HEI!
PS.
Jeg syntes det navnet til hu dama der var rart, Ingeliv.
Det minner meg om ei lærerinne, som jeg hadde siste året på videregående, i Drammen.
Ingalill Høstmælingen.
Het vel hu.
Og hu sa til meg, på slutten av året, at ‘du skulle hatt bedre karakter, (enn 4), i norsk, Erik, du som er så flink i norsk’, eller ‘du som har så godt språk’, eller noe.
Men det var jo hun som var lærerinna og som satt karakteren.
Så det ble jo helt sånn ‘goddag mann økseskaft’ for meg, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og natt til 17. mai, så var det en tradisjon, at man skulle vekke lærere, (siden vi var russ da).
Og jeg hang sammen med Magne Winnem, fra Røyken, i klassen, og noen folk han kjente, som vel var Raymond fra Drammen, og Stein, vel fra Røyken.
Han Raymond tror jeg var kristenruss, så det var nesten den stilen der.
Men men.
Vi hadde ikke ordentlig russebil, men kjørte rundt i en blå Volvo, som Magne hadde.
Ikke en sånn 240, eller noe, men en som så ut som en japsebil nesten.
Eller den så nesten ut som en sånn kul Ford, som de skal ha til er så kul.
Jeg husker ikke hva den heter nå.
Sånn bybil.
Samma det.
Han hadde en Volvo bybil da.
Som han eide sammen med faren sin og broren sin, eller noe.
Som han seinere kjøpte ut vel.
Og det var liksom russebilen vår da.
Mer da.
Jo, så var det tradisjon, at man skulle vekke lærerne.
Og jeg skjønte ikke hva som var morsomt med det.
Og jeg var jo fra Berger, så jeg visste jo ikke hvor de Drammens-lærerne bodde.
De bodde omtrent samme plass, sånn som det virka for meg, vil jeg si.
(I Bragernes-åsen, eller hvor det kan ha vært.
Eller kanskje det var på Strømsø-sida.
Hvem vet).
Vi kjørte litt rundt til noen lærere.
Men vi var de eneste som var og vekte hu Ingalill Høstmælingen, mer eller mindre, vil jeg si.
Som Magne Winnem visste hvor bodde.
Vi tulla vel også med noen handlevogner, på Gulskogen senteret, eller noe vel.
Og Magne var tøff og ødela en skateboard-rampe.
Så en rivaliserende gjeng, visstnok fikk skylden.
(Han kasta vel en stor stein på en sånn rampe, var det vel.
Sånn at treverket knuste, nederst i rampa vel).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
Jeg var ikke helt med egentlig, på noe av det her, siden jeg var fra Berger.
Så jeg bare var sånn, ‘åja’, ‘ok’, ‘er det sånn vi skal gjøre siden vi er russ’, osv.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Vi festa også et pornoblad på et sånt fartskamera langs veien.
Men det var vel det nærmeste vi kom noen damer også, vil jeg si, i russetida.
Det var ikke langt unna, ihvertfall.
Så det tok aldri helt av, med den her russefeiringa, synes jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og det som var så rart med hu Ingalill Høstmælingen.
Det var at hu visste hvem jeg var.
Enda jeg ikke visste hvem hu var.
Da jeg begynte på ny skole i Drammen.
For jeg gikk jo tredje året i Buskerud, siden jeg vant en plass på skole i Drammen, siden de ti beste søkerne fra Nordre Vestfold, fikk det.
Og jeg gikk 1. og 2. året, på Sande videregående i Vestfold.
Og hadde aldri hørt om denne lærerinna, Ingalill Høstmælingen før, før jeg begynte på Gjerde, i Drammen.
Men hu prata om meg, (og til meg), som om hu kjente meg fra før, vil jeg si.
Så det syntes jeg var veldig rart.
Men men.
Man kan ikke skjønne alt.
Men det var litt spesielt, vil jeg si.
Men men.