johncons

Måned: mai 2010

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Lill-Doris Gustavsen, fra Sande





    <


    Erik Ribsskog 5. mai kl. 18:01

    Hei igjen,

    hu Lill Beate Gustavsen, som gikk på almenn, det var ikke hu her:

    http://1890.no/?q=Lill%20Beate%20Gustavsen

    Kanskje hu har gifta seg?

    Jeg skulle hørt med hu, for hu kjente søstra mi.

    Og det første jeg studerte i Oslo, så ble jeg bedt på fest, hos hu Lill, fra almenn og ei Pia adoptert fra Korea.

    Og da var Cecilie Hyde, og Camilla Skriung der, og ei blond venninne av Camilla Skriung.

    Og de tre, og søstra mi, skulle absolutt forlate festen, og sove på fortauet, midt på Grønland.

    En natt til søndag.

    Jeg prøvde å få dem til å tenke seg om, å bli med inn igjen, men dem ville ikke.

    Og det var også mange Svelvik og Sande-jenter, som var igjen, inne i leiligheten.

    Blant annet ei som het Lise, fra Sande, slank med krøllete hår, som gikk siste året på Wang handelsgym vel, og pendla mellom Sande og Oslo da.

    Hu sa hu prøvde å få jobb i Oslo, og da hadde hu bare fått tilbud om sekretær-jobber, hvor hu måtte være hore, og sitte i trusa, på fredagene, for da likte sjefen å ta seg en runk på jobben, sa dem.

    Så det er nok mest dritt i Oslo.

    Selv om ingen har fortalt meg om det her, men hu Lise fortalte meg om det.

    Hu kjenner Kjetil Holshagen, og han fortalte meg at hu var gravid, på begynnelsen av 90-tallet en gang, så jeg har ikke sett hu noe særlig seinere.

    Hu Lill Beate ble sammen med en på Grorud, som hørte på U2.

    Så hu ga opp den gamle musikksmaken sin.

    Og hu Lise var også der, på fest, en gang mens jeg jobba på OBS Triaden, i Lørenskog, mens jeg studerte på NHI.

    Og noen almenn-jenter fra Svelvik var der, bl.a. ei som het Elin kanskje, som jeg fikk låne forberedende boka av, for jeg prøvde meg på UIO, et halvår, mens jeg jobba heltid i butikk, i et friår fra NHI, for å spare opp penger, bare for å få brukt hue litt og, så prøvde jeg meg på foreberedende, men jeg gikk ikke på forelesninger, jeg bare leste litt i boka til hu fra Svelvik, så det var ikke så seriøst, mest bare for å finne ut hva det var.

    Jeg lurte på hvorfor disse jentene la seg på fortauet.

    Hu Camilla Skriung er jo kjent i masse organisasjoner nå.

    Og jeg så ikke noe til dem, dagen etter, så kanskje de har blitt med de utlendingene som dreiv butikk der.

    For noen av jentene sa at de fikk røyk og alt mulig, uten å betale, i en innvandrerbutikk, på Grønland, hvor de handla, når de lå over hos Lill og Pia, (fra Korea).

    Dette starta med at Cecilie Hyde, og søstra mi, (Pia Ribsskog), sa de skulle på Blitz, for å kjøpe hasj.

    Og det var jo noe av det værste man kunne gjøre, på slutten av 80-tallet, så jeg gikk for å leite etter dem.

    Og så kom jeg tilbake, uten å finne dem.

    Og da lå alle de fire jentene på fortauet, i Vogts gate, eller noe, en veldig trafikert gate.

    Men alle jentene, (kanskje 10 stykker), både de som lå på fortauet og de som var inni leiligheten, på festen, sa at det var avgjort, de var uvenner, og blitt som to jente-gjenger da.

    En gjeng på fortauet utafor med Cecilie, Camilla og søstra mi og ei ung, blond venninne av Camilla.

    Også var det hu Lise fra Sande, hu Lill Beate fra almenn og hu Pia fra Korea, og noen Svelvik-jenter vel, (Elin?++), som lå i leiligheten.

    Hu Lill sa at jeg fikk legge meg ved siden av hu Lise fra Sande, for vi hadde klina tidligere på kvelden, eller på en annen fest tidligere, husker jeg.

    Men det skjedde ikke noe, for det var så mange folk der, og hu sov, så vi bare sov i samme seng, med klær på, eller noe.

    Så det skjedde ikke noe galt da.

    Men hu ville ikke være med på kino.

    Men hu møtte meg på Grorud seinere da, på en annen fest, hu Lise fra Sande.

    Men jeg var litt overarbeida da, på den tida, fra mye jobbing og studier, så jeg drakk for mye og spøy i hagan dems osv.

    Og jeg ble ikke med alle de jentene på byen, jeg synes det ble for mange jenter, eller noe, så jeg dro bare hjem, til Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde da.

    Det neste jeg hørte, var at Kjetil Holshagen, på en eller annen måte, fikk høre det, at jeg kjente hu Lise.

    Kjetil kjente tremenningen min i Lørenskog, Øystein Andersen, siden de hadde sommerhus på Bergeråsen hvor Kjetil bodde før dem flytta til Lønnveien, hvor han tidligere beboeren hadde skutt seg visst.

    Men men.

    Og da visste Kjetil, (på en eller annen måte), at jeg hadde rota med hu pene og slanke Lise, må man vel si.

    Og da fortalte han meg også at da var hu visst gravid.

    Og etter det så har jeg ikke sett henne f.eks. på noen fester.

    Så det ble aldri noe seriøst mellom meg og hu Lise fra Sande, men vi klinte litt på en fest eller to da.

    Så du kan jo hilse, hvis du veit hvem hu er.

    Men jeg lurte på hva som skjedde, når de jentene sov på fortauet.

    Hu Lill lot meg også se et bilde de jentene tok, (ikke søstra mi da, men fem jenter, på kjøkkenet der, med genseren oppe, så de flasha puppa, inkludert hu Lise).

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Jeg tar med om alt her.

    Beklager at det blir personlig!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Jeg driver fortsatt og søker jobber. Denne gangen som ‘Area Manager’







    Gmail – AREA MANAGER MG2347







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    AREA MANAGER MG2347





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, May 5, 2010 at 3:48 PM





    To:

    matthewg.83448.776@qwork.aplitrak.com



    Hi,

    I've been working as a shop-manager in a big Norwegian retail-chain, Rimi (owned by ICA), for many years, with good results, and I was the manager for more than twenty employees, in each shop.

    I have a degree in IT, from Oslo University College, (also known as Oslo College of Engineering).
    I have been working in the UK for many years, as self-employed, and on behalf of Microsoft, so I'm also used with working in the UK.

    I attach my CV, and hope to hear back from you about the job!
    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog





    CV – Erik Ribsskog.doc
    41K




  • Hun her er naboen til fadderen min, Annikken (Anne) Holmsen, som bor i Sverige. Hun fikk telefonnummeret mitt, som hun skulle gi til hun fadderen min

    nabo anna holmsen

    PS.

    Hun fadderen min, er altså datteren, til hun Dagny Ribsskog Holmsen, som vant premie for beste fårikål, (som jeg skrev om på bloggen igår).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Da jeg vokste opp på 80-tallet, så var Aids nesten som Svartedauen. Jeg lurer på om hu til venstre er hu Cathrine Gran, som mora mi kjente mora til

    cathrine gran pedersen

    PS.

    Jeg sendte en tekstmelding til hun Annika Berglund, i midten på bildet ovenfor:

    annika berglund

    DSC01713

    Det virker som at Cathrine bor på Skoppum nå:

    DSC01712

    DSC01714

    DSC01715

    DSC01716

    PS 2.

    Man kan se at hun jeg kjente som Cathrine Gran, (på 70-tallet), og som VG skrev at het Cathrine Gran Pedersen, (da hun var 17 år gammel, på 80-tallet), hun heter nå Helle Cathrine Gran.

    Så da er det ikke rart at det blir det forviklinger, (spesielt ikke når hu flytter fra Stavern til Skoppum. Men men.):

    helle cathrine gran avlshingst

    http://avlshest.no/?p=8055

  • Dette er det tidligere navnet på HiO IU, hvor jeg studerte fra 2002 til 2004. Skolen het Oslo Ingeniørhøgskole, eller Oslo College of Engineering

    oslo ingeniørhøyskole

    PS.

    Legg også merke til at den skolen lå i Cort Adelers gate.

    Min mormor arvet jo Holger baron Adeler, i 1979, Cort Adelers etterkommer.

    Men dette visste jeg ikke i årene 2002 til 2004, da jeg studerte på HiO IU, i Cort Adelers gate.

    Dette fikk jeg først vite, da jeg leste min mormors testamente, ifjor, at penger etter Cort Adeler/Holger baron Adeler, hadde blitt satt inn i min mors hus i Larvik.

    Så her har nok familien min drivi og tulla med meg, siden de ikke har nevnt det, at vår familie arvet Holger baron Adeler, som var etter Cort Adeler.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se hvorfor jeg begynte å jobbe i Rimi. Da jeg var ferdig med militæret, i 1993, så var det nedgangstider og få bra datajobber

    hvorfor jeg begynte å jobbe i rimi

    PS.

    Og på slutten av militæret, så skulle plutselig Lånekassa ha en innbetaling av meg, på flere tusen.

    2-3 måneder før militæret var ferdig.

    Så jeg måtte dra til Bergeråsen, en lørdag jeg hadde helgeperm, og låne 3-4.000 av faren min og Haldis, for å kunne betale avdrag på studielån.

    Så det var helt borti natta.

    Jeg fikk ikke fritak for studielån-regning, selv om jeg var i militæret.

    Så det var kanskje noe tull fra Lånekassa.

    Helt idiotisk virka det ihvertfall.

    Så jeg ønsket ikke å påta meg mer studiegjeld, etter militæret, i 1993, for de var sånn at de krevde inn gjelden, selv om man var i militæret, f.eks.

    Så det ga avsmak å ta opp mer studielån.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg kunne sikkert ha ordna det med studielånet, på en annen måte.

    Men det var så tøft det jeg var igjennom i militæret.

    For det var en tøff førstegangstjeneste.

    Så jeg glemte litt hvordan det vanlige livet mitt egentlig var.

    Jeg tenkte at det sivile livet var bra.

    Men jeg huska ikke alltid helt hvordan livet mitt var før militæret.

    For den førstegangstjenesten jeg var i, den krevde mye av en, og man ble nesten som en ny person da, vil jeg si.

    Jeg holdt jo på å fryse ihjel, på en øvelse, på Terningmoen, høsten 1992.

    Så etter det, så glemte jeg litt det gamle livet mitt, tror jeg.

    Så militærtjenesten gjorde meg sårbar.

    Og jeg gjorde feil i forhold til familien min, (som å låne de pengene til studielånet.

    For jeg ville jo også vise fram at jeg var i infanteriet og hadde fått mange merker og sånn, og hadde et sånt birkebeinermerke på skulderen også.

    Det var litt gjevt å gå rundt på Bergeråsen, med birkerbeinermerket og masse merker.

    For jeg gikk for å være den tynneste gutten i klassen, kanskje.

    Så det var bra av meg å klare å komme gjennom Geværkompaniet på Terningmoen, vil jeg si.

    Men men.

    Den tjenesten gjorde meg litt sårbar da, vil jeg si, mens jeg var i militæret og i tiden etterpå.

    For å bli tulla med av familie og Lånekassa osv.

    Og også fra NHI, som ga meg dårlig karakter, siden jeg ikke kunne komme på et klage-møte, siden jeg var i militæret.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Jeg driver og kikker litt i VG’s tekstarkiv igjen. Skal vi se hva jeg finner der nå

    Cort Adelers levninger ble gjenfunnet, men det står ikke hva som skulle skje med levningene:

    cort adeler funnet 1977

    Tante Ellens nye mann, Johan Diderik Beichmann, er nok ikke fra en vanlig familie. Er dette en Johanitterorden-familie?

    beichmann slektning

    Johanitterordenen har visst vært i Trøndelag, siden 1200-tallet:

    johanitterordenen aktive i trøndelag

    PS.

    Så sånn som jeg tenker nå.

    Så er vel kanskje tante Ellen i Johanitterordenen da.

    Og da var nok bestemor Ingeborg der og.

    Eller bestefar Johannes.

    Også har ikke de likt kanskje, at jeg flytta til faren min, da jeg var ni år gammel.

    Også har min mors familie, fått Johanitterordenens representant, på Bergeråsen, Haldis Humblen, til å stjele faren min fra meg.

    Sånn at jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år gammel.

    Er det noe sånt som har foregått?

    Antagelig, vil jeg si.

    Takk til politiet, som ikke gjør jobben sin og etterforsker drapsforsøk osv., fra denne ordenen og andre.

    Norge er ikke et demokrati, men et ordenstyrt land, kan det virke som.

    Så her er det ting som holdes skjult, for menneskene i Norge, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Noe litt rart med han Ola Øyvin Ribsskog?

    Nå har jeg vært i butikken her, og tenkt litt.

    Jeg lurer på om det var noe litt rart med han Ola Øyvin Ribsskog.

    Faren hans var kjent lensmann i Aurskog, som fanga både finske morder-rømlinger og nazister på rømmen, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    Og da sa han, at ‘det måtte en vel ta med en klype salt’.

    Men jeg har jo lest om det selv, (I VG’s og Aftenposten sine tekstarkiver, på nettet), og det var på førstesida av VG og/eller Aftenposten, begge gangene, sånn som jeg husker det.

    Mer da.

    Jo, så sa han, at Johannes og andre i slekta, kunne være vriene.

    Men så ba jeg han om å gi eksempler, men da ble han taus, (som Hamsun pleide å skrive, hvis noen ikke ville/kunne fortelle om noe).

    Men men.

    Og en ting til.

    Faren hans var kjent lensmann i Aurskog, men han var rektor, (pensjonert), i Bærum.

    Det var kanskje litt ‘raritet’.

    Det går liksom et skille der, sånn som jeg har skjønt det, som heter Oslo, eller ihvertfall Akerselva.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, han ville at jeg skulle ‘melde tilbake’, etter at jeg hadde prata med hun fadderen min i Sverige.

    Så det virka som at han ville ha kontrollen.

    Men hvorfor det.

    Hvem vet.

    Hvorfor ville en pensjonert rektor ha kontrollen på min business?

    Kanskje fordi faren var lensmann?

    Hvem vet.

    Bare noen ting jeg tenkte på mens jeg var i butikken.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg synes også at han ble litt sinna, når jeg fortalte at jeg hadde ringt hu kusina hans, i Nesttun, ved Bergen, Jorunn Ribsskog Nagelsett.

    Faren hans skrev jo boka ‘røverspråk, taterspråk og tivolifolkenes språk osv.’.

    Jeg lurer på, er han Ola Øyvin Ribsskog fascist tro?

    Nei, det skal jeg ikke si sikkert men.

    Men et lite varsko for han, siden han sa at jeg skulle ‘melde tilbake’.

    Det er nok militærspråk.

    Og hvis sivile sier sånn, så er dem nok fascister, vil jeg si.

    Hvis jeg ikke tar helt feil da.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tenkte på.