PS.
Her prøver de å forklare, om negativ forsterkning.
Og de forklarer det, at arbeidsstedet blir et stressfullt sted.
Noe som jeg synes stemmer med Arvato.
Det var sånn at vi ble tatt tida på, når vi var på do, for eksempel.
Sånn som i den videoen.
Men de var ikke hjemme hos oss.
(Untatt en gang, når Team-Leader Marianne Høksaas ringte, og vekte meg.
Men hu var jo egentlig ikke hjemme hos meg da, bare ringte, det blir jo noe annet.
Og hu andre Team-Leaderen, Vivian Steinsland, ville besøke meg på 17. mai, ute i Walton(!).
Sammen med hu fra Tønsberg, hva het hu da.
Hu som var adoptert fra Korea.
Lise Mikkelsen, var det vel hun het.
Men da sa jeg nei takk, for det skjønte jeg ikke helt poenget med egentlig.
Men men).
Men, jeg har lest meg til, at hunder, de blir passive og nervøse av negativ forsterkning.
Så det er nok riktig, at jobben blir et stressfullt sted, som de sier i denne videoen.
(Hvor de kanskje ser dette mest fra en arbeidsgiveres synspunkt).
Men, jeg mener også det, at denne ledelsesmetoden, negativ forsterkning, kan ha senvirkninger, på arbeidstagerne, som blir ledet på denne måten.
Når det gjør hunder nervøse og passive, så tror jeg nok at det blir på samme måten med mennesker.
At disse også kan bli, mer eller mindre, varig prega av å ha jobba på et sted, hvor man blir utsatt for denne typen av ledelsesmetoder.
Det er min mening om det her ihvertfall.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Jeg sendte en ny e-post til han ledelseseksperten Rolf Marvin Bøe Lindgren:
 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Forsterkning som ledelsesmetode.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Jun 7, 2010 at 4:06 AM | |
|
To: Rolf Marvin Bøe Lindgren <r.m.b.lindgren@usit.uio.no> | ||
| ||
PS 4.
Jeg har kanskje ikke vært så flink til å beskrive denne negative forsterkningen, når jeg har skrevet om forholdene på Bertelsmann/Microsoft, på bloggen, og andre steder.
Men dette med forsterkning, kan være litt komplisert, mener jeg.
Og, dette med forsterkning, er egentlig en del av psykologien.
Det er ikke egentlig en del av ledelse-faget.
Så dette er ikke mitt felt, i det hele tatt.
For jeg har ikke lært noe om psykologi, på NHI, som var en skole som underviste i datafag, med et næringslivsperspektiv, så vi lærte økonomi, markedsføring og organisasjon/ledelse også.
Og fra tre år handel og kontor, lærte vi heller ikke noe om forsterkning, eller psykologi som metode for å styre organisasjonen da.
Så hovedpoenget her, (etter at jeg hatt fordøyd den YouTube-videoen øverst i denne bloggposten), må vel bli det, at Bertelsmann/Microsoft, ikke bruker ledelse, som metode, for å styre organisasjonen, (i dette tilfellet Microsofts skandinaviske produktaktivering), men de bruker heller psykologi.
Og heller ikke på butikksjefkurs i Rimi, snakket de om dette, å bruke forsterkning, eller psykologi, for å kontrollere bedriften.
De snakket om motivasjon.
Selv om Rimi kanskje også lærte oss butikksjefene å bruke psykologiske metoder, under kurser og personalmøter osv.
Rimi lærte oss butikksjefene ihvertfall å bruke metoder, som jeg ikke lærte om på videregående eller høyskole, (dvs. NHI).
Men dette med Microsoft sin produktaktivering, det må vel sies å være ekstremt, sett i et nordisk eller europeisk perspektiv vel.
I Norge, så blir Microsoft kåret til beste arbeidsgiver, har jeg lest i Nettavisen, var det vel.
Mens på Microsoft sin norske produktaktiveringen, i Storbritannia og i Tyskland, så prøver de ikke engang, å motivere de ansatte, men tar tida på de, når de går på do osv.
(Men Bertelsmann og Microsoft bruker heller en metode, (negativ forsterkning), som gjør hunder, (og vel da også mennesker), passive og nervøse, og viser ingen tillit til sine medarbeidere da).
Så her er det noe slags klasseskille nesten, vil jeg si, som Microsoft opererer med, kan man nesten mistenke.
Kjempebra arbeidsmiljø, for de i eliten, som jobber hos dem, i Norge.
Og kjempedårlig arbeidsmiljø, for de fra lavere samfunnslag, som jobber på vegne av dem, (Microsoft har outsourcet disse jobbene til det tyske firmaet Bertelsmann), i Storbritannia, (og muligens også i Tyskland, for alt jeg vet).
Så dette blir rarere og rarere dess mer jeg tenkte på det, vil jeg nesten si.
Så her er det på tide å rope et varsko igjen, synes jeg.
Så får vi se om noen våkner.
Vi får se.