PS.
Da jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, var på språkreise i Brighton, sommeren 1988, så skulle jeg kjøpe med noen filmer, for han her.
For han var nesten som Øystein Andersen, at han fikk tak i videofilmer, før de kom i videobutikkene.
Så kjente jeg begge, men jeg ville ikke sitte i midten, som en slags video-baron på Berger.
For jeg hadde andre ting i livet, som skole og jobb osv.
Så jeg ga bare kontaktinformasjonen til Ole Morten, til Øystein Andersen.
Men hvis jeg hadde villet, så kunne jeg ha sitti imellom de, og fått tak i alle filmene, i Norge omtrent.
Men det var liksom ikke noe for meg.
Men jeg kunne ha gjort det.
Så Øystein Andersen, aka. ØA, skylder meg for en bra kontakt, vil jeg si, når det gjaldt videofilmer osv.
Likevel, da Øystein begynte spilleautomatfirma, så fikk ikke jeg være med.
Men men.
Samme det.
Men jeg var med kursleder Paul Wilkie, og noen folk han kjente, hjem til leligheten til Wikie, i Hove.
For de hadde gitt meg en del tyn, så jeg prøvde å roe det ned.
Så fikk jeg låne telefonen av Wilkie, for å ringe Halvorsen, og oppdatere om VHS-filmer i Brighton.
For på samme måte som at jeg så etter videofilmer, for Øystein Andersen, da jeg var i Basel, sommeren 1987, så så jeg også etter videofilmer, for Halvorsen, da jeg var i Brighton og London, sommeren 1988.
Så sånn var det.
Men da sa de ungdommene som Wilkie hang med, da jeg skulle ringe Halvorsen, at ‘er det typen din eller’.
Så de var noen forpulte svin, de norske ungdommene, på kurset, som Wilkie hang med som kamerater, vil jeg si, i Brighton og Hove da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog