 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Angående johanitterordenen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, May 1, 2010 at 9:13 PM | |
|
To: bjorn.humblen@online.no | ||
| ||
PS.
Det jeg ikke likte, med han halvbroren til Christell, det var at han lo, på en, jeg må vel si litt rå, eller litt slesk(?) måte, da jeg fortalte at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ og flyttet til Liverpool.
Det syntes jeg ikke var noe særlig.
Så jeg kan ikke si at jeg likte han halvbroren til Christell.
Han ville også sende meg attest, på at han hadde meldt seg ut av Johanitterordenen.
Og at han også hadde meldt seg ut av Taikwondo-klubben.
Jeg synes det ble for dumt.
(Det ble liksom som på barnehage-stadiet.
Hvor seriøs er han Bjørn Humblen som person da liksom, hvis han bare melder seg inn og ut av tempelridder-ordener, på den måten der.
Uten å forklare noe om hvorfor han meldte seg inn og ut.
Det ble litt rart, syntes jeg.
Men men, det finnes kanskje en forklaring, eller en ‘forklarings’.
Vi får se.
Jeg synes at da blir det som at Johanitterordenen er som en slags bokklubb, eller noe.
At det er som å melde seg inn og ut av f.eks. en bokklubb.
At det kunne virke sånn, på han Bjørn Humblen.
Men det er jo ikke sånn det er, i virkeligheten.
I artikkelen, i Aftenposten, så står det at innvielsessermonien, i Johanitterordenen, varte i nesten to og en halv time.
Og det stod at den sermonien kunne virke selvhøytidelig.
Så det blir vel ikke som en bokklubb eller en cd-klubb?
Nei dette hørtes finurlig ut, må jeg si.
Så her er det nok noe ‘lurings’, vil jeg si.
Siden han Bjørn Humblen driver å melder seg inn og ut av sånne tempelridderordener, like fort som vanlige folk melder seg inn og ut av bokklubber, (mer eller mindre).
Det syntes jeg hørtes litt rart ut.
Jeg kjøper ihvertfall ikke den, at Johanitterordenen er som en bokklubb, eller noe i den duren.
Det ligger nok noe under her.
Her er linken om Johanitterordenen i Aftenposten igjen, forresten:
https://johncons-blogg.net/2009/08/her-kan-vi-se-at-slekta-til-christell.html).
Jeg synes at han halvbroren til Christell, i Hordaland, virka litt falsk, skal jeg være ærlig, og litt usympatisk, eller at han var litt uhøflig, siden han lo meg i trynet, over telefonen, da jeg fortalte at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘noe’ mafian og hadde flytta/flykta til Liverpool.
Så sånn var det.
Så jeg kan ikke si at jeg sitter igjen med noe godt inntrykk av han Bjørn Humblen, etter å ha ringt og prata med han, dessverre.
Selv om han kunne virke overfladisk høflig og hyggelig, så synes jeg det var liksom som på overflaten.
Han var kanskje litt som en amerikaner?
Hva vet jeg.
Han virka som å fryde seg, over at jeg hadde måttet flykte til Liverpool, og var forfulgt av noe ‘mafian’.
Og det syntes jeg var litt ekkelt.
Jeg kan aldri huske å ha hilst eller prata med han Bjørn Humblen før.
Så jeg tror ikke at jeg skal prate med han noe mer, hvis jeg kan unngå det.
Jeg skrev ikke om det her i e-posten jeg sendte til han, men jeg får vel ta det opp hvis han svarer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Han Jan Karsten Humblen, eller om det var Jarle Karsten Humblen, som var på det middagsselskapet, på Gulskogen, (i det gamle bedehuset der), hvor jeg og søstra mi var, men ikke Christell, (enda han Jan Karsten Humblen er hennes onkel, eller noe, vel), merkelig nok.
Dette selskapet var vel høsten 1988, og ikke i 1989, som jeg skrev et annet sted.
Haldis og faren min gjorde meg stressa, for de fløy og kokte suppe, hos meg i Leirfaret, på fredagen.
Jeg skulle egentlig ha jobba på CC Storkjøp, på lørdagen.
Men, jeg ble helt satt ut av å ha Haldis i Leirfaret, (for hu pleide aldri å være der).
Og ikke nok med det.
De plasserte et par, i vannsenga, som jeg brukte, (på det gamle rommet til faren min).
Og ikke nok med det.
De klarte å lage hull i vannsenga.
Så jeg ble helt satt ut.
For jeg måtte sove i den gamle senga mi, på det gamle rommet mitt, hvor det var litt kaldt og vel, (for frysern til Haldis stod der, eller hva det kom av).
Så jeg fikk ikke sove i den varme vannsenga, som jeg vanligvis gjorde.
Jeg ble kasta ut av rommet mitt.
Så jeg ble litt satt ut, så jeg bare orka ikke å gå på jobb, på lørdagen.
Jeg følte meg litt voldtatt, av faren min og Haldis, og dette mystiske paret som lagde hull i vannsenga ‘mi’.
Men men.
Men hva var det jeg skulle skrive om.
Jo han Jan/Jarle Karsten Humblen, som hadde butikk i Bergen, han ble litt sur, når han hørte at jeg ikke hadde vært på jobb.
Og begynte, (etter en tenkepause vel), å fortelle om at han hadde anbefalt en resturant i Newcastle, til en ferje-kaptein, også var det i avisa seinere, sa kapteinen, neste gang de møttes, at den restauranten hadde servert kattemat.
Jeg lurer nå på om han Jan/Jarle Karsten Humblen, er i illuminati, siden han har to blonde damer, (og han hadde vel ikke blondt hår selv), og jeg tror at illuminati, er flinke til å manipulere blonde damer.
Noe sånt.
Jeg lurer ihvertfall på det.
Vi får se.
Han var ganske formuende og, han Jan/Jarle Karsten Humblen, så jeg i skattelistene.
Men, poenget var, at han, (og kona hans), de råda meg og søstra mi, under det middagsselskapet, til å bare røyke og drikke så mye vi orka.
Så det var kanskje ikke så bra ballast, som jeg og søstra mi hadde med oss, da vi flytta til Oslo, for å studere, og søstra mi for et eller annet.
Jeg hadde jo problemer med å få studielånet til å strekke til, og måtte gå et par-tre måneder på sosialen på Ryen.
Så jeg var ikke så flink til å styre økonomien min.
Faren min også skjemte meg bort, ved at jeg alltid fikk penger.
Penger var liksom ikke noe problem for meg, under oppveksten.
Jeg fikk alltid penger, hvis jeg trengte det.
Så jeg trengte litt tid, etter at jeg fikk min egen økonomi, til å venne meg til det, at jeg ikke kunne få penger, hele tida, som jeg hadde fått under oppveksten.
Men måtte spare og sånn da.
Men jeg har ihvertfall holdt meg borte fra sosialkontor, etter 1990, når dette skjedde i Oslo, at jeg måtte gå dit, i tre-fire måneder, var det vel, pga. at jeg gikk på en privat høyskole, og måtte kjøpe mat på byen, for kona jeg leide av, tålte ikke matlukt, merkelig nok.
Men men.
Men det var ikke så gode råd vi fikk med på veien.
Røyk og drikk så mye dere klarer, liksom.
Da var det kanskje ikke så rart at jeg sleit med økonomien i perioder, med den slekta jeg hadde, og de rådene og den oppdragelsen, eller mangelen på oppdragelse, som jeg fikk fra de.
Selv om jeg var myndig, høsten 1988, men det var jo fristende å høre på det her tilsynelatende hyggelige paret fra Bergen, og også på søstra mi, som smilte av dette, med å røyke og drikke så mye man orka osv.
Som en romersk orgie, kanskje?
Eller som å være bohem?
En mellomting kanskje?
Men vi fire, Hr. og fru Jan/Jarle Karsten Humblen, og søstra mi og meg, vi var vel litt enige om at man bare skulle røyke og drikke så mye man ville, under det middagsselskapet.
Men når jeg ser tilbake på det nå, så var vel det kanskje enklere for han Jan/Jarle Karsten Humblen å si, enn for meg og søstra mi, siden han vel var millionær, sånn som jeg skjønte det på skattelistene.
Men men.
Det er mye rart.
Man får bare prøve å lære av sine feil, å gå videre.
Det er vel ikke så mye annet man kan gjøre.
Selv om nå er jo selvfølgelig min hovedprioritet, i livet, å finne ut hva dette er, med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.
Så dette overskygger det meste annet i livet mitt for tiden, må jeg innrømme.
Så jeg er i en unntakstilstand, som person, til jeg får vite hva dette om ‘mafian’ egentlig er for noe.
Så nå tar jeg ‘vanlige’ ting, veldig lite høytidelig, innimellom, må jeg innrømme.
Vanlige ting er ikke øverst på lista nå, for å si det sånn.
Det er litt som å være i en krig, omtrent, må jeg si, å høre at man er forfulgt av ‘mafian’, og å være i sjokk pga. dette og av at man ikke får rettighetene sine fra noen kanskje litt svette og innsurna kommunist-politifolk eller cowboyer, som vel noen av de politifolka jeg husker fra Oslo også kunne virke som, synes jeg.
Så vi får se hva som skjer med åpenheten i samfunnet, som jeg synes er veldig mangelvare, hvis jeg skal være ærlig.
Vi får se.
PS 3.
Nå dreiv jeg og begynte på oppvasken, på kjøkkenet her.
Så tenkte jeg på det, at når han Bjørn Humblen, sier at han kan sende meg attest, (var det vel han sa), på at han hadde meldt seg ut av Johanitterordenen.
Da blir det som at han må ha gjort noe gæernt da, synes jeg det virker som, mens han var medlem der.
Har han gjort noe mot meg, mens han var i Johanitterordenen da, tenkte jeg nå.
Hvorfor ellers skulle han liksom sende meg attest på det.
Det må bety at han gjorde noe galt da, mot meg, når han var medlem, som han har slutta med nå da.
Også vil han sende meg attest, på utmelding, liksom for å bevise at han har slutta å gjøre gale ting mot meg da.
Er det sånn jeg skal tolke han eller?
Jeg skjønte ikke det her helt.
Hva er det dem driver med egentlig i den her Johanitterordenen, lurer jeg på nå.
Så sånn er det.
Vi får se.