 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Johannes Ribsskog tok imot penger under bordet/Fwd: Til Rune Gerhardsen om Johannes Ribsskog og ‘mafian’ i Oslo/Fwd: Problems back in 1983
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Jan 4, 2010 at 8:45 AM | |
|
To: Rune Gerhardsen <Rune.Gerhardsen@oslobystyre.no> | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Johannes Ribsskog tok imot penger under bordet/Fwd: Til Rune Gerhardsen om Johannes Ribsskog og ‘mafian’ i Oslo/Fwd: Problems back in 1983
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Jan 4, 2010 at 3:48 AM | |
|
To: Rune.Gerhardsen@oslobystyre.no | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Eier av Hestehavna 10, på Tagtvedt, fra 1983 til 1985 ca.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Jan 4, 2010 at 2:47 AM | |
|
To: labo@labo.no | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering til Sorenskriver Jens Kr. Elstad/Fwd: Til Sorenskriver Jens Kr. Elstad
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Jan 4, 2010 at 2:31 AM | |
|
To: larvik.tingrett@domstol.no | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Jegersborggate 16/Fwd: Bodd i Jegersborggate 16 før, Ribsskog. (aka. Baron Adeler 🙂 )
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Jan 3, 2010 at 10:46 PM | |||||
|
To: heidi.meen.johansen@larvik.kommune.no | ||||||
| ||||||
Mora mi sa jo til meg og søstra mi, at vi ikke skulle si til noen, i Larvik, at hu skulle ha unge, (Axel).
Men jeg glemte meg, og sa det til ei lærerinne på skolen. (Torstrand skole).
Men søstra mi, Pia, var mer min mors barn, enn jeg var.
(Jeg var mer faren min på Berger sitt barn vel, og farmora mi der osv).
Men men.
Så jeg tror ikke at søstra mi sa det til noen, at mora mi skulle ha unge.
Søstra mi var nok mer lydig.
Sommeren 1979, da Axel var nesten et år gammel, så dro vi på ferie til Kristiansand.
Det var Arne Thomassen, meg og Pia og mora vår.
Vi leide ei hytte på en gård hvor de hadde jordbær og vi måtte hente vann fra en bekk.
På trappa til hytta lå det en død fugleunge, første dagen, da vi kom dit.
Der satt også Axel, på trappa, som mellom et halvt og et år gammel.
Så kasta søstra mi en tung fotball, som stefaren min hadde kjøpt i Kristiansand, i bursdaggave til meg, som fylte ni år.
Og da mener jeg en skikkelig tung fotball.
Som i den tyngste fotballen jeg har spilt med.
Det gikk nesten ikke ann å sparke den ballen, for den var så hard.
Søstra mi ville kaste ballen.
(Hu må kanskje ha øvd i hagen i Jegersborggate).
Hu kasta i bue over meg, og ballen gikk mot hue til Axel, som var litt over et halvt år da.
Han satt på trappa der den døde fugleungen hadde liggi, da vi kom dit.
Noe sånt.
Så gikk ballen over meg, så jeg rakk ikke å ta den.
Men jeg så at ballen gikk mot Axel.
Så jeg boksa ballen i lufta, sånn at den fløy bort mot der mora mi var, på en annen side av hytta.
Så sånn var det.
Så klagde mora mi, hu var anspent.
Hu kvakk til.
Så sånn var det.
Så mora mi og søstra mi, og kanskje Arne Thomassen vel, de må ha ønska seg å kvitte seg med Axel, tror jeg.
Som var en attpåklatt.
Og attpåtil nok en ‘lausunge’ med barnevakten.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Mora mi og stefaren min, Arne Thormod, de var så strenge, og hadde så streng disiplin, på meg og søstra mi.
Så det var en lettelse for meg, å flytte til faren min, på Berger.
Det husker jeg enda, at det var en stor lettelse.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Det kan ha vært morfaren min Johannes, som lagde det her fotball-plottet.
For han ga meg en fotball, da jeg bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen, da jeg var sånn 5-6 år vel.
Og jeg fikk en sykkel seinere, og en tinnsoldat fikk jeg også i Mellomhagen.
Men han Johannes, han kjente jeg ikke så bra, for jeg flytta til faren min, da jeg var ni år.
Men, mora mi, hun forgudet vel nesten Johannes, faren sin, tror jeg.
Han hadde kanskje flere sider, som jeg ikke så, som ni-åring.
