Måned: oktober 2009
-
Tante Ellen er litt som en heks
Søstra mi og meg ble jo dratt med mora våres, til Larvik, i 1973, var det vel.
Rundt 1975, så flytta min mors foreldre, Ingeborg og Johannes, også til Larvik-traktene, nærmere bestemt til Nevlunghavn, (fra Sætre i Hurum).
Sætre ligger kanskje ikke ved kysten, såvidt jeg kan huske, så bodde de på et byggefelt, som var nesten som Bergeråsen, bare litt finere hus vel, og det var vel lengre til vannet, fra det byggefeltet de bodde på, enn det var på Bergeråsen.
Der var det også en episode som skjedde, som kan vise at nok også bestemor Ingeborg, var som en heks.
Det var da jeg og moren vår og stefaren vår, Arne Thormod, og søstra mi, kjørte fra Larvik til Sætre, rundt 1974 kanskje, (eller det kan vel også ha vært i 1975), for å besøke bestemor Ingeborg og bestefar Johannes da, som da bodde på Sætre, på et byggefelt, hvor det vokste bringebær, var det vel.
De hadde en hage, og jeg sov på rommet til onkel Martin, som hadde mista en krone og en femtiøring, under senga, så de fikk jeg lov å beholde, sa mora mi og mormora mi da.
For det var ikke sånn, når jeg kom til Ingeborg og Johannes, at jeg og søstra mi fikk en pose med masse småpenger i, sånn som vi fikk av bestemor Ågot, for eksempel, min fars mor, for å gå i kiosken til Liv, som lå der Jensen Møbler vel ligger nå.
Neida, så da var det stas å finne noen av pengene til onkel Martin, som vel var ungdom da, og ikke var hjemme, så jeg fikk låne rommet hans da, husker jeg.
Jeg husker også at bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, de observerte meg og søstra mi, mens vi lekte.
Vi lekte noen ganger i Mellomhagen i Larvik.
Mora vår sa vi skulle grave i en haug, bak i hagen, hvor det var så mye mark.
Det må vel ha vært noe slags komposthaug, eller noe da(?)
Og en gang fant vi en skikkelig svær mark, som var nesten som en orm, vil jeg si.
Det var nok en egen art, annen enn meitemark.
Den så ut som meitemark, men den var mye større.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, så lekte vi på Sætre og da.
Og da hadde bestemor Ingeborg noen nabounger, eller noe, der også.
En som tulla med meg og søstra mi, når vi gravde eller hva vi gjorde, i noe sand, eller hva det var.
Og da behøvde ikke jeg og søstra mi, å prate, for vi var så observante, så vi bare tulla med han gutten tilbake, uten å si noe, og uten at han merka noe.
(Han tok kanskje en leke som vi hadde da, som vi fikk tatt tilbake da, uten at han merka det, eller noe, siden jeg og søstra mi var så våkne og observante, sikkert fordi mora vår alltid skjente for det minste, så vi var litt nervøse, eller ihverfall årvåkne, pga. hakkinga fra mora vår).
Så sånn var det.
Så da ble vi observert, mens vi lekte, av bestemor Ingeborg og bestefar Johannes da, som tydelig hadde lite å drive med.
Og vi ble sendt til å plukke bringebær osv.
Jeg kan ikke huske noe søndagstur, fra Sætre, så det er mulig at de startet den vanen, i Nevlunghavn.
Selv om jeg kan tenke meg det, at de gikk nok mye langrenn der, om vinteren, på Sætre.
Noe sånt.
Men det var vel kanskje et litt kjedelig byggefelt da, siden det ikke lå ved fjorden(?)
Hva vet jeg.
Det var en gammeldags kiosk, i et trehus vel, på veien, like ved byggefeltet.
Og da skjedde det noe rart.
Når vi skulle dra hjem til Larvik, så ville jo jeg bruke myntene til onkel Martin, i kiosken, på Sætre.
Og det var vel en søndag da.
Og her kan det ha vært noe ‘plottings’ fra bestemor Ingeborg.
For da gikk jeg alene inn i kiosken da, for å kjøpe godteri.
Men det skulle bli en forfærdelig opplevelse.
For de jentene, eller damene, bar disken, de bare overså meg.
Og jeg stod der i lengre og lengre tid, mens de hjalp alle de andre, (siden det var søndag), å kjøpe godteri.
Så det ble som en traumatisk opplevelse, for meg.
For sånn var det aldri på Østre Halsen, for eksempel, når jeg skulle gå i butikken for å kjøpe godteri der, da var alltid butikkdamene hyggelige mot meg, såvidt jeg kan huske.
Men de på Sætre var slemme.
Jeg bare stod der rett opp og ned, og fikk liksom sånne tårer inni meg da, siden de bare lot meg stå der, med myntene til onkel Martin.
Etter 15-20 minutter kanskje, og mens de bak disken hadde latt 10-20 kunder gå før meg, så kom mora mi inn i kiosken da, og lurte på hva jeg drev med.
Men jeg forklarte at de ikke hjalp meg da.
Og mora mi prata til dem da, så fikk jeg noe godteri.
Så kom vi inn i bilen, så klagde mora mi på den kiosken, til stefaren min.
Så mora mi var nok ikke med på det her plottet.
Mens det var nok mormora mi, bestemor Ingeborg, som tulla med meg.
Antagelig fordi jeg har blå øyne og lyst hår, (hadde jeg da ihvertfall, for det er mye mørkere nå).
Så at bestemor Ingeborg, var i noe orden, eller lignende, som hadde noe krig mot de nordiske, og som tuller med de som er nordiske osv., i familien.
Eller de som er mest ‘ikke-semittiske’ da, dvs. at de synes mørkt hår er best.
Sånn som hu fra Litauen, (hvor bestemor Ingeborgs slekt også er fra, (Kurland, det vil vel si Latvia), gjennom Charlotte Von Geldern, som ble gift inn i Gedde-slekten på Måns, på Sjælland, på 1700- eller 1800-tallet).
Hun sa til meg, på byen, her i Liverpool, at Alex var bedre enn meg, siden han hadde mørkere hår, mener jeg det var hu sa.
Jeg skal se om jeg finner den linken.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er den linken, til hun jenta fra Litauen, Diana, som sa at Alex var bedre, siden han hadde mørkere hår:
she said, Alex was better since he had darker hair
https://johncons-blogg.net/2009/04/erik-met-illuminati-girl-diana-from.html
PS 2.
Her er bilde av hun Diana og han nevnte Alex, forresten.
Dette var et tilfeldig møte, i fylla, som skjedde, i april i år, i området rundt Concert Sq., hvor det er mye utesteder:
(Samme link som ovenfor).
PS 3.
Nå spora den bloggposten her litt av, for jeg kom på noe hekse-aktig oppførsel fra bestemor Ingeborg.
Men, det var tante Ellens ‘hekse-aktighet’, som jeg skulle skrive om her.
For, bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, de flytta jo til Nevlunghavn da, som jeg skrev, rundt 1975.
Og tante Ellen, hun må vel ha bodd i Sveits, siden før jeg ble født, i 1970, vil jeg tippe.
Jeg husker da jeg var 1-2 år, så var tante Ellen og hennes mongolide sønn, Joakim, på besøk i Norge.
Antagelig på Sætre da.
Joakim, var på dagen et år eldre enn meg.
Og da skulle mora mi og tante Ellen gjøre et eksperiment, med meg og Joakim.
(Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte meg, seinere på 70-tallet, at Ellen og Reto Savoldelli, de fikk kusina mi Rahel, av samme grunn.
For å se om Joakim, ville herme etter Rahel, og da bli kvitt mongoliditeten sin da, etterhvert som han hermet etter Rahel, etterhvert som hun vokste opp da).
Dette prøvde også Ellen først med meg da, før hun fikk Rahel.
At jeg, kanskje på Sætre eller om dette var på Klokkarstua, hvor Ingeborg og Johannes, bodde på 60-tallet da.
Da ble jeg satt på en gyngehest da, som et eller toåring.
Og så skulle Joakim prøve etter meg da, om han også klarte å gynge, men det klarte han vel ikke da.
Så det var vel det første jeg husker av tante Ellen, (og Joakim, som døde på 90-tallet vel, i 20 eller 30-årene da, av en eller annen grunn).
Men men.
Så sånn var det.
Men jeg husker også at tante Ellen, hun var på besøk, i Nevlunghavn, før hun fikk Rahel, tror jeg.
Rahel er vel født i samme året, som broren min Axel.
Så de er vel født i 1978.
Så dette må ha vært mellom 1975 og 1978.
Antagelig i 1976, eller noe, da.
Jeg og søstra mi, vi var så plaga av mora vår, på den tida her.
Så vi fortalte tante Ellen, at mora vår var slem da.
Og det tålte ikke mora vår å høre, så hu sa vel noe sårende tilbake til tante Ellen, angående hva hu hadde gjort under hippie-tida, eller noe.
Men jeg husker ihvertfall, at jeg oppfattet tante Ellen, som snillere, enn mora mi, da.
At tante Ellen var mer avbalansert og sinding og rolig, enn mora mi, som kunne være som et fyrverkeri og underfundig og litt slem da.
Og kald kanskje.
Så sånn var det.
Så tante Ellen prøvde ihvertfall å hjelpe, ved å si fra til mora vår, at hu ikke måtte være slem.
Men mora vår sa noe tilbake, som jeg ikke hørte, som jekka ned tante Ellen da.
Så sånn var det.
Dette her som jeg tenkte på, når jeg skulle skrive denne bloggposten.
Det kunne ha vært noe som skjedde, ved dette besøket til tante Ellen.
Eller kanskje sommeren etter.
En sommer så hadde tante Ellen også med sin ektemann Reto, til Nevlunghavn.
(Jeg og søstra mi og mora vår, og også en del ganger, stefaren vår, Arne Thormod, vi var i Nevlunghavn, så og si hver søndag omtrent, vil jeg si.
Mora vår var nære spesielt faren sin, tror jeg, Johannes.
Eller, hun hadde respekt for Johannes, men de hadde kanskje litt distanse.
(Jeg kan forklare det sånn, at en gang mora vår kjørte med meg og søstra mi, til Nevlunghavn, fra Brunlandnes da, et par mil unna.
Da hadde mora vår skeia ut, og kjøpt en tyggegummi-pakke, til 50 øre eller 1 krone da, på veien.
Og da, så turte ikke mora mi, å gå inn i huset til foreldrene sine, med tyggegummi.
For de var strenge, og litt gammeldagse, foreldrene hennes.
Så da måtte vi spytte ut tyggegummien, i gata utafor porten til huset til foreldrene til mora vår.
For å virke fine da.
Og mora vår ville granske meg og søstra mi, før vi gikk ut av bilen, for å besøke dem.
Og hvis jeg hadde en flekk i tryne, eller noe, som jeg ikke hadde sett, som 4-5 åring.
Så ville mora mi ta spytt på fingern sin, og gni vekk skitten i trynet mitt da.
