I Norge, og på Rimi, så er det sånn, at butikksjefene, som ansetter folk, de får beskjed av regionsjefen, (en som het Jon Bekkevoll, men sikkert også av andre), om å ringe politiet, ved ansettelser.
Så vi fikk beskjed om å ringe og spørre politiet, ‘synes dere at vi bør ansette den og den personen?’.
Også svarer politiet enten ‘ja’ eller ‘nei’.
Men det blir ikke gjennomsiktig, synes jeg.
I England, så er det sånn, at noen firma, forlanger å se rullebladet ditt, eller at du får en attest fra et privat sikkerhetsfirma, som sjekker rullebladet ditt.
Dette er vel kanskje et mer gjennomsiktig system, enn i Norge?
Jeg mener, hva hvis politiet er korrupte?
Da finner vel aldri N.N. ut av hvorfor han ikke får noen jobber?
Nei, dette virker som noe Stasi-opplegg, når jeg tenker tilbake på det.
En gang, like etter at jeg ble butikksjef.
Så stod jeg tilfeldigvis ved siden av to halv-kriminelle folk, eller hva de var, i baren, i over-etasjen, på So What.
Og da hørte jeg tilfeldigvis, at han ene sa til han andre, at det var umulig å få seg jobb for han, for det hadde blitt helt ekstremt.
Han hadde en liten plett på rullebladet, og kunne ikke få seg jobb på Rimi engang, sa han til kameraten.
Jeg fortalte at jeg var butikksjef i Rimi, og lurte på hva det var.
Men han fortalte bare det samme da.
Så blir ikke dette noen form for dobbelt straff?
Får ikke politiet for mye makt i Norge?
I USA og England, så sier de at samfunnet skal være gjennomsiktig.
Dette hører man sjelden at noen snakker om i Norge.
Er det mer grums i det norske byråkratiet, enn i andre land?
Er Norge en politistat?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Men når jeg tenker mer på det, så er jo Rimi(/ICA) et privat firma.
Så de kan vel gjøre som de vil, når det gjelder ansettelser.
Eller kanskje ikke som de vil, men de trenger vel ikke å ha gjennomsiktighet, mener jeg.
(Som myndighetene vel er ment å ha, ihverfall i England og USA, osv.).
Selv om ICA jo er et stort firma.
Jeg får prøve å tenke litt mer på det her.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.