Han hadde jo tatt 50.000 under bordet, i 1982, kunne vi lese, i e-posten jeg fikk idag, fra de som bor i Jegersborggate 16 nå.
(Enda morfaren min, Johannes, var jo jurist, og hadde vært politi-jurist da, og aktor vel, i landssvikeprosessene, under krigen.
Og var også rådmann i Hadsel, i Vesterålen.
Så han var vel ikke en person, som man hadde forventet av, at skulle ta imot penger under bordet kanskje.
50.000, det var vel ganske mye penger i 1982.
Kanskje som 200.000 idag?
Hvem vet.
Hm.)
Og Martin, onkelen min, han sa at Johannes, faren hans, var en ‘jævel’.
Og faren min, sa det at Johannes hadde kontakter ved UIO, og fikk gitt en ukvalifisert franskmann, som var kavaleren til tante Ellen, en jobb ved UIO, som han ikke var kvalifisert for.
Så morfaren min, han virka veldig jovial og snill mot meg.
Men han hadde nok sider jeg ikke så, som ni-åring, og var nok egentlig ikke så fin da.
Noe sånt.
Hvis det ikke var bestemor Ingeborg som påvirka han da.
Vi får se.
Hm.
PS 3.
Det andre drapsforsøket på Axel, som jeg forstod, var sånn her.
Da ble jeg manipulert.
Jeg var ikke vant til å passe Axel, etter at han lærte å gå, osv.
For jeg flytta til faren min, før Axel ble ett år.
Likevel, så skjedde dette, når jeg besøkte de en helg, når Axel var ca. et eller to år, kanskje.
Da var Pia og mora mi hjemme.
Så hadde jeg blitt satt til, en gang før, å passe Axel, ute, når han lå i sånn spedbarn-vogn.
Og jeg var vant til å måtte vugge Axel, om kveldene, jeg og Pia, i 1978 og 1979, i Jegersborggate.
For Axel, han skreik så mye om kveldene.
Så, da ble jeg eller søstra mi, sendt inn på soverommet til mora mi og Arne Thormod Thomassen, for å vugge vugga til Axel.
Dem gjorde det sjelden selv.
Dem satt begge to, og dampa røyk, så jeg og søstra mi, vi fikk ofte vondt i øya, ihvertfall jeg, av all røyken som pleide å være i stua.
Så sånn var det.
Så jeg trodde at jeg skulle gjøre sånn med barnevogna og, som med vugga.
Så jeg rulla på vogna da.
For ingen forklarte meg, hva jeg egentlig skulle gjøre.
De sa bare ‘passe Axel’, men det skjønte ikke jeg egentlig hva de mente med.
For da jeg bodde i Jegersborggate, så hadde ikke jeg og Pia fått den jobben, å passe på vogna til Axel.
Det var noe som begynte seinere, i det andre året Axel levde, tror jeg.
Så sånn var det.
Når jeg kom til Larvik, på fredagene, så hadde jeg aldri vært så god venn med mora mi og Arne Thormod.
Så jeg pleide å stikke for å besøke kamerater osv.
Frode Kølner osv. vel.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, men en gang, så nekta mora mi meg, å besøke kamerater, en fredag jeg kom med toget fra Drammen.
Vanligvis, så hadde jeg ikke brydd meg om det, for vi var ikke så gode venner, jeg var mye mer min fars barn, enn mora mi sitt barn.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, så stakk søstra mi av, for å besøke venninner, var det vel.
Så jeg ble satt til å passe Axel, i oppkjørselen/stien, utafor huset i Jegersborggate.
Der stod vogna til Axel fra før, uten at noen passa på.
Så da tenkte ikke jeg så mye, da bare rulla jeg vogna, ned den stien, sånn som jeg trodde at dem mente at jeg skulle gjøre.
Bare at denne gangen, så var jeg sinna.
Siden jeg var 9-10 år, og ikke fikk lov til å besøke kamerater, og Pia stakk av og mora mi beordra meg da.
Så da dytta jeg for hardt, så vogna til Axel velta.
Så jeg løp og ringte på døra, for da måtte mora mi komme.
(For jeg var ikke sikker på hva hu dreiv med i huset, så jeg løp til den utgangsdøra, som var lengst fra der jeg var.)
For jeg visste ikke hvor mora mi var.
Så kom mora mi og åpna da.
Så forklarte jeg at vogna til Axel hadde velta, og at hu måtte forte seg.
Så løp hu ned til Axel da.
Og da hadde også nabokona, tror jeg det var, Gundersen kanskje hu het da, i det nederste huset, tror jeg det var.
Hu hadde sett det hele.
Så hu kom ut også.
Så både hu Gundersen(?) og mora mi, tok seg av Axel.
Så da dro jeg bare, for jeg var så flau siden jeg hadde driti meg ut, og det var ikke noe jeg kunne gjøre heller da.
Jeg hørte vel at Axel grein, så jeg skjønte vel at det gikk greit vel.
Vogna tippa sånn i ‘slow-motion’.
Men men.
Og hu nabokona, var sykepleierske, mener jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Så det her tror jeg må ha vært noe planlagte greier, fra mora mi og søstra mi.
For jeg var jo bare der hver fjerde helg.
Så jeg hadde ikke noen faste plikter.
Så at de plutselig skulle gi meg en plikt å passe på Axel, uten å forklare hva det egentlig betydde.
(For jeg var bare en 9-10 år gammel gutt, som ikke forstod meg på barnepass, for det hadde ingen lært meg noe om).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart, det er helt sikkert.
Men men.
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Bodd i Jegersborggate 16 før, Ribsskog. (aka. Baron Adeler 🙂 )
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Jan 3, 2010 at 8:37 PM | |||||
|
To: Helge Hoff <helge@hivako.no> | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget jeg sendte:
PS.
Jeg tror Ove trodde at han gatebølla, var en sånn vanlig, fattig rose-selger.
Men han hadde bare en eller to roser.
Som han nok skulle selge for å få penger nok til nattbussen.
Han var ikke som en sånn =Oslo-selger.
Altså han var ikke en fattig, hjemløs fyr.
Han hadde nok en fast leilighet, i en drabantby, og skulle ta nattbussen dit, sammen med dama si.
(Som Ove måtte si unnskyld til, for Ove hadde kalt gatebølla for ‘homo’).
Men jeg tror at Ove trodde at han her var en stakkarslig, fattig boms/uteligger/narkoman/taper, av en roseselger, som han kunne behandle som dritt.
Ove var fra Son, og ikke så vant til Oslo, så han så ikke forskjell på en gatebølle/drabantbybølle, som lata som at han var roseselger, og en vanlig ‘stakkarslig’ roseselger.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis Pia hadde hjulpet Ove, så hadde nok ikke han slåsskjempen kunnet gjort noe.
For jeg tror han var en sånn ‘ære’-fyr, som nok ikke hadde slått jenter.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
Men Pia bare stod litt unna og gjorde ikke noe, som vanlig.
Men men.
Tommy unnskyldte seg seinere, ovenfor Ove, hørte jeg, at han ble litt sånn at han ikke klarte å gjøre noe.
Enda Tommy har jo vært i Telemark-bataljonen.
Men det var kanskje etter 1994(?)
Men Tommy hadde jo søstra si Lene å passe på og da.
Og jeg hadde jo søstra mi Pia å passe på egentlig, og også Tommy og Lene, selv om kanskje ikke søstra mi er enig i at hu trengte å bli passa på.
Så Ove var der som en enslig ung mann, og ‘filur’, han hadde ikke med søstra si Heidi, eller noe dame, eller lignende.
Og han hadde jo vært til og med i USA, og spilt amerikansk fotball, mens han studerte der.
Og spilt amerikansk fotball, i Norge.
Og hadde trent mye mer styrke, enn meg.
Jeg var jo en gutt som bodde alene fra jeg var ni år, og ikke spiste så mye sunn mat, under oppveksten, men mest trøste-spiste, pga. mye mobbing osv., på Berger.
Så jeg var ikke så sterk.
Så det var ikke så mye jeg kunne ha gjort egentlig.
Han gatebølla var tre ganger så stor som meg, eller ihvertfall dobbelt så stor, vil jeg si.
Og jeg måtte jo tenke på søstra mi og Tommy og Lene og.
Og han gatebølla, han slo bare et slag av gangen.
Så det var ikke noe jeg kunne gjøre egentlig, annet enn å stå der og se på.
Da ville han jo ha slått meg istedet for Ove da.
Ove bare stod der, uten å forsvare seg, og tok imot slaga.
Så han viste ikke noe tegn på kampvilje.
Og det var Ove som hadde starta den krangelen, sånn som jeg husker det.
For Ove kommanderte han slåsskjempen, til å gå andre veien enn der dama hans stod.
Og det syntes jo også jeg hørtes dumt ut.
Så jeg skjønte egentlig han slåsskjempen litt, at han ble irritert på Ove.
For det er vel ikke så artig, å bli kommandert, når man er ute på byen.
Selv om det kanskje er litt på kanten, å spørre folk om de vil kjøpe roser.
Så kan vel ikke folk, som Ove, begynne å kommandere, ‘gå bort ditover, osv.’.
Ove trodde kanskje at han var militærpoliti enda, og at han ‘bajasen’ var en militær, som var litt full, eller noe.
Ikke vet jeg, men Ove oppførte seg litt veldig dumt, vil jeg nok si.
Selv om Ove er fetteren min.
Men men.
Ove skulle nok bare mobbe en stakkars, fattig roseselger, som han trodde var en uteligger.
Men så viste det seg at roseselgeren var en tøff kar, som egentlig skulle ta nattbussen med dama.
Og jeg kjente ikke Ove så bra, på den tida her, så jeg visste ikke hvordan Ove kom til å tenke og reagere.
For jeg hadde nesten ikke hatt noe med Ove å gjøre siden 80-tallet.
Og dette var en krangel og en slåsskamp, mann mot mann, sånn som jeg så det.
Men Ove feiga ut.
Han turte ikke å slåss, sånn som jeg skjønte det.
(Og jeg stod like ved siden av).
Ove prøvde ikke å forsvare seg mot slagene som han ‘bølla’ slo, med et minutts mellomrom, omtrent, og tok fart da.
Ove bare stod og så på, at han slo.
Så jeg kunne ikke gjøre noe egentlig.
For de gikk ikke i nærkamp.
Han bølla var nok en veldig erfaren ‘street-fighter’, så han stod noen meter unna.
Så tok han fart og slo mot Ove.
Som bare tok imot slaget, uten å prøve å forsvare seg.
Og gatebølla fortsatte helt til Ove sa unnskyld til dama hans, siden Ove hadde kalt gatebølla for ‘homo’.
Noen Oslofolk greip inn på slutten, etter at Ove hadde sagt unnskyld, og holdt han gatebølla unna.
Og da gikk han gatebølla bort, og nattbussen vår dukka opp like etter.
Men jeg hadde hatt en lang dag, min første dag som leder, på Rimi Nylænde, klokka 7, om morgenen.
Og dette her var vel klokka 4, natt til søndag.
Så jeg hadde vært oppe i 21 timer, og var litt sliten og trøtt, sikkert.
Og en som het Mohammed, fra Rimi Munkelia, som skulle jobbe på Rimi Nylænde den dagen.
Han fikk plutselig nok av jobbinga, og ville gå hjem.
Så vi var veldig lavt bemannet, så jeg fikk kjeft på mandagen, (eller seinere var det vel kanskje).
Fra hun assistent Hilde som begynte i Rema og tok med seg vareboka, fra Rimi, som skulle være hemmelig.
Men men.
Men jeg vet ikke om hu skjønte det, jeg lot bare han Muhammed gå hjem.
For han oppførte seg som en voksen mann, vil jeg si, at han var alvorlig osv.
Altså, han oppførte seg vanligvis voksent, sånn som jeg kjente han, fra Rimi Munkelia.
Så da han Muhammed plutselig ville gå hjem, av en eller annen grunn.
Så bare lot jeg han gå hjem, for da regna jeg med at det var en eller annen alvorlig/seriøs grunn til det her.
(Men jeg spurte han aldri om han ville jobbe på Rimi Nylænde igjen da).
Det var jeg som hadde spurt han Muhammed om han kunne jobbe den dagen, for vi manglet folk til å jobbe.
Så han jobbet overtid.
Så da syntes jeg ikke at jeg kunne nekte han å gå hjem.
For vi hadde jo ei jente i kassa og, Elin.
Så vi var tre på jobb, den dagen.
Og da hu var ferdig med pause, så lot jeg vel han Muhammed gå hjem da.
Så da måtte jeg sitte en del i kassa, den dagen.
Så jeg fikk ikke rydda hyller, som vi vanligvis fikk gjort på lørdager også, i den butikken.
Så den butikken så litt bomba ut, på mandagen.
Men det var i sommerferien, og jeg hadde ikke tid til å rydde hyller, rett og slett, for hu Elin jobba ikke full vakt heller vel.
For det var sommerbemanning.
Så jeg fikk bare tid til å gjøre det viktigste, i butikken, (dvs. stelle melk, frukt, brød og ferskvare-avdelingene), den dagen.
Pluss å avløse pauser og være andremann i kassa og rydde flaskebordet osv.
Samtidig var det vel ganske mye kunder, mener jeg å huske.
Så jeg måtte sitte en del i kassa, og ta flasker da, og rydde melkerommet, og holde frukta bra.
Flaskerommet var jo i kjelleren, så det tok mye av tida.
Så da var det ikke så mye tid til å rydde hyller den dagen.
Så da fikk jeg litt tyn, fra hu Hilde, fra Haugerud, eller hvor det var, en uke eller to etter, eller noe.
Men jeg var jo bare et menneske jeg og.
Jeg kunne jo ikke trylle liksom, og dele meg i to deler, og gjøre dobbelt så mye arbeid.
Nei, det gikk ikke.
Men hun var litt av den gammeldagse skolen i Rimi hun der Hilde.
Hun hadde jobba som leder, i en Rimi-butikk, (Rimi Hellerud, eller noe), hvor sjefen, satte stoltheten sin i å sparke flest mulig selgere, fortalte hun.
(Og hun fortalte også til meg, at jeg fikk ikke lov å være hyggelig som leder, mot medarbeiderne.
For da ble hun og butikksjef Elisabeth upopulære, sa hun.
Og jeg var ny som leder, så jeg turte ikke å stelle meg opp mot begge mine sjefer, sånn som jeg så det, for hu Hilde var ansvarlig for mye av opplæringa, som jeg fikk, som låseansvarlig/aspirant, i Rimi.
Så jeg ville bli litt mer varm i trøya, før jeg starta noen konflikter, eller hva man skal si, jeg var forsatt i starten av prøvetida som leder da).
Hun hadde også, (som mora til Ove, fra tegnserien over, Inger Olsen), vært i Jehovas Vitner, som hu fortalte meg en gang, at var veldig vanskelige, når man ville melde seg ut.
Så om det var noe link mellom Ove og hu der Hilde, som var sjef på Rimi Nylænde, sommeren 1994.
Siden mora til Ove, (min onkel Runars kone Inger, fra Galleberg vel, i Sande), er i Jehovas Vitner, og siden hu Hilde, som var assistent på Rimi Nylænde, sommeren 1994, og en del måneder før og etter, også hadde vært i Jehovas Vitner.
Det var litt snodig kanskje, tenkte jeg på nå.
At her har jeg vel faktisk funnet en dobbel Jehovas Vitne-link, rundt den lørdagen, når jeg hadde en sånn fetter og kusine i Olsen-familien samling/fest, i Oslo, sommeren 1994.
Det var vel kanskje litt mystisk, at det skulle dukke opp en dobbelt Jehovas Vitne-link rundt den lørdagen.
Det her må jeg vel kanskje prøve å tenke litt mer på.
Vi får se.
Hm.
Er det Jehovas Vitner, eller noe, som tuller med meg da kanskje?
Vi får se hva som er mulig å finne ut.
Vi får se.
PS 3.
Her er en av de sangene vi hørte på, husker jeg, på festen/slektstreffet, på den franske musikkkanalen, var det vel, som var på Janco, på begynnelsen av 90-tallet, (som jeg ikke husker helt hva heter):
PS 4.
Ove og Tommy, visste vel at den sangen i PS-et ovenfor var Crash Test Dummies.
Men jeg hadde såvidt hørt den sangen før, så jeg sa feil navn, mens jeg stressa med å rydde opp der osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Baroniet_Rosendal&action=history
PS.
Her er mer om den nevnte diskusjonen, her på bloggen, som noen så gjerne ville vinne, at de foretok endringer på Wikipedia-siden til Baroniet Rosendal, midt på natten:
https://johncons-blogg.net/2010/01/det-er-tydelig-at-folk-er-opptatt-av.html
PS 2.
Her ser vi at den Wikipedia-brukeren, (‘Nulvein’), som forrandret på Baroni Rosendal-siden der, for å vinne den nevnte diskusjonen her på bloggen, er en såkalt ‘kjepphest’-bruker, på Wikipedia, som bare er interessert i baron-ting:
http://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Bidrag/Nulvein
PS 3.
Så jeg forrandret tilbake det bruker ‘Nulvein’ skrev på ‘Baron’-siden på Wikipedia også, for det er bare noe sånn ‘kjepphest’-greier, sånn som jeg forstår det, som har vært og skrevet litt på Wikipedia tidligere, og har blitt beskyldt for det samme, når jeg skrev om Pizza Grandiosa der, osv.
Men her mener jeg at det må være snakk om en reell ‘kjepphest’:
http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Baron&action=history
