Jeg sendte en e-post til kunsthandler Ulving, i Tønsberg

Google Mail – Spørsmål angående Ingeborg og Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Spørsmål angående Ingeborg og Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Sun, Feb 7, 2010 at 6:04 PM

To:

ulving@ulving.no

Hei,

jeg er barnebarn av Ingeborg og Johannes Ribsskog, som bodde ute i Nevlunghavn.

Jeg bodde hos min mor Karen, i Larvik, og var mye ute hos min mors foreldre i Nevlunghavn, på 70-tallet.

De hadde jo et stor hus, fult av antikviteter og malerier.

Ikke vet jeg hvor alt har blitt av, men jeg får ikke et øre i arv, enda min mor døde i 1999.

Så alt er brukt opp, etter at min morfar døde i 1985, vil jeg si.

Men men.

Men jeg driver og prøver å finne ut mer om hvorfor jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'?

Er det Toska og de, som menes med 'mafian' tror du, du som var innblandet i Munch-ranets oppklaring?

Ditt navn, kunsthandler Ulving ble nemlig ofte nevnt, i mine besteforeldres hjem, i Nevlunghavn.

Var det ting etter min mormors onkel, Holger baron Adeler, de solgte.

Har min tante Ellen og onkel Martin solgt noe av bestemors dødsbo hos deg, for jeg har som sagt ikke fått et rødt øre.

Hva symboliserer fluen og hornene på din webside med net-adresse, forresten?

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her kan man se det store skipperhuset, som min mors foreldre hadde, i Nevlunghavn, på 70 og 80-tallet:

Huset var fullt av antikviteter og malerier og fine antikke møbler.

Spesielt i første etasjen.

Det var skap fulle av antikk sølv, og det var møbler som var for fine til å sitte i.

Og de dro også til London, og kjøpte og solgte antikviteter.

Folk dro helt fra Oslo, for å se, mener jeg.

Men nå døde bestemor Ingeborg i sommer.

Og hun solgte huset i Nevlunghavn, og kjøpte en rekkehus-leilighet i Stavern, som hun solgte igjen, på 90-tallet.

Og da flyttet hun inn i en eldrebolig, som hun leide av Larvik kommune, i Nevlunghavn.

Så huset og alle antikvitetene og all kunsten og alt mulig, det er nå forsvunnet.

Ingenting er tilbake.

Ny verdensrekord i sløsing.

Men men, sånn er det.

Men det sier seg selv, at noe nok må være galt, mener jeg.

Et hus fullt av fine antikviteter og kunst, kan jo ikke bare forsvinne sånn uten videre.

Det må jo ha vært verdt mange millioner, selv på 80-tallet, og enda flere millioner idag.

Hva har skjedd her?

Hvem vet.

Mvh.

Erik Ribsskog