(Noe jeg hata, så jeg begynte da å si nei, og klagde, for jeg likte ikke at hu gjorde det, og jeg likte ikke lukten av spyttet hennes, som da satt fast i trynet mitt, etter den behandlingen, så jeg var ofte sur allerede da vi gikk inn døra, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes).
Istedet for å lære oss å vaske oss om morgenen osv.
Det var sånn at man bada en gang i uka eller hver fjortende dag.
Mora vår var vel ikke av den skolen, at man skulle dusje hver dag osv., og vel heller ikke stefaren min, og ihvertfall ikke onkelen min Martin, selv om jeg tror at mora mi nok bada hver dag kanskje, ihvertfall oftere enn oss ungene, men vi lærte ikke at vi skulle bade hver dag, for eksempel.
Men men.
Dama til onkelen min Martin, Grethe Ingebrigtsen, hun fortalte meg det, i 2005, var det vel, som noe morsomhet, men som man kan se på Martin, at er sant, at onkel Martin er så uhygenisk.
Så i Ribsskog-familien, så er det bading en gang i uka, eller måneden, som har vært regelen, og ikke en gang om dagen, for eksempel, som jeg begynte med, etter at jeg flytta til bokollektiv, Ungbo, på Ellingsrudåsen, og jobba i matbutikk osv.
Men dette var ikke noe jeg lærte som barn.
Så mora mi sin familie var ikke så renslig.
Jeg husker at faren min klagde på meg og søstra mi, når vi var på besøk på Bergeråsen, rundt 1975 kanskje, at mora vår ikke vaska oss.
Så heiv han oss inn i dusjen da.
Og en gang hadde vi mark og, og klødde i rompa da, selv om dette bare var noe som skjedde en gang, som jeg kan huske, men alikevel.
Så Ribsskog-familien var ikke så reinslig da.
Bare noe jeg kom på).
Og den gangen, så gikk bestefar Johannes ut av huset, etter at vi hadde vært der en halvtime eller en time.
Han var litt rastløs noen ganger vel, bestefar Johannes, så han gikk ut for å kikke på bedehuset eller været, eller noe, kanskje.
Og da kom han inn igjen da, og hadde kanskje plukka opp de tyggegummiene våre da, som lå i veien da.
Ikke svære Hubba Bubba-klyser, men en liten pakke Toy på deling, var det vel.
En sånn til 50 øre kanskje.
For tyggegummi på søndager, det var nok litt over grensen, i Ribsskog-familien.
Kanskje hvis det hadde vært lørdag.
Så sånn var det.
Og da turte ikke mora mi, å si det, at det var våre tyggegummier, og le det bort, for eksempel.
Nei, men mora vår så litt rar ut i tryne da.
Men mora vår må nok ha vært sånn, at hun ville at faren sin, Johannes, skulle synes hun var flink og sånn da.
At hun prøvde å få seg selv og meg og søstra mi, til å virke fine og sånn da, ovenfor bestefar Johannes vel, spesielt.
Og bestefar Johannes, han var på radio, på NRK, om morgenen, før jeg skulle til skolen en gang, da vi bodde i Jegersborggate, og holdt morgenkåseri.
Og da ble jeg stolt vel, jeg synes det var rart mest.
For bestefar Johannes, han var litt snodig og da, det var ikke sånn, at jeg så på han som en far, akkurat, for han var litt gammeldags og snodig noen ganger da.
Så det var kanskje litt flaut, å høre bestefar Johannes, holde alvorlig morgenkåseri, på radio.
Men det var også litt morsomt.
Men det var liksom at bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, de levde i sin verden, som var litt snodig.
Også levde vi i vår verden, i Jegersborggate, som var ganske streng og det var nesten som å bo i Russland litt, i huset vårt, for mora vår og stefaren vår, hadde så dårlig råd, og var såpass kalde og strenge da, selv om mora vår også kunne være morsom.
Men de var tøffe, vil jeg si, mora vår og stefaren vår, og de så kanskje på meg, som faren min sin sønn.
Mora vår, fant ihvertfall alltid på noe slitsomt da, og hadde et eller annet for seg.
Det var veldig anspent hver dag, og mora vår var noen ganger lagt inn på sinnsykehus vel, for hu var så anspent.
En gang så besvimte mora vår, i kontoret til firmaet til stefaren vår, i Nansetgata.
For stefaren vår gikk konkurs, et malefirma vel.
(Han gikk konkurs i Oslo og, på 80-tallet, han hadde en stor kakefabrikk, ved Triaden-senteret på Lørenskog.
Så hadde noen lurt han til å underskrive en kontrakt, så mista han hele fabrikken.
Så det var ‘usunne’ folk han omga seg med, vil jeg si).
Så det var noe som foregikk, som ikke var vanlig, som stefaren vår, og mora vår dreiv med, vil jeg si, som gjorde hele situasjonen anspent da.
De kjente vel masse kriminelle folk i Larvik og, tror jeg.
Vi fikk ny kassettspiller/platespiller, ofte, som så nesten lik ut som den forrige.
Og det var rart, husker jeg.
For da var det noen som ville bytte med oss, og da lot de bare dem bytte med vår platespiller/kassetspiller/radio da, et sånt musikkmøbel, som var vanlig på 70-tallet, (mens vi bodde på Østre Halsen).
De pleide å drikke rødvin og spise After Eight.
Men de skeiet aldri ut, det var alltid bare en flaske rødvin, maks to, og aldri mer enn en pakke After Eight, eller en pakke Sor-bits.
Det var ikke som hos faren min og Haldis, på Bergeråsen, som hadde skikkelig fyllefester og sånn da, og som kjøpte masse mat og snacks og alt mulig.
Nei, mora vår og stefaren vår, de var mye mer spartanske, enn faren vår og Haldis.
Det var en liten dajm-sjokolade, hvis vi skulle på utflukt da, som mora vår kunne dra på.
(Og hvis Herman og mora hans var der, så måtte vi dele sjokoladen vår med Hermann da.
Så da måtte vi gi halve dajm-sjokoladen hver, mente mora vår da.
Sånn at Herman fikk to halvdeler sjokolade, og vi fikk en halvdel hver.
Men da kunne jeg bli veldig sur, og drite i å gi Herman noe sjokolade da.
Så da ble det ‘krig’ og sure tilstander, resten av den dagen da.
Og det var alltid noe sånt.
Herman var naboen vår, da vi bodde på Østre Halsen, i 1974.
Det var et stort brunt hus, i Storgata, og det var vertikalt-delt, så Hermann og de, de bodde i den ene halvdelen og vi i den andre halvdelen.
Seinere, så bodde de i blokkene på Skreppestad, var det vel.
Og Hermann var helt uten styring, tror jeg.
Han var vel et år yngre enn meg, og jeg likte ikke han så bra.
Søstra mi klagde på det, at Hermann hadde hoppa oppå magen hennes, så han var nok ikke helt god.
Herman sa nesten aldri noe, og var nesten som en berserk, eller galning.
Så det var ganske hat, å besøke Herman og de.
Så sånn var det).
Mens hvis jeg skulle bli med Petter og Christian på noe sånn klubb-greier de gikk på, på Bjerkøya, eller hvor det var, da kjøpte jeg grillpølser, potetgull, cola, sjokolade.
Den stilen der.
Faren min og Haldis, de var mer sånne fråtse-personer, ala sånn folk er i USA og England vel.
Mens mora vår og Arne Thormod, de var ikke sånn i det hele tatt, men hver eneste sjokolade, var en begivenhet da.
Ihvertfall på 70-tallet.
Selv om da jeg bodde hos Arne Thormod og hans nye dame, etter mora mi, Mette Holter et år, i Oslo, på 90-tallet, så var kanskje sjokolade og sånn mer hverdagslig, etter middagen.
Men på 70-tallet, så var det ikke hverdagslig med sjokolade og godteri og sånn da, selv ikke når de hadde mye penger vel.
Da dro de heller til Mallorca da, og jeg og søstra mi måtte være hos mora mi sine foreldre, eller hos faren min sine foreldre.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Og mora si, syntes nok mora mi var en heks, for jeg lagde en heks, i håndarbeidtimene, på Østre Halsen skole, som vi måtte lage, og da sa mora mi at jeg skulle gi heksa til bestemor Ingeborg da.
Så sånn var det).
Så vi var ofte i Nevlunghavn, og en gang var det sirkus der nesten, må man vel si.
Reto Savoldelli, troppet opp fra Sveits, med et damefølge på tanta mi og to-tre damer til vel, nordiske vel.
Så sånn var det.
Og han gjorde noe slags tryllekunst.
Han var en nesten skremmende person, med stort skjegg vel, for meg og søstra mi, enda vi var vant med stefaren vår, Arne Thormod, som også var tøff.
Men Reto holdt trylleshow i hagen i Nevlunghavn, og trylla kronestykker ut av øret.
Noe som var gjevt da, for vi fikk nesten aldri lommepenger, hverken av mora vår eller bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, eller av stefaren vår da, Arne Thormod.
Neida, penger fikk vi bare sånn et par ganger i året, da vi var på besøk hos faren vår, og foreldrene hans, på Bergeråsen og Sand da.
Men vi fikk en barnetimepose, hver lørdag, før barne-TV.
Og en flaske Grans Champagnebrus, til søndagsmiddagen, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn.
Og hverdagsmaten vår, i Larvik, var brødskiver med ost, leverpostei, kaviar på tube.
Middag var poteter og kjøttkaker, lungemos, forskjellig ikke så fantasifulle middager da.
Og det gikk i vanlig kneip-brød, som de fleste vel spiste på 70-tallet.
Og vann eller melk til middag.
Noen ganger et glass juice, men aldri cola.
Cola kunne vi kanskje få, hvis vi var ute og kjørte et sted da, til travbanen, eller noe, med Arne Thormod.
Men det var nesten spartansk, vil jeg si.
Og vi fikk ikke mye leker, og mora mi tulla med meg, med klærna og, og kjøpte en rød cord-fløyelbukse, til meg, som om hun skulle ha det til at jeg likte da.
Så det var en streng oppvekst vi hadde.
Hvis jeg ville ha lommepenger, så måtte jeg pante flasker i Larvik.
Og jeg turte ikke å mase om ting, da ville de nok blitt sinna.
Men jeg fikk en sykkel en gang, fra morfaren min, en Apache-sykkel, som jeg ble glad for da, når vi flytta til Larvik sentrum.
Så jeg sykla rundt i Larvik hele tida da, og prata med kamerater og spilte fotball og panta tomflasker, og spurte etter klistremerker, i butikkene, som jeg lærte av en kamerat da, at gikk ann.
‘Har dere klistremerker?’.
Så sånn var det.
Selv om jeg ikke var helt sikker på det med klistremerkene, men det var bare å gå i fotobutikken, ved Albert Bøe, så hadde de Konica klistremerker, fikk jeg vel høre.
Noe sånt.
Eller om det var Minolta.
Noe sånt.
Mer da.
Og man kunne gå i banken og få sparebøsse gratis og sånn da.
Som var morsomt.
Og veksle femmere i tiøring-ruller, og så handle med de i butikken.
(Det var så mange banker i Larvik, som man kunne tulle med.
Det var Hedrum og Lardal sparebank, DNC, Kredittkassen, Larvik Sparebank sikkert, og alle distriktene utafor Larvik hadde sin egen sparebank da, med hovedkontor i Larvik, så det var ganske mange banker).
Det var ganske kjedelig på 70-tallet, så det gjaldt å finne på noe.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, den gangen som tante Ellen nesten var som ei heks.
Det var da hun sa, i Nevlunghavn, rundt 1976 eller 77 kanskje, at hun kunne spå.
Og da så hun i hånda til meg og søstra mi da, og sa at det het ‘livlinjen’, og at vi ville få lange og fine liv da.
Og at det ville skje noe der og der da.
Så om ikke tante Ellen er nesten som en heks, så er hun ihvertfall litt som en spåkone.
Så jeg er ikke helt sikker på om tante Ellen er som en vanlig dame.
Hun er nok noe New Age, tipper jeg nok.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
-
Jeg skrev om ‘de falske Gjeddene’ på Dagbladets kommentarsystem
Jeg hadde en dansk mormor, som døde i sommer, og hennes morfar, het Anders Gjedde Nyholm, og var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.
Min mormor skrøt av Gjedde-navnet, (selv om hun het Ingeborg Ribsskog, eller Ingeborg Fog Gjedde Nyholm Heegaard Ribsskog, hvis man skal ta med mellomnavn hun kunne ha brukt, sin mors familie Gjedde Nyholm, sin mormors familie Fog, og sin fars familie Heegaard (etter industriherren Anker Heegaard, og Ribsskog, etter hennes norske ektemann, (min morfar), Johannes Ribsskog, fra Rælingen.
Men bestemor Ingeborg, fortalte meg på telefon og i brev, at Gjedde-slekten var en gammel dansk adelsfamilie.
Men nå leser jeg på nettet nå, og det er en slekt fra Kurland, i dagens Latvia/Litauen.
Og den gamle danske adelsslekten, etter Ove Gjedde, skal være utdødd.
Så den kjente generalen, Anders Gjedde Nyholm, fra Danmark, han er fra en familie, som skrøyt på seg, å være dansk adel, (etter Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar, i India, for Danmark-Norge), men de er ikke dansk adel, i det hele tatt.
Og han generalen, (min tippoldefar hehe), han rustet ikke opp mot tyskerne.
Og det fikk de danske øverskommanderende generalene, kjeft for, etter krigen, at de ikke gjorde.
Jeg leste et leksikon min mormor viste meg, og der stod det at generalene burde ha bedt politikerne om mer penger, for å ruste opp, men de lot bare alt skure.
Så en kar fra en familie som lyver på seg dansk adel, var sjef for alle Danmarks stridskrefter, på slutten av 1920-tallet, i en del år.
Min mormor bodde et år i Tyrol, med sin far, som tapte et stort jernverk i Fredriksværk, til en svoger, og så ble agent for to store tyske firma, og flyttet til København.
Så de bodde i Tyskland, mens deres far og morfar og svigerfar, var øverstkommanderende general, i Danmark, hvis jeg har forstått det riktig.
Like før nazi-tiden, eller mens nazi-tiden var, i Tyskland.
Og min søster, Pia Ribsskog, hun sa også det, at min mormor, hun sa alltid ‘doch’, et tysk ord, mente min søster.
Så man kan lure på om tyskerne hadde det danske forsvaret, i mellomkrigstiden.
Og, Norge herma etter Danmark, og rusta ikke opp, vel siden danskene ikke gjorde det, så dette kan ha hatt betydning i Norge også.
Jeg tror at hvis Danmark hadde rustet opp, i mellomkrigstiden, så hadde nok Norge fulgt etter.
Jeg bor i England, så jeg har ikke fått redet ut ordentlig om dette, men det virker klart for meg at det var sånn her det var, selv om mye av dette ikke står å lese i bøker osv.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Sånn CV-greier kan være noe pirk. Nå har jeg fått noen gode råd her da, så får jeg sette meg ned og konsentrere meg om å få CV-en riktig. Vi får se
Google Mail – Your Fuller CV Assessment
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Your Fuller CV Assessment
www.thefullercv.com
<info@thefullercv.com>
Thu, Oct 1, 2009 at 12:13 PM
To:
eribsskog@gmail.com
Dear Erik,Thank you for your purchasing The Fuller CV email review service.
My first impression when reviewing your CV is that there is not enough
specific, targeted content here to sell you effectively to employers. For
example, you say very little about how you will use your skills and
personal traits to benefit the new employer.
Upon perusing your CV, I have outlined below my recommendations to you:
Create an achievement section after your profile. It is important that
very early on in your CV that you can reflect the value you can bring to
the next organisation. This is where you can really identify your
successes and show how you are going to benefit your audience.
You need to qualify and quantify each of your achievements by showing
measurable results. A helpful way that you can do this is to use STAR –
Situation – Task – Action – Result – as a template for each of your bullet
points.
We recommend that you write your CV in 3rd person throughout, so no me, my
or I in the document, otherwise your CV will become wordy and chatty, more
‘book like’ rather than a professional document.
You have a heading of ‘Work’ but this is more than that, it is your
Professional Experience’ or ‘Career Summary’.
Employers will want to know how specifically your work has been excellent
or successful and how that in turn impacted on your employers operating
results for the better. So far you are just reflecting your job
description so you need to sell yourself much harder to get interview
responses.
If someone has to re-read something or cannot retain the information
without having to refer back to the document then the CV is not capturing
the reader’s attention. Choose active rather than passive verbs and keep
the CV to two pages or less.
My primary concern however, is how recruiters view you. As a recruiter I
am investing in excess of £30,000 per annum on you and need to know what
my return on investment will be. Therefore you must reflect performance
results, your ability to influence the role and add value, as opposed to
your job description.
Remember, your CV is your personal sales brochure and your key that
unlocks the door to high quality interviews. Decisions to interview or
reject candidates will be made on this document and in most instances, you
will be pitched against a potentially vast number of other candidates. A
former recruiter, my personal record was 324 applicants vying for one
office position! This should lead you to question what sets your CV apart
from so many other candidates with comparable experience. Effective
communication and marketing skills, amongst others, may be drawn from your
CV, so it is time you contributed more than your list of job
responsibilities.
Take time, plan and prioritise the information you supply, with many
recruiters having as little as 10 seconds to peruse your details, ensure
they glean more information than your age, nationality and previous job
description. Furthermore, wherever possible, write your CV when your
career is flying. Everyone takes a knock from redundancy and other issues
resulting in a new job search, confidence knocks can come across in your
CV.
Remember whilst design is aesthetically pleasing, structure and content is
what sells you.
Reflecting value for money, accomplishments, highlighting transferable
skills, pre-empting the reader’s objections and strengthening perceived
weaknesses are all areas you are need to consider.
Recognising the importance of your Curriculum Vitae is half the battle
won. Many employers pay large sums of money to recruit their future
workforce you have only to invest in your CV.
==============================
============================== ===== I hope you found my assessment and recommendations regarding your current
CV helpful and constructive.
Looking at yourself objectively can be very difficult, yet is necessary
when writing your CV. We recognise the difficulties faced by individuals
and therefore operate a service whereby a recruiter ‘interviews’ you by
telephone, then writes a new CV for you. Furthermore, you will glean
valuable insights on how the recruiter shortlists candidates and the best
places to apply for your next dynamic career move.
As described above, this includes a full telephone consultation with an
independent, senior HR professional, plus the construction and design of
your own tailor made CV aimed specifically at the industry sector in which
you are aiming to develop and further your career.
Again, I hope that my assessment was of help to you and that The Fuller CV
can work with you to a positive future. The professional CV writing
service we discussed is priced at £229 plus VAT. If you wish to discuss
this, please call me on 08700 278 377, quoting your customer ID: 965678
Some important points to remember:
– Every day without an effective, positive CV is another day without the
job you require and deserve.
– Competition is high and if you’re not selling yourself effectively,
somebody else will be. These people will also get the interview.
Note from a past customer:
‘My daughter suggested I test this new document by applying for a position
that my old CV had failed to achieve an interview for. I submitted my new
CV last night and this evening I have an email requesting dates for an
interview! I’m very impressed!’ (International Sales Manager)
May I take this opportunity to wish you every success for your future
career.
Kate
tel: 08700 278377 (Within UK)
tel: +44 1932 836739 (Outside UK)
THE FULLER CV LTD. REGISTERED OFFICE 43-45 HIGH STREET, WEYBRIDGE, SURREY,
KT13 8BB. REGISTERED IN ENGLAND & WALES UNDER COMPANY NUMBER 4565927
PS.
Her er CV-en de evaluerte da, (jeg slettet telefonnummerne fra CV-en, siden jeg har vært utsatt for litt bølleringing, må man vel kalle det, fra faren min, ifjor, var det vel):
Curriculum Vitae
Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
L2 2AE
Phone:
Mobile:
E-mail: eribsskog@gmail.comPersonal Profile:
I’m a hardworking and committed person who has very good management and communication skills.
I’ve studied Computing, (with some Management, Marketing & Economy-modules), at University-level.
In 2001 I received an award, ‘Rimi Goldmines’, in shop-management in Norway. An award that only a handfull of Rimi’s 500 shop-managers receive every year.
At school, I was always one of the best in my class, and in 1988, I was allowed to study in the county of Buskerud, Norway, although I lived in the neighbouring county of Vestfold. This was because I was one of the ten best students that year.
Work:
March 2007 – November 2008, Self-Employed, Company-Researcher
(Working as a freelancer, doing research on Scandinavian companies in the
packaging-industry for a database, www.packagingdatabase.com, on behalf
of Packaging Europe, Norwich).June 2006 – December 2006, Arvato Services Ltd, Liverpool.
Multi-lingual Contact Centre Representative on Bertelsmann Arvato’s
Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign.August 2005 – June 2006, Randstad Employment Agency, Liverpool.
Multi-lingual Contact Centre Representative on Bertelsmann Arvato’s
Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign.March 2005 – July 2005, Løvås Farm, Larvik, Norway.
Farm-work on a farm owned by relatives in Norway.
(Due to problems with getting my home university to approve the modules
from the University of Sunderland, and the study finance from Norway
was delayed due to this.).June 2003 – August 2004, Rimi Langhus, Ski, Norway.
Team Leader, Food Shop, part-time.August 2002 – January 2004, Rimi Bjørndal, Oslo, Norway.
Team Leader, Food Shop, part-time.May 2001 – August 2002, Rimi Langhus, Ski, Norway.
Food Shop Manager, full-time.August 2000 – May 2001, Rimi Kalbakken, Oslo, Norway.
Food Shop Manager, full-time.October 1998 – August 2000, Rimi Nylænde, Oslo, Norway.
Food Shop Manager, full-time.May 1996 – October 1998, Rimi Bjørndal, Oslo, Norway.
Assistant Manager, Food-shop, full-time.January 1996 – April 1996, Chinatown-expressen, Eiksmarka, Norway.
Chinese Food Delivery in Oslo West and Bærum, part-time.February 1995 – August 1995, Norsk Idrettshjelp, Oslo, Norway.
Telemarketing, part-time.January 1995 – May 1996, Rimi Nylænde, Oslo, Norway.
Assistant Manager, Food Shop, full-time.June 1994 – December 1994, Rimi Nylænde, Oslo, Norway.
Team Leader, Food Shop, full-time.August 1993 – June 1994, Rimi Nylænde, Oslo, Norway.
Food Shop employee, full-time.March 1993 – March 1993, Action Arcades, Lørenskog, Norway.
System Development, Accounts Programmer, part-time.December 1992 – August 1993, Rimi Munkelia, Oslo, Norway.
Food Shop employee, part-time.August 1992 – June 1993, Terningmoen, Elverum, Norway.
Norwegian Army, Infantry, Conscription Service.August 1991 – December 1992, OBS Triaden, Lørenskog, Norway.
Food Shop employee, part-time.September 1990 – August 1991, OBS Triaden, Lørenskog, Norway.
Food Shop employee, full-time.August 1990 – September 1990, Det Norske Hageselskap, Oslo, Norway.
Office Worker for the publication Norsk Hagetidend, full-time.Sept. 1988 – aug. 1989, CC Storkjøp, Drammen, Norway.
Food Shop employee, part-time.Education:
September 2004 – February 2005, University of Sunderland.
Studying abroad, Computing.August 2002 – June 2004, Oslo University College, Oslo, Norway.
Høgskolekandidat, a two year degree in Information Technology.August 1991 – June 1992, NHI, Oslo, Norway.
2nd year NHI-candidate. (Computing, University-level).August 1989 – June 1990, NHI, Oslo, Norway.
1st year NHI-candidate. (Computing, University-level).August 1988 – June 1989, Gjerdes VGS., Drammen, Norway.
3rd year upper secondary school. Business-school. Computing-line.August 1987 – June 1988, Sande VGS., Sande, Norway.
2nd year upper secondary school. Business-school. Marketing-line.August 1986 – June 1987, Sande VGS., Sande, Norway.
1st year upper secondary school. Business-school. Office-line.Courses:
Numeracy, Level 2, February 2009.
Learn Direct, Liverpool.ECDL (European Computer Driving Licence), January 2009.
Learn Direct, Liverpool.Literacy, Level 2, November 2008.
Learn Direct, Liverpool.Participated on many courses for food-shop managers, arranged by Hakon-gruppen (now ICA), 1992 – 2004:
– Practical management.
– Employment law.
– Economy.
– Security.NT Server Core Tech, May 1998.
Global Knowledge Network, Skullerud, Oslo.Summer-school, English, Brighton, 1988.
EF Language-courses.Summer-school, English, Weymouth, 1986.
EF Language-courses.Summer-school, English, Brighton 1985.
STS Language-courses.Licences:
Full UK Driving Licence.
References:
Tim Sykes, Editor, Packaging Europe, Norwich, phone: 0160 341 4444
-
Bestemor Ingeborg klagde over cognacen
Da bestemor Ingeborg hadde bursdag, i 1997, var det kanskje.
Det var vel da 80-årsdag.
Så spleisa jeg og søstra mi på en flaske cognac, som jeg kjøpte på Vinmonopolet på St. Hanshaugen, var det vel.
Og da kjøpte jeg Jenssen Cognac, for den hadde jeg hørt et eller annet sted, at skulle være bra da.
Så ble det litt surmuling fra bestemor Ingeborg, mener jeg å huske.
Ikke fordi hun fikk cognac, for hun var glad i et glass cognac, portvin eller baileys eller vel også sherry, etter kveldsmaten, i helgene.
Ihvertfall hvis hun hadde besøk, men vel ikke ellers, tror jeg.
Sammen med en Anthon Berg dansk konfektbit, eller noe slikt.
Så bestemor Ingeborg kunne være litt som en snobb, men hun var flink med mat, og det gikk mye i rødspette og annen fisk, som fiskerne i Nevlunghavn, ikke kunne selge, men som bestemor visste hvordan man kunne lage da.
Så sånn var det.
Men jeg mener å huske at det dukket opp noen halvveis skjulte klager, på at cognacen het Jenssen, fra bestemor Ingeborg.
Så bestemor Ingeborg, hun var ikke norsk, selv om hun hadde bodd i Norge, siden etter krigen.
Jeg tror ikke noen norske folk hadde klaget, over Jenssen Cognac, for det var vel en fin flaske, tror jeg og.
Og jeg ser at de lager jubileumscognac for Garden osv., så de må vel nesten være som et slags offisielt norsk merke, selv om det er et privat firma.
Så bestemor Ingeborg, kan ikke sies å ha vært spesielt norsk eller nordisk, vil jeg si, siden hun klaget litt over cognacen, når den het Jenssen.
Selv om jeg må innrømme, at hun snudde til slutt, og sa at Jenssen var visst bra likevel, seinere på kvelden, på bursdagen hennes.
Jeg bare kjøpte det første merket som falt meg inn, jeg var ikke noe ekspert på cognac.
Så sånn var det.
Det var bare å få med seg en flaske i bursdagen liksom, det var det som var målet for meg.
Så jeg var ikke akkurat noen ekspert på Cognac osv., jeg bare sa det første merke jeg kom på.
Så jeg hadde ikke regna med at det skulle bli et sånt halveis skjult sirkus ut av det, når vi kom fram til Nevlunghavn.
Men det er mye rart.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
En gang ringte David Hjort, fra Rimi meg, og ville at jeg skulle kjøre han til Gardermoen, han og dama hans, Linn.
Og det gjorde jeg, selv om jeg hata å bli vekt.
For jeg syntes jeg måtte være høflig da, siden Linn jobba i butikken hvor jeg var sjef, og jeg også kjente David Hjort fra jobb da, og han inviterte meg alltid på Rimi-fester og andre fester.
Og da fikk jeg en flaske Renault Cognac, da han kom tilbake.
Og han er halvt dansk, David Hjort, så om det var noe hevn fra bestemor Ingeborg, for Jenssen Cognacen, fra 1997, så tok hun David Hjort-hevn, i år 2000, eller når det var?
Det er mye rart.
Altså at hun var europeisk da, og ble fornærmet over å få et nordisk cognac-merke, og derfor ga meg et fransk cognac-merke, gjennom David Hjort, for å fornærme meg tilbake?
Hvorfor skulle ellers David Hjort ringe å vekke meg, som var butikksjef i Rimi og hadde nok å gjøre, istedet for å ta flybussen?
Og hvorfor skulle han kjøpe cognac og ikke vodka eller whiskey, til meg en kar i slutten av 20-årene eller begynnelsen av 30-årene da?
Nei, her var det nok noe bestemor Ingeborg-plott, gjennom noe orden da.
Malteserordenen?
Jeg husker at bestemor Ingeborg gjorde et poeng av kong Valdemar seier, borte i Estland, og sagnet om at Danebrog falt ned fra himmelen.
Det var et flagg som hadde falt ned fra et fjell fortalte bestemor Ingeborg meg, på slutten av 90-tallet en gang, var kanskje det her.
Og dette passer jo med Malteserorden-flagget, som det er bilde av øverst på bloggen.
Hvis det hadde blåst av flaggstangen, så ble kanskje det til det danske flagget da, de flaggene er jo ganske like.
Så hvorfor gjorde bestemor Ingeborg et poeng av dette, med at Danebrog, var et flagg som falt ned fra fjellet, i Estland, eller deromkring, foran en konge ved navn Waldemar vel, som sa at dette flagget skal være Danmarks flagg da, visstnok.
Jo, kanskje bestemor Ingeborg var i Malteserordenen?
Eller, søstra mi sier at bestemor Ingeborg er litt tysk-aktig, og sier ‘doch’ hele tida.
Eller hun gjorde det da, jeg glemmer at hun er død noen ganger, for jeg ble ikke bedt i begravelsen.
Men men.
Så enten Malteserordenen eller den Tyske Orden da.
Eller Rosenkorsordenen, som jeg har skrevet om før.
Hvem vet.
Noe var det vel ihvertfall.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en e-post til Arbeidslivstelefonen
Google Mail – Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Oct 1, 2009 at 11:34 AM
To:
kontakt@arbeidslivstelefonen.no
Hei,jeg ble rådet av LO, til å kontakte dere.Så var det opptatt på linjen deres nå, så jeg sender en e-post.Det jeg lurer på, er hva jeg kan gjøre nå, som jeg har kommet meg såpass opp i England, at jeg har leilighet og telefon og bredbånd, og ønsker å ta opp det, at jeg ble lurt i en felle, da jeg jobbet i Rimi, som butikksjef, på den måten av distriktsjefer og andre, satte opp en jobb som butikksjef på Rimi Kalbakken, som en slags felle for å få meg til å miste jobben, virker det som, i ettertid.Jeg lurer også på en engelsk jobb jeg har hatt, for Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering.Her var det mye mobbing, fra ledere, men det jeg la spesielt merke til, var at firmaet brukte forsterkning, som ledelsesmetode, (som lederne ble opplært til å bruke), har dere noe synspunkt på forsterkning som ledelsesmetode, for jeg leser på nettet, at det skal brukes for å dressere hunder mm.Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/9/30
Subject: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra SvartjenestenTo: lo@lo.no
Hei,
jeg klarer ikke å få noe hjelp av Arbeidstilsynet og heller ikke Fri Rettshjelp, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående en arbeidssak, som jeg har mot Rimi, etter å ha jobbet som butikksjef og leder i Rimi, i ti år.Jeg har også blitt plaget mye på jobb i England, i en sak hvor de brukte ulovlig ledelsesmetoder, og det var mye mobbing og trakassering fra leder, hos Bertelsmanns Microsoft-aktivering, i Liverpool:Men jeg samarbeidet ihvertfall med LO, på den måten, at da jeg var ny som butikksjef, i 1999, på Rimi Nylænde, så gjorde jeg som LO sa, da en jurist fra dere ringte, angående an klage fra assistenten min, Wenche Berntsen, som hun hadde sendt til LO, angående at hun hadde fått færre ansvarsoppgaver, når hun kom tilbake, etter å ha vært sykemeldt.Da lot jeg henne få tilbake de arbeidsoppgavene, som jeg hadde gitt midlertidig til Jan Henrik da, som han heter.Jeg visste jo ikke at det var så nøye, men jeg regnet med at LO visste det, når en jurist derfra ringe, så jeg lot Berntsen få tilbake de arbeidsoppgavene da.Det likte nok ikke Jan Henrik da.Og heller ikke distriktsjefen, Jan Graarud, likte dette, han kjefta på meg, for å ha hørt på LO, husker jeg.Jeg trodde nesten at LO visste hva de prata om jeg da, så jeg hørte på dere.Men, Berntsen begynte å jobbe på Rimi Manglerud, så da ble Jan Henrik assistent da, til han skulle i militæret, seinere samme år vel.Så det ordna seg vel på en måte, selv om jeg kanskje burde ha tatt det med Graarud, men han var sånn, at det første han gjorde, når han ble den nye distriktsjefen min, i 1999, (etter Skodvin), det var å stå bak potetgullhylla, og spionere på meg, mens jeg var pauseavløser i kasse, på Rimi Nylænde da, så jeg var litt skeptisk til han Graarud, og prøvde å ordne mest mulig selv, siden Skodvin også hadde gitt signaler om det, at de likte at butikksjefer ikke ringe og ba om å få mer bemanning til butikken og sånt da.Men men.Dere får se om dere har tid å se på dette, og eventuelt gjøre noe med dette, for jeg klarer ikke få noe respons fra noen andre.Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2009/9/23
Subject: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
To: oslo@arbeidstilsynet.noHei,
jeg har litt kommunikasjonsproblemer, med svartjenesten til Arbeidstilsynet.Men jeg jobbet i Rimi, fram til 2004 og dro så til England, etter å ha blitt forfulgt av noen av Rimi-Hagens lakeier, eller lignende.Så jeg ikke hatt så mye penger, og har ikke klart å komme meg opp, og å få egen leilighet og bredbånd og telefon, før nå i det siste, men nå har jeg fått meg disse tingene, og nå vil jeg gjerne ta opp disse problemene i Rimi.Dette er komplisert å ta opp, så nå har jeg laget en tegneserie angående noe av det som skjedde.
