Kappeland

Jeg skrev på bloggen igår, om da jeg og mora mi og søstra mi, bodde hos en familie, opp mot Bøkeskogen i Larvik, da vi flytta mellom Mellomhagen og Jegersborggate i Larvik.

Av en eller annen grunn, så måtte vi bo et par uker, i Byskauen, eller hva det heter der.

Så sånn var det.

Og der leika ungene kappeland, og faren til Morten, sa vel at vi skulle leke det, tror jeg.

Noe sånt.

Og jeg tror at søstra mi kanskje leika for mye kappeland.

For hu leiker nok det enda mot meg.

Man kan se, at når mora vår døde, så grafsa hu til seg masse smykker, uten å oppgi det.

Og da vi bodde sammen på Ungbo, i Oslo, på 90-tallet, så tror jeg hu rappa noen dyner av meg, og vel skolissene på joggeskoa mine, osv.

Man måtte følge med på henne, skjønte jeg det som, etter at hu hadde flytta ut.

Og hu gikk også inn på rommet mitt, om natta, mens jeg sov, og rappa røykpakker.

For på den tida, så røyka jeg, en vane jeg hadde fra søstra mi.

Så søstra mi var nok litt sånn guttejente, under oppveksten, og hang mye med meg.

Men det er greit å ville ha fremgang i livet, synes jeg, og ha dyner og skolisser og sånn.

Men ikke på andres bekostning vel Pia.

Det blir for dumt, synes jeg.

Å rappe sånt av sine slektinger.

Men Pia har også sagt det, at hun setter venner foran familie.

Så Pia er nok kommunist, og vanskelig å være bror til.

Så det er en av grunnene til at jeg har kuttet ut Pia.

Så kan hun ‘kappe land’ fra noen andre.

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog