![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sv:(SaksID: 815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jun 29, 2010 at 8:21 PM | |
|
To: info@nrk.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sv:(SaksID: 815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jun 29, 2010 at 8:21 PM | |
|
To: info@nrk.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sv:(SaksID: 815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jun 29, 2010 at 5:03 PM | |
|
To: info@nrk.no | ||
| ||
PS.
Jeg sendte om dette, til Norsk Lydinstitutt også, (i Stavanger), som jo ble startet av min morfars fetter, Arne Dørumsgaard:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Radiokåserier etter min morfar Johannes Ribsskog, fetter av Arne Dørumsgaard/Fwd: (SaksID:815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jun 29, 2010 at 5:40 PM | |
|
To: jacqueline.vonarb@uis.no | ||
| ||
Nå synes jeg at det virker som at min fadder, Annikken Holmsen, og hennes datter, Dagny Holmsen, har mistet kontrollen.
Og er under kontroll av noen heavy-folk, i Sverige.
Er det Dørumsgaard-linjen, som blir angrepet?
Er det virkelig slik, at Dørumsgaard-linjen er etter Noah, (slik som jeg synes det har sett ut som, at Arne Dørumsgaard, har signalisert, på fotografier).
Og at noen religiøse, djeveldyrkere, eller lignende, angriper Noah/Dørumsgaard(/Ribsskog)-linjen?
Hvem vet.
Det virker ihvertfall sånn litt for meg.
Jeg kjenner ikke folkene i de andre Ribsskog/Dørumsgaard-linjene så bra heller.
Så jeg tørr ikke si det sikkert, om noen av de har kontroll, eller om de er ordentlige samfunnsborgere.
Som ikke er fascister, eller er i f.eks. en sub-kultur.
Men men.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
|
Author |
Message |
||
|---|---|---|---|
|
|||
|
Joined: Fri May 28th, 2010, 11:54 Posts: 1 |
|
PS.
Han her har visst noe med Scream Magazine å gjøre, som jeg har sett på StatCounter, at forumet til, sender mange lesere, til bloggen min:
PS 2.
Kanskje han kjenner hun Marianne Høksaas, som var ‘sjefern’ min, på Arvato, og som er fra nede i Grimstad-området der?
Hvem vet.
Hun er jo den eneste jeg kjenner, fra Sørlandet så.
Men men.
Jeg får ganske mange sånne tulle-friend requests, på Facebook, og det beste er nok bare å ignorere dem.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan man se at Scream Magazine, sender lesere til bloggen min:
PS 4.
Men Scream Magazine-forumet, det er et lukket forum, for heavy-folk, ettersom jeg har skjønt.
Og jeg er jo ikke heavy-fan.
Så jeg har vel ikke noe der å gjøre, tenker jeg.
Jeg får vel bare la de heavy-frikene skrive hva de vil der, tenker jeg nå.
Så lenge det er på et lukka forum, for bare heavy-friker, så blir vel ikke det noen vanlig del av samfunnet, akkurat, (skulle man vel tro)?
Dette er vel snakk om en sub-kultur.
Må det vel bli.
(Med sin egen kultur, og sine egne regler.
Så jeg kommer nok bare til å bli tulla med, hvis jeg skriver der.
Som en nybegynner der.
Og det orker jeg ikke.
Det høres ikke så artig ut, akkurat.
Selv om jeg har kjent flere heavy-folk før, Øystein Andersen, og hans kamerat, Glenn Hesler.
Men det var fordi at Øystein Andersen, var min tremenning.
Så når vi omgikks, så var liksom vi i den virkelige verden, og ikke i noen heavy-verden.
Selv om to av oss, var heavy fans.
Det er ihvertfall sånn jeg så det.
Og sånn håper jeg at Øystein og Glenn også så det.
Jeg tror de klarte å gå inn og ut av den heavy-verdenen sin.
Hvis de i det hele tatt var i en sånn verden.
Det håper jeg i hvertfall.
Det var sånn jeg regna med at det var, på den tiden, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Mens jeg er gammeldags kar, som ikke er sånn, som de mer nymoderne folka, at jeg er en del av en sub-kultur.
Neida, jeg lever i den vanlige verden, og er en ‘old school’, (eller 80-talls, heter det kanskje), generalist.
Så sånn er det.
Bare for å forklare om dette.
Så hvis det er sånn, som jeg mener å huske, at dette Scream Magazine-forumet, er et lukket forum.
Så tror jeg nok at det er best, å bare la de heavy-frikene få være i fred der.
I sin egen heavy-verden.
Så jeg får vel heller ta det, hvis de kryper fram, fra under steinen sin, (som folk kaller det), og begynner å skrive om meg i den vanlige/virkelige verden.
Hvor jeg selv oppholder meg.
Dette kan være et forsøk, fra politiet, på å få lurt meg inn i en sub-kultur.
Og å bruke dette som unnskyldning, for å ikke gi meg rettighetene mine.
‘Nei, Ribsskog, han er i en sub-kultur han, så han er ikke en vanlig kar, så han kan ikke få rettighetene sine’.
Kan man forestille seg at en politifullmektig sier dette?
Jeg vet ikke jeg altså.
Det politiet vi har, kjenner jeg ikke så godt.
Men helt gode er de nok ikke, vil jeg si, fra det lille jeg kjenner de, fra jobb som butikksjef i Rimi, og fra å ha bodd i mange Oslo, som bileier, med innbrudd i bilen, osv.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
25. juli, så fyller jeg 40 år.
Når jeg trykker meg inn på MyHeritage, så er det ballonger, rundt mitt navn.
Her er mer om dette:
http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog
PS.
Men, i 2003, så var jeg student, ved ingeniørhøyskolen.
Jeg lå ann til å få en bachelor-grad, våren 2005.
Da var arbeidsmarkedet på topp, for ingeniører.
Jeg hadde også 10 års erfaring fra ledelse.
Jeg ville vel fått en jobb, med en årslønn, på kanskje 600-700.000 i året.
Og sikkert ligget på over en million i året nå.
Og jeg kunne ha hatt kone og barn og villa og hytte ved sjøen nå.
Men jeg ble angrepet.
Jeg dro til England, for jeg trodde det var smartest.
Men siden 2005, så har jeg prøvd å få rettighetene mine, fra myndighetene.
De nekter å gi meg de.
Så jeg mister fler og fler år av livet mitt, på grunn av dette.
2000-tallet, var jo da jeg skulle etablere meg.
Dette har ikke blitt noe av.
Jeg har ikke fått meg en jobb med en bra årslønn, jeg har ikke fått meg villa, hytte ved sjøen, eller kone og barn.
Dette er pga. at politiet tuller med meg.
Hvor lenge kan man regne med å leve?
Kanskje til man blir 70 år.
Da har jeg 30 år igjen.
Da jeg var barn, så hadde jeg fire besteforeldre, min morfar Johannes Ribsskog, min mormor Ingeborg Ribsskog, min farfar Øivind Olsen, og min farmor Ågot Mogan Olsen.
(Som jeg alle har skrevet om, på denne bloggen).
Som jeg alle ble kjent med.
Noe av de nesten bedre enn jeg ble kjent med mine egne foreldre.
Jeg ville jo gjerne selv opplevd det å bli kjent med mine barnebarn.
Når kan jeg få dette med villa og familie og barn?
Kanskje tidligst når jeg er 45 nå.
Da vil jeg få barnebarn, når jeg er 65.
Da vil jeg nok kanskje ikke bli kjent med mine barnebarn, på samme måte, som jeg selv ble kjent med mine besteforeldre.
Og jeg er også i en vanskelig situasjon.
Jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ visstnok.
Hvilken kone vil ha en mann som er forfulgt av ‘mafian’?
Her må jeg få hjelp av samfunnet.
Hvis ikke så blir livet mitt ødelagt.
Men jeg blir sviktet av samfunnet.
Det er for dårlig synes jeg.
Det er ikke noe morsomt å bli 40 og ha overhørt at man blir forfulgt av ‘mafian’ og bli sviktet av samfunnet.
Hva slags verden og samfunn er det vi har, egentlig?
Jeg kan ikke oppleve det samme som alle mine fire besteforeldre opplevde.
Det føles ikke riktig, synes jeg.
Alle har det vel sånn, at de vil at ens gener skal leve videre.
Det er jo inni menneskene, som et instinkt.
Og her ødelegger politiet for meg.
Så de har gått til krig mot meg, vil jeg si.
Så dette er et for dårlig politi vi har, vil jeg si.
De er jo ikke siviliserte, hvis de går til krig.