Jeg vil at dere etterforsker Rimi pga. disse tingene, (og jeg overhørte i 2003 at jeg var forfulgt av noe 'mafian', da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi Bjørndal, ved siden av studier på ingeniørhøyskolen i Oslo, kan dette ha vært linket til Rimi-Hagen, eller andre gruperinger innen Rimi i Oslo, f.eks?):
Saturday, 12 September 2009
Idag tar jeg det litt rolig, så jeg tenkte jeg skulle lage Rimi Kalbakken tegneserieHer er rute 1:
PS.
PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde fra januar til oktober år 2000.
(Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.
PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at 'vi' ville dette, så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF mente, på grunn av måten han sa 'vi' på).
Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur, høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).
PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse, vestkanttype, men et par ting avslører han:
1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje, ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det ihvertfall se ut som, for meg.
2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.
(Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i sikkerhetsavdelingen).
Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort, siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.
Så sånn var det.
Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:
Og her er den videoen, som dette er tatt fra:
PS 2.
Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.
Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)
Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.
Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut der.
Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.
(For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).
Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.
Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på 90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.
Så sånn var det.
PS 3.
Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.
Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var butikksjef der.
Det ligner litt ihvertfall.
Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.
Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.
Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror jeg.
Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil Prestegarden da.
Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.
Noe sånt.
Også tok ei assistent, som heter tja.
Hva heter hun da.
Monika ja.
Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.
De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie, at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var 'blond', som hu sa, på personalmøtet.
Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.
(Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på kontoret).
Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i mørket, og glante på hu Cecilie da.
Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.
Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så på hu Cecilie.
(Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at kundene skulle få se inn der, på kontoret).
Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten ned.
Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og syntes var artig.
Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så derfor gjorde jeg ikke noe med dette.
Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her, og tok en 'stille Anders', som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.
Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.
Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.
Så sånn var det.
Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil Prestegarden:
PS 4.
Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:
PS 5.
Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse 'vi', som min forrige distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, som Rimi Nylænde.
Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:
PS 6.
Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:
PS 7.
Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.
Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:
PS 8.
Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han driftsdirektøren, Rune Hestenes.
Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.
Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere engang.
Så sånn var det dessverre.
Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.
Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata, så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en som var veldig mektig i Rimi-systemet da.
Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor, når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.
Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som det skulle være.
Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.
Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv om jeg jobba som butikksjef i Rimi.
Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.
Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.
Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.
(Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt inntrykk av meg.
Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.
Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.
Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.
Så sånn var det).
Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.
Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin, men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.
Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.
Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.
Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller noe.
Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel, da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde vært butikksjef, på Rimi Ryen.
Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.
Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein Erik Hagen.
Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.
Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.
Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.
Men men.
Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.
(Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2. halvår, 2001, med Rimi Langhus).
Eller om det var 3. kvartal.
Noe sånt.
På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et drøyt halvår tidligere.
(Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).
Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg jobba på Rimi Kalbakken.
Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg bestemt meg for å slutte i Rimi.
Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da), jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den butikken, syntes jeg, med god samvittighet.
Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.
Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å slutte i Rimi.
For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.
Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding, for jeg var veldig overarbeidet.
Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang, til en annen jobb.
Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb, etter noen uker.
Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.
Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.
Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.
Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.
Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.
Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.
For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.
Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.
Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.
Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.
Så jeg bare kutta ut det greiene der.
Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det, at jeg var fremdeles sykmeldt.
Og hun har sånn tøff tone.
Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.
Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å begynne å studere igjen, fra høsten 2002.
Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og folk med utdannelse i data, fremover.
Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i data, våren 2005.
Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra våren 2002.
Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.
Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.
Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.
Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa og HiO da.
Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må jeg vel si, når det gjelder karriære osv.
Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.
Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.
Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.
Så sånn er nok det, dessverre.
Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.
Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først og fremst.
Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.
Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å finne ut av, etterhvert.
Vi får se.
PS 9.
Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det, at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.
Det var bare betalt 4000 i måneden.
Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til stebroren min, Axel Thomassen.
Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.
Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så begynte jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga si da, på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre lillesøster.
Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.
(Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.
Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år 2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.
Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.
Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).
Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye ferdigmat da.
Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut på byen litt.
Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.
Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.
For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.
Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan man nesten si.
Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.
Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.
Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.
Derfor søkte jeg 'vanlige' jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.
Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret der.
Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere, skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i Drammen.
På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i Ball-genser.
(Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).
Men men.
Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.
Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det het da.
Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.
For jeg skulle jo studere igjen, året etter.
Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til ca. april-mai måned da.
Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.
Hvorav to av månedene var sommerferie.
Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare et seks ukers vikariat.
Så sånn var det.
Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar Thranes gate, på Rimi der.
(Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra PS 7 ovenfor.
Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen 'Bad Company', hos Ohr, på Bislett.
Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.
Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.
Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg tenker på det nå, ihvertfall.
Så sånn var nok det).
Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.
Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.
Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2009/9/9
Subject: Re: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
To: Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no >Hei,
jeg vil at direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette.Er dere trege?Mvh.Erik Ribsskog2009/9/9 Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no >Hei, Erik
Ribsskog.Din henvendelse er
allerede besvart 11 august av John Holdal. Viser til tidligere e-post nedenfor.
Selv om du ikke har kunnet kontakte
Arbeidstilsynet grunnet et startet utenlandsopphold i 2004, endrer ikke det
faktum at dine problemstillinger både ligger utenfor Arbeidstilsynets og
Direktoratet for Arbeidstilsynets myndighetsområde. Hvis du ønsker å forfølge
saken videre er eneste alternativ å ta kontakt med juridisk rådgivning, for eksempel i form
av advokat. Saken må således bringes inn for en sivil domstol for en endelig
avgjørelse.Din henvendelse til
Arbeidstilsynet/Direktoratet for Arbeidstilsynet anses med dette som besvart. Du
vil ikke motta flere svar fra oss angående denne
problemstillingen.”Hei og takk
for din henvendelse til svartjenesten.Beklager sent
svar!Strid om
kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en
privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er
dette også privatrettslig.Arbeidstilsynet
vil ikke kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år
siden.Hvis du vil gå
videre i det private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar
kontakt med juridisk
rådgivning.Link til fri
rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)Vennlig
hilsenJohn
HoldalRådgiver
i SvartjenestenTlf:
815-48222 www.arbeidstilsynet.noSvartjenesten
er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter
i henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på
arbeidsmiljøet.Vær
oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en kortinformasjon og
veiledning. Forespørsel som krever saksbehandling på grunn av bestemmelser i
Forvaltningsloven, kan ikke besvares med e-post og bes rettet skriftlig til
Arbeidstilsynet i ditt distrikt.”Håper dette var
oppklarende.Med vennlig
hilsenSvartjenesten
Svartjenesten: 815 48
222Internett:
www.arbeidstilsynet.noE-post:
svartjenesten@arbeidstilsynet.no ——————————
—————————— ————————
Svartjenesten er en
egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i
henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.Vær oppmerksom på at
vårt svar i denne e-post kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som
krever saksbehandling kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke
besvares per e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt
distrikt.
Fra: Erik
Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 31. august 2009 17:01
Til: Singsaas, GryEmne: Re: VS: etterlyser tilbakemelding fra
SvartjenestenHei,
ok, jeg kan ikke se at jeg fikk noen e-post fra dere 11.
august, når jeg sjekka her, men det kan vel ha vært noe
misforståelse.Altså, dere skriver at dere ikke kan gå inn i et syv år
gammelt arbeidsforhold.
Men, nå forklarte jeg jo det, at denne forsinkelsen
skyldes at jeg måtte dra til England, i 2004, (altså for fem år siden), og ikke har hatt fasttelefon
og internett osv.
Så jeg kan altså forklare forsinkelsen rundt min
kontakt til
dere.
Så hvis det er dette som gjør at dere ikke kan
hjelpe, da synes jeg det er litt merkelig.Hvem var det som svarte meg nå, var det Arbeidstilsynet,
eller var det Direktoratet for
Arbeidstilsynet?Vennligst gi et presist svar på det siste spørsmålet, om
hvem som skrev svaret fra 11. august, var det noen i Direktoratet for
Arbeidstilsynet, for jeg ønsker at Direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på
dette, og jeg vil klage på at de dikter opp fiktive svar fra 11.
august.Mvh.
Erik Ribsskog———- Forwarded message
———-
From: Holdal, Jon
Abelsen <jon.abelsen.holdal@arbeidstilsynet.no >
Date:
2009/8/11
Subject: SV: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi
To: eribsskog@gmail.comHei og takk for din henvendelse
til svartjenesten.Beklager sent
svar!Strid om kursbevis, brev og
diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en privatrettslig sak. Dersom du
mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er dette også privatrettslig.
Arbeidstilsynet vil ikke kunne
gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år
siden.Hvis du vil gå videre i det
private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk
rådgivning.Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)
Vennlig
hilsenJohn
HoldalRådgiver i
SvartjenestenTlf:
815-48222 www.arbeidstilsynet.noSvartjenesten er en
egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i
henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på
arbeidsmiljøet.Vær oppmerksom på at
vårt svar i denne e-post kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel
som krever saksbehandling på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke
besvares med e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt
distrikt.Fra: Erik
Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 10. august 2009 10:57
Til: SvartjenestenEmne: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet
i RimiHei,
jeg kan
ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg prøver å
sende den igjen.Mvh.
Erik
Ribsskog———-
Forwarded message ———-
From: Erik
Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/7/30
Subject:
Problemer da jeg jobbet i Rimi
To: svartjenesten@arbeidstilsynet.no Hei,
jeg jobbet
i Rimi, fra 1992 til 2004, og det oppstod noen problemer, som jeg har
værtdelvis i
kontakt med dere om tidligere, for
noen uker siden.I Rimi, så
jobbet jeg som butikksjef, på tre Rimi-butikker, fra 1998 til
2002.Og grunnen
til at jeg sluttet som butikksjef, var at det var mye 'faenskap', som
blegjort mot
meg, fra lederne over meg i firmaet.Det virker
som at de satte med i en felle, for å få meg til å miste
jobben.Driftsdirektøren, ville ikke la meg ta opp problemene,
ei heller regionsjef, ellerdistriktsjef Skodvin.
Det var
også flere problemer, uten at jeg skal gå i detalj om det
nå.Men disse
problemene fortsetter, når jeg nå kontakter firmaet, og spørr om de
kansende
papirer fra arkivet, til meg.
Men de
sier bare at det ikke finnes noen papirer i arkivet på meg, etter 12 års
jobbingi
Rimi.Og de
latterliggjør meg, og kaller et brev jeg fikk, som vinner av en
internkonkurranse,kalt Rimi
Gullårer, (som bare en håndfull av butikksjefene klarte å vinne, og som
varen ganske
presisjefull konkurranse), det brevet jeg fikk fra Stein Erik Hagen
da,det kaller
de bare 'diplom'.Og de vil
ikke sende meg kursbevis osv.
Så de
bare tuller med meg, og trakasserer meg, hos Ica, når jeg kontakter de nå.
Så
disse problemene fortsetter inn i våre dager.
Og jeg
har også måtet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av
noekalt
'mafian', i Oslo, så jeg dro fra Oslo, uten at jeg vet om dette er forbundet
medproblemene
i Rimi, men jeg kan ikke skjønne så mange andre ting det kan
kommeav,
ettersom jeg aldri har vært noen kriminell eller har hatt noe business med
kriminelleå
gjøre.Men det er
altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å ta opp disse
problemenei Rimi, som
en arbeidssak, tidligere i Norge, at jeg måtte dra til England, i 2004,
ogdermed har
vært nødt til å fokusere mest på studier og jobb osv., i England, før jeg
nå,har laptop
og telefon og bredbånd i England, noe som jeg ikke hadde de første
årene,så nå
prøver jeg å oppdatere meg, og komme ajour igjen, med det som har
foregåtti Norge
også.Så derfor
ville jeg gjerne ta opp disse problemene, i Rimi, fra den øvre ledelsen
der,og gjøre
dette til en arbeidssak, noe jeg forstår at dere kan har mulighet til å
gåvidere med,
problemene i Rimi.
Så
vennligst forklar til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende en mer
spesifiserte-post, med
fler detaljer om problemene i Rimi.Mvh.
Erik
Ribsskog
-
Jeg fikk en ny e-post fra LO
Google Mail – Din henvendelse til LO av 30.09.09
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Din henvendelse til LO av 30.09.09
Marianne Johansen
<Marianne.Johansen@lo.no>
Thu, Oct 1, 2009 at 10:43 AM
To:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Du kan prøve telefonen for arbeidslivet
815 44 544.
Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 1. oktober 2009 10:11
Til: Marianne Johansen
Emne: Re: Din henvendelse til LO
av 30.09.09
Hei,
jeg skriver jo det, at jeg ikke er medlem.
Men jeg kjenner hun Liv, som visstnok er høyt oppe i LO-systemet, hun
er en lesbisk dame, må man vel si, som var sammen med en butikksjef jeg hadde i
Rimi, som het Elisabeth Falkenberg.Kanskje hun Liv husker meg og kan gå god for meg?
Jeg har prøvd alle andre steder, og blir bare tullet med, skjønner du,
og de sakene her tror jeg kan være litt viktige.Mvh.
Erik Ribsskog
2009/10/1 Marianne Johansen <Marianne.Johansen@lo.no>
LOs advokater kan kun påta seg saker etter henvendelse fra
LOs medlemsforbund. Det fremgår ikke av din e-post i hvilket forbund du er
medlem. Vi må derfor be om at du tar direkte kontakt med ditt medlemsforbund.Mvh
Marianne Johansen
Administrasjonskonsulent
LO, Juridisk Avdeling
Fra: LO Postkasse LO
Sendt: 1. oktober 2009 07:54
Til: Marianne Johansen
Emne: VS: Arbeidssak mot Rimi/ICA
i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering,
i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS:
etterlyser tilbakemelding fra SvartjenestenMvh
Bjørn Erik Lundin
LOs Arkiv – Administrasjonsavd.
Tlf. 23 06 1694
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 30. september 2009 23:01
Til: LO Postkasse LO
Emne: Arbeidssak mot Rimi/ICA i
Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering,
i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS:
etterlyser tilbakemelding fra SvartjenestenHei,
jeg
klarer ikke å få noe hjelp av Arbeidstilsynet og heller ikke Fri Rettshjelp,
fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående en arbeidssak, som jeg har mot
Rimi, etter å ha jobbet som butikksjef og leder i Rimi, i ti år.Jeg har
også blitt plaget mye på jobb i England, i en sak hvor de brukte ulovlig
ledelsesmetoder, og det var mye mobbing og trakassering fra leder, hos
Bertelsmanns Microsoft-aktivering, i Liverpool:Men jeg samarbeidet ihvertfall med LO, på den måten, at da jeg var ny som
butikksjef, i 1999, på Rimi Nylænde, så gjorde jeg som LO sa, da en jurist fra
dere ringte, angående an klage fra assistenten min, Wenche Berntsen, som hun
hadde sendt til LO, angående at hun hadde fått færre ansvarsoppgaver, når hun
kom tilbake, etter å ha vært sykemeldt.Da lot jeg henne få tilbake de arbeidsoppgavene, som jeg hadde gitt midlertidig
til Jan Henrik da, som han heter.Jeg visste jo ikke at det var så nøye, men jeg regnet med at LO visste det, når
en jurist derfra ringe, så jeg lot Berntsen få tilbake de arbeidsoppgavene da.Det likte
nok ikke Jan Henrik da.Og heller ikke distriktsjefen, Jan Graarud, likte dette, han kjefta på meg, for
å ha hørt på LO, husker jeg.Jeg trodde nesten at LO visste hva de prata om jeg da, så jeg hørte på dere.
Men, Berntsen begynte å jobbe på Rimi Manglerud, så da ble Jan Henrik assistent
da, til han skulle i militæret, seinere samme år vel.Så det ordna seg vel på en måte, selv om jeg kanskje burde ha tatt det med
Graarud, men han var sånn, at det første han gjorde, når han ble den nye
distriktsjefen min, i 1999, (etter Skodvin), det var å stå bak potetgullhylla,
og spionere på meg, mens jeg var pauseavløser i kasse, på Rimi Nylænde da, så
jeg var litt skeptisk til han Graarud, og prøvde å ordne mest mulig selv, siden
Skodvin også hadde gitt signaler om det, at de likte at butikksjefer ikke ringe
og ba om å få mer bemanning til butikken og sånt da.Men men.
Dere får
se om dere har tid å se på dette, og eventuelt gjøre noe med dette, for jeg
klarer ikke få noe respons fra noen andre.Mvh.
Erik Ribsskog
———-
Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/9/23
Subject: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser
tilbakemelding fra SvartjenestenHei,
jeg har
litt kommunikasjonsproblemer, med svartjenesten til Arbeidstilsynet.Men jeg jobbet i Rimi, fram til 2004 og dro så til England, etter å ha blitt
forfulgt av noen av Rimi-Hagens lakeier, eller lignende.Så jeg ikke hatt så mye penger, og har ikke klart å komme meg opp, og å få egen
leilighet og bredbånd og telefon, før nå i det siste, men nå har jeg fått meg
disse tingene, og nå vil jeg gjerne ta opp disse problemene i Rimi.Dette er komplisert å ta opp, så nå har jeg laget en tegneserie angående noe av
det som skjedde.Jeg vil at dere etterforsker Rimi pga. disse tingene, (og jeg overhørte i 2003
at jeg var forfulgt av noe 'mafian', da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi
Bjørndal, ved siden av studier på ingeniørhøyskolen i Oslo, kan dette ha vært
linket til Rimi-Hagen, eller andre gruperinger innen Rimi i Oslo, f.eks?):Saturday,
12 September 2009Idag tar jeg det litt rolig, så jeg tenkte jeg skulle lage Rimi Kalbakken
tegneserieHer
er rute 1:PS.
PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde
fra januar til oktober år 2000.(Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.
PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at 'vi' ville dette,
så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne
Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om
dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for
både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF
mente, på grunn av måten han sa 'vi' på).Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for
godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg
husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur,
høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse,
vestkanttype, men et par ting avslører han:1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje,
ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det
ihvertfall se ut som, for meg.2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var
innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.(Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i
sikkerhetsavdelingen).Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort,
siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine
ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.Så sånn var det.
Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:
Og her er den videoen, som dette er tatt fra:
PS 2.
Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege
Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som
PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på
den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten
år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)
Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe
OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det
var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut
der.Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.
(For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).
Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.
Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så
spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på
90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.Så sånn var det.
PS 3.
Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.
Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var
butikksjef der.Det ligner litt ihvertfall.
Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere
butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.
Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror
jeg.Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil
Prestegarden da.Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.
Noe sånt.
Også tok ei assistent, som heter tja.
Hva heter hun da.
Monika ja.
Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også
den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi
Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante
på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie,
at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var
'blond', som hu sa, på personalmøtet.Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.
(Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på
kontoret).Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i
mørket, og glante på hu Cecilie da.Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.
Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så
på hu Cecilie.(Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at
kundene skulle få se inn der, på kontoret).Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun
Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten
ned.Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde
det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og
syntes var artig.Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så
derfor gjorde jeg ikke noe med dette.Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt
tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil
Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her,
og tok en 'stille Anders', som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.
Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg
får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.Så sånn var det.
Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil
Prestegarden:PS 4.
Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil
Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:PS 5.
Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at
distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse 'vi', som min forrige
distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi
Kalbakken, som Rimi Nylænde.Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:
PS 6.
Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og
arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg
slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:PS 7.
Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef
Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble
likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:PS 8.
Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han
driftsdirektøren, Rune Hestenes.Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.
Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så
kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere engang.Så sånn var det dessverre.
Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som
kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til
jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og
ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom
sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på
Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han
Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata,
så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en
som var veldig mektig i Rimi-systemet da.Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden
han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor,
når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom
butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som
for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som
det skulle være.Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.
Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv
om jeg jobba som butikksjef i Rimi.Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.
Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.
Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.
(Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da
jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt
inntrykk av meg.Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.
Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at
han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å
prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han
avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg
ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.Så sånn var det).
Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.
Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin,
men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.
Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.
Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller
noe.Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med
Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel,
da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde
vært butikksjef, på Rimi Ryen.Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.
Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein
Erik Hagen.Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i
bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.
Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.
Men men.
Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel
kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.(Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2.
halvår, 2001, med Rimi Langhus).Eller om det var 3. kvartal.
Noe sånt.
På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den
butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et
drøyt halvår tidligere.(Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk
opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var
så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg
jobba på Rimi Kalbakken.Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg
bestemt meg for å slutte i Rimi.Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på
Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut
som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da),
jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den
butikken, syntes jeg, med god samvittighet.Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var
grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å
slutte i Rimi.For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.
Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding,
for jeg var veldig overarbeidet.Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang,
til en annen jobb.Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb,
etter noen uker.Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i
firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og
om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på
Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen
nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.
Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.
For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.
Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se
om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det
var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på
om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg
skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke
sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.Så jeg bare kutta ut det greiene der.
Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det,
at jeg var fremdeles sykmeldt.Og hun har sånn tøff tone.
Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.
Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg
hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel
si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å
begynne å studere igjen, fra høsten 2002.Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og
folk med utdannelse i data, fremover.Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i
data, våren 2005.Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra
våren 2002.Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.
Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på
Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.
Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder
forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i
Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa
og HiO da.Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må
jeg vel si, når det gjelder karriære osv.Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.
Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra
Fylkesmannen i Oslo og Akershus.Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.
Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt
for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for
å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å
tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.Så sånn er nok det, dessverre.
Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.
Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først
og fremst.Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke
hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og
hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot
meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å
finne ut av, etterhvert.Vi får se.
PS 9.
Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det,
at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre
måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske
Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.Det var bare betalt 4000 i måneden.
Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til
stebroren min, Axel Thomassen.Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.
Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra
mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så
begynte jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga
si da, på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre
lillesøster.Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.
(Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.
Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år
2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.
Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).
Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye
ferdigmat da.Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut
på byen litt.Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.
Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.
For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem
fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan
man nesten si.Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske
Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en
fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.
Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.
Derfor søkte jeg 'vanlige' jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.
Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS
Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret
der.Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere,
skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i
Drammen.På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i
Ball-genser.(Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke
fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).Men men.
Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.
Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det
het da.Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.
For jeg skulle jo studere igjen, året etter.
Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til
ca. april-mai måned da.Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.
Hvorav to av månedene var sommerferie.
Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare
et seks ukers vikariat.Så sånn var det.
Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så hadde
jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som butikksjef i
Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på Lambertseter, men
han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på en Rimi ned mot
rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar Thranes gate, på
Rimi der.(Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi
Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra
PS 7 ovenfor.Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre
folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen 'Bad Company', hos Ohr, på
Bislett.Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.
Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.
Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg
tenker på det nå, ihvertfall.Så sånn var nok det).
Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.
Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.
Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært
snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Posted by johncons at 14:00 0 comments Links to this post
Labels: 'Rimi-fella', Anne Neteland, Kjetil Prestegarden, Lars Boye (Rimi sikkerhet og distriktsjef), Oslo, Per Øivind Fjellhøy (Distriktsjef Rimi), Rimi, Rimi Kalbakken, Rimi Nylænde, Tegneserie
———-
Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/9/9
Subject: Re: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
To: Svartjenesten <Svartjenesten@
arbeidstilsynet.no >Hei,
jeg vil
at direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette.Er dere trege?
Mvh.
Erik Ribsskog
2009/9/9
Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no >Hei, Erik Ribsskog.
Din henvendelse er allerede besvart 11 august av
John Holdal. Viser til tidligere e-post nedenfor. Selv om du ikke har kunnet
kontakte Arbeidstilsynet grunnet et startet utenlandsopphold i 2004, endrer ikke
det faktum at dine problemstillinger både ligger utenfor Arbeidstilsynets og
Direktoratet for Arbeidstilsynets myndighetsområde. Hvis du ønsker å forfølge
saken videre er eneste alternativ å ta kontakt med juridisk rådgivning, for
eksempel i form av advokat. Saken må således bringes inn for en sivil domstol
for en endelig avgjørelse.Din henvendelse til Arbeidstilsynet/Direktoratet
for Arbeidstilsynet anses med dette som besvart. Du vil ikke motta flere svar
fra oss angående denne problemstillingen.”Hei og takk for din henvendelse til svartjenesten.
Beklager sent svar!
Strid om kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere
arbeidsforhold blir en privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp
på usaklig grunnlag er dette også privatrettslig.Arbeidstilsynet vil ikke kunne gjøre noe med problemer som
oppsto i et arbeidsforhold for sju år siden.Hvis du vil gå videre i det private rettsystemet med din sak
anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk rådgivning.Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/
(Tlf: 22 84 29 00)Vennlig hilsen
John Holdal
Rådgiver i Svartjenesten
Tlf: 815-48222 www.arbeidstilsynet.no
Svartjenesten er en egen
informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold
til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på
arbeidsmiljøet.Vær oppmerksom på at vårt
svar i denne e-post kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som
krever saksbehandling på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke
besvares med e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt
distrikt.”Håper dette var oppklarende.
Med vennlig hilsen
Svartjenesten
Svartjenesten: 815 48 222
Internett: www.arbeidstilsynet.no
E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.
no ——————————
—————————— ————————
Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste
som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til bl.a.
arbeidsmiljøloven og ferieloven.Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post
kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling
kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og
bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 31. august 2009 17:01
Til: Singsaas, Gry
Emne: Re: VS: etterlyser
tilbakemelding fra SvartjenestenHei,
ok, jeg
kan ikke se at jeg fikk noen e-post fra dere 11. august, når jeg sjekka her,
men det kan vel ha vært noe misforståelse.Altså,
dere skriver at dere ikke kan gå inn i et syv år gammelt arbeidsforhold.Men, nå forklarte jeg jo det, at denne forsinkelsen skyldes at jeg måtte dra
til England, i 2004, (altså for fem
år siden), og ikke har hatt fasttelefon og internett osv.Så jeg kan altså forklare forsinkelsen rundt min kontakt til dere.
Så hvis det er dette som gjør at dere ikke kan hjelpe, da synes jeg det er litt
merkelig.Hvem var
det som svarte meg nå, var det Arbeidstilsynet, eller var det Direktoratet for
Arbeidstilsynet?Vennligst
gi et presist svar på det siste spørsmålet, om hvem som skrev svaret fra 11.
august, var det noen i Direktoratet for Arbeidstilsynet, for jeg ønsker at
Direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette, og jeg vil klage på at de
dikter opp fiktive svar fra 11. august.Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Holdal, Jon Abelsen <jon.abelsen.holdal@
arbeidstilsynet.no >Date: 2009/8/11
Subject: SV: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi
Hei
og takk for din henvendelse til svartjenesten.Beklager
sent svar!Strid
om kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en
privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er
dette også privatrettslig.Arbeidstilsynet
vil ikke kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju
år siden.Hvis
du vil gå videre i det private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar
kontakt med juridisk rådgivning.Link
til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)Vennlig hilsen
John Holdal
Rådgiver i Svartjenesten
Tlf: 815-48222 www.arbeidstilsynet.no
Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste
som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til
Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på arbeidsmiljøet.Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post
kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som krever saksbehandling
på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke besvares med e-post og
bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 10. august 2009 10:57
Til: Svartjenesten
Emne: Purring/Fwd: Problemer da
jeg jobbet i RimiHei,
jeg kan
ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg prøver å
sende den igjen.Mvh.
Erik Ribsskog
———-
Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/7/30
Subject: Problemer da jeg jobbet i Rimi
To: svartjenesten@arbeidstilsynet.
no Hei,
jeg
jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004, og det oppstod noen problemer, som jeg har
værtdelvis i
kontakt med dere om tidligere, for noen uker siden.I Rimi,
så jobbet jeg som butikksjef, på tre Rimi-butikker, fra 1998 til 2002.Og
grunnen til at jeg sluttet som butikksjef, var at det var mye 'faenskap', som
blegjort mot
meg, fra lederne over meg i firmaet.Det
virker som at de satte med i en felle, for å få meg til å miste jobben.Driftsdirektøren,
ville ikke la meg ta opp problemene, ei heller regionsjef, ellerdistriktsjef
Skodvin.Det var også flere problemer, uten at jeg skal gå i detalj om det nå.
Men disse
problemene fortsetter, når jeg nå kontakter firmaet, og spørr om de kansende
papirer fra arkivet, til meg.Men de sier bare at det ikke finnes noen papirer i arkivet på meg, etter 12 års
jobbingi Rimi.
Og de latterliggjør
meg, og kaller et brev jeg fikk, som vinner av en internkonkurranse,kalt Rimi
Gullårer, (som bare en håndfull av butikksjefene klarte å vinne, og som varen ganske
presisjefull konkurranse), det brevet jeg fikk fra Stein Erik Hagen da,det kaller
de bare 'diplom'.Og de vil
ikke sende meg kursbevis osv.Så de bare tuller med meg, og trakasserer meg, hos Ica, når jeg kontakter de
nå.Så disse problemene fortsetter inn i våre dager.
Og jeg har også måtet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er
forfulgt av noekalt
'mafian', i Oslo, så jeg dro fra Oslo, uten at jeg vet om dette er forbundet
medproblemene
i Rimi, men jeg kan ikke skjønne så mange andre ting det kan kommeav,
ettersom jeg aldri har vært noen kriminell eller har hatt noe business med
kriminelleå gjøre.
Men det
er altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å ta opp disse
problemenei Rimi,
som en arbeidssak, tidligere i Norge, at jeg måtte dra til England, i 2004, ogdermed
har vært nødt til å fokusere mest på studier og jobb osv., i England, før jeg
nå,har
laptop og telefon og bredbånd i England, noe som jeg ikke hadde de første
årene,så nå
prøver jeg å oppdatere meg, og komme ajour igjen, med det som har foregåtti Norge
også.Så derfor
ville jeg gjerne ta opp disse problemene, i Rimi, fra den øvre ledelsen der,og gjøre
dette til en arbeidssak, noe jeg forstår at dere kan har mulighet til å gåvidere
med, problemene i Rimi.Så vennligst forklar til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende en mer spesifisert
e-post,
med fler detaljer om problemene i Rimi.Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg fikk en ny e-post fra Vernepliktsverket
Google Mail – Forespørsel etter tjenestebevis
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Forespørsel etter tjenestebevis
Molstad, Wenche
<wmolstad@mil.no>
Thu, Oct 1, 2009 at 11:12 AM
To:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei!Skal du komme med en klage på førstegangstjenesten din, så må du gjøre følgende:
Sende skriftlig (pr post) klage på person behandling.
Denne sendes ikke til meg, men til Vernepliktsverket v/ avdelingssjef Sandnes eller Osbak.
Adressen er: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.
Jeg er ikke rette vedkommende, og jeg kan ikke ta denne saken for deg.
Vennligs henvend deg som beskrevet ovenfor.
Mvh
Wenche Molstad
VPV
______________________________
__ Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: to 01.10.2009 11:54Til: Molstad, Wenche
Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis
Hei,
ok, da kommer jeg med en sånn anmodning da, for jeg synes det her var litt spesielt.
Jeg har folk i slekta som er i Malteserordenen osv., og kanskje også den russiske mafiaen, (Christell Humblen, min fars stedatter, fra Drammen), og min mormor var i slekta til en dansk general som het Anders Gjedde Nyholm, og som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden, og som ikke rustet opp, og de var fra noe Kurlandsk adel, og ikke etter den kjente Ove Gjedde, så de har også løyet om å være adelige.
Og jeg har også blitt tullet med på jobb i Norge og England, som jeg har tatt med LO nå, og som jeg kan sende deg en kopi av e-posten for.
Så da synes jeg det best og også prøve å finne ut hva dette ‘tullet’ under førstegangstjenesten skyldes, så kom gjerne med krigsadvokatene og hele hurven.
Det var troppsjef Frøshaug, som var min troppsjef da dette skjedde, og vi hadde også en sersjant som het Dybvig, som jeg husker ropte til meg, under stridsløypa, dagen etter jeg fikk sparken, at ‘dette er mye bedre enn data, Ribsskog’.
Så dette lurer jeg på hvordan kan ha skjedd, for jeg måtte da jobbe i 12 år i Rimi, istedet for å få meg en mye bedre karriære, som jeg nok ville ha fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra Forsvaret.
Mvh.
Erik Ribsskog
2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>
Hei igjen!
Det blir vanskelig å ta opp ting som har skjedd så lang tid etter fullført førstegangstjeneste.
Du har mange rettigheter som vernepliktig, men når du avslutter tjenesten, og det ikke er tatt opp og avklart forhold da, så ser vi på førstegangstjenesten som avsluttet.
Du kan evt komme med en anmodning om å gjennoppta saken. Da må vi antagelig kalle inn berørte parter til avhør/samtaler for å få klarhet i om dette er en sak som vi skal gå videre med. Dette gjøres ikke av Vernepliktsverket, men vi vil da sende saken videre til Krigsadvokatene.
Dette til informasjon.
Mvh
Wenche Molstad
Vernepliktsverket
______________________________
__ Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: to 01.10.2009 10:02
Til: Molstad, Wenche
Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis
Hei,
ok, og det tullet med den datajobben jeg fikk, (som kursleder for en gjeng med ‘stjerne-offiserer’, på Terningmoen), og så fikk sparken fra etter en dag, (uten å ha gjort noe galt), det er vel sånn jeg kan ta opp seinere kanskje, når det andre er ordnet.
Man har vel ikke så mye rettigheter som vernepliktig, eller hvordan ser du på dette?
Takk for svar forresten, jeg skjønner at det meste av det resterende nok er en politisak, som du skriver ja.
Mvh.
Erik Ribsskog
2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>
Hei!
Sender deg tjenestebevis til den adressen du har oppgitt i England.
Vi har ingen diplomer e.l skannet inn hos oss, desverre, så det får jeg ikke sendt, men det kommer frem på tjenestebeviset hva du har gjennomført i militærtjenesten.
Når det gjelder frostskade du pådro deg under førstegangstjenesten, må evt en legeerklæring/attest fremsendes VPV for behandling hos våre leger. Denne kan sendes: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.
Utover dette har VPV ingen kommentarer til ditt skriv/mail. Politiet vil være rette instans.
Mvh
Wenche Molstad
Vernepliktverket
______________________________
__ Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: on 30.09.2009 23:38
Til: Molstad, Wenche
Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis
Hei,
jeg har ikke mottat tjenestebeviset ennå, sender dere det til England eller folkeregister-adressen min i Norge, for den adressen er ikke riktig, for jeg har måttet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ i Norge, og de har prøvd å drepe meg, på min onkels gård, i Larvik, sommeren 2005, så jeg dro til England.
Og da vet ikke jeg hvor lenge jeg blir i England, og det må man vite, for å melde adresseforrandring til utlandet, det er til jeg får rettighetene mine fra politiet i Norge, at de forteller meg hva som foregår.
Så i mellomtiden, så ligger det feil adresse, på meg, hos Folkeregisteret.
Så det må dere sende til England:
Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
GB-L2 2AE
Storbritannia.
Mvh.
Erik Ribsskog.
PS.
Dere sier også at dere ikke har noen kommentar, til at jeg fikk frostskade og ble tullet med, under førstegangstjenesten.
Men hvem er det jeg må ta sånt med da, mener dere?
2009/9/15 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>
Hei!
Viser til tilsendt mail til Forsvaret.
Informerer med dette om at utskrift av tjenestebevis fra militærtjenesten vil bli sendt deg pr post.
Når det gjelder det andre du bemerker i din mail, har Vernepliktsverket ingen synspunkter på dette.
Mvh
Molstad
VPV
-
Jeg sendte en ny e-post til Vernepliktsverket
Google Mail – Forespørsel etter tjenestebevis
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Forespørsel etter tjenestebevis
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Oct 1, 2009 at 10:54 AM
To:
"Molstad, Wenche" <wmolstad@mil.no>
Hei,ok, da kommer jeg med en sånn anmodning da, for jeg synes det her var litt spesielt.Jeg har folk i slekta som er i Malteserordenen osv., og kanskje også den russiske mafiaen, (Christell Humblen, min fars stedatter, fra Drammen), og min mormor var i slekta til en dansk general som het Anders Gjedde Nyholm, og som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden, og som ikke rustet opp, og de var fra noe Kurlandsk adel, og ikke etter den kjente Ove Gjedde, så de har også løyet om å være adelige.Og jeg har også blitt tullet med på jobb i Norge og England, som jeg har tatt med LO nå, og som jeg kan sende deg en kopi av e-posten for.Så da synes jeg det best og også prøve å finne ut hva dette 'tullet' under førstegangstjenesten skyldes, så kom gjerne med krigsadvokatene og hele hurven.Det var troppsjef Frøshaug, som var min troppsjef da dette skjedde, og vi hadde også en sersjant som het Dybvig, som jeg husker ropte til meg, under stridsløypa, dagen etter jeg fikk sparken, at 'dette er mye bedre enn data, Ribsskog'.Så dette lurer jeg på hvordan kan ha skjedd, for jeg måtte da jobbe i 12 år i Rimi, istedet for å få meg en mye bedre karriære, som jeg nok ville ha fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra Forsvaret.
Mvh.Erik Ribsskog
2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>
Hei igjen!Det blir vanskelig å ta opp ting som har skjedd så lang tid etter fullført førstegangstjeneste.
Du har mange rettigheter som vernepliktig, men når du avslutter tjenesten, og det ikke er tatt opp og avklart forhold da, så ser vi på førstegangstjenesten som avsluttet.
Du kan evt komme med en anmodning om å gjennoppta saken. Da må vi antagelig kalle inn berørte parter til avhør/samtaler for å få klarhet i om dette er en sak som vi skal gå videre med. Dette gjøres ikke av Vernepliktsverket, men vi vil da sende saken videre til Krigsadvokatene.
Dette til informasjon.
Mvh
Wenche Molstad
Vernepliktsverket
______________________________
__ Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: to 01.10.2009 10:02
Til: Molstad, WencheEmne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis
Hei,
ok, og det tullet med den datajobben jeg fikk, (som kursleder for en gjeng med 'stjerne-offiserer', på Terningmoen), og så fikk sparken fra etter en dag, (uten å ha gjort noe galt), det er vel sånn jeg kan ta opp seinere kanskje, når det andre er ordnet.
Man har vel ikke så mye rettigheter som vernepliktig, eller hvordan ser du på dette?
Takk for svar forresten, jeg skjønner at det meste av det resterende nok er en politisak, som du skriver ja.
Mvh.
Erik Ribsskog
2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>
Hei!
Sender deg tjenestebevis til den adressen du har oppgitt i England.
Vi har ingen diplomer e.l skannet inn hos oss, desverre, så det får jeg ikke sendt, men det kommer frem på tjenestebeviset hva du har gjennomført i militærtjenesten.
Når det gjelder frostskade du pådro deg under førstegangstjenesten, må evt en legeerklæring/attest fremsendes VPV for behandling hos våre leger. Denne kan sendes: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.
Utover dette har VPV ingen kommentarer til ditt skriv/mail. Politiet vil være rette instans.
Mvh
Wenche Molstad
Vernepliktverket
_____________________________
___ Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: on 30.09.2009 23:38
Til: Molstad, Wenche
Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis
Hei,
jeg har ikke mottat tjenestebeviset ennå, sender dere det til England eller folkeregister-adressen min i Norge, for den adressen er ikke riktig, for jeg har måttet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Norge, og de har prøvd å drepe meg, på min onkels gård, i Larvik, sommeren 2005, så jeg dro til England.
Og da vet ikke jeg hvor lenge jeg blir i England, og det må man vite, for å melde adresseforrandring til utlandet, det er til jeg får rettighetene mine fra politiet i Norge, at de forteller meg hva som foregår.
Så i mellomtiden, så ligger det feil adresse, på meg, hos Folkeregisteret.
Så det må dere sende til England:
Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
GB-L2 2AE
Storbritannia.
Mvh.
Erik Ribsskog.
PS.
Dere sier også at dere ikke har noen kommentar, til at jeg fikk frostskade og ble tullet med, under førstegangstjenesten.
Men hvem er det jeg må ta sånt med da, mener dere?
2009/9/15 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>
Hei!
Viser til tilsendt mail til Forsvaret.
Informerer med dette om at utskrift av tjenestebevis fra militærtjenesten vil bli sendt deg pr post.
Når det gjelder det andre du bemerker i din mail, har Vernepliktsverket ingen synspunkter på dette.
Mvh
Molstad
VPV
-
Er det Christell som er ‘schäfer’n’ i Haldis-familien?
Altså, jeg tenkte på det jeg skrev såvidt om på bloggen, i en reprise igår, om at Christell ødela sommerfuglhoven min, i Jugoslavia, sommeren 1980, og begynte så bare å grine, og lå så syk i dagvis, (av en annen årsak vel), og sa ikke unnskyld for denne ødeleggelsen.
Men men.
Men, Haldis kalte jo Christell hele tiden for ‘Gullet’.
Og det var sånn, i 1983, var det vel, at Christell mer eller mindre, tyranniserte hele Haldis-familien.
Det var et sånt TV-program, fra USA, som var med Erik Diesen vel, om forskjellige fornøyelsesparker osv., i USA, med store berg-og-dal baner osv.
Så, for hver setning, som dukka opp på skjermen, så spurte Christell høyt og surt, en søndagskveld, som jeg tilfeldigvis var innom.
‘Hva stod det’.
Hele tiden, kanskje ti ganger, i løpet av kanskje en halvtime, som jeg var der.
Så her er det jenta som er bortskjemt og som hadde kontrollen i familien.
Er det fordi at Christell har to Malteserorden-søskener, er det vel, (eller noe sånt), i Bergen, Nadine og Odd Bjørn Humblen?
Tja, jeg lurer på om det kan være noe sånt som foregår, at det var Christell som var schäfer’n, der nede i Haldis-huset.
Christell hadde venninner, som var som hennes slaver nesten, som f.eks. Nina Monsen, som Christell bare kalte for ‘Nasse Nøff’, og som hun behandlet som et kosedyr, som hun kunne kontrollere da.
Dess mer jeg tenker på dette, dess mer skeptisk blir jeg til denne Christell Humblen.
Hun må nok ha ødelagt sommerfuglhoven min med vilje, vil jeg si.
For en sommerfuglhov, den blir ikke ødelagt, selv om man faller og slår seg.
For da må du treffe en stein akkurat på en sånn måte, at hoven spjærer, men det tviler jeg på, at er veldig sannsynlig.
Og Christell så ikke ut som at hun hadde slått seg, såvidt jeg kan huske.
Så her blir jeg mer og mer skeptisk til den her Malteserordenen, som er i Christells ganske nære Vestlandsfamilie, og til den måten hun vel tyranniserte Haldis-familien på.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
