er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter

i henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på

arbeidsmiljøet.

Vær

oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en kortinformasjon og

veiledning. Forespørsel som krever saksbehandling på grunn av bestemmelser i

Forvaltningsloven, kan ikke besvares med e-post og bes rettet skriftlig til

Arbeidstilsynet i ditt distrikt.”

Håper dette var

oppklarende.

Med vennlig

hilsen

Svartjenesten

Svartjenesten: 815 48

222

Internett:

www.arbeidstilsynet.no

E-post:

svartjenesten@arbeidstilsynet.no

————————————————————————————

Svartjenesten er en

egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i

henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Vær oppmerksom på at

vårt svar i denne e-post kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som

krever saksbehandling kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke

besvares per e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt

distrikt.

Fra: Erik

Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 31. august 2009 17:01
Til: Singsaas, Gry

Emne: Re: VS: etterlyser tilbakemelding fra

Svartjenesten

Hei,

ok, jeg kan ikke se at jeg fikk noen e-post fra dere 11.

august, når jeg sjekka her, men det kan vel ha vært noe

misforståelse.

Altså, dere skriver at dere ikke kan gå inn i et syv år

gammelt arbeidsforhold.

Men, nå forklarte jeg jo det, at denne forsinkelsen

skyldes at jeg måtte dra til England, i 2004, (altså for fem år siden), og ikke har hatt fasttelefon

og internett osv.

Så jeg kan altså forklare forsinkelsen rundt min

kontakt til

dere.

Så hvis det er dette som gjør at dere ikke kan

hjelpe, da synes jeg det er litt merkelig.

Hvem var det som svarte meg nå, var det Arbeidstilsynet,

eller var det Direktoratet for

Arbeidstilsynet?

Vennligst gi et presist svar på det siste spørsmålet, om

hvem som skrev svaret fra 11. august, var det noen i Direktoratet for

Arbeidstilsynet, for jeg ønsker at Direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på

dette, og jeg vil klage på at de dikter opp fiktive svar fra 11.

august.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message

———-
From: Holdal, Jon

Abelsen <jon.abelsen.holdal@arbeidstilsynet.no>
Date:

2009/8/11
Subject: SV: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi
To: eribsskog@gmail.com

Hei og takk for din henvendelse

til svartjenesten.

Beklager sent

svar!

Strid om kursbevis, brev og

diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en privatrettslig sak. Dersom du

mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er dette også privatrettslig.

Arbeidstilsynet vil ikke kunne

gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år

siden.

Hvis du vil gå videre i det

private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk

rådgivning.

Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)

Vennlig

hilsen

John

Holdal

Rådgiver i

Svartjenesten

Tlf:

815-48222 www.arbeidstilsynet.no

Svartjenesten er en

egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i

henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på

arbeidsmiljøet.

Vær oppmerksom på at

vårt svar i denne e-post kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel

som krever saksbehandling på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke

besvares med e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt

distrikt.

Fra: Erik

Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 10. august 2009 10:57
Til: Svartjenesten

Emne: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet

i Rimi

Hei,

jeg kan

ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg prøver å

sende den igjen.

Mvh.

Erik

Ribsskog

———-

Forwarded message ———-
From: Erik

Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/7/30
Subject:

Problemer da jeg jobbet i Rimi
To: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

Hei,

jeg jobbet

i Rimi, fra 1992 til 2004, og det oppstod noen problemer, som jeg har

vært

delvis i

kontakt med dere om tidligere, for

noen uker siden.

I Rimi, så

jobbet jeg som butikksjef, på tre Rimi-butikker, fra 1998 til

2002.

Og grunnen

til at jeg sluttet som butikksjef, var at det var mye 'faenskap', som

ble

gjort mot

meg, fra lederne over meg i firmaet.

Det virker

som at de satte med i en felle, for å få meg til å miste

jobben.

Driftsdirektøren, ville ikke la meg ta opp problemene,

ei heller regionsjef, eller

distriktsjef Skodvin.

Det var

også flere problemer, uten at jeg skal gå i detalj om det

nå.

Men disse

problemene fortsetter, når jeg nå kontakter firmaet, og spørr om de

kan

sende

papirer fra arkivet, til meg.

Men de

sier bare at det ikke finnes noen papirer i arkivet på meg, etter 12 års

jobbing

i

Rimi.

Og de

latterliggjør meg, og kaller et brev jeg fikk, som vinner av en

internkonkurranse,

kalt Rimi

Gullårer, (som bare en håndfull av butikksjefene klarte å vinne, og som

var

en ganske

presisjefull konkurranse), det brevet jeg fikk fra Stein Erik Hagen

da,

det kaller

de bare 'diplom'.

Og de vil

ikke sende meg kursbevis osv.

Så de

bare tuller med meg, og trakasserer meg, hos Ica, når jeg kontakter de nå.

Så

disse problemene fortsetter inn i våre dager.

Og jeg

har også måtet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av

noe

kalt

'mafian', i Oslo, så jeg dro fra Oslo, uten at jeg vet om dette er forbundet

med

problemene

i Rimi, men jeg kan ikke skjønne så mange andre ting det kan

komme

av,

ettersom jeg aldri har vært noen kriminell eller har hatt noe business med

kriminelle

å

gjøre.

