PS.
Det norske konsulatet, ligger i den samme bygningen, (India Building), som det nærmeste posthuset, fra her jeg bor.
Jeg var der for å kjøpe frimerker, og betale en regning, var det vel:
PS.
For jeg har ikke råd til ny jakke.
(Men jeg ville nok ikke kjøpt sånn skinnjakke, likevel.
Men det var i den butikken, Burton, jeg kjøpte jakka mi, for fire år siden.
Men nå må jeg prøve å få tak i tøyfarge, for den begynner å bli litt blass, og jeg har ikke noe penger, annet enn såvidt til mat osv., siden jeg er arbeidsledig).
Jeg får se om jeg får tatt et bilde av jakka mi.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppstart-problemer med Euroads-partnerskap
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Nov 21, 2009 at 11:30 PM | |
|
To: kontakt@euroads.no | ||
| ||
PS.
En ting jeg har lært, er at det er noe, som heter EØS-avtalen.
Så det jeg tenker på nå, er at hvis f.eks. QXL og f.eks. Euroads, tuller med meg.
Så kan jeg ta opp det, gjennom EU, siden jeg bor i Storbritannia.
Så blir det en EØS-sak.
Siden det skal være fri flyt av varer og tjenester.
Og folk overalt fra, i EØS-området, skal bli behandlet likt.
Så her sliter kanskje ‘polititutten’ litt, hvis de driver og tuller med meg.
Det ville jeg ikke sett helt bort fra.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Nå dukket det opp fem klikk til, med en gang. 🙂
Kjempebra!
Det her skulle jeg ha begynt med før, tror jeg.
Nå blir nok arbeidsformidlinga i England glad, tror jeg.
Tusen takk til alle som klikker, og tusen takk til Finnair som har en veldig bra klikkannonse!
Jeg mener jeg kjørte med Finnair fra Helsinki til Munchen, i 2005, etter at jeg dro fra Sunderland.
Og da satt det ei finsk dame ved siden av meg på flyet, som hadde jobbet på sykehus i Brighton, sa hun.
Det var da jeg fikk ideen, om å jobbe i England.
(Og ikke bare studere).
Så det var en god ide.
Bare noe jeg kom på.
Men jeg fikk sett litt av verden ja, i 2005, men jeg hadde ganske ‘karasjokk’ også, fordi jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, så jeg dro til mange forskjellige byer i Europa, (og også Detroit i USA), for å prøve å finne jobb og leilighet, (etter at studiene i Sunderland mislyktes).
Og tilslutt, så lyktes jeg, her i Liverpool, hvor jeg har vært siden 2005.
Men ikke før at jeg ble forsøkt drept, på min onkels gård, på Løvås, i Kvelde, i Larvik, på min 35-årsdag, 25. juli 2005.
Så ting skal ikke være enkle.
Hvem nå den her ‘mafian’ er.
For politiet vil ikke etterforske mordforsøket.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
|
PS.
Dette firmaet er jo fra Langhus, hvor jeg er en ganske kjent person, (ihvertfall blant Rimi-kunder forhåpentligvis), siden jeg jo faktisk har vært butikksjef på Rimi Langhus.
Så derfor turte de nok ikke å si nei til meg nei, når jeg ville ha reklamer på bloggen.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg dro jo, (som man kunne se i den forrige bloggposten), til Lørenskog, for å råne.
Så Langhus, for meg, det var skikkelig på bondelandet, (selv om jeg aldri sa det høyt da).
Men jeg hinta litt sånn, at jeg alltid sa ‘lurings’, og ‘tullings’ og ‘irriterings’ og sånn.
Så det er mulig at de skjønte at jeg mente at det var på landet, etterhvert.
Det er mulig.
Hvem vet.
Vi får se.
Så sånn er nok det.
http://www.adressa.no/forbruker/bil/article700071.ece
PS.
Men når jeg var 28, og ble butikksjef, så kjøpte jeg meg en ganske kul bil, for da fikk jeg billån, av DnB, på Ensjø.
Og da, så kjøpte jeg meg en svart metallic Ford Sierra 1986-modell, fra noen som visste seg å ha samme etternavn som hu kurdiske Hava, fra Tyrkia, fra Rimi Bjørndal, Øzgyr, eller hvordan det skrives.
(Jeg så at denne bilen var tilsalgs for 17.000, eller noe, i Aftenposten).
Og da, så syntes jeg den bilen så så kul ut, så kjøpte jeg den.
(Jeg hadde fått 25-30.000, i billån, så jeg hadde råd å fikse bilen litt, trodde jeg).
Men det var så mye feil på bilen, så den ble veldig dyr.
Og det var så mye ran, på Rimi Nylænde, i 1999.
Og jeg var veldig nedfor.
Men så var de eneste som ville prate på nettet, det var tre 16-år gamle jenter, fra Lørenskog.
Ei som het Sara, og to andre.
Så da var jeg så deppa, for det var det andre eller tredje ranet, på noen få måneder.
Så da bare måtte jeg komme meg ut, og tenke på noe annet enn Rimi.
Så da ble det til at jeg ‘råna’ til Robsrudjordet, på Lørenskog, til Statoil-en der.
(Som jeg visste godt hvor var, for tremenningen min, Anita, (kusina til han adoperte tremenningen min, Øystein Andersen), hu har jobba på Robsrudjordet Grill, hvor de hadde veldig gode burgere, og jeg var med Øystein dit et par ganger, og vi fikk gratis burger, av en eller annen grunn, så Hm.).
Så jeg har faktisk vært råner, to-tre ganger.
For da begynte de her jentene og ringe, et par ganger, og skulle ha meg til å kjøre de overalt.
Og jeg var så deppa, så jeg gjorde det et par ganger.
Jeg visste ikke hva jeg skulle si, liksom.
Men tilslutt så ble jeg lei av hu Sara, (som jeg aldri rørte), så jeg sendte bare en tekstmeldig, ‘J D S J H E’, (eller noe).
Noe sånt, for hu skreiv så fjortis tekstmeldiger, (med mange forkortelser).
Og etter det, så hørte jeg ikke noe mer.
Takk og lov.
Så det var artig.
Jeg var litt nedfor på den tida der, og jeg bare tenkte at så lenge jentene var over 16, så var det greit.
Men når jeg begynte å få for mange sånne fjortis-meldinger, nei da skjønte jeg, at det her orka jeg ikke.
Det ble litt for barnslig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så jeg har også vært råner, ihvertfall et par-tre ganger, faktisk, i Oslo og Lørenskog.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
Mvh.
Erik Ribsskog