PS.

Her er to videoer fra to utesteder, som jeg tok i Manchester.

Den første er med sangen ‘This charming man’ vel, med the Smiths og Morrissey, som er fra Manchester, og vel startet en epoke, hvor vi fikk Manchester-band som the Stone Roses og mange fler, på 80-tallet:

Den andre videoen er en mix av 50 Cent og ‘Birthday’:

PS 2.

På det stedet i den siste videoen, så var det veldig kult da.

Det var som om Puff Daddy pleide å gå der, for å si det sånn.

De solgte ikke øl i tappekraner, i andre etasje, og folka, (for det meste veldig velkledde afrikanere), de kjøpte så fancy drinker, så jeg måtte nesten kjøpe Jack Daniels med cola og isbiter, istedet for flaskeøl, for det hadde sett for harry ut.

Men jeg drikker jo alltid bare øl, så jeg visste ikke hvordan jeg skulle si fra om jeg skulle ha dobbel eller enkel drink, så jeg bare forklarte at jeg var fra Norge, og så viste bartenderen meg målene da, så kjøpte jeg det minste målet, for jeg aner ikke prisene på drinker, for jeg kjøper alltid halvlitere.

Da jeg tok den videoen, i PS-et ovenfor, så var det et par mafia-folk da, eller noe, afrikanere med stil ala Puff Daddy, eller P-Diddy, heter han vel nå.

En av de gjorde en sånn bevegelse da, som om de skulle rævkjøre meg, antagelig med kniv da, som jeg har sett dokumentar om på TV, at de driver en del med i Manchester, selv om det vel var i en annen del av byen.

Fordi da syntes de at jeg var homo da, antagelig, siden jeg filmet meg selv.

Så da skulle de ha noe mafia-plott da, og knivstikke meg i ræva, sikkert.

Og det er visst ikke så veldig artig, for da blir man nok aldri den samme etterpå, å få det til å bli bra igjen, det er nok nesten umulig sikkert, og legene begynner sikkert å kødde med deg de og, kjenner jeg den standen rett, fra Aker Sykehus, osv.

Men men.

Det stedet var omtrent like kult som Tiger Tiger, i London, vil jeg si.

Men jeg husker ikke hva det stedet heter, og jeg bare gikk inn et sted, siden jeg ikke rakk toget mitt, så tenkte jeg at jeg fikk gå rundt og henge på noen klubber da, sånn at det ikke ble så lenge å vente på det første toget, idag da.

Men men.

Men Manchester var som en krigsone, vil jeg si.

Det var nesten som en Spike Lee-film, fra fremtiden, når afrikanerne hadde fått overtaket, hvis det er lov å skrive det.

Det satt afrikanere på benker overalt, som fulgte med hva som skjedde, og eldre afrikanske herrer, de oppførte seg som i en Spike Lee-film, fra New York, vil jeg si.

Men men.

Og jeg så to kjempepene, unge, blonde damer, som gråt som om de skulle dø, må man vel si.

Og så en slåsskamp, mellom en afrikaner, og en brite vel, og de slåss som jeg aldri har sett noen slåss før, vil jeg si, begge var flinke til å slåss, selv om vel han afrikaneren var sterkest, og han briten, prøvde å stoppe en rosa taxi, og ba sjåføren om hjelp, etter det så ble de vel stillere.

Jeg turte ikke å ringe politiet, som jeg noen ganger ville gjort, f.eks. i Oslo eller Liverpool, for det var så stille der, så hvem vet om de ikke ville ha rotta seg sammen, om å banke meg istedet, hvis de så at jeg blanda meg inn og tok bilder, for de var nesten som kamerater som slåss og, jeg var ikke helt sikker.

Men men, jeg skal se om jeg finner noen bilder fra dette.

Men det virker altså som om afrikanerne, (som hadde mye av kontrollen, vil jeg si), er medlem i illuminati, og har en krig mot blonde, i Manchester, kanskje på samme måte som irene, (eller hvem det er), har det i Liverpool?

Og kommunistene og gotherne i Norge?

Og den albanske mafiaen i Oslo og Gøteborg?

Hva vet jeg.

Noe er det nok ihvertfall.

Vi får se hva som skjer.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er hun ene unge jenta som gråt da.

Dette var i homo-kvarteret, i byen.

Jeg bare gikk rundt og prøvde å finne noen artige utesteder, som f.eks. i Newcastle, men jeg klarte ikke å finne så veldig artige steder i Manchester, for å være ærlig.

Manchester var litt som Gøteborg, vil jeg si, der klarte jeg heller ikke å finne noen artige steder.

Men men.

Mer da.

Jo, hu jenta der gikk og gråt da, og sendte tekstmeldinger samtidig.

Og man kan jo se at hun er en sånn jente som blir ‘angrepet’, hvis hun står alene og gråter.

Og politiet, de gjorde ikke noe for å hjelpe.

Og jeg har sett sånne jenter gråte hele tida, i Liverpool, så jeg tenkte jeg skulle se hva som skjedde.

Så jeg spurte om hun var alright, og hun sa hun var ‘fine’, enda hun gråt, mens hun prata.

Så sa jeg at jeg var fra Norge, etterhvert, men da sa hu at jeg skulle dra tilbake til Norge.

Da sa jeg ikke noe mer, men jeg stod der da, for å se om hun slutta å gråte.

For jeg tror at homoene dreiv og tulla med henne.

De satt til venstre for meg, på broa, og bare satt der og fulgte med på hva som skjedde.

Så gikk han ene bort.

Så kom det en afrikansk gutt, som satt seg mellom meg og hu jenta.

Og da flytta jeg meg nærmere de to andre gutta, (som jeg ikke visste da var homoer).

Så stakk han afrikanske gutten.

Så kom han homoen tilbake, og gjorde masse homoaktige fakter osv.

Så da fikk jeg litt sjokk og flytta meg tilbake.

Og da gikk hu jenta da, men da tror jeg at hun kanskje hadde fått kontroll.

Det virka som om vennene hennes ikke ville hjelpe henne, de hun ringte og sendte meldinger til.

Og det samme med ei annen pen, blond jente, som bare gråt og gråt, i en telefonkiosk, mye senere på kvelden.

Hu ble svikta av vennene sine, virka det som.

Så var hun kanskje ikke gammel nok til å få lov av familien sin, til å gå på byen da, eller hva det kan ha vært.

Hun stod ihvertfall i telefonkiosken, og grein som om hun skulle dø da.

Jeg ville ikke gå for nærme, så jeg bare viste tommelen opp, som for å spørre om hun var ok.

Men hun bare grein da, så jeg ville ikke stresse henne, så jeg bare gikk videre, for hun hadde sikkert bare blitt enda mer stressa hvis jeg ikke hadde gått videre.

Så det var litt rare tilstander i Manchester, vil jeg si.

Det var mye mer sånn i Manchester, at man ble trakassert, når man gikk på gata, enn i Liverpool, vil jeg si.

Kanskje det er fordi at jeg ikke er kjent i Manchester?

Men Manchester minnet meg om Oslo, på den måten, at hvis man gikk på gata der, så ble man trakassert og spurt om alt mulig tull da, hele tiden.

Så det var ikke noen morsom by, som Newcastle f.eks., eller Blackpool, vil jeg si.

Nei, Manchester var mer som Gøteborg eller Oslo eller London da, vil jeg si.

Men det er jo en stor by da.

Men det er kanskje artigere utesteder der, hvis man leter lenge.

Men, det er vel sånn, at folk der er veldig sofistikerte, for eksempel i forhold til i Newcastle, så man har masse sånne nisje-utesteder, i Manchester da, i stedet for sånne mer ‘hæla i taket’-utesteder, som de har i Newcastle kanskje.

Hvem vet.

Det var ikke så morsomt i Manchester, ihverfall, syntes jeg, som jeg hadde håpet på.

Men men, det kan jo være for at jeg ikke var kjent i byen og, og Manchester er jo en stor by, så man kan jo ikke vente at man skal finne alle de artige utestedene med en gang, det er jo sant.

Men jeg skulle vel ønske at jeg fikk sett noe mer av historiske steder, osv., i Manchester, men det var jo min egen feil, som dro dit ganske seint, på en lørdagskveld.

Så sånn er det.

Men kulturelt, så var Manchester veldig bra, så jeg, med standup komiker-klubber, av høy kvalitet, med artige nisje-filmfestivaler, og alle slags mulige kule ting da.

Så Manchester vil jeg si er en kul by, mer enn det er en morsom by, så kjedelig er ihvertfall ikke Manchester, men hvis du vil ha det morsomt, så er det kanskje andre byer som er bedre, men hvis du vil dra på en kul konsert eller filmklubb, så er nok Manchester en av de kuleste byene, i England og Europa, vil jeg tippe.

Ihvertfall sånn det virker for meg.

Så sånn er nok det.

Så får vi se hva som skjer.

PS 4.

Det her var nok hovedgrunnen til at jeg ble stressa av å være i Manchester.

For de to folka her, de slåss skikkelig, så busta føyk, og mere til, i flere hundre meter bortover vel.

De var skikkelig gode til å slåss.

Så jeg ble nesten litt redd for at de skulle begynne å slåss med meg istedet.

Jeg så at de slåss og rulla på bakken, og det som var ved katedralen der først.

Og så gikk de raskt bortover, mens de slåss, og han med den hvite t-skjorta, var det vel, prøvde å stoppe en rosa taxi, i fart, så han ble nesten påkjørt, eller fikk seg vel en smell fra sida, av taxien, men ikke nok til at han mista balansen da.

Men så roa det seg etter det, tror jeg.

Jeg lurte på om jeg skulle ringe politiet, men jeg hadde ikke så mye batteri igjen på mobilen, og det var stille og lytt der, for klokka var ca. 5 da, etter å ha stilt klokka tilbake, siden sommertiden var over.

Så da bare stod jeg og så på at dem slåss gitt, og da følte jeg meg ikke så høy i hatten, i tilfelle de hadde sett at jeg bilder, siden jeg var fra Norge, og egentlig ikke hadde så god grunn til å drive å traske rundt nede rundt katedralen der, midt på natta.

Men men.

Så etter den episoden der, så merka jeg at jeg ble litt stressa.

Og også tidligere på kvelden, da han afrikaneren, på den kule nattklubben, gjorde tegn til kameraten sin, at de skulle rævkjøre meg med kniv, eller hva det var, som det signalet betydde, som han viste.

Men da satt jeg et par timer på togstasjonen, som var døgnåpen, for jeg fant ikke noen kule utesteder.

Så ble det kjedelig å sitte der, så gikk jeg ut og kjøpte noe mer mat da, og det var da jeg så den slåsskampen og det da.

Så jeg ble gradhvis mer og mer stressa av å være i Manchester, vil jeg si.

Så det var litt stressende der, må jeg innrømme.

Men det var kanskje fordi jeg ikke var kjent der, og visste hvor utestedene og spisestedene og alt mulig var.

Så jeg tror jeg drøyer det litt, med å dra tilbake til Manchester.

Jeg har ikke så mye penger heller, så det blir nok en stund til uansett.

Men da tror jeg at jeg får planlegge turen litt bedre, enn jeg gjorde igår, for det var mest på impuls det, at jeg dro til Manchester, selv om jeg har hatt det i bakhue en stund.

For det er jo litt dumt, å ha bodd fire år, i Liverpool, uten å ha vært noe særlig i Manchester, og de andre nabobyene til Liverpool.

Så derfor tenkte jeg at jeg kunne dra en tur dit da, som en slags høstferie, for jeg får arbeidledighetspenger, hver 14. dag, mens det vanligvis er 30 eller 31 dager, i en måned.

Så nå får jeg tre innbetalinger, istedet for to, før jeg må betale november-regningene, fant jeg ut, da jeg sjekka kalenderen.

Så da fant jeg ut, at jeg hadde noen ekstra penger de neste ukene da, fant jeg ut, så da tenkte jeg at jeg kunne f.eks. dra en tur til Manchester da, for å se hvordan det var der.

Så sånn var det.

På toget til Manchester, (som man kan se, på noen av de første bildene. At en blond kar, med ganske langt hår, sitter bak meg på toget).

Det var en kar fra Stockholm, som satt der, sammen med ei svensk dame fra vestkysten av Sverige da, som studerte i Manchester, og de hadde vært i Liverpool på dagstur da.

Så hørte jeg plutselig at noen bak meg snakket svensk.

Så da syntes jeg nesten at jeg måtte si fra, at jeg skjønte hva de sa, i tilfelle jeg kom til å høre noe, som jeg ikke var ment å høre.

Jeg ga de adressen til bloggen da, og fortalte om problemene på Bertelsmann/Microsoft, hvor ei svensk dame, (Anne Nordmark), bare hadde jobbet en dag på to år, (enda hun jobba der heltid).

Og at jeg trodde de svenske damene der var prosituerte, for noe ‘mob’, og hu ene, (Emelie Wallin), ble kommandert hvor hun skulle sitte av han irsk-svenske Michael, med det vanskelig etternavnet, som også jobba på Bertelsmann/Microsoft, men ikke var sjefen hennes, men likevel kommanderte henne, eller maste på henne, om at hun skulle sitte rett ovenfor meg.

Så det var mye rart.

Så det fortalte jeg til de svenskene på toget da, så kanskje de kan få gjort noe med det som har skjedd, (og fortsatt skjer?), i forbindelse med dette, for jeg får ikke rettighetene mine fra myndighetene, så jeg får ikke gjort noen ting.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

Her er de bildene forresten, av de som slåss da, som jeg ble litt stressa av å se på, for de var rimelig gode til å slåss da.

Så sånn var det: