Ulike kilder, blant annet Eilert Sundt, forteller om taternes religiøse praksis i tidligere tider. I 1893 utga tateren Martin J. Mathiassen Skou sin selv-biografi «Paa fantestien». Der hevder han at taterne dyrket måneguden Alakoh, og at døden hadde en sentral plass i den religiøse praksisen.
http://www.museumsnett.no/glomdalsmuseet/html/romani/latjo-drom/religion/religion.htm
PS.
Det jeg tenker på, når jeg leser at taterne dyrker måneguden Alakoh.
Det er søstra mi.
Søstra mi, Pia, hu gjør alltid et stort poeng av det, hvis det er fullmåne.
(At da er det et eller annet som skjer med henne, sier hu alltid da).
Og dette, (og mange andre ting jeg har i hue), gjør at jeg lurer litt på om Pia egentlig er ‘tater-Pia’.
Nå må jeg ta en pause her, for det her er litt ‘far out’.
Så sånn er det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har skrevet mer om det her i kommentarene til denne bloggposten nå.
Så denne bloggposten fortsetter på en måte i kommentarene.
Bare for å ta med om det.
For da burde det vel gå greit å henvise til de kommentarene, får jeg håpe.
Så sånn er vel det.
Vi får se.