![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd:
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Dec 4, 2009 at 2:20 PM | |
|
To: LiseA.Olberg@domstol.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd:
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Dec 4, 2009 at 2:20 PM | |
|
To: LiseA.Olberg@domstol.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
(no subject)
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Dec 4, 2009 at 2:02 PM | |
|
To: ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Complaint about Mr. Gary Henderson, the Jobcenter Williamsons Sq., Liverpool
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Dec 4, 2009 at 1:27 PM | |
|
To: ice@dwp.gsi.gov.uk | ||
| ||
PS.
Det virker som at Blogger har litt problemer, med den kommentar-gadgeten sin, som viser de siste kommentarene på bloggen.
Og det er den gadgeten, som jeg har pleid å bruke, for å få oversikt over på hvilke bloggposter, som kommentarene hører hjemme, etter at jeg har godkjent de.
For da pleier jeg vanligvis å skrive svar på kommentarene, etter at jeg har godkjent de.
Men da får jeg beklage, hvis det er en og annen kommentar, som jeg ikke får svart ordentlig på.
For det er jo over 7000 poster, på bloggen.
Så det er ikke så lett for meg, å finne alle kommentarene hele tida.
Ihvertfall ikke, når den kommentar-gadgeten til Blogger, ikke funker så særlig bra.
Så jeg får håpe at folk bærer over med meg, hvis jeg overser noen av kommentarene, når den gadgeten ikke virker.
Så skal jeg se om jeg finner en annen måte, å få bedre oversikt over kommentarene folk skriver på, etterhvert.
Jeg skal prøve å finne ut en måte å klare det på, ihvertfall.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Ulike kilder, blant annet Eilert Sundt, forteller om taternes religiøse praksis i tidligere tider. I 1893 utga tateren Martin J. Mathiassen Skou sin selv-biografi «Paa fantestien». Der hevder han at taterne dyrket måneguden Alakoh, og at døden hadde en sentral plass i den religiøse praksisen.
http://www.museumsnett.no/glomdalsmuseet/html/romani/latjo-drom/religion/religion.htm
PS.
Det jeg tenker på, når jeg leser at taterne dyrker måneguden Alakoh.
Det er søstra mi.
Søstra mi, Pia, hu gjør alltid et stort poeng av det, hvis det er fullmåne.
(At da er det et eller annet som skjer med henne, sier hu alltid da).
Og dette, (og mange andre ting jeg har i hue), gjør at jeg lurer litt på om Pia egentlig er ‘tater-Pia’.
Nå må jeg ta en pause her, for det her er litt ‘far out’.
Så sånn er det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har skrevet mer om det her i kommentarene til denne bloggposten nå.
Så denne bloggposten fortsetter på en måte i kommentarene.
Bare for å ta med om det.
For da burde det vel gå greit å henvise til de kommentarene, får jeg håpe.
Så sånn er vel det.
Vi får se.

PS.
Jeg kan si hvordan jeg tolker den episoden ovenfor.
Og det var at faren til de her, Ågot og Ola og Margit og Anne, eller hva dem het alle søsknene til Ågot.
Han var nok tater, og kjent som ‘Nils i Dalen’, oppe i Rollag i Numedal.
Og mora var adoptert, men hu fikk gården.
Og Ågot snakka noen ganger om ‘svarteboka’.
Og hu la kabal.
Men hu stemte Kristelig Folkeparti.
Så slekta til Ågot var nok kabalister.
Men Ågot var unntaket da kanskje, som var kristen.
Men så ble Ågot satt under press da, fra søsknene sine, f.eks., om å bli som kabalist-mob da.
De ville sikkert ha Christell, i en felle, hu stedattera til faren min.
Noe sånt.
(For de har krig mot de norske tror jeg.
At de mørkhårede har krig mot de lyshårede.
Noe sånt).
Så skjønte jeg at han gamle gubben, ville spørre meg om jenter, jeg som var kanskje 12 år, eller noe.
Og jeg syntes ikke at en gammel kar på 60-65 år, hadde noe med hvilke jenter jeg kjente.
Det var så påtatt, og unaturlig, og han var litt sånn stiv i formen og jeg visste ikke hvem han var engang, han broren til Ågot da, som jeg regner med nå, at han var.
For jeg satt jo ikke med dem og drakk kaffe, jeg bare hang rundt der og spilte fotball osv., etter å ha spist middag etter skolen.
Så sånn var det.
Så jeg bare sier ‘jintutten’, tilbake til han Ola, eller hvem han var.