Norge, og England, er jo ment å være innenfor sivilisasjonen.
Men jeg synes ikke jeg lever i en sivilisasjon.
Så her har nok den sivilisasjonen, som mine besteforeldre levde i.
Den sivilisasjonen har nok gått tapt, vil jeg si.
Så sitter min generasjon, (som vel blir kalt generasjon-X), igjen med et drittpoliti, og noe makkverk av et samfunn istedet.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenker på når jeg ser de ballongene osv.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Re: [#662339058] New YouTube Copyright Complaint Submission
|
YouTube Support <ukcopyright@youtube.com> |
Tue, Jun 29, 2010 at 6:26 AM | |
|
To: johncons123 <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
PS.
(Det er forresten andre gangen denne videoen blir fjernet av YouTube).
Her er mer om dette:
http://ribsskog-fanclub.blogspot.com/
PS 2.
Grunnen til at jeg klager på Copyright-brudd.
Det er fordi at det er det eneste, som jeg synes det hjelper å klage på.
Hvis man klager på trakassering, til politiet, eller andre.
Så skjer det aldri noe.
Det er ihvertfall sånn det virker for meg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
‘Tesco videoene’, (hvor jeg klagde på at de hadde stjålet innholdet i mine e-poster til Tesco, som vel må sies å være mitt åndsverk, selv om jeg innrømmer at dette ikke var noen åndsverk av dimensjoner, akkurat. Men det virker for meg som at slike klager som jeg sendte på dette, er den eneste typen klager som blir tatt alvorlig, i vår verden, idag.
Det er slike klager f.eks. plateselskaper sender, på at noen legger ut musikk på YouTube, med deres artister.
Så YouTube er nok vant til å behandle denne typen klager.
Så den klagebehandlinga går unna som hakka møkk, virker det som.
Eller det går på skinner, blir vel det riktige uttrykket.
Her er mer om dette:
PS 4.
Man kan se at de videoene, som ble slettet av YouTube.
De ble raskt lastet opp, et annet sted.
Men, jeg har jo ikke tid, til å sitte hele dagen, å slette sånne klager.
Jeg har fått noen klager selv, fra plateselskaper, for jeg trodde det var ok, å laste opp norsk musikk.
Siden det var så mye musikk, på YouTube.
Men, plateselskapene, virker det som, at gjør dette som en ‘batch’-jobb.
At de tar en sjau, og sender slette-klager, en gang i mellom.
Og jeg har jo ikke tid til å bruke all min tid på dette.
Så det tror jeg er en fornuftig måte, å gjøre dette ekstra-arbeidet på.
Dette blir jo noe ekstra-arbeid for meg, som jeg må gjøre i tillegg til å kjempe for rettighetene mine, og alt annet, av vanlige ting, som folk må gjøre.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Man kan også se, at selve den Blogger-bloggen, til ‘hat-bloggen’, som jeg mener dette nok er, og ikke noen reell fanclub-blogg.
Den bruker også bilder fra min blogg, som jeg har tatt selv, og lastet opp på min Flickr-konto osv.
Og de bruker også logoen, som jeg har laget, for johncons-blogg.
Men til Blogger, så må man klage skriftlig, i brev.
De har ikke slike online-klageskjema for copyright-klager, som YouTube har.
Så å klage på slike ting, til Blogger, det synes jeg blir mer som et prosjekt.
Å sende brev til Amerika, osv.
Så det tror jeg at jeg får ta, seinere i uka, eller noe.
For jeg har en del møter og annet, denne uka.
Så da vil jeg gjerne befinne meg i den vanlige verden, og ikke med hue nede i en sånn klage, som jeg må lære om å skrive osv.
For det er jo ikke som noe, som man vanligvis må gjøre.
Å sende sånne copyright-klager, til Amerika.
Så det tror jeg at er best å ta, i helga, når jeg ikke får andre brev og e-poster, men når det er litt mer rolig, enn på hverdagene.
Ellers kan dette kanskje blir et stressende ekstraarbeid, å sende copyright-klage, til Blogger, tenker jeg.
Dette lukter det nesten stress av, synes jeg.
Og jeg er i jo i en situasjon, hvor jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, eller lignende.
Og da vil jeg jo prøve å holde meg rolig, for å prøve å beholde kontrollen.
Så en sånn jobb som jeg mistenker kan gjøre meg stresset, den tar jeg heller i helga da.
Når jeg har gjort unna alt det andre jeg må gjøre, og har roen og kontrollen liksom.
Så den får jeg prøve å få tatt i helga, (tenker jeg nå), for å si det på en kortere måte.
Så det er ikke sånn, at jeg ignorerer det, at den hat-bloggen har masse ting fra min blogg, som bakgrunnsbilde osv.
Men det er liksom mer ‘prosjekt’, å klage på det.
Sånne klager til Blogger, det har jeg ikke sendt før.
Så det vil jeg gjerne ta, når jeg f.eks. har en helg fri, hvor jeg ikke har noen plikter.
For å unngå å bli stresset av dette.
Jeg har jo vært på en sånn ‘karusell’, (må man vel nesten kalle det), i flere år nå.
At jeg har prøvd å få rettighetene mine.
Advokat osv., og svar på spørsmål fra politiet.
Så jeg tror at hvis jeg prøver å gjøre for mye, på en gang, så kommer jeg bare til å bli helt utslitt.
Så jeg må prøve å beholde roen, og ikke bli stressa.
For jeg hvis jeg blir helt utslitt.
Så vil jeg nok miste helt kontrollen over regninger, og alt sånt.
Og bli kasta ut på gata.
Siden jeg sikkert glemmer å betale husleia.
Og ikke orker å åpne brev, for eksempel.
Og hvis jeg ikke har noe sted å bo, så blir jeg nok et lett offer, for hvem det nå er, som forfølger meg.
Må man vel si at de gjør.
Så derfor er det nok best å prøve å beholde roen, i en slik situasjon, som jeg er i.
Og prøve å ikke bli stresset, og å gjøre alt på en gang.
For dette har jo foregått, siden 2003, det er altså snart syv år, siden jeg overhørte, at jeg var forfulgt av noe de kalte ‘mafian’, i Oslo.
Så dette blir jo mer som en livsstil, for meg.
Og da må jeg jo gjøre dette på en bærekraftig måte, kan man kanskje kalle det.
Jeg må tenke på det, at dette kommer til å dra ut, i år etter år.
Og derfor må jeg tenke på det, at jeg også trenger litt fritid en gang i blant.
Å dra på byen en gang i blant, og ligge en halvtime i sola, en gang i blant.
For å prøve å beholde overskuddet, og lysten og motivasjonen oppe, til å gå videre.
Hvis man bare sitter inne i stua si, i årevis, og stresser skikkelig, så blir man vel tilslutt så bleik og utkjørt, at man mister overskuddet og livsgnisten, vil jeg tippe på.
Jeg tror at selv om man er i en krise-situasjon, som jeg er i.
Så drar dette ut i flere år, ettersom jeg ikke får rettighetene mine, fra myndighetene.
Så derfor tror jeg det er viktig, å ikke stresse alt for mye, og prøve å gjøre alt på en gang.
For å beholde overskuddet og livsgnisten.
Men må rett og slett se på det, å prøve å få rettighetene sine, som en jobb.
Eller en ekstrajobb, (hvis man må ta det på fritiden).
Men man nok også prøve å huske på, at kroppen trenger litt sol, en gang iblant, for å få vitaminer og overskudd, som man vel får gjennom sola.
Så derfor må man ikke prøve å gjøre alt på en gang, men prøve å gjøre dette arbeidet, å kjempe for sine rettigheter, nesten som en vanlig jobb.
For ellers så orker man nok ikke mange år med dette.
Da hadde nok jeg vært utslitt etter et år, tror jeg.
Eller to år.
Men jeg må si at dette er sånn jeg ser på dette.
Hvis andre er i samme situasjon, så vil jeg ikke si sånn, at de må gjøre sånn og sånn.
Det får de finne ut av selv.
Men jeg sier bare hva jeg tror fungerer best for meg selv da, sånn som jeg kjenner min egen kropp og sjel, for å si det sånn, selv om jeg ikke pleier å prate så detaljert om meg selv, for jeg pleier å være litt privat kanskje.
Men men.
Jeg pleier ikke ofte å dele meg selv opp i kropp og sjel, ihvertfall.
Men for å prøve å forklare da.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Hvis noen blir tulla med på YouTube, (sånn som jeg blir tulla med), så har YouTube et online klageskjema, på denne nett-adressen: