PS.
Hun het vel egentlig Lul, hun somaliske jenta, (tror jeg hun var), fra Rimi Kalbakken.
Men hu sa hu likte å bli kalt Luly.
Så da en annen Rimi ringte, og spurte om noen kunne jobbe, og jeg ga telefonnummeret til hun Luly, så reagerte han på det navnet, husker jeg, og syntes det hørtes useriøst ut da kanskje.
Men men.
Jeg ansatte hun Luly, fordi Rimi Kalbakken var så rotete.
Og det her var like før jul, år 2000.
Fordi jeg syntes at medarbeiderne der, ikke skjønte at butikken burde være finere enn vanlig, siden det var jul.
Men hun Luly rydda alle hyllene, på Rimi Kalbakken, og la pappen i papp-pressa, sånn at butikken så fin ut til jul, (enda det var første dagen hennes).
Så hun Luly redda nesten Rimi Kalbakken, vil jeg si.
Og hun var alltid hyggelig og jobba også bra, i kassa og på gulvet, vil jeg si.
Så jeg tror at Rimi Kalbakken hadde mista mange kunder, hvis ikke hun hadde begynt der.
En gang, så ville hun sitte på til en fest.
Jeg sa det var greit, (for jeg husker at Magne Winnem, på Rimi Karlsrud, pleide å kjøre folk hjem etter jobb osv).
Og da satt hu Luly seg i baksetet, selv om hu var over 18 år, (må hun vel ha vært).
Så hun var litt sånn barnslig, og sang mens hun jobba og sånn.
Men vi fikk ihverfall rydda butikken til jul da, (jula år 2000), så det var veldig bra.
Det hadde vel ikke vært så artig for kundene hos Rimi Kalbakken, hvis alle hyllene hadde være fulle av papp, når de skulle gjøre julehandelen.
Så det var litt flaks at hun dukka opp der, midt i julestria, må man vel si, og ville jobbe.
Ikke dårlig.
Mvh.
Erik Ribsskog