johncons

Måned: mai 2010

  • Jeg sendte en ny e-post til Gjensidige







    Gmail – Sv:(Saksnummer: 1344773) Forsikring på en Toyota HiAce, i 1996 og 1997







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Sv:(Saksnummer: 1344773) Forsikring på en Toyota HiAce, i 1996 og 1997





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, May 6, 2010 at 1:50 PM





    To:

    kundeservice@gjensidige.no



    Hei,

    nei han sa bare 'Kjetil'.
    Mener jeg å huske ihvertfall.
    Det var jo tidligere idag så.
    DE kan være riktig det, for den bilen kjøpte jeg av tremenningen min Øystein Andersen og hans kompanjong Glenn Hesler, som drev automatfirma.

    Så den bilen var ganske slitt.

    Og det var en bil de hadde kjøpt brukt, av Tetra Pak, for faren til Øystein jobba der.
    Og de holder jo til ute i Bærum, eller vest for Oslo Vest da, (hvis jeg husker riktig).

    Og DE det er vel kanskje Oslo eller Bærum.

    (Jeg får tenke litt mer på det her, jeg har bodd i England siden 2004/2005 nå, så det går litt i glemmeboka).
    Men jeg kontakter Toyota med det registreringsnummeret.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/5/6 <kundeservice@gjensidige.no>


    (Please keep the subject when replying to this mail)

    Hei,

    Jeg viser til din melding,

    Da 1997 er såpass lenge siden, kan jeg ikke se detaljene rundt ditt kundeforhold da. Registreringsnr DE 95309 kan være det rette nummeret på denne.

    Husker du fulle navnet på den du snakket med hos oss som ga deg denne epostadressen?

    Vennlig Hilsen,

    Petter Svanevik

    Senior Kunderådgiver

    Gjensidige

    Tlf: 03100






  • Det her ble nesten litt som gresk for meg, så jeg får lese igjennom korrespondansen en gang til tror jeg. Vi får se

    img052

    PS.

    Ja, det Pasient- og brukerombudet.

    De sier at Sykehuset Østfold gjør det feil.

    De må undersøke hva som har foregått selv.

    Og hvis de ikke vil det nå, så kan det påklages til Helsetilsynet.

    Så de prøvde kanskje å lure meg litt, når de henviste til Pasient- og brukerombudet.

    Så det var bra at de fulgte med i timen da.

    Som jeg synes at det virker som at de har gjort.

    Så det var ikke dårlig.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Gjensidige Forsikring







    Gmail – Forsikring på en Toyota HiAce, i 1996 og 1997







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Forsikring på en Toyota HiAce, i 1996 og 1997





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, May 6, 2010 at 12:30 PM





    To:

    kundeservice@gjensidige.no



    Hei,

    jeg ringte og prata med Kjetil hos dere nå, og fikk e-post adressen deres.
    Jeg hadde en Toyota HiAce, i 1996 og 1997, som jeg mener å huske, at var forsikra hos dere.

    Så har jeg noe slekt som er i Johanitterordenen, min far Arne Mogan Olsen, sin nye dame, siden 1980, Haldis Humblen, har slekt i Johanitterordenen.

    Og jeg lurer på om noen tulla med noe på motoren på den HiAce-en, da jeg var på slektstreff, hos onkelen min i Son, Runar Mogan Olsen, i 1997.

    For da virka ikke bilen, når jeg skulle på jobb på mandagen, og min fars stedatter Christell og min søster Pia, var så opptatt av bilen min, hvor jeg parkerte og søstra mi ville gjerne ta toget hjem til Oslo, heller enn å sitte på med meg, siden jeg ikke hadde barnesete i bilen, men da mente onkelen min Runar, at det ville få folk gjort, tatt toget, fordi ens sønn ikke fikk sitte i barnesete, siden søstra mi hadde en sønn, men jeg hadde ikke noen unger, så jeg tenkte ikke på noe barnesete akkurat.

    Det hadde sett dumt ut, mener jeg, å hatt barnesete i den bilen, når jeg ikke hadde unger.
    Men men.
    Så jeg lurer på om de ødela en del på bilen, og at søstra mi har visst om det, siden hu var så nervøs for å sitte på.

    Så jeg har kontakta Toyota, om det her, (for jeg reparerte bilen hos Toyota).
    Men de ville ha registreringsnummeret på den bilen.
    Og det husker ikke jeg.
    Så om dere har det registrert på meg, siden jeg var kunde hos dere, i 1997.

    Med en forsikring på en Toyota HiAce.
    På forhånd takk for hjelp isåfall!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en e-post til Brødrene London







    Gmail – Toyota HiAce vraka i 1997







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Toyota HiAce vraka i 1997





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, May 6, 2010 at 11:12 AM





    To:

    blb@blb.no



    Hei,

    jeg mener det var dere jeg var hos, med en Toyota HiAce, som jeg vraka i 1997.
    Jeg hadde vel litt feber den dagen, så jeg husker ikke helt hvor jeg kjørte.
    Men den bilen var det en feil på, noen måneder før, da jeg var i familieselskap, hos onkelen min Runar Mogan Olsen i Son.

    Og jeg har funnet ut at slekta til samboeren til faren min Arne Mogan Olsen, Haldis Humblen, dem er i Johanitterorden.
    Og jeg tror de har tulla med bilen.
    Og da var jeg på Toyota og reparerte bilen.

    Og da prøver jeg å få tak i fakturaen.
    Men da må jeg ha registrerningsnummeret.
    Så lurte jeg på om dere hadde det.
    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Da var det en pakistaner, mener jeg å huske, som fløy rundt bilen min, da jeg kom til høgger’n, og ville kjøpe bilen, (av høgger’n da).

    Og som prata om bilen, til noen andre, og ikke brydde seg om at jeg hørte hva han sa.

    Han sa vel noe sånt som at den bilen var for fin til å vrakes, eller noe.

    Men jeg tror ikke han sa det til meg.

    Men jeg hadde litt feber da.

    Han var vel ikke ansatt hos Brødrene London, tror jeg.

    Hva vet jeg, jeg hadde ikke vært der før.

    Men jeg må si at jeg opplevde han pakistaneren som litt nærgående.

    Men men.

    Det var så mye feil på bilen, så jeg gadd ikke å få den fiksa, på verkstedet.

    For det ville nok blitt ganske dyrt.

    Blant annet så var bakdøra i vranglås, og den måtte da ha blitt bytta.

    Det var tremenningen min, Øystein Andersen, og kameraten hans, Glenn Hesler, som brukte den bilen, til automatfirma sitt.

    Så den var vrak omtrent.

    Så de lurte jo meg da, må jeg si, til å kjøpe den, for 5.000.

    Men jeg syntes det var greit å ha bil.

    Jeg brukte den til å flytte, fra Ellingsrudåsen, til St. Hanshaugen, i 1996.

    Og jeg brukte den bilen, da jeg jobba på Chinatown-expressen, i 1996.

    Pluss at jeg kjørte til Danmark, sommeren 1996, på ferie.

    Og jeg kjørte til og fra jobb og sånn da.

    Så 5.000, for en bil som varte i et og halvt år, det var pytt-pytt liksom, syntes jeg.

    For da fikk jeg kjørt litt aleine og.

    Det ville jeg nok ikke fått gjort, hvis jeg ikke hadde kjøpt den bilen.

    Det er litt kjedelig å få seg lappen, og ikke fått kjørt bil noe aleine.

    Så det var derfor jeg syntes det var artig å kjøpe den bilen.

    For da kunne jeg også kjøre uten kjørelærer.

    Det hadde jeg vel vanskelig fått til ellers.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Jeg hadde jo også kneoperasjon, våren 1996, og da var det greit å ha bil.

    Mens jeg var på Aker Sykehus, så lot jeg Glenn Hesler og Øystein Andersen, låne bilen.

    For bilen deres var på reperasjon.

    Uten å ta betalt.

    Så de skylder meg egentlig en tjeneste for det.

    Men hvordan betalte tremenningen min Øystein meg tilbake?

    Jo, han eller noen han kjenner, sletta alle mp3-ene mine, et år eller to seinere.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var noe feil med bakdøra, som jeg prøvde å få fiksa hos Toyota.

    Men det lot seg ikke gjøre.

    Siden det var noe med håndtaket, eller noe.

    Og jeg hadde ikke garasje, på St. Hanshaugen.

    Så jeg ville ikke la den bilen stå, med ulåst og åpen bakdør, midt i Oslo Sentrum, med fulle folk, og tyver og kjeltringer, og det som er.

    Så jeg sa at de på Toyota, bare skulle la den døra gå i vranglås.

    For det var en skyvedør også.

    Ellers så hadde det blitt problemer og kosta veldig mye og tatt mye tid, å få fiksa den døra.

    (Og jeg trengte den bilen raskt, fra Toyota, for jeg skulle flytte fra Ellingsrudåsen til St. Hanshaugen, til Rimi-leilighetene der, samme dagen, eller noe).

    Jeg fikk vel ikke opplyst at det var noe galt med den døra heller, mener jeg.

    Og jeg skulle jo ikke bruke den bilen til å transportere ting.

    Jeg brukte jo bare den bilen som en vanlig personbil, til og fra jobb.

    (Og som campingbil i Danmark en sommer).

    Så det holdt at en dør virka for meg, bak på bilen.

    Men jeg visste jo ikke det da, da jeg nettopp hadde fått lappen.

    Jeg visste ikke at EU-reglene, gikk på ting som at alle dørene måtte virke.

    For jeg skjønte ikke at det hadde noe med sikkerhet å gjøre, som jeg hadde hørt at EU-reglene skulle være om.

    EU-godkjenning.

    Men jeg var på Toyota igjen, i 1997 vel, og da fortalte de meg det, (et drøyt år seinere), at døra også måtte virke.

    Og det var også mye annet feil.

    Og jeg hadde ikke så god råd, jeg fikk 160.000 i året, og jeg hadde internett, som var ganske dyrt, de første åra, med modem, som slukte tellerskritt.

    Så jeg fant ut at jeg måtte droppe bilen.

    For jeg hadde ikke nok penger til å betale for EU-reperasjon heller.

    Og grunnen til at jeg kjøpte bilen, var for å ha en bil å fått kjørt litt med liksom.

    Ikke noe annen grunn egentlig.

    Jeg bodde jo i Oslo kommune, så jeg klarte meg fint med månedskort egentlig, som jeg hadde hatt i mange år før jeg fikk lappen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Og Øystein og Glenn, de er ikke så voksne.

    Så det lå et hav av søppel, i den bilen.

    Tomflasker, burger-esker og gudene vet hva.

    Mange søppelsekker med søppel.

    Så jeg måtte rydde den bilen, i over en time vel, og renske den for søppel og sånn.

    Så Øystein og Glenn, de skylder meg egentlig en tjenste, siden jeg kjøpte den bilen.

    Men jeg skjønte det sånn, som at automatfirmaet deres, gikk dårlig.

    Så jeg syntes det var greit å kjøpe den bilen.

    For jeg huska tilbake til 1993.

    Da jeg lagde et dataprogram for firmaet deres, da jeg hadde påskeperm fra militæret.

    Da så ble Øystein og Glenn litt sure, for de hadde ikke egentlig tenkt å betale meg pengene med en gang.

    (Ble det vel forrandra til, mener jeg.

    Det ble ihvertfall ikke opplyst med en gang).

    Så jeg fikk 3.000 kroner i mynter, i noen sånne plastkopper, eller noe.

    Så da tenkte jeg at da hjalp jeg dem tilbake, hvis jeg kjøpte bilen.

    For jeg trengte penger, da jeg var i miliæret.

    For jeg pleide å kjøpe masse varmeposer og sjokolade og røyk, osv., for å ha med på øvelser.

    For jeg sleit litt da.

    For kommanderinga på øvelser, var hele døgnet.

    Og det var litt slitsomt for meg, som var en selvstendig person, som hadde bodd aleine siden jeg var ni år.

    For jeg var vant til å være veldig selvstendig, og også ganske bortskjemt på penger og godteri osv.

    Så jeg måtte virkelig kjempe med meg selv, for å klare å komme meg gjennom infanteriet.

    Men det var også en veldig tøff tjeneste.

    Kanskje en av de tøffeste vernepliktstjenestene i verden.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på.

  • Jeg sendte en ny e-post til Toyota







    Gmail – Ad: Vs: Problemer med Toyota HiAce i 1997







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ad: Vs: Problemer med Toyota HiAce i 1997





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, May 6, 2010 at 11:04 AM





    To:

    Alna Teknisk <teknisk@oslo.toyota.no>



    Hei,

    ja, den var jo gammel den HiAce-en, så jeg vraka den seinere i 1997, var det vel.
    Men jeg kan kontakte dem jeg vraka bilen hos.
    Det var vel brødrene London, kanskje(?)

    Jeg husker ikke helt hvor jeg kjørte da, men det var nok i Groruddalen.
    Kanskje biltilsynet vet dette.
    Evt. forsikringsselskapet.
    Jeg får sjekke det opp, så får jeg kontakte dere tilbake eventuelt.


    Takk for svar!.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/5/6 Alna Teknisk <teknisk@oslo.toyota.no>

    Først og fremst må jeg få registeringsnummeret

    på din Hi Ace.

    Og om det var sabotasje eller ei, har

    ikke vi noen forutsetning for å uttale oss om. Men har du reg.nr, så kan

    jeg finne frem kopi av fakturaen.

    Post Økern/Oslo/ToyotaNO

    Sendt av: Rita L. Haarstad/Alnabru/Oslo/ToyotaNO

    06.05.2010 08:48

    Til

    Alna Teknisk/Alnabru/Oslo/ToyotaNO@ToyotaNO

    cc

    Emne

    Vs: Problemer med Toyota HiAce i 1997

    —– Videresendt av Rita

    L. Haarstad/Alnabru/Oslo/ToyotaNO den 06.05.2010 08:48 —–

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    06.05.2010 03:58

    Til

    post.okern@toyota.no

    cc

    Emne

    Problemer med Toyota HiAce i 1997

    Hei,

    jeg var hos Toyota Ensjø, eller noe, angående noe problemer

    med en Toyota HiAce jeg hadde.

    En reperasjon, som kosta 1000 kroner, eller noe.

    Det var en del som hadde falt av motoren, eller noe.

    Har dere meg på dataen?

    Kan det ha vært noe sabotasje, fra noen i familien min?

    Jeg var på familieselskap hos onkelen min Runar Mogan Olsen, i Son, helga

    før den mandagen, som jeg ikke fikk bilen til å virke.

    På forhånd takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Litt rart egentlig at hun Marianne Høksaas, fra Sørlandet, som var sjefen min på Arvato/Microsoft, dro tilbake og begynte på ‘min’ skole, HiO, i Oslo

    hio høksaas

    http://www.hio.no/Enheter/Avdeling-for-journalistikk-bibliotek-og-informasjonsfag/PLACE

    PS.

    Hun Marianne Høksaas, er også sånn, at hu er både norsk og dansk, (mora hennes er dansk).

    Sånn som jeg og søstra mi, (som har en dansk mormor).

    Er hu Marianne Høksaas i noe Johanitterorden, har jeg tenkt litt på, i det siste.

    Foreldra hennes hadde visst møttes siden begge drev med friidrett, sa hu, da en kollega, (en dame), spurte, på Arvato.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Søskenbarna mine i Son, (dvs. fetteren min Ove, og de), de har en fetter, i Sande, som er litt ‘mongo’, eller noe. Jeg lurer på om det er han her?

    eskild larsen sande

    PS.

    Noen ganger, så synes jeg at han fetteren min Ove, behandler meg så nedlatende.

    Det var under oppveksten, og også seinere i Oslo, når han skulle snoke i matskapene mine der, osv.

    Så jeg lurer på om han Ove blander meg med han her Eskild, som ikke er helt normal da.

    Så det synes jeg er litt ekkelt, når han Ove holder på sånn.

    Men jeg har kutta ut han Ove nå da, for han er ikke så fin selv.

    Han stjeler mynter, og ødelegger sofaen min, og hopper over fra balkongen min til naboen osv.

    Agerer helt idiot, med andre ord.

    (Se avstemning jeg har hatt på bloggen).

    Så tanta mi, Inger, fra Sande, som er i Jehovas Vitner, hu het nok Larsen til pikenavn da, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er også mulig at hu tanta mi, Inger i Sande, het Weberg, som pikenavn.

    For hu her bor på samme adressen som han Eskild.

    De hadde et hus, som så nesten amerikansk ut vel, og dyrka sukkererter osv., langs en landevei.

    Jeg har bare vært der en eller to ganger, under oppveksten, og da var jeg nesten bare utendørs.

    Jeg har vel ikke fått noe ordentlig mat der, (annet enn sukkererter), sånn som jeg husker det ihvertfall:

    ruth weberg

    PS 3.

    Hun var født i 1928 hun Ruth Weberg, så jeg på skattelistene på nettet, så hun kan være enten mora eller storesøstra, eller noe sånt kanskje, (hvis hu Inger var en ‘attpåklatt’), til hu tanta mi Inger da, fra Sande.

    Antagelig mora isåfall, for onkelen min Runar, er vel født rundt 1950 vel.

    Så da er nok Inger også født rundt da.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se.

    PS 4.

    Og det som er litt spesielt.

    Det er at hu kusina mi, Susanne.

    (Hu som er litt kjent, for at hu klarer å prate som Donald).

    Hu er jo også kusine til han Eskild Larsen, i Sande, som har downs, eller noe, (såvidt jeg har forstått på Ove).

    Og hu gifta seg, for et par år siden vel.

    Og nå heter hu _Eskildsen_

    (Istedet for Olsen).

    Så jeg lurer på om hu er litt lur.

    Og at det hu sier er at Olsen er mongo?

    (Siden han Eskild er ‘mongo’ da, eller hva det riktige ordet er i vår moderne tidsalder).

    Noe sånt var det nok som skjedde.

    Vi får se.

    PS 5.

    Jeg fant ikke hu kusina mi Susanne Eskildsen f. Olsen nå, på Facebook.

    Men jeg fant hu yngre kusina mi, (for onkelen min Runar og kona hans Inger, de har fem unger, i Son).

    Hu heter Benedicte.

    Hu heter ‘Mogan Olsen’.

    Og Mogan er etter farmora hennes, og Olsen er etter farfaren hennes.

    Så ingen av etternavna hennes er etter mora.

    Vanligvis, så skulle en jo tror det, at Mogan var mora sitt navn.

    Men det stemmer ikke med de søskenbarna mine i Son.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn er det.

    Hu har visst blitt sammen med en utlending nå, kan det se ut som.

    Grevlingen skole, det var vel også der, som han Wiki-adminen døde, for et år eller to siden.

    (Altså, han jobbet vel på den skolen.

    Noe sånt).

    Uten at jeg vet hva det kom av.

    Men men.

    Her er mer om dette:

    benedicte mogan olsen

    PS 6.

    Jeg har faktisk sovet i senga til hu Benedicte en gang.

    (Bare for å tulle litt).

    I 1997, så var det familietreff, hos Runar og dem, i Son.

    Og da hadde jeg en Toyota HiAce, som jeg hadde kjøpt billig av tremenningen min Øystein, i Lørenskog.

    (Det var mye feil på bilen, så den gikk ikke gjennom EU-kontrollen, men).

    Men jeg hadde en del sparepenger, da jeg bodde på Ellingsrudsåsen.

    Da brukte jeg ikke så mye penger.

    Så da fikk jeg tatt meg lappen og kjøpt meg bil.

    Så hadde jeg den bilen i bortimot halvannet år vel.

    Og det er jo verditap på biler uansett, så jeg tok ikke det så nøye, om en bil til 5000 ikke varte så lenge.

    Det var også en som jobba på Rimi Nylænde, med mørkt, krøllete hår, som pleide å gjøre det.

    En jeg var sjef for, (den første perioden jeg jobba der, som assistent, fram til 1996).

    Han kjøpte gamle biler og kjørte dem så lenge dem varte.

    Det er vel ganske greit når man er ungdom, mener jeg.

    Ihvertfall så er det vel ikke bare meg som mener det.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så kjørte jeg ut til Runar og dem i Son da, seint om kvelden, etter at jeg hadde jobba en lørdag vel.

    (De selskapene dems, var alltid en lørdag jeg jobba, av en eller annen grunn).

    Så var det skikkelig dårlig plass til å parkere der, men jeg måtte jo parkere.

    Det var så mange år siden jeg hadde vært der, så jeg visste ikke hvor jeg skulle parkere.

    Så det første Christell spørr meg om.

    Er hvor jeg parkerte.

    Så sier jeg at jeg parkerte utafor huset.

    Og da flyr både Christell og faren min ut for å sjekke parkeringa.

    Så de må ha lagd dårlig plass der med vilje, vil jeg si.

    Så de er helt idioter, eller ihvertfall veldig uhøflige, vil jeg si.

    Så går jeg ned for å se på bassenget, for det hadde dem skryti av i mange år.

    (Og søstra mi var vel også der nede).

    Og da syntes jeg han døve kavaleren til hu døve kusina mi Lene, ble litt sinna.

    Men men.

    Så plasserte dem meg til å sove på rommet til hu Benedicte.

    Så jeg våkna at hu kom inn på rommet sitt, dagen etter.

    Og det var i 1997, mener jeg.

    Og hu er russ i 2011, så jeg.

    Så hu er 18 i 2011.

    Da var hu åtte år, i 2001.

    Da var hu kanskje fire år, i 1997.

    Så hu har jeg bare møtt en gang, da hu var fire år, eller noe.

    Jeg bare spurte henne om det var hennes rom.

    Og det var det sa hu.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og da var jeg visst så overarbeida.

    Så jeg hørte at onkelen min Runar, sa til faren min, eller onkelen min Håkon, at jeg så like sliten ut, selv om jeg hadde sovet ei natt.

    Men det var vel like etter jul det her, tror jeg.

    Så da var det mye å gjøre, i forbindelse med jula, på Rimi Bjørndal da, som jeg jobba på da.

    Christell klagde på at jeg hadde lagd meg noe vekkerklokke, som ulte langt ned i Havnehagen, da jeg bodde i Leirfaret.

    Så hva hu mente, det veit jeg ikke.

    Men jeg var så deppa, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Siden jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år.

    Og i tillegg ble mye mobba i klassen, og tulla med av familien, da.

    Så livet var lettere for meg i Oslo egentlig, enn på Bergeråsen.

    Det var ikke sånn i Rimi, som da jeg bodde på Bergeråsen, at jeg var hjemme en dag i uka, eller forsov meg en gang i uka, sånn som det var da jeg gikk på ungdomsskolen, f.eks.

    Men men.

    Susanne smakte på noe vodka jeg hadde, som jeg blanda med noe tropisk saft, av mangel på noe annet blandevann.

    Og hu spytta det ut.

    Eller klagde, for hu likte ikke smaken.

    Om det var for at det var sterkt, eller hva det var, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Søstra mi ville ikke sitte på med meg tilbake til Oslo, med Daniel.

    Fordi jeg ikke hadde barnesete i bilen.

    Men jeg hadde jo ikke noe unger.

    Så hu ville ta toget.

    (Trodde hu at jeg var faren til Daniel eller?).

    Før onkelen min Runar, fikk henne til å forrandre mening.

    Fetter min Ove satt også på tilbake til Oslo.

    Dagen etter, så var det noe feil på bilen, så jeg måtte ta taxi til jobben, på Rimi Bjørndal, på mandagen.

    Så noen kan ha tukla med bilen min, hos Runar og dem, i Son.

    Antagelig faren min da, i samarbeid med Christell, antagelig.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Og onkelen min Runar, han hadde konkurranse, om hva vår familie burde hete til etternavn.

    Og Tommy svarte riktig, på mange spørsmål.

    I noe rar konkurranse.

    Men Olsen var det han mente, at vi burde hete.

    Så det var sikkert noe klage, på at jeg het Ribsskog.

    Men det var det mora mi, som bytta for meg, da jeg var fem år.

    Og faren min skifta ikke tilbake, da jeg flytta til han, i 1979.

    Enda jeg tok opp det, da farmora mi og farfaren min og onkel Håkon og faren min, var i stua til Ågot og Øivind, foreldra til faren min.

    Så ble vi enige om der, i 1979, at jeg skulle hete Olsen.

    Men faren min forrandra det ikke, hos Folkeregisteret.

    Så lærerne på skolen, kalte meg Ribsskog.

    Så jeg begynte også å kalle meg Ribsskog, da jeg var 17 år.

    For det ble så dumt, å rope til alle lærerne, at jeg het Olsen, syntes jeg.

    Da jeg var liksom for gammel til sånn roping, tenkte jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 7.

    Det her syntes jeg var så rart.

    For jeg hadde jo med han Wikipedia-sjefen der, og andre Wikipedia-sjefer å gjøre, siden jeg ble trakassert på Wikipedia, på den tida der.

    (Jeg lurer på om han var homo, for det stod som tekst til det bildet, ‘at mange irriterer seg over sukkerposen i bakgrunnen.

    Hvem vet).

    Og kusina mi, hu Benedicte Mogan Olsen, fra PS-et ovenfor, hu gikk jo på den skolen, hvor han jobba som lærer.

    Så det var litt rart, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    wikipedia sjef drepte mor

    http://www.dagbladet.no/2009/04/22/nyheter/innenriks/drap/5868425/

    PS 8.

    Jeg sendte en e-post til Toyota om det her:







    Gmail – Problemer med Toyota HiAce i 1997







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Problemer med Toyota HiAce i 1997





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, May 6, 2010 at 2:58 AM





    To:

    post.okern@toyota.no



    Hei,

    jeg var hos Toyota Ensjø, eller noe, angående noe problemer med en Toyota HiAce jeg hadde.
    En reperasjon, som kosta 1000 kroner, eller noe.
    Det var en del som hadde falt av motoren, eller noe.

    Har dere meg på dataen?
    Kan det ha vært noe sabotasje, fra noen i familien min?

    Jeg var på familieselskap hos onkelen min Runar Mogan Olsen, i Son, helga før den mandagen, som jeg ikke fikk bilen til å virke.

    På forhånd takk for svar!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en ny Facebook-melding, til Lill-Doris Gustavsen, fra Sande



    Erik Ribsskog 5. mai kl. 18:01

    Hei igjen,

    hu Lill Beate Gustavsen, som gikk på almenn, det var ikke hu her:

    http://1890.no/?q=Lill%20Beate%20Gustavsen

    Kanskje hu har gifta seg?

    Jeg skulle hørt med hu, for hu kjente søstra mi.

    Og det første jeg studerte i Oslo, så ble jeg bedt på fest, hos hu Lill, fra almenn og ei Pia adoptert fra Korea.

    Og da var Cecilie Hyde, og Camilla Skriung der, og ei blond venninne av Camilla Skriung.

    Og de tre, og søstra mi, skulle absolutt forlate festen, og sove på fortauet, midt på Grønland.

    En natt til søndag.

    Jeg prøvde å få dem til å tenke seg om, å bli med inn igjen, men dem ville ikke.

    Og det var også mange Svelvik og Sande-jenter, som var igjen, inne i leiligheten.

    Blant annet ei som het Lise, fra Sande, slank med krøllete hår, som gikk siste året på Wang handelsgym vel, og pendla mellom Sande og Oslo da.

    Hu sa hu prøvde å få jobb i Oslo, og da hadde hu bare fått tilbud om sekretær-jobber, hvor hu måtte være hore, og sitte i trusa, på fredagene, for da likte sjefen å ta seg en runk på jobben, sa dem.

    Så det er nok mest dritt i Oslo.

    Selv om ingen har fortalt meg om det her, men hu Lise fortalte meg om det.

    Hu kjenner Kjetil Holshagen, og han fortalte meg at hu var gravid, på begynnelsen av 90-tallet en gang, så jeg har ikke sett hu noe særlig seinere.

    Hu Lill Beate ble sammen med en på Grorud, som hørte på U2.

    Så hu ga opp den gamle musikksmaken sin.

    Og hu Lise var også der, på fest, en gang mens jeg jobba på OBS Triaden, i Lørenskog, mens jeg studerte på NHI.

    Og noen almenn-jenter fra Svelvik var der, bl.a. ei som het Elin kanskje, som jeg fikk låne forberedende boka av, for jeg prøvde meg på UIO, et halvår, mens jeg jobba heltid i butikk, i et friår fra NHI, for å spare opp penger, bare for å få brukt hue litt og, så prøvde jeg meg på foreberedende, men jeg gikk ikke på forelesninger, jeg bare leste litt i boka til hu fra Svelvik, så det var ikke så seriøst, mest bare for å finne ut hva det var.

    Jeg lurte på hvorfor disse jentene la seg på fortauet.

    Hu Camilla Skriung er jo kjent i masse organisasjoner nå.

    Og jeg så ikke noe til dem, dagen etter, så kanskje de har blitt med de utlendingene som dreiv butikk der.

    For noen av jentene sa at de fikk røyk og alt mulig, uten å betale, i en innvandrerbutikk, på Grønland, hvor de handla, når de lå over hos Lill og Pia, (fra Korea).

    Dette starta med at Cecilie Hyde, og søstra mi, (Pia Ribsskog), sa de skulle på Blitz, for å kjøpe hasj.

    Og det var jo noe av det værste man kunne gjøre, på slutten av 80-tallet, så jeg gikk for å leite etter dem.

    Og så kom jeg tilbake, uten å finne dem.

    Og da lå alle de fire jentene på fortauet, i Vogts gate, eller noe, en veldig trafikert gate.

    Men alle jentene, (kanskje 10 stykker), både de som lå på fortauet og de som var inni leiligheten, på festen, sa at det var avgjort, de var uvenner, og blitt som to jente-gjenger da.

    En gjeng på fortauet utafor med Cecilie, Camilla og søstra mi og ei ung, blond venninne av Camilla.

    Også var det hu Lise fra Sande, hu Lill Beate fra almenn og hu Pia fra Korea, og noen Svelvik-jenter vel, (Elin?++), som lå i leiligheten.

    Hu Lill sa at jeg fikk legge meg ved siden av hu Lise fra Sande, for vi hadde klina tidligere på kvelden, eller på en annen fest tidligere, husker jeg.

    Men det skjedde ikke noe, for det var så mange folk der, og hu sov, så vi bare sov i samme seng, med klær på, eller noe.

    Så det skjedde ikke noe galt da.

    Men hu ville ikke være med på kino.

    Men hu møtte meg på Grorud seinere da, på en annen fest, hu Lise fra Sande.

    Men jeg var litt overarbeida da, på den tida, fra mye jobbing og studier, så jeg drakk for mye og spøy i hagan dems osv.

    Og jeg ble ikke med alle de jentene på byen, jeg synes det ble for mange jenter, eller noe, så jeg dro bare hjem, til Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde da.

    Det neste jeg hørte, var at Kjetil Holshagen, på en eller annen måte, fikk høre det, at jeg kjente hu Lise.

    Kjetil kjente tremenningen min i Lørenskog, Øystein Andersen, siden de hadde sommerhus på Bergeråsen hvor Kjetil bodde før dem flytta til Lønnveien, hvor han tidligere beboeren hadde skutt seg visst.

    Men men.

    Og da visste Kjetil, (på en eller annen måte), at jeg hadde rota med hu pene og slanke Lise, må man vel si.

    Og da fortalte han meg også at da var hu visst gravid.

    Og etter det så har jeg ikke sett henne f.eks. på noen fester.

    Så det ble aldri noe seriøst mellom meg og hu Lise fra Sande, men vi klinte litt på en fest eller to da.

    Så du kan jo hilse, hvis du veit hvem hu er.

    Men jeg lurte på hva som skjedde, når de jentene sov på fortauet.

    Hu Lill lot meg også se et bilde de jentene tok, (ikke søstra mi da, men fem jenter, på kjøkkenet der, med genseren oppe, så de flasha puppa, inkludert hu Lise).

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Jeg tar med om alt her.

    Beklager at det blir personlig!

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Opplysning 1890. Telefonkatalog på nett. Lett å huske, billig å bruke.

    Lill Gustavsen 5. mai kl. 20:28 Rapporter

    jeg festa aldri noe særlig med de jentene der, hadde mine egne venner litt utenom videregående. Men jeg husker Elin, Lil Beate og Pia fra Korea, men har ikke kontatk med noen av dem, har egentlig ikke kontakt med noen fra videregående, selv om jeg har noen av dem på facebook. Jeg flytta tilbake til Nord-Norge et år etter videregående, dvs. etter BI, bodde to år nordpå fikk barn flytta tilbake og da hadde jeg ikke kontakt med noen av dem mer.

    Erik Ribsskog 5. mai kl. 22:54

    Hei,

    ok, det var sikkert like greit å ikke feste så mye med de.

    Men jeg gikk på NHI i Oslo, en skole jeg lærte om, da jeg var på datamesse.

    For jeg gikk jo tredje året på Gjerde, i Drammen.

    Siden det kun var markedsføring i Sande.

    Så jeg var russ i Drammen, siden jeg kom inn på en samarbeidsavtale, mellom Vestfold og Buskerud, siden jeg hadde bra karakterer.

    (Jeg vet ikke om du husker den avtalen, mellom Nordre Vestfold og Buskerud?).

    Så begynte jeg på NHI da, men faren min sa at Abildsø, i Oslo, lå nærme NHI.

    Men det var ikke sant.

    Så jeg måtte ta buss, til Jernbanetorget, (ved Oslo City der), og så ta en ny buss, til skolen, (som lå ved Kjelsås).

    Og de jeg leide av, på Abildsø, der tålte ikke kona i huset matlukt.

    Så jeg måtte jo kjøpe all middagsmat ute.

    Så jeg blakka meg jo på hamburgere, for jeg var vant til å spise Grandiosa osv., men det fikk jeg ikke lov til.

    Så jeg brukte 50-100 kroner på hamburgere, hver dag, for å bli mett, for jeg var vant til å bli mett, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Så da pleide jeg å gå på Maliks eller Wendys, på/ved Oslo City og spise burger, for jeg var så sulten, når jeg skulle på NHI.

    Så jeg var ikke så mye på NHI.

    Men da hendte det at jeg traff Kenneth Sevland, eller hu Lill fra almenn og Pia fra Korea da.

    Og de ba meg ut på byen, på Cafe Sjakk Matt og hu Pia flørta i fylla.

    Men så ditcha hu meg, og dagen etter, så dro jeg og Lill opp til der hu bodde, på Sinsen, og da hadde hu et ONS, med en eller annen da, etter at jeg hadde liggi i senga med hu dagen før, men da var hu avvisende.

    Men det var etter at hu hadde flørta med meg, på Cafe Sjakk Matt.

    Så hva hu dreiv med, det veit jeg ikke, men luremus er nok ganske beskrivende, vil jeg si, for å så å ha seg en ONS med en eller annen brande av noe slag da.

    Forstå det den som kan.

    Men men.

    Du får si fra hvis du husker hva han Eskild i slekta mi i Sande heter.

    Det er vel ikke så mange som heter det.

    Mora mi var vokst opp i Stokmarknes faktisk, Karen Ribsskog, for min morfar var rådmann der.

    Men hu kunne gå for å være litt gæern, og hadde 'nerveproblemer', hørte jeg en fetter av henne si nå.

    Og han morfaren min som var rådmann, i Hadsel, Johannes Ribsskog, han kunne visst være litt vrien da, sa han nevøen hans Ola Øyvin Ribsskog, sønn av en lensmann visst, ute i Aurskog.

    Men men.

    Du får si fra til hu Monica på Rema og, hvis du ser henne.

    Så skal jeg prøve å slutte å sende Facebook-meldinger her.

    Det er ikke så lett for meg å få tak i folk i Berger, eller Sande/Svelvik, for faren min solgte leiligheten jeg bodde i på Bergeråsen, og søstra mi flytta inn hos farmora mi, som nesten var som en mor for meg, da jeg flytta til Oslo.

    Og søstra mi er ikke så hyggelig, så da var det ikke så gjevt å dra til farmora mi, etter det, og til Bergeråsen, kunne jeg jo ikke dra, for leiligheten i Leirfaret var jo solgt.

    Så det er derfor jeg driver å plager folk på Facebook, og skriver om det på blogg osv.

    Bare for å forklare om det.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så hvis du ser hun Elin eller Lill Beate, så kan du jo høre om de gidder å kontakte meg.

    Men ikke hun Pia fra Korea, for hun var litt sånn luremus og sånn, eller hva man skal si, så hu gikk jeg ikke så bra med på slutten.

    Så hu tror jeg ikke det er noe vits å si fra til.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.








  • Jeg var også med på Osloløpet, (som var på Ekeberg), i 1993







    Gmail – Osloløpet og Manpowerstafetten i 1993







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Osloløpet og Manpowerstafetten i 1993





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, May 5, 2010 at 7:56 PM





    To:

    ejoggen@ejoggen.no



    Hei,

    jeg var med på Osloløpet og Manpowerstafetten, i 1993, med Rimi Munkelia, (etter litt mas og pådriv fra ildsjel og butikksjef og kamerat fra videregående i Drammen, 3. året handelsgym., Magne Winnem, som jeg også var forlover til, samme år, da han giftet seg med sin Elin, fra like ved Kongsvinger).

    Jeg lurte på om dere visste noe om hvordan jeg kan finne ut hvor fort jeg løp, (jeg var jo i infanteriet, i 1992/93, så jeg tror formen var ok, selv om jeg må innrømme at jeg røyka mellom 10 og 20 sigaretter om dagen, på den tida).

    Mvh.
    Erik Ribsskog






    PS.

    Her er mer om Osloløpet:

    osloløpet 1990

  • Jeg var med på Holmenkollstafetten, i 1993 eller 1994, og løp for Rimi Munkelia. Det var butikksjef Magne Winnem som var ildsjelen bak at vi var med







    Gmail – Holmekollstafetten 1993







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Holmekollstafetten 1993





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, May 5, 2010 at 7:36 PM





    To:

    mail@tjalve.no



    Hei,

    det var forresten kanskje Manpowerstafetten, som det het.
    Men det var i Holmenkollen.
    Hm.
    Mvh.
    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/5/5
    Subject: Holmekollstafetten 1993

    To: mail@tjalve.no

    Hei,

    jeg var med å løp Holmenkollstafetten for Rimi Munkelia, i 1993 eller 1994.
    Er det noen måte jeg kan finne ut hvor for jeg løp?

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog