Hun her jobba på CC Storkjøp, i Drammen, sommeren før jeg flytta til Oslo, hvis jeg ikke tar helt feil

gøril 1

gøril 2

PS.

Det ble litt forviklinger, noen ganger, på CC Storkjøp, for mennene og damene, de delte en garderobe.

Så en gang jeg gikk inn der, så stod hun Gøril der, i bare tangaen vel.

Og jeg tror ikke jeg har sett mange hotere damer, noen gang.

Men men.

Men så spurte jeg om jeg skulle gå ut.

Så spurte hu bare om jeg ikke likte det jeg så.

Og da tok jeg det som et svar om at det var greit at jeg bare skifta.

Men men.

Gøril var veldig grei, og lot meg sitte på hjem fra jobben, i Drammen, som var 3-4 mil unna, en del ganger, for hun hadde lappen og bil.

Og hu bodde bare en kilometer fra der jeg bodde.

Jeg bodde på Bergeråsen, og hu bodde på Høyen, på en gård tror jeg, like ved huset til farmora mi.

Men jeg gikk aldri ned på Høyen der, for det hørte liksom til Svelvik, så jeg kjente ikke de jentene der fra skolen vel.

Noe sånt.

Men noen ganger, så fikk jeg ikke lov å sitte på med dem hjem, når de skulle et eller annet.

Så gikk jeg hjemover da, så hadde jeg gått helt til Glassverket, for jeg var ikke så nøye på å ha penger hele tida, før jeg flytta til Oslo, for man kom seg alltid hjem.

Så kjørte dem forbi meg da, når jeg hadde gått 3-4 kilometer, hu og typen hennes og søstra, så fikk jeg sitte på hjem likevel da.

En gang søstra mi dro meg med til So What, når vi begge bodde i Oslo.

Men det var før So What ble hetende So What.

Det het Marylin.

Så skulle søstra mi absolutt danse med meg der.

Så var det plutselig ei jente, som sa hei til meg, på dansegulvet.

Jeg var så ung da, så jeg tok det ikke så nøye, å danse med søstra mi, på dansegulvet i Oslo.

Jeg visste ikke at det var noen fra Høyen der.

Så det var litt flaut, for hu jenta som sa hei, var lillesøstra til Gøril, fra Høyen da.

Så det var rimelig flaut ja, det er helt sikkert.

Hadde jeg visst at det var noen kjente der, så hadde jeg nok ikke giddi å blitt med søstra mi for å danse.

Men men, sånn er det, det er mye rart.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog