Hun var søster av den kjente dikteren, redaktøren og ordføreren i Fet og Rælingen, Asbjørn Dørumsgaard.
Og hun var også søster av Peder Dørumsgaard, (virker det som for meg), og han var far til den kjente komponisten, Arne Dørumsgaard.
Så min morfar Johannes Ribsskog, var fetter av komponisten Arne Dørumsgaard, og nevø av forfatter, komponist og redaktør Asbjørn Dørumsgaard.
Så det var ikke bare min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var fra en fin familie, men min morfar Johannes Ribsskog, var også fra en kjent familie/slekt, dvs. en kjent dikter/kunstner/politiker-slekt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg spilte jo fotball med en del Skedsmo-folk, da jeg bodde i Oslo.
For tremenningen min, Øystein Andersen, var fra Lørenskog, og jeg ble også kamerat med Glenn Hesler, som var kameraten til Øystein.
Det er mulig at folk ute i der, visste at jeg var i slekt med Asbjørn og Arne Dørumsgaard.
For dem kalte meg giraffen osv., noe som jeg aldri skjønte noe av da.
Jeg trodde ikke at folk ute i der, skulle vite noe om slekta mi, som jeg knapt visste om selv, for morfaren min Johannes Ribsskog, døde tidlig, og jeg flytta til faren min, i 1979.
Men det kan jo ha blitt snakka bak min rygg da, det er mulig.
Men men.
Men de ga meg tyn, fordi jeg holdt med Vålerenga.
Men nå var jo jeg vokst opp 70-tallet, og da var det bare engelsk fotball, som telte omtrent.
Norsk fotball, hadde ikke Apeberget, og Klanen, og alt det der, på den tida jeg vokste opp, (såvidt jeg kan huske).
Det var noe som kom til seinere.
Så hvilket norsk lag du holdt med, det var det ingen som brydde seg om, på Berger.
(Alle holdt bare med Norge der).
Og alle visste at Berger-folk holdt med Berger.
Og i Larvik, så holdt jeg med Fram, selv om jeg først var og så Larvik Turn, for vi var innlosjert hos en familie, i et par uker vel, på den andre sida av byen, (i eller rundt Kongegata vel), før vi flytta til Jegersborggate, og jeg begynte på Torstrand skole, som er i Fram-delen av Larvik da, vil jeg si.
Så sånn var det.
Så om jeg holdt med Vålerenga eller Lillestrøm, inne i Oslo der, det var bare helt tilfeldig omtrent, vil jeg si.
Men jeg begynte å holde med Vålerenga, siden jeg som tippeansvarlig på Rimi Bjørndal, på slutten av 90-tallet, fikk gratisbilletter, til Tippeligakampene.
Så da så jeg noen Vålerenga-kamper, på Bislett.
(Blant annet den første kampen til Drillo, da Klanen kasta gummistøvler på banen).
Men jeg stod ikke sammen med Klanen, eller noe, det kortet jeg hadde, ga de billigste billettene.
Så jeg satt der nesten som en nøytral tilskuer.
Det var ikke sånn at jeg hadde lyst til å løpe bort til Klanen, og stå og synge, sammen med de.
Sånn var det ikke.
Så sånn var det.
Så det var ikke noe sånn jeg tok så seriøst det, hvilket norsk lag, i den øverste divisjonen jeg holdt med.
Jeg holdt ikke med Strømsgodset, for det var liksom laget til stesøstra mi Christell, og noen ‘rakkere’ som var med på språkreise til Brighton, i 1988, med EF Språkreiser, og som ble kalt ‘Eggemølleren’ osv.
De holdt med Strømsgodset.
Så da de kom opp i førstedivisjon, så begynte ikke jeg å holde med dem.
Selv om jeg var på en Strømsgodset-kamp, som Drammensruss, våren 1989, husker jeg, på Marienlyst vel, som det vel heter der.
Like ved der Drammensmessa pleier å være.
Men Strømsgodset, det ble for mye Christell og Jan Snoghøj og idioter på språkreise, i 1988, til at jeg kunne holde med de, syntes jeg.
(Det ville nok ha blitt for ‘svett’, eller hvordan jeg skal forklare det, for meg å holde med Strømsgodset, for Christell og Jan og de, de bodde i Rødgata osv., som er ute på Gulskogen, hvor vel Strømsgodset er fra, tror jeg).
Så jeg holdt vel med Fram og Berger og Everton da.
Eller Berger og Everton, må jeg vel si.
Men jeg sjekka resultatene for Fram og Larvik Turn, i Aftenposten, huska jeg.
Så jeg syntes det var artig å følge med på de og, selv om jeg bodde på Berger.
Men ingen av de spilte jo i toppen av norsk fotball.
Så jeg holdt med Vålerenga, for jeg husker at de var gode, da Jørn Andersen osv., spilte der.
Pluss at vi fra Berger, vi var og spilte mot Vålerenga, (deres tredje, eller fjerdelag, eller noe), en gang.
(I en eller annen cup, som smågutter, eller noe, vel).
Og da hadde de ikke engang merka opp banen, inne i Oslo da.
Så lagleder Skjellsbekk, og nestleder Røkås vel, måtte merke opp banen.
Så de trengte litt støtte, virka det kanskje som for meg, Vålerenga.
Eller hvordan det hang sammen igjen, at jeg begynte å holde med de.
Men det var ikke så seriøst som at jeg holdt med Everton, f.eks., som jeg holdt med, siden jeg var syv år.
Og Fram som jeg holdt med fra omtrent den samme tida vel.
Og Berger som jeg holdt med, fra jeg begynte å spille der, da jeg var sånn 9-10 år da.
Men Vålerenga, de begynte jeg kanskje å holde litt med, da jeg var sånn 10-11 år osv.
Og så på Sportsrevyen osv.
Men aldri noe sånn kjempeseriøst da.
Det var liksom Berger og Fram og Everton som kom først da.
Men så var Vålerenga kanskje det fjerde laget jeg holdt med da.
Så når de spilte på Bislett, som var like ved St. Hanshaugen, hvor jeg bodde, og jeg hadde frikort fra Norsk Tipping, da syntes jeg at jeg måtte gå å se de spille da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men det var ikke sånn, at jeg hadde noe imot å trene fotball, (løkkefotball nærmest), med Glenn Hesler og Tom, butikksjef i Kiwi, og de.
Selv om det var på Åråsen.
For den rivaliseringa, mellom Lillestrøm og Vålerenga, den var jeg aldri noe aktiv i.
Da var jeg egentlig som nøytral, vil jeg si.
Men Hesler fortalte de andre Skedsmo-folka, at jeg holdt med Vålerenga.
Så da skulle de liksom mobbe meg da.
Men jeg holdt bare med Vålerenga, for å ha et bra norsk lag, å holde med.
Så når de Lillestrøm-folka, skulle mobbe meg, for å holde med Vålerenga, så stakk ikek det i det hele tatt faktisk.
Jeg var jo fra Larvik og Berger, i Vestfold.
Så det Lillestrøm – Vålerenga greiene, det brydde ikke meg noe særlig, skal jeg være ærlig.
Det skjønte jeg ikke noe særlig av, hvis jeg skal være ærlig.
Det skjønte jeg ikke hva gikk ut på.
Og det gjør jeg vel heller ikke helt.
Noe by og land greier?
Hvem vet.
Vi får se.
Jeg var jo fra en by selv, Larvik, og fra et tettsted, Berger, så noe by mot land-greier, det var det vanskelig for meg å ta side i, vil jeg si.
Da ble jeg som nøytral, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og i klassen min, på Østre Halsen, i Larvik.
Så det var det ei jente vel, som hadde besteforeldre, som bodde i Lillestrøm.
Og de kunne se kampene på Åråsen, ut av stuevinduet sitt.
Husker jeg at hu jenta i klassen min, fortalte til lærerinna.
Og da var Lillestrøm gode, med Tom Lund, osv.
Men da kunne ikke jeg holde med Lillestrøm, seinere, syntes jeg.
Da måtte jeg liksom finne meg mitt eget lag, syntes jeg.
For da var liksom Lillestrøm opptatt, av hu jenta i klassen min, som hadde besteforeldre, uti der, syntes jeg.
Så da kunne jeg liksom ikke holde med det laget, syntes jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Og da vi bodde i Larvik, så gikk jeg med Halsen gymbag.
Og det var fordi vi bodde på Halsen før vi flytta til Larvik.
Men det var ikke fordi jeg spilte på Halsen.
For jeg var på Halsen-banen, en gang, og spurte de på min alder, om jeg kunne være med.
Men det fikk jeg ikke lov til, sa en på min alder.
Så hvordan man fikk spille fotball på Halsen, det veit jeg ikke.
Men men.
Jeg hadde jo ikke drakt, eller noe, så.
Men det var vel trening, og ikke kamp.
Men men.
Men Halsen-bag, det ville jeg ha, da jeg bodde på Halsen, siden jeg var fra Halsen da.
Men det var ikke sånn at jeg spurte om å få Halsen-bag, som jeg kan huske det.
Det var vel mer sånn, at mora mi kjøpte en Halsen-bag, og at jeg aksepterte å gå med den, (siden jeg bodde på Halsen).
Det var ikke sånn at jeg spurte om å få en Halsen-bag.
Det tror jeg at jeg ville ha huska.
Så sånn var det.
Så man kan kanskje si at jeg er fra Halsen, i gamle Tjølling da.
Enten det, ellers så er jeg fra Berger.
Eller Vestmarka, ved Nanset, hvor jeg bodde før jeg flytta til Halsen, (og så Brunlanes, og så Halsen igjen, og så Larvik, og så Berger).
En av de.
Så sånn er nok det.