Men det er

altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å ta opp disse

problemene

i Rimi, som

en arbeidssak, tidligere i Norge, at jeg måtte dra til England, i 2004,

og

dermed har

vært nødt til å fokusere mest på studier og jobb osv., i England, før jeg

nå,

har laptop

og telefon og bredbånd i England, noe som jeg ikke hadde de første

årene,

så nå

prøver jeg å oppdatere meg, og komme ajour igjen, med det som har

foregått

i Norge

også.

Så derfor

ville jeg gjerne ta opp disse problemene, i Rimi, fra den øvre ledelsen

der,

og gjøre

dette til en arbeidssak, noe jeg forstår at dere kan har mulighet til å

gå

videre med,

problemene i Rimi.

Så

vennligst forklar til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende en mer

spesifisert

e-post, med

fler detaljer om problemene i Rimi.

Mvh.

Erik

Ribsskog

3. oktober 2009

Har britene laget Seinfeld for 2000-tallet? ‘The IT Crowd’, heter ihvertfall dette, (jeg vet ikke om denne serien er kjent i Norge fra før)

3. oktober 2009
Mer om the Sun og New World Order osv.

http://www.dagbladet.no/2009/10/02/nyheter/gordon_brown/storbritannia/utenriks/politikk/8390153/?commentId=3433032#comment_3433032

3. oktober 2009
Jeg oppdaterte på NRK beta, angående jakten min på noen opptak av noen kåseri, som min morfar, Johannes Ribsskog, hadde på radioen, etter krigen osv.

http://nrkbeta.no/bittorrent/comment-page-5/#comment-81151

3. oktober 2009
Jeg skrev om the Sun på Dagbladets kommentarsystem

http://www.dagbladet.no/2009/10/02/nyheter/gordon_brown/storbritannia/utenriks/politikk/8390153/?commentId=3433222#comment_3433222

3. oktober 2009

Jeg sendte en ny e-post til ‘Arbeidslivstelefonen’, hva nå det egentlig er

Google Mail – Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fri, Oct 2, 2009 at 3:03 PM

To:

Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>

Hei,

altså forsterkning er ikke en ledelsemetode, det er en del av psykologien.

Jeg ble anbefalt av LO å kontakte dere, hvordan kan det være at de kan anbefale meg, å kontakte dere, hvis det ikke er noen hensikt, ifølge dere?

Altså, grunnen til at jeg nevner det, at jeg nå har leilighet og bredbånd, (og ikke bor i bofelleskap, f.eks., som jeg har gjort), det er at nå så har jeg mulighet til å endelig ta opp disse problemene.

Det er for å forklare forsinkelsen, siden 2004, med å ta opp saken mot Rimi, det var grunnet dette, at jeg har flyttet til England, og har jobbet i jobber med britisk minstelønn, og jeg har derfor ikke hatt så god mulighet til å kontakte dere i Arbeidslivstelefonen.

Hva mener du med 'andre typer utfordringer i arbeidslivet'.

Var det riktig eller feil av LO å sende meg til dere, med disse arbeidssakene?

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg likte ikke at det står 'Mentalhelse.no', er dere noe for folk med psykiske problemer, eller gir dere råd innenfor arbeidslivet, jeg blir litt irritert når LO driver å sender meg til sånne 'tullesteder', som dette, eller hva nå dette kan være.

2009/10/2 Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>

Hei Erik.

Det som skjedde på Rimi for noen år siden er en komplisert sak

med mange momenter og jeg ser ingen annen løsning enn at du kontakter advokat for

å hjelpe deg om det er riktig å forfølge saken eller legge den bak deg. Som du

skriver har du nå leilighet med telefon og bredbånd i England.

Du spør videre om Arbeidslivstelefonen sitt syn på forsterkning

som ledelsesmetode. Dette er ikke vi eksperter på da vi først og fremst er en

telefontjeneste for ansatte og ledere som har andre type utfordringer i

arbeidslivet. Jeg foreslår at du sjekker ut diverse ledelsessider og søker generelt

på nettet etter akkurat denne ledelsesmetoden.

Du er velkommen til å kontakte oss dersom du har behov for det.

Mvh

Turid Remme

Rådgiver Arbeidslivstelefonen

Mobil: 483 04 833

815 44 544

www.arbeidslivstelefonen.no

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 1. oktober 2009 12:35

Til: Arbeidslivstelefonen kontakt

Emne: Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

fra Svartjenesten

Hei,

jeg ble rådet av LO, til å kontakte dere.

Så var det opptatt på linjen deres nå, så jeg sender en e-post.

Det jeg lurer på, er hva jeg kan gjøre nå, som jeg har kommet meg såpass opp i

England, at jeg har leilighet og telefon og bredbånd, og ønsker å ta opp det,

at jeg ble lurt i en felle, da jeg jobbet i Rimi, som butikksjef, på den måten

av distriktsjefer og andre, satte opp en jobb som butikksjef på Rimi Kalbakken,

som en slags felle for å få meg til å miste jobben, virker det som, i ettertid.

Jeg lurer også på en engelsk jobb jeg har hatt, for

Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering.

Her var det mye mobbing, fra ledere, men det jeg la spesielt merke til, var at

firmaet brukte forsterkning, som ledelsesmetode, (som lederne ble opplært til å

bruke), har dere noe synspunkt på forsterkning som ledelsesmetode, for jeg

leser på nettet, at det skal brukes for å dressere hunder mm.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/9/30

Subject: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann

Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da

jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra

Svartjenesten

To: lo@lo.no

Hei,

jeg klarer ikke å få noe hjelp av Arbeidstilsynet og heller

ikke Fri Rettshjelp, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående en

arbeidssak, som jeg har mot Rimi, etter å ha jobbet som butikksjef og leder i

Rimi, i ti år.

Jeg har også blitt plaget mye på jobb i England, i en sak

hvor de brukte ulovlig ledelsesmetoder, og det var mye mobbing og trakassering

fra leder, hos Bertelsmanns Microsoft-aktivering, i Liverpool:

http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

Jeg var ikke medlem i LO, da jeg bodde i Norge.

Men jeg samarbeidet ihvertfall med LO, på den måten, at da jeg var ny som butikksjef,

i 1999, på Rimi Nylænde, så gjorde jeg som LO sa, da en jurist fra dere ringte,

angående an klage fra assistenten min, Wenche Berntsen, som hun hadde sendt til

LO, angående at hun hadde fått færre ansvarsoppgaver, når hun kom tilbake,

etter å ha vært sykemeldt.

Da lot jeg henne få tilbake de arbeidsoppgavene, som jeg hadde gitt midlertidig

til Jan Henrik da, som han heter.

Jeg visste jo ikke at det var så nøye, men jeg regnet med at LO visste det, når

en jurist derfra ringe, så jeg lot Berntsen få tilbake de arbeidsoppgavene da.

Det likte nok ikke Jan Henrik da.

Og heller ikke distriktsjefen, Jan Graarud, likte dette, han kjefta på meg, for

å ha hørt på LO, husker jeg.

Jeg trodde nesten at LO visste hva de prata om jeg da, så jeg hørte på dere.

Men, Berntsen begynte å jobbe på Rimi Manglerud, så da ble Jan Henrik assistent

da, til han skulle i militæret, seinere samme år vel.

Så det ordna seg vel på en måte, selv om jeg kanskje burde ha tatt det med

Graarud, men han var sånn, at det første han gjorde, når han ble den nye

distriktsjefen min, i 1999, (etter Skodvin), det var å stå bak potetgullhylla,

og spionere på meg, mens jeg var pauseavløser i kasse, på Rimi Nylænde da, så

jeg var litt skeptisk til han Graarud, og prøvde å ordne mest mulig selv, siden

Skodvin også hadde gitt signaler om det, at de likte at butikksjefer ikke ringe

og ba om å få mer bemanning til butikken og sånt da.

Men men.

Dere får se om dere har tid å se på dette, og eventuelt

gjøre noe med dette, for jeg klarer ikke få noe respons fra noen andre.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/9/23

Subject: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser

tilbakemelding fra Svartjenesten

To: oslo@arbeidstilsynet.no

Hei,

jeg har litt kommunikasjonsproblemer, med svartjenesten til

Arbeidstilsynet.

Men jeg jobbet i Rimi, fram til 2004 og dro så til England, etter å ha blitt

forfulgt av noen av Rimi-Hagens lakeier, eller lignende.

Så jeg ikke hatt så mye penger, og har ikke klart å komme meg opp, og å få egen

leilighet og bredbånd og telefon, før nå i det siste, men nå har jeg fått meg

disse tingene, og nå vil jeg gjerne ta opp disse problemene i Rimi.

Dette er komplisert å ta opp, så nå har jeg laget en tegneserie angående noe av

det som skjedde.

Jeg vil at dere etterforsker Rimi pga. disse tingene, (og jeg overhørte i 2003

at jeg var forfulgt av noe 'mafian', da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi

Bjørndal, ved siden av studier på ingeniørhøyskolen i Oslo, kan dette ha vært

linket til Rimi-Hagen, eller andre gruperinger innen Rimi i Oslo, f.eks?):

Saturday, 12 September 2009

Idag tar jeg

det litt rolig, så jeg tenkte jeg skulle lage Rimi Kalbakken tegneserie

Her

er rute 1:

PS.

PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde

fra januar til oktober år 2000.

(Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at 'vi' ville dette,

så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne

Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om

dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for

både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF

mente, på grunn av måten han sa 'vi' på).

Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for

godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg

husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur,

høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).

PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse,

vestkanttype, men et par ting avslører han:

1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje,

ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det

ihvertfall se ut som, for meg.

2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var

innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.

(Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i

sikkerhetsavdelingen).

Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort,

siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine

ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.

Så sånn var det.

Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:

Og her er den videoen, som dette er tatt fra:

PS 2.

Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege

Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som

PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på

den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten

år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.

Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)

Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe

OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.

Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det

var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut

der.

Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.

(For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).

Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.

Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så

spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på

90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.

Så sånn var det.

PS 3.

Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.

Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var

butikksjef der.

Det ligner litt ihvertfall.

Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere

butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.

Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.

Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror jeg.

Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil

Prestegarden da.

Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.

Noe sånt.

Også tok ei assistent, som heter tja.

Hva heter hun da.

Monika ja.

Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også

den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi

Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante

på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.

De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie,

at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var

'blond', som hu sa, på personalmøtet.

Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.

(Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på

kontoret).

Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i

mørket, og glante på hu Cecilie da.

Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.

Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så

på hu Cecilie.

(Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at

kundene skulle få se inn der, på kontoret).

Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun

Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten

ned.

Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde

det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og

syntes var artig.

Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så

derfor gjorde jeg ikke noe med dette.

Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt

tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil

Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her,

og tok en 'stille Anders', som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.

Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.

Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg

får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.

Så sånn var det.

Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil

Prestegarden:

PS 4.

Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil

Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:

PS 5.

Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at

distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse 'vi', som min forrige

distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi

Kalbakken, som Rimi Nylænde.

Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:

PS 6.

Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og

arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg

slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:

PS 7.

Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef

Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.

Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble

likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:

PS 8.

Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han

driftsdirektøren, Rune Hestenes.

Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.

Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så

kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere

engang.

Så sånn var det dessverre.

Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som

kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til

jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.

Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og

ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom

sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på

Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han

Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata,

så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en

som var veldig mektig i Rimi-systemet da.

Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden

han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor,

når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.

Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom

butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som

for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som

det skulle være.

Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.

Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv

om jeg jobba som butikksjef i Rimi.

Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.

Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.

Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.

(Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da

jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt

inntrykk av meg.

Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.

Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at

han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å

prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han

avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.

Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg

ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.

Så sånn var det).

Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.

Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin,

men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.

Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.

Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.

Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller

noe.

Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med

Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel,

da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde

vært butikksjef, på Rimi Ryen.

Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.

Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein

Erik Hagen.

Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i

bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.

Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.

Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.

Men men.

Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel

kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.

(Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2.

halvår, 2001, med Rimi Langhus).

Eller om det var 3. kvartal.

Noe sånt.

På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den

butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et

drøyt halvår tidligere.

(Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk

opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).

Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var

så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg

jobba på Rimi Kalbakken.

Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg

bestemt meg for å slutte i Rimi.

Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på

Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut

som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da),

jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den

butikken, syntes jeg, med god samvittighet.

Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var

grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.

Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å

slutte i Rimi.

For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.

Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding,

for jeg var veldig overarbeidet.

Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang,

til en annen jobb.

Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb,

etter noen uker.

Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i

firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.

Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og

om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.

Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på

Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.

Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen

nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.

Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.

Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.

For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.

Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se

om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.

Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det

var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på

om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.

Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg

skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke

sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.

Så jeg bare kutta ut det greiene der.

Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det,

at jeg var fremdeles sykmeldt.

Og hun har sånn tøff tone.

Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.

Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg

hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel

si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å

begynne å studere igjen, fra høsten 2002.

Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og

folk med utdannelse i data, fremover.

Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i

data, våren 2005.

Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra

våren 2002.

Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.

Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på

Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.

Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder

forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i

Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa

og HiO da.

Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må

jeg vel si, når det gjelder karriære osv.

Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.

Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra

Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.

Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt

for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for

å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å

tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.

Så sånn er nok det, dessverre.

Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.

Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først

og fremst.

Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke

hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og

hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot

meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.

Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å

finne ut av, etterhvert.

Vi får se.

PS 9.

Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det,

at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre

måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske

Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.

Det var bare betalt 4000 i måneden.

Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til

stebroren min, Axel Thomassen.

Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.

Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra

mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så

begynte jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga

si da, på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre

lillesøster.

Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.

(Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.

Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år

2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.

Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.

Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).

Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye

ferdigmat da.

Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut

på byen litt.

Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.

Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.

For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem

fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.

Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan

man nesten si.

Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske

Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en

fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.

Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.

Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.

Derfor søkte jeg 'vanlige' jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS

Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret

der.

Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere,

skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i

Drammen.

På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i

Ball-genser.

(Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke

fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).

Men men.

Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.

Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det

het da.

Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.

For jeg skulle jo studere igjen, året etter.

Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til

ca. april-mai måned da.

Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.

Hvorav to av månedene var sommerferie.

Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare

et seks ukers vikariat.

Så sånn var det.

Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så

hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som

butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på

Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på

en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar

Thranes gate, på Rimi der.

(Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi

Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra

PS 7 ovenfor.

Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre

folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen 'Bad Company', hos Ohr, på

Bislett.

Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.

Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.

Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg

tenker på det nå, ihvertfall.

Så sånn var nok det).

Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.

Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært

snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Posted by johncons at 14:00 0 comments Links to this

post

Labels: 'Rimi-fella', Anne Neteland, Kjetil

Prestegarden, Lars Boye

(Rimi sikkerhet og distriktsjef), Oslo, Per Øivind

Fjellhøy (Distriktsjef Rimi), Rimi, Rimi Kalbakken, Rimi Nylænde, Tegneserie

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/09/idag-tar-jeg-det-litt-rolig-sa-jeg.html

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/9/9

Subject: Re: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

To: Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

Hei,

jeg vil at direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på

dette.

Er dere trege?

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/9/9 Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

Hei,

Erik Ribsskog.

Din henvendelse

er allerede besvart 11 august av John Holdal. Viser til tidligere e-post

nedenfor. Selv om du ikke har kunnet kontakte Arbeidstilsynet grunnet et

startet utenlandsopphold i 2004, endrer ikke det faktum at dine

problemstillinger både ligger utenfor Arbeidstilsynets og Direktoratet for

Arbeidstilsynets myndighetsområde. Hvis du ønsker å forfølge saken videre er

eneste alternativ å ta kontakt med juridisk rådgivning, for eksempel i form av

advokat. Saken må således bringes inn for en sivil domstol for en endelig

avgjørelse.

Din henvendelse

til Arbeidstilsynet/Direktoratet for Arbeidstilsynet anses med dette som

besvart. Du vil ikke motta flere svar fra oss angående denne problemstillingen.

”Hei

og takk for din henvendelse til svartjenesten.

Beklager

sent svar!

Strid

om kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en

privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er

dette også privatrettslig.

Arbeidstilsynet

vil ikke kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju

år siden.

Hvis du

vil gå videre i det private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar

kontakt med juridisk rådgivning.

Link

til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)

Vennlig hilsen

John Holdal

Rådgiver i Svartjenesten

Tlf: 815-48222 www.arbeidstilsynet.no

Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer

spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven

og andre forskrifter som går på arbeidsmiljøet.

Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en

kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som krever saksbehandling på grunn

av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke besvares med e-post og bes rettet

skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.”

Håper dette var

oppklarende.

Med vennlig

hilsen

Svartjenesten

Svartjenesten:

815 48 222

Internett: www.arbeidstilsynet.no

E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

————————————————————————————

Svartjenesten er

en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i

henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Vær oppmerksom på

at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler

som krever saksbehandling kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven

ikke besvares per e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt

distrikt.

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 31. august 2009 17:01

Til: Singsaas, Gry

Emne: Re: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

Hei,

ok, jeg kan ikke se at jeg fikk noen e-post fra dere 11. august, når jeg

sjekka her, men det kan vel ha vært noe misforståelse.

Altså, dere skriver at dere ikke kan gå inn i et syv år gammelt

arbeidsforhold.

Men, nå forklarte jeg jo det, at denne forsinkelsen skyldes at jeg måtte dra

til England, i 2004, (altså for fem år siden), og ikke har hatt

fasttelefon og internett osv.

Så jeg kan altså forklare forsinkelsen rundt min kontakt til dere.

Så hvis det er dette som gjør at dere ikke kan hjelpe, da synes jeg det er litt

merkelig.

Hvem var det som svarte meg nå, var det Arbeidstilsynet, eller var det

Direktoratet for Arbeidstilsynet?

Vennligst gi et presist svar på det siste spørsmålet, om hvem som skrev

svaret fra 11. august, var det noen i Direktoratet for Arbeidstilsynet, for jeg

ønsker at Direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette, og jeg vil klage

på at de dikter opp fiktive svar fra 11. august.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Holdal, Jon Abelsen <jon.abelsen.holdal@arbeidstilsynet.no>

Date: 2009/8/11

Subject: SV: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

To: eribsskog@gmail.com

Hei og takk for din

henvendelse til svartjenesten.

Beklager sent svar!

Strid om kursbevis, brev og

diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en privatrettslig sak. Dersom du

mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er dette også privatrettslig.

Arbeidstilsynet vil ikke

kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år siden.

Hvis du vil gå videre i det

private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk

rådgivning.

Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/

(Tlf: 22 84 29 00)

Vennlig hilsen

John Holdal

Rådgiver i

Svartjenesten

Tlf:

815-48222 www.arbeidstilsynet.no

Svartjenesten

er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter

i henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på

arbeidsmiljøet.

Vær oppmerksom

på at vårt svar i denne e-post kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel

som krever saksbehandling på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan

ikke besvares med e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt

distrikt.

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 10. august 2009 10:57

Til: Svartjenesten

Emne: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

Hei,

jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg

prøver å sende den igjen.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/7/30

Subject: Problemer da jeg jobbet i Rimi

To: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

Hei,

jeg jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004, og det oppstod noen problemer, som jeg

har vært

delvis i kontakt med dere om tidligere, for noen uker siden.

I Rimi, så jobbet jeg som butikksjef, på tre Rimi-butikker, fra 1998 til

2002.

Og grunnen til at jeg sluttet som butikksjef, var at det var mye 'faenskap',

som ble

gjort mot meg, fra lederne over meg i firmaet.

Det virker som at de satte med i en felle, for å få meg til å miste jobben.

Driftsdirektøren, ville ikke la meg ta opp problemene, ei heller regionsjef,

eller

distriktsjef Skodvin.

Det var også flere problemer, uten at jeg skal gå i detalj om det nå.

Men disse problemene fortsetter, når jeg nå kontakter firmaet, og spørr om

de kan

sende papirer fra arkivet, til meg.

Men de sier bare at det ikke finnes noen papirer i arkivet på meg, etter 12 års

jobbing

i Rimi.

Og de latterliggjør meg, og kaller et brev jeg fikk, som vinner av en

internkonkurranse,

kalt Rimi Gullårer, (som bare en håndfull av butikksjefene klarte å vinne,

og som var

en ganske presisjefull konkurranse), det brevet jeg fikk fra Stein Erik

Hagen da,

det kaller de bare 'diplom'.

Og de vil ikke sende meg kursbevis osv.

Så de bare tuller med meg, og trakasserer meg, hos Ica, når jeg kontakter de

nå.

Så disse problemene fortsetter inn i våre dager.

Og jeg har også måtet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er

forfulgt av noe

kalt 'mafian', i Oslo, så jeg dro fra Oslo, uten at jeg vet om dette er

forbundet med

problemene i Rimi, men jeg kan ikke skjønne så mange andre ting det kan

komme

av, ettersom jeg aldri har vært noen kriminell eller har hatt noe business

med kriminelle

å gjøre.

Men det er altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å ta opp

disse problemene

i Rimi, som en arbeidssak, tidligere i Norge, at jeg måtte dra til England,

i 2004, og

dermed har vært nødt til å fokusere mest på studier og jobb osv., i England,

før jeg nå,

har laptop og telefon og bredbånd i England, noe som jeg ikke hadde de

første årene,

så nå prøver jeg å oppdatere meg, og komme ajour igjen, med det som har

foregått

i Norge også.

Så derfor ville jeg gjerne ta opp disse problemene, i Rimi, fra den øvre

ledelsen der,

og gjøre dette til en arbeidssak, noe jeg forstår at dere kan har mulighet

til å gå

videre med, problemene i Rimi.

Så vennligst forklar til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende en mer

spesifisert

e-post, med fler detaljer om problemene i Rimi.

Mvh.

Erik Ribsskog

2. oktober 2009

Bestefar Johannes

Nå skriver jeg mye fint om bestefar Johannes, om at jeg fikk Apache-sykkel og fotball av han, under oppveksten i Larvik.

Og vi har sett at Johannes var en del på radio, (og også i aviser), på 40-tallet og frem til slutten av 70-tallet.

Men nå flyttet jo jeg til faren min, i 1979, som niåring, men jeg får ta med litt av hva andre har sagt til meg seinere, om Johannes, siden jeg ikke hadde så mye med han å gjøre, etter 1979.

Sønnen hans, Martin, sa i 2005, at Johannes var en ‘jævel’, han hadde sagt til Martin, at hvis han gjorde noen av tenåringsjentene i Sætre gravide, så ville han drepe seg.

Så da lagde vel dette problemer og ødela for Martin, hva nå han hadde på gang, da sikkert.

Min farfar, Øivind Olsen, han sa, da jeg flytta til Berger, i 1979, at han ikke kunne gå god for morfaren min.

For han morfaren min, han var sånn, at han kunne fremme et forslag, i kommunestyremøtet, i Sætre da, (som antagelig farfaren min hadde lest om i avisa, eller noe), og så kunne morfaren min stemme mot det forslaget, under avstemninga, seinere da.

Sa farfaren min da.

Og hvis jeg skulle gjette på hvem som hadde mest bakkekontakt, av morfaren min og farfaren min, så tror jeg at jeg må si farfaren min.

For Johannes kunne være ganske spesiell, han var nok ikke så flink med mennesker.

Jeg husker fra 70-tallet, da jeg var guttunge, at Johannes kunne være veldig fjern.

Og noe sånt mener jeg også at bestemor Ingeborg har sagt.

Den siste gangen jeg husker, at jeg prata ordentlig, med morfaren min, det var en gang de hadde bedt meg å ta bussen ut til Nevlunghavn.

Da ville morfaren min prate med meg, i peisestua.

Og ikke i TV-stua.

Så da var jeg kanskje ikke i familien hans lenger da, det er mulig.

At han hadde en finger med i spillet, i forbindelse med det, at jeg måtte flytte til faren min, osv.

Så spurte jeg om hva han syntes om avisa til Frode Kølner og meg da.

Og den likte han ikke.

(Jeg var litt dum, og skulle være morsom da).

For det eneste som stod i den avisa, det var Frode, som hadde laget en annonse, ‘pent brukte underbukser med fartsstriper selges billig’.

Det kunne vi ikke ha med, sa Johannes, for det var usømmelig, var vel kanskje ordet han brukte.

Han forklarte at han mente at noen kunne bli støtt av det da, så derfor burde vi ikke ha med om sånt.

Så sånn var det.

Da pratet jeg og morfaren min, om alt og ingenting da, i en del minutter.

Det var liksom som at jeg var en gjest der.

Og bestemor Ingeborg holdt seg litt i bakgrunnen.

Det var egentlig bedre å sitte i peisestua, (som var i samme etasje, som de andre stuene, det var et stort hus), å prate, enn i TV-stua, for der var bestefar Johannes noen ganger veldig fjern, vil jeg si.

