Måned: februar 2010

Den ene av tippoldeforeldrene mine, var fra Flateby.

Karen Pedersdatter.

Mora til min morfars mor, Helga Dørumsgaard, (og også mora til Asbjørn Dørumsgaard, den kjente dikter-broren, og ordføreren og redaktøren).

Så det var vel fra henne, som Asbjørn Dørumsgaard, fikk sin begeistring, for Østlandet og Romerike fra(?)

(For min morfars tre andre besteforeldre, var alle fra Trøndelag, såvidt jeg har kunnet forstå, etter å ha drevet litt slektsforskning osv.)

Og hun var fra Flateby, i Enebakk.

Og det er visst et fint sted, (hvor jeg dessverre aldri har vært, såvidt jeg kan huske og ikke kan huske å ha hørt om heller vel, omtrent.

Men men).

Her er mer om Flateby:

Flateby
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 59°50′3″ N 11°8′34″ Ø
Flateby
Land Norge
Fylke Akershus
Kommune Enebakk
Areal 1,80 km²
Befolkning 3 558[a] (2009)
Bef.tetthet 1 976 innb./km²
Postnummer 1911 Flateby
a^ SSB statistikk
Flateby er et tettsted i Enebakk kommune i Akershus. Tettstedet har 3 558 innbyggere per 1. januar 2009, og ligger i den nordlige delen av Enebakk, og grenser mot Oslo, Rælingen og Fet. Tidligere het dette stedet Stranden.
Innhold [skjul]
1 Stedet
2 Skoler og barnehager
3 Idrett og friluftsliv
4 Historie
5 Eksterne lenker
Stedet [rediger]

Beliggenheten er idyllisk, med utsikt over Øyeren fra store deler av Flateby. Flateby Samfunnshus er stedets sosiale samlingspunkt, med et stort spekter av klubber og aktiviteter, deriblant Flateby Kino. Flatebysenteret har medisinutsalg, skobutikk, jernvare, matbutikk m/postkontor, frisør, Antonios (restaurant), klesbutikk, minibank og bensinstasjon (Shell).

http://no.wikipedia.org/wiki/Flateby

PS.

Noe jeg har tenkt litt på, det var at en gang jeg besøkte bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, så hadde hun noen arkeologi-blader, fra Danmark, liggende fremme.

Hvor de skrev om vikingetiden og steinalderen, osv.

Men, jeg kan ikke huske at mormora mi vanligvis leste sånne blader.

Og hun pleide å tenke på hvilke blader eller bøker hun la fram.

(For hu hadde nesten et helt bibliotek av bøker og lesestoff da).

Så jeg har grunnet litt på om hvorfor hun leste de bladene, og la fram de.

Og nå leste jeg på Wikipedia, om Enebakk, som Flateby ligger i.

Og der står det noe om et steinalderfunn, fra 1999.

Som antagelig er der mennesker først satte sin fot i Norge.

(Og dette strides det jo om.

Var det nordmennene i sør, eller samene i nord, som var først til Norge?)

Jeg skal se om jeg finner den linken igjen.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var visst i Ytre Enebakk, i Enebakk kommune, at de fant dette funnet.

Her er mer om dette:

http://no.wikipedia.org/wiki/Steinalderbosetting_p%C3%A5_Durud

PS 3.

Og her er mer fra Enebakk Historielags websider:

http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm

PS 4.

Og nå har jeg tenkt litt mer her.

Jeg har sovet noen timer.

Jeg har litt dårlig døgnrytme, siden jeg er arbeidsledig, osv.

Og det er, at da jeg skulle studere, i Oslo, høsten 1989.

Så sa faren min først, at Solveig, (telegrafisten på Scandinavian Star og Holger Danske. Som var venninne av min fars samboer Haldis).

Solveig kjente han som drev Anker Studentboliger.

Så jeg måtte søke der, sa faren min.

Da ble det jo sånn, at jeg venta og hørte hva som skjedde der, og gjorde ikke noe aktivt, sommeren 1989, for å skaffe meg bolig i Oslo.

Jeg jobba fulltid, vil jeg si, på CC Storkjøp Drammen, fra 9 til 17, eller noe, kassavakter, for det meste, som ferieavløser da.

Mens jeg bodde hos bestemor Ågot da, som var veldig flink til å vekke folk og få dem på jobb og sånn.

Da fikk jeg frokost og sikkert matpakke også.

Ihvertfall frokost.

Så den jobbinga der, den gikk vel ganske greit, vil jeg si.

Jeg forsov meg vel et par ganger, da jeg bodde på Bergeråsen, aleine, men da jeg bodde hos bestemor Ågot, så fikk jo hu meg opp om morgenen da.

Og sånn var det også, de to gangene da faren min var i USA, i 2-3 uker, hver gang, på 80-tallet.

Da bodde jeg også hos bestemor Ågot og bestefar Øivind, og da var jeg alltid ute i god tid, til skolen.

Og det var jeg også, da jeg bodde hos mora mi i Larvik.

Jeg pleide å være først på skolen, en del ganger, husker jeg.

For det var så kjedelig hjemme, uansett.

Men jeg hadde ikke like strenge rutiner, når jeg bodde aleine, så da hendte det at jeg forsov meg, eller ble hjemme fra skolen, f.eks., da jeg var guttunge.

Men men.

Men så ble det avgjort ved loddtrekning, at jeg ikke fikk studenthybel gjennom Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star, sine bekjentskaper.

Men hun prøvde ihvertfall, virka det som.

Selv om jeg ikke helt skjønte egentlig hvorfor vi kjente henne.

Hva var Solveigs rolle i Humblen/Olsen/Snoghøj/(Ribsskog)-familien?

Nei, det er ikke lett å si gitt.

Men men.

Man kan ikke vite alt.

Faren min, hadde levert køyesenger inn til Oslo, i 20 år, eller noe vel.

Så skulle jeg sette inn annonse i Aftenposten.

Så sa faren min at Kjelsås var i nærheten av Østensjøvannet.

Men det var det ikke.

Men da endte jeg opp med en hybelleilighet, i _Enebakk_veien da.

Som i Flateby i Enebakk.

Så det var kanskje litt snodig.

Det var min fars opplegg, som førte til dette, vil jeg si.

Og det var jo langt unna NHI.

Jeg kunne nesten like gjerne ha bodd i Drammen omtrent.

Men men.

Mer da.

Jo, er faren min noe undergrunn, som tuller med Ribsskog-familien?

Noe ‘mafian’.

Er det noe som er kjent i undergrunnen, som ikke ‘vanlige’ folk får vite?

Er det derfor det heter ‘_vice_-guys’, for de vet ting som vanlige folk ikke får vite?

Er faren min en vice-guy?

Er det noe med slekta til hun Karen Pedersdatter, fra Flateby.

Jeg sov noen timer nå, som jeg skreiv.

Det minna litt om Noahs Ark, synes jeg, det jeg leste på Enebakks Historielags websider.

Er det noe tull sånn sett eller.

Vet undergrunnen noe som ikke vanlige folk vet?

Vi får se.

Hvorfor har ikke dette, vel nesten spektakulære steinalderfunnet i Enebakk blitt mer publisert om, som det gjøres et poeng av, at det ikke har blitt, i den Wikipedia-artikkelen, som det linkes til ovenfor.

Det kan man kanskje lure på.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Så det er mye rart, det er helt sikkert.

Vi får se.