Måned: mai 2010

Hei

Det er godt å kunne skrive og ta opp problemer – på den måten bearbeides hendelser som er viktige.

Du har gjennomført førstegangstjenesten og i tillegg repetisjonstjeneste på en god måte. Jeg synes derfor du bør kontakte legen din slik at du får pratet om hjelp/støtte med de utfordringene du sliter med.

I tillegg har vi krisetelefonen i Norge på tlf 81533300, denne koster penger og det kan vel bli dyrt å ringe fra England, men fra 2010 kommer det også SMS Chat.

I første rekke er derfor legen den som kan hjelpe og støtte.

Du får ha lykke til videre

Hilsen

Vigdis Osbak

________________________________

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: lø 14.11.2009 16:20

Til: Osbak, Vigdis

Emne: Oppdatering/Fwd: Brev fra 11. november, 2009/031966-003/FORSVARET/200

Hei,

jeg glemte å skrive det, at hele livet mitt etter militæret, har vært et eneste langt strev.

(Antagelig siden jeg har blitt tullet med av Malteserordenen).

Så jeg har ikke hatt mulighet til å ta opp de her problemene noe særlig før, for jeg har liksom blir tullet med så mye, at dette har gjort meg stresset, og jeg har liksom hatt roen på meg, eller hatt noe særlig tid til, å ta opp disse problemene tidligere.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/11/14

Subject: Brev fra 11. november, 2009/031966-003/FORSVARET/200

To: vosbak@mil.no

Hei,

jeg viser til Deres brev, som jeg mottok idag.

Hva gjelder den skaden i akillessena, så var det under rekrutten. Jeg var en tynn gutt, som var utsatt for omsorgssvikt, under oppveksten, og bodde alene fra jeg var ni år, og veide vel ca. 60 kg, da jeg begynte i militæret, (idag er vel matchvekten ca. 90 kg), enda jeg var 185 høy.

Jeg har blitt tullet med av Malteserordenen, virker det som, sannsynligvis også i militæret.

Jeg fikk en datajobb, som skulle vare i 3 måneder, men denne mistet jeg etter en dag, uten noe forklaring!

Kan dette ha vært Malteserordenens verk?

Den arm-skaden, var etter at vi var statister, under filmen Sekondløytnanten, i Kvikne i Østerdalen.

Vi som måtte være tyske soldater, måtte ha de tyske hjelmene hengende på armen, mens vi løp, derav armskaden, (det var noe verk/voksesmerter, som jeg måtte tygge massa paracept for å klare å fungere mens jeg hadde).

Men dette plager meg ikke lenger, det er riktig.

Mens frostskaden, den plager meg ikke så mye egentlig heller, for jeg er i England, hvor det egentlig er ganske varmt.

Men jeg har ikke noe penger, for Malteserordenen tuller med meg, så får ikke Fri Rettshjelp enda jeg har blitt tullet med, på skole, i militæret, i jobb og veldig mange andre steder.

Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', men ingen vil si hvem disse er.

Så sånn er det.

Men jeg kontaktet 'Dr. Mengele', som han ble kalt, militærlegen på Terningmoen, om frostskaden min, da vi kom tilbake fra vinterøvelse, i februar 1993, var ved vel, (vi var på Lillehammer, på vinterøvelse, en drøy uke, i mange minusgrader, i knappetelt).

Og da fikk jeg noe salve, som var _forebyggende_ mot frostskade, var det vel.

Sundheim på lag 2, (det samme laget som meg, i tropp 1), sa at jeg _ikke_ måtte bruke den salven, for den inneholdt vann, som gjorde frostskaden værre.

Og han 'Mengele', hadde så dårlig rykte, så jeg hørte mer på Sundheim, enn på Mengele, for å si det sånn.

Jeg var hos 'Mengele' med hevelse i akillesen, og da kalte han det en 'liten' hevelse, enda den var skikkelig svær.

Men men.

Så jeg stolte ikke så mye på Mengele, men jeg måtte bruke noe sånn vaselin på øret, for å hindre spredning av frostskade, samt at jeg brukte den varmeste lua, den såkalte BF-en, lengre enn de andre.

Men, frostskaden min blusset opp igjen, i 2005, så jeg skal kontakte fastlegen min, og se om han har noe papirer på dette, for jeg mener jeg tok opp dette med Dr. Ness (evt. Næss), i Helgeroa, som min onkel Martin, (som jeg slavedrivde for, på gården hans, og bodde i en uisolert hytte hos), han rådet meg til å kontakte min mormors lege, Dr. Ness.

Men mormor, har jeg skjønt, var nok i Malteserordenen, så derfor sendte Dr. Ness meg til psykolog, og de prøvde å få det til å se ut som at jeg var sinnsyk.

Så jeg har måttet dra til England, jeg ble også forsøkt drept, på min onkels gård, i 2005, noe politiet ikke har villet etterforske, de bare ignorerer meg, enda jeg har ringt dem om det.

Kanskje mine slektninger sier til politiet at jeg er sinnsyk, og at politiet tror på dette, og derfor ikke hjelper meg?

Jeg hadde vel ikke kommet meg gjennom et år i infanteriet, på Terningmoen, hvis jeg hadde vært sinnsyk, tror du det da?

Da hadde det vel stått i papirene dine, hvis jeg hadde vært sinnsyk?

Mvh.

Erik Ribsskog