Mens da vi prata i peisestua der, altså i den stua hvor både inngangsdøra og hagedøra var like ved, så virka han bedre, synes jeg.

Selv om jeg nok hadde litt distanse til han da, siden han noen ganger kunne være spesiell, og enten tulle veldig mye, eller være veldig fjern og i sin egen verden da.

Så sånn er det.

Noe sånt.

Så bestefar Johannes, var veldig gammeldags og litt stiv i formen.

Men om han hadde helt bakkekontakten, det vet jeg ikke helt.

Han var kanskje som en slags idrettsnerd?

Jeg får tenkte litt mer på det her.

Mora til Johannes, var visst ikke bra.

(Det var ei som var fra Dørumsgaard-slekten).

Hun var veldig deprimert og nostalgisk, og hva heter det.

Melankolsk og tungsinn, er vel kanskje ordene.

Noe sånt.

Så hu var visst ikke noe flink til å oppdra unger da, så Johannes led kanskje under og av oppveksten sin.

Da Ingeborg fødte Ellen, var det vel, så skulle mora til Johannes passe på Karen da, mora mi.

Fortalte Ingeborg en gang.

Men da de kom tilbake, med Ellen, så var visst hele kjøkkenet, i Nittedal vel, fylt med uvaskede gryter osv.

Så sånn var det.

Så det er mye rart.

Men det blir spennende å høre, hva Johannes prater om i de kåseriene osv., hvis det er mulig å få tak i de.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

2. oktober 2009

Jeg sendte en e-post til NRK, angående noen opptak, av min morfar Johannes Ribsskog

Google Mail – Opptak av kåseri på radio, av min morfar Johannes Ribsskog

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Opptak av kåseri på radio, av min morfar Johannes Ribsskog

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fri, Oct 2, 2009 at 1:51 PM

To:

info@nrk.no

Hei,

jeg ringte Nasjonalbiblioteket, tidligere idag, og søkte på min morfar Johannes Ribsskog, som hadde kåseri på radio, husker jeg at jeg hørte, morgenkåseri, før jeg skulle til skolen, i 1978 eller 79.

De søkte på Johannes Ribsskog, og fant en annet kåseri av min morfar, fra 1965.

(De fant det under Johs. Ribsskog, altså med forkortet fornavn).

Det heter 'Hav og Fjell farvel', og ble skrevet da han var rådmann i Hadsel, og handlet om Hadsel og Vesterålen.

Min morfar døde jo på 80-tallet, så det hadde vært veldig artig å hørt på det opptaket.

Og hvis dere i tillegg kan finne noe mer, så hadde det også vært veldig artig.

Jeg husker jo det, at han også hadde et morgenkåseri, på slutten av 70-tallet, og jeg har lest i Aftenpostens arkiv, at han var med i et debattprogram, på 40-tallet.

Her er mer om dette:

Så det hadde vært artig, å få hørt hva morfaren min sa på radio, for jeg var ikke gamle karen, da han døde.

Og jeg flytta til faren min, i 1979, da jeg var ni år, og etter det så traff jeg vel bare morfaren min, i Nevlunghavn, en eller to ganger, uten å vel komme helt på bølgelengde.

På forhånd takk for svar.

Jeg hørte at det kostet 200 kroner, hvis det var mindre enn et kvarter, og 500 kroner, hvis det var en time.

Hvordan foregår betalingen?

Jeg ble også bedt om å oppgi telefonnummer.

Jeg er i England nå, og det er +44 151 235 3298.

På forhånd takk for svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

2. oktober 2009

Ringte Nasjonalbiblioteket

Nå ringte jeg Nasjonalbiblioteket, for de har kopi av NRK’s arkiv.

Og da fant jeg ut, at de hadde et kåseri, de fant der, fra Johannes Ribsskog, (eller det var lagret under navnet Johs. Ribsskog, med forkortet fornavn).

Det var om Hadsel og Vesterålen.

Og det het ‘Hav og fjell, farvel’, fra 1965.

(For da skulle de vel flytte ned til Østlandet da, for Johannes skulle slutte som rådmann, i Hadsel og starte som kontorsjef, i Sætre kommune, på Hurumlandet, i Buskerud).

Fra 24.2.65.

Nå får jeg prøve å kontakte NRK, som Nasjonalbiblioteket rådet meg til, for hvis det var til privat bruk, så skulle man kontakte NRK da.

For han døde jo på 80-tallet, så dette hadde det vært artig for meg å høre.

Nå fant de ikke det kåseriet, som Johannes hadde, på slutten av 70-tallet, som jeg hørte på radioen, før jeg skulle på skolen, da jeg bodde i Larvik, (i Jegersborggate).

Men det kan jo ha vært at de har stavet det feil, eller noe, i arkivet da.

Så kanskje det er mulig å finne det seinere.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

De flytta vel da til Holmsbu, må det vel ha vært, på Hurumlandet, i 1965 da.

Hvor faren min traff mora mi da.

Faren min var fra Sand, på Berger, på andre sida av fjorden, og faren hans, hadde snekkerverksted, Strømm Trevareindustri, så faren min snekra seg båter da, på fritida der, som han kjørte over fjorden med da, med påhengsmotor da selvfølgelig, han gadd nok ikke å ro eller seile.

Skal jeg sjekke når mora mi ble født igjen.

Vi får se.

14. juni, et eller annet år, på slutten av 40-tallet vel.

PS 2.

Ja, vi kan se, at i november 1983, da mora mi ble etterlyst, så var hun 35 år:

https://johncons-blogg.net/2009/08/her-ser-vi-det-som-nick-ewans-fant-at.html

Så da er hun født i 83 – 35 = 1948 da.

Jeg mener det vel var 1947 jeg men.

Men men.

Hvis hun ble født i 1947, så var hun nesten 18 år, da de flytta til Østlandet.

Og mora mi var også au-pair, i England, (hos noen jeg ikke vet hvem er, men som visstnok skal være i noe slekt), i et par år vel(?)

Så traff mora mi faren min da, og jeg ble født i 1970.

Så det var ikke mange år, som mora mi bodde på Østlandet, før hun traff faren min.

Så mora mi må vel nesten sies å ha vært nordlending, vil jeg si.

Så sånn er nok det.

Selv om hun prata ‘pen’ østlandsdialekt, (eller riksmål?), men hun kunne også prate nordlandsdialekt vel, og også samisk, mente hu at hu skjønte da.

Men men.

Vi får se.

Men søsknene til mora mi, tante Ellen og onkel Martin, de var yngre, da de flytta sørover.

Ellen, hun hadde 50-års dag, i 2001, mener jeg å huske.

Så Ellen, hu var født i 1951 da.

Så tante Ellen, hu var bare 14-15 år, da de flytta til Holmsbu.

Og hu begynte nesten med en gang på forsøksgym da.

Inne i Oslo.

Eller når hu var sånn 15-16, er det vel, at man begynner på videregående.

Så tante Ellen, hu kom så godt som rett fra en oppvekst i ‘ødemarken’, til et vilt hippie-liv i hovedstaden.

Så det måtte jo gå galt.

Det er som å slippe sånne unger som har vokst opp med ulver osv., sånne ulveunger, også skal man la de bo alene midt i London.

Det blir som det omtrent.

Det måtte jo gå rett vest og ad undas det.

Så det var ikke noe rart at tante Ellen ble så glad i narkotika.

Og så fikk hun fetteren min Joakim, i 1969, mens hun hadde brukt for mye narkotika da, sånn at han ble mongoloid.

Og bestefar Johannes, han sa farvel til hav og fjell, og måtte istedet trave rundt i Slottsparken i Oslo, og leite etter tante Ellen, på fritida, fordi tante Ellen hadde forsvunnet sammen med noen hippier da, fra forsøksgym, for å ha fri sex og røyke hasj og bruke LSD osv. da, og høre på Dylan sikkert.

Og røyke indiske sigaretter.

Så sånn var det.

Så dem skulle nok ha blitt værende oppe i Nord-Norge tror jeg, men da hadde nok ikke denne bloggen fantes da.

Men da hadde kanskje ganske mange blitt glade, det er nok mulig.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg kom på.

2. oktober 2009
Jeg forrandret litt på ‘Personal Profile’, på CV-en min

Personal Profile:

I’m a hardworking and committed person who has very good management and communication skills.

I’ve studied computing and business, for five years, at university-level.

In 2001, I received an award, ‘Rimi Gullårer’, (Rimi Goldmines), due to how well I ran the food-shop Rimi Langhus, in Norway. An award which only a few of Rimi’s 500 shop-managers receive every year. I also got a personal letter, and a pen, from the then Rimi-owner, famous Norwegian billionaire, Stein Erik Hagen, (who is #247 on Forbes), when I won this shop-running competition.

At school, I was always one of the best in my class, and in 1988, I was allowed to go to upper secondary school in the county of Buskerud, Norway, although I lived in the neighbouring county of Vestfold. This was because I was one of the ten best students from Northern Vestfold that year, who wanted to go to school in the nearest city, Drammen, in the neighbour-county of Buskerud. I was allowed to study in Buskerud, due to a special co-operation programme, between the two counties, which only the best students were allowed to participate on. So then I could go to a school, that year, which was known to be the best upper-secondary business school, in the district of ‘greather Drammen’, Gjerdes Upper Seconday School.

I got a medal from the Norwegian Army, for completing my one year conscription-service, in the infantry, in Elverum, (Oppland Regiment), in 1993. I also got several badges the year I served in the Army, (In Norway, untill recently, almost everyone had to serve one year in the Army), like sharp-shooting badge, in silver and bronce, skiing-badge, infantry-badge, army sports-badge, etc. In 1996, I was transfered to a new Home Defence Elite-force, (‘Støtte-området 2018’/Force protection platoon, or litterarly ‘support-area’, which consisted of several platoons, including several ‘12.7-platoons’), in Oslo, after the Norwegian mobilization-army, was heavily reduced, after the end of the cold war.

2. oktober 2009