Og lata som at jeg ikke skjønte ordet da.
Eller jeg syntes ordet var morsomt.
Jeg ville ikke prate om jenter med han gamle karen, men jeg reagerte på det ordet da, ‘jintutten’, som nok er fra Rollag i Numedal da, hvis jeg skulle gjette.
Noe sånt.
Så da lo Ågot vel, til søsterene sine.
For Ågot, hu ville nok helst være vanlig da.
Hu hadde nesten bare meg, tror jeg, siden jeg gikk bort på Sand, hver dag etter skolen.
Så Ågot ville nok ikke bli uvenn med meg.
Så derfor hjalp hun meg, og sa hva ‘jintutten’ betydde da.
Så da gikk jeg bare og spilte fotball, eller noe.
For da sa ikke han Ola, eller hvem det var, noe mer.
Men Ågot var også sånn at hun var nysgjerrig, på hva Christell og Geir Arne gjorde osv.
Og Ågot var noen ganger borte hos hu Liv, på Berger, tror jeg.
Jeg tror det var hu som dreiv kiosken, for hytte-turistene, om sommeren, der hvor Jensen Møbler er nå.
Så sånn er det.
Så Ågot var i noe sladre-nettverk.
Selv om hu kutta ut fler og fler venner og venninner.
Og til slutt så hadde hu vel ikke noen fler venninner og venner å drikke kaffe med, tror jeg.
Kanskje søsknene hennes ble sure, fordi hu ikke ville hjelpe dem å få hu Christell, eller andre ‘jintutter’, i noe felle, sånn at de ble horer for de mørkhårede?
Hva vet jeg.
Men det er nok en slags sånn krig, som foregår enda, mellom ‘tater’ og nordmenn, vil jeg si.
Sånn som det var i gamle dager, at taterne gikk på dørene og tagg, og skreiv koder osv., på grinda til bøndene.
Så var dette kanskje del av en krig, mot Norden/Vesten, fra Østen.
De hadde et tegn for at her er det ei lystig bondedatter osv.
Og her er bondekona snill og gir flesk og sukker og er glad i en tur i høyet.
Så fikk de innpass på gårder etterhvert, sånn som han Nils i Dalen da, som fikk Mogan gård, i Rollag, og de byttet bort familienavnet, til stedsnavnet, Mogan.
Mens de som heter Olsen osv., de er norske da, for de har -sen i navnet sitt, fra gamle dager, når folk het Jensen, hvis faren het Jens, f.eks.
Så sånn er nok det.
Så her er det nok en krig, mellom folk som har -sen navn, (lyshårede oftest), og folk som har stedsnavn til etternavn (mørkhårede oftest), vil jeg si.
Noe sånt, selv om vel også kommunister bruker stedsnavn som etternavn, så også de kan ha lyst hår da.
Men de som er norske/norrøne, de heter ofte noe med -sen da, som på Island, hvor de heter noe med -son eller -dottir.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er episode 5 av Tullebukkene, (det kan nok hjelpe å lese de forrige episodene, som har vært på bloggen, bl.a. de siste dagene, for å skjønne denne):
5.
PS 3.
Det er visst 4. desember, fremdeles, så jeg nå.
Men jeg ble så stressa av å lage julekalender ifjor.
For det ble slitsomt etterhvert, å prøve å komme på bra poeng.
Så jeg ble litt sliten av det her julekalender-greiene, ifjor husker jeg.
Og måtte slutte med julekalender sånn midt i desember vel.
Så iår så prøver jeg å ligge litt i forkant.
Men det skal vel litt til, at jeg skal klare å finne på en tegneserie hver dag, i 24 dager.
Det er jeg litt i tvil om nå, om jeg kommer til å klare.
Vi får se.
Men jeg ligger litt forkant ihvertfall.
Det er ikke dårlig bare det.
Vi får se hva som skjer.
Jeg fikk forresten testamentet etter min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var Johannes sin kone, fra Danmark.
Og hun var jo fra den kjente adelsslekten Gjedde, på morssiden, og hennes tante var gift med den siste baron Adeler, (etter Cort Adeler), så hennes tante var vel baronesse da, og de pengene min mormor arvet, de satt de inn i et hus, til deres datter, (min mor), Karen, i en drabantby til Larvik, som heter Tagtvedt.
For moren min fikk problemer så hun havnet på institusjon osv., så hun fikk ikke lov å disponere arv så mye selv, men det måtte bli disponert for henne, og satt i fast eiendom.
Noen skrev vel her, at moren min, (Karen Ribsskog), ikke gikk for å være sinnsyk, da hun vokste opp i Stokmarknes, men seinere, på Østlandet, på 70- og 80-tallet, så ble hun altså sett på som å være som en umyndig omtrent da, av både sine foreldre, og min far husker jeg, (Arne Mogan Olsen), som sa at ‘mora deres er sinnsyk’, til meg og søstra mi, fra før vi begynte på skolen vel, de gangene vi besøkte faren vår, for foreldra mine skilte seg, da jeg var tre år, eller noe.
Så det er mulig at mora mi ble baronesse Adeler da, og at jeg ble baron adeler, siden jeg er min mors eldste barn, og mora mi var Ingeborgs eldste barn.
Men det gikk jo ikke så bra med mora mi, så det er mulig at det hviler en forbannelse over dette med å være baron Adeler da, (eller hva det er), hva vet jeg.
Jeg skal finne noen bilder fra min mormors testamente forresten også.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her kan man lese om et sølv ølkrus, fra 1720, gitt til en Lauritz Gjedde Nyholm, i min mormors familie, fra danskekongen. Et krus som jeg fikk til min 34-årsdag, som Ingeborg stappa i bagen min, da jeg var på besøk i Nevlunghavn, en sommerhelg, 2004, og som hun skrev i testamentet, at Martin egentlig skulle få, så her må det ha skjedd noe:

PS 2.
Her er mer om arven etter baron Adeler, (nederst på siden):

PS 3.
Her kan man se at han Holger Adeler var baron, som var gift med min mormors tante vel, Magna Nyholm, (og de døde barnløse, og jeg vet at min mormor arvet, og jeg har lest at noen i den slekta bor i Argentina nå, men hvem andre som arvet, det vet jeg ikke. Adeler-familien døde visst ut i Danmark, har jeg lest, i 1979, med han baron Holger Adeler da):

http://blv.origo.no/-/bulletin/show/454405_hav-og-fjell-farvel-kaaseri-fra-nrk-radio-fra-1965-om-h
PS.
Bluecoat, (hvor jeg søkte jobb, på mandag, og skrev om dette i en blogpost), var noe kunst-greier ja.
Bluecoat er ikke noe sånt, som er i alle byer i England, de er bare i Liverpool.
Det sa en canadisk dame til meg, hun som er på et av bildene, (som dessverre ble litt uklart).
De fotografiene hos Bluecoat, det er fotografier som det var lagret kopier av, et annet sted.
For Bluecoat-arkivet det brant dessverre opp, men noe ble reddet, siden de hadde kopier et annet sted da.
Det var derfor den utstillingen het ‘lost’.
Jeg forklarte hun dama som jobba der, at jeg hadde egentlig tenkt å dra til Canada, når jeg skulle rømme fra Norge igjen, i 2005.
(For jeg venta på noen rehabiliteringspenger, fra myndighetene, som jeg var forespeilet).
Men da det jaktlaget kom, (som skulle drepe meg, på Løvås gård, 25. juli 2005), så hadde jeg ikke så mye penger, så jeg kom meg bare til England.
Så sånn var det.
Men men.
Det virka som et ganske rolig sted å jobbe ja, som jeg hadde inntrykk av.
Ei ung jente, som jobba der, satt bare å leste i ei bok, siden det ikke var noen hovedutstilling der nå, og siden de bygde om, til en ny utstilling da.
Så å jobbe på Bluecoat, hadde kanskje vært en grei jobb for meg, siden jeg driver mye med blogg og sånn og.
Kanskje jeg kunne ha blogga fra Bluecoat?
Når andre sitter og leser bøker på jobb der, så kunne vel jeg ha laget blogg, tenkte jeg.
Vi får se.
Så det er mye rart.
Det er helt sikkert.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.dagbladet.no/2009/12/03/nyheter/utenirks/kongo/tjostolv_moland/joshua_french/9322047/
PS.
Her er en link til avstemningen, som var på johncons-blogg, om leserne trodde at Moland og French var skyldige i mord/drap, eller ikke:
https://johncons-blogg.net/2009/11/resultat-av-avstemning-56-av-johncons.html
PS 2.
Kongo pleier visst aldri å gjøre alvor av dødstraffene da, (mener jeg å ha lest), så derfor syntes jeg at det var greit å tulle litt med det her da, (i overskriften på denne bloggposten, osv.).
Så får vi håpe at dommerne i Kongo og leserne på johncons-blogg hadde rett da.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog