Man kan jo se i den nest forrige bloggposten, at faren min og hans nye familie, behandla meg, som en gammel tante omtrent, som måtte bo alene, fra jeg var ni år.
Så det var derfor jeg ville flytte til Oslo.
For familien til faren min, behandla meg så nedverdigende.
Og de hadde hus, både på Bergeråsen, og i Drammen.
Så jeg ville ikke bo på noen av de stedene.
For da måtte jeg nok ha oppført meg som en gammel tante, resten av livet, (hvis det skulle ha funka, at jeg skulle ha bodd på samme sted som de).
Og jeg ble også mye mobbet i klassen, av folk fra Berger da.
Så jeg ville bo i Oslo, (siden det var den nærmeste store byen da).
På Berger, så sa vi jo ‘inn til Oslo’, og ikke ‘ned til Oslo’ eller ‘opp til Oslo’.
Så Berger hører nok til Oslo.
Så sånn var nok det.
Noen prata dritt om meg, for at jeg flytta fra Berger.
(Espen Melheim gjorde dette indirekte.
Og noen på Svelvik ‘Terian’, en gang jeg var der, når jeg var hos farmora mi på Sand, en helg, det første året jeg bodde i Oslo, de sa at jeg var ‘dum’, eller om det var ‘dust’ de kalte meg, siden jeg studerte i Oslo).
Men men.
Men, hvis jeg ikke hadde flytta bort fra familien min, så hadde jeg nok aldri fått opp selvtiliten min igjen.
Faren min, og den nye familien hans, (Haldis, Christell, Viggo, Jan og delvis søstra mi og Solveig i Holmenkollen osv.), de behandla meg så dårlig, så følte meg som en taper og en noldus da.
(Se bare i julekalenderen luke 8, som var på forskudd).
Ikke bare var det sånn, at jeg ikke fikk lov å bo sammen med min fars nye familie.
Nei da, de mobba meg indirekte, og gjorde narr av meg også).
Så hvis jeg ikke hadde flytta inn til Oslo, for meg selv, så hadde jeg nok blitt som en taper som måtte oppført seg som en gammel tante, resten av livet.
Så jeg måtte nesten flytte bort, for min egen mentale helses skyld.
Og da var Oslo det mest naturlige stedet for meg å flytte til, siden min far og hans nye familie, holdt til både i Drammen og på Berger.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog