Losby Arbeiderforening – Tore, Fogden og episoden på Østby gård
(Buer/Fargerlid/Tønnesen)
Prolog:
På den tida da det lakk for Unionen
Ut i Leireskogen levde det en mann
av Østby bondeætt
med rykte for å gjør rett
Han gikk god for 75 tønneland
Noen sier han en dag gikk fra forstanden
Andre sier om ham han en dag gikk lei
Man kan kall ham idiot, i blant mange andre navn,
men man kan aldri kalle Tore Østby feig
Vers:
Fogden kom til vanlig tid midt i Desember
til et frostlagt juleforberedt Østbytun
Før han fikk sitt øk steget av,
en stemme til seg kjenne gav
“Her ønskes ei velkommen fogd eller fut”
Fogden svarte uten å se en tilhører;
“Jeg har her kommet i Unionens navn
Jeg er Kongens representant,
og vil Dem gi en reprimand,
hvis De, min herre, ikke snart trer fram”
Tore Østby steg frem fra en låves skygge
med sin velsmurte Krag-Jørgensen i sin favn
Ropte:
“Du taler gjevt, min venn,
men du virker å ha glemt
at du er på mitt, ikke Oscar den annens land”
“Min Herre, jeg vet godt hvis land jeg har ankommet
Spørsmål er nok heller vet De hvor De bor?”
Fogden spyttet og fortsatt:
“De har utestående skatt
Noe fra forrige halvår og i fjor”
Refreng:
Mens vi legger våre kvinner,
mens vi legger våre barn,
ber vi om den dag de våkner opp i eget land
Vi gravlegger våre brødre
Vi gravlegger tapre menn
Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm
Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm
Vers:
Fogden trakk pusten og begynte på ny setning
Men ingen vet hvordan den setning ville ha lydt
Gjennom hans øye kula fór
Sendte ham englenes kor
Et skudd mang en jeger siden på seg skrytt
Tore senket byttet sitt og så sin rifle
Siden kalte han på sin lojale mann;
“En kilde til irritasjon,
den mannen var endestasjon
for mitt samarbeid med Oscar den annen”
Med hjelp fra flere fikk Tore løftet opp fogden
Spente han over den hest som han med ankom
Hang fogden som en sekk med mel,
ba til Vårherre for hans sjel,
før Tore Østby ville sette punktum
“Min døde fogd, du gjorde mang en drittsekks ærend
Ditt siste oppdrag skal du utføre for meg”
Tok grep i luggen og sitt blad,
rykket til, og inn i pannen skar
initialene T.Ø og ordet “Nei!”
Refreng:
Mens vi legger våre kvinner,
mens vi legger våre barn,
ber vi om den dag de våkner opp i eget land
Vi gravlegger våre brødre
Vi gravlegger tapre menn
Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm
Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm
Vers:
Tore fikk svar, men først rakk vinter bli til sommer
I mellomtiden levde han med sine menn
Han var på jordet med sin sønn
Marken ga løfter om sin lønn
Et halvår rant fort bort i optimismens brønn
En julidag skulle bli Tore Østbys siste
Han våknet av sitt fjøs som i full flamme sto
Til lyden av kyras dødssang,
skjenket han en siste dram
før han befalte:
“Sønn, ta løp mot Hammer bro!”
Tore tok stilling, siktet rifla mot skogslinja,
tok ut to i Kongens klær med Kragens ild
Et sted fra trærne ut det sang:
“Gi opp, gi opp i Kongens navn,
du er en, vi er tredve og flere til”
“Det var da faen til et leven lørdagsmorgen
men til din oppfordring har jeg følgende svar:
Jeg har samme tilbud til deg;
snu dem rundt og gå din vei
Hvis du vil leve, må du gi alt du har”
Refreng:
Mens vi legger våre kvinner,
mens vi legger våre barn,
ber vi om den dag de våkner opp i eget land
Vi gravlegger våre brødre
Vi gravlegger tapre menn
Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm
Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm
Epilog:
Skulle du en gang befinne deg i Lørenskog,
kikk sør-øst der grensa mot Rælingen skrår
Der ligg et staselig gårdsbruk,
hvor man lev godt av jordens buk
og den heter fortsatt Østby gård
http://www.melkaproductions.com/arkiv/lyrics/Sommer_4.html#tore
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg la merke til at dem driver å ‘legger sine kvinner’ der, i Lørenskog, ifølge Losby Arbeiderforening.
Kvinnene der får vel kanskje ikke bestemme så mye over seg selv da, (i Skedsmo).
Eller tolker jeg det her feil?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog