johncons

Måned: juli 2010

  • Baron Adeler-arvinga

    Jeg kan si mer om hvordan det var med baron Adeler-arvinga.

    Hvordan det funker igjen.

    For det har jeg tenkt en del på.

    Sånn som jeg har skjønt det.

    Så blir de som arver en baron, de blir baroner og baronesser.

    Dette gjelder i Norden.

    (I for eksempel England, så er det andre regler).

    Så da mormora mi, Ingeborg Ribsskog, arva Holger baron Adeler.

    Så arva også morfaren min, Johannes Ribsskog, Holger baron Adeler.

    Så da ble morfaren min baron.

    For morfaren og mormora mi, de hadde felleseie.

    Han døde i 1985, i Spania.

    Men han hadde jo felleseie, med mormora mi.

    Og da hu døde ifjor sommer.

    Så arva bl.a. jeg.

    Og jeg arva ikke bare henne.

    Jeg arva også morfaren min.

    (Selv om jeg ikke har fått noen malerier e.l. enda, men det blir en annen sak, mener jeg).

    Men jeg arva det å være baron, fra felleseiet, til mormora og morfaren min.

    Etter de nordiske reglene.

    Sånn tolker jeg det her.

    Så sier folk, at adelskapet er avskaffet i Norge.

    Men det gjaldt bare adelsslekter, som oppholdt seg i Norge, det året den loven dukket opp, (som var i 1814, eller 1821, eller noe).

    Så sier folk at Holger baron Adeler, var fra Danmark.

    Ja, men han var etter Cort Adeler, som ble adelsmann, mens han og slekten hans bodde i Norge, i Brevik-området osv.

    Så dette er en norsk adelsslekt.

    Så jeg er derfor en norsk baron.

    (Selv om jeg bor i England.

    For jeg er norsk statsborger).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Baron Erik Ribsskog

    PS.

    Og da må jeg visst ha et baroni, mener jeg.

    (Tenk bare på Baroniet Rosendal).

    Men jeg har jo hevd på huset til farmora og farfaren min på Sand.

    (Som jeg har sendt om, til Tingretten i Drammen).

    For farmora mi lot meg disponere noen skuffer i reolen i stua der, til å ha tinga mine i.

    Og da må det bli sånn, at jeg har bruksretten, til det huset der da, mener jeg.

    Og farfaren min, Øivind Olsen, han var jo fra Holmsbu.

    Så han mente det het Strømm da, der vi bodde.

    Og ikke Svelvik, Sand eller Berger.

    (Han kalte jo firmaet sitt Strøm Trevareindustri.

    Og jeg husker at han også sa det, sånn at jeg hørte det, at det het Strømm der vi bodde da.

    Mener jeg å huske, ihvertfall.

    Fra tidlig på 80-tallet).

    Så da får det bli baroniet Strømm, mener jeg.

    Så sånn blir nok det da.

    Baron Erik Ribsskog av baroniet Strømm.

    (Eventuelt baroniet Rokksvoll, som eiendommen vel heter.

    Men nesten ingen bruker det Strømm-navnet.

    Så det er vel greit å bruke det og, mener jeg, om eiendommen Rokksvoll da.

    Det må vel være greit.

    Siden Lersbryggen eier tomta til Rokksvoll, mener jeg.

    Men farfaren min sa at det het Strømm der og.

    Og det er det bare en håndballklubb, som heter nå, mener jeg.

    Så da kan jeg nok kalle det huset, til Ågot og Øivind, for baroniet Strømm da.

    Og den veien til det huset osv.

    Og hagen da.

    Det som hører til huset, for det blir vel ikke hele eiendommen Rokksvoll, sånn som jeg skjønner det.

    Men men).

    Noe sånt.

    Så sånn blir nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    baroniet strømm

    PS 3.

    Til Olav som skriver kommentar.

    Jeg tror det må bli sånn, at da vår slekt arvet Holger baron Adeler, (i 1980).

    Så ble vår slekt, plutselig en baron-slekt.

    At Ribsskog ble baroner, istedet for Adeler, (men som baron Adeler, som var en tittel).

    Og da blir man vel baron, når man flytter hjemmefra.

    Så jeg ble nok da baron, i 1980, da faren min flytta ned til Haldis.

    (Kanskje det var derfor, at faren min lot meg bo aleine?)

    Det er vel litt rart, om en ni år gammel gutt, blir forlatt for å bo alene.

    Dette var kanskje noe baron-greier, synes jeg vel kanskje at det ser ut som nå.

    Så da ble nok jeg baron, da jeg fikk mitt eget bosted, i 1980.

    Og søstra mi, da hu fikk egen leilighet, i Oslo, på slutten av 90-tallet.

    F.eks.

    At hu da ble baronesse.

    Noe sånt blir det vel antagelig da.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Og grunnen til at jeg ikke kunne arve baron-tittelen, fra faren min.

    Det var fordi at foreldra mine skilte seg midt på 70-tallet, de ble separert, i 1973, og så skilt i 1975, mener jeg det var.

    Mens Holger baron Adeler, han døde i 1979 eller 80.

    Så jeg måtte derfor arve baron-tittelen gjennom mora mi da, siden hu var skilt, når vår slekt overtok som baron-slekten da.

    Så sånn blir nok det.

    Og mora mi var eldste barn, av bestemor Ingeborg, og jeg er mora mi sitt eldste barn.

    Så jeg regner det som ganske sikkert at jeg nok er baron da.

    Gjennom mine foreldre.

    Men deres ekteskap, var jo oppløst.

    Men jeg var jo født innefor ekteskap.

    Og min morfar ble vel kanskje baron da, når Holger baron Adeler døde.

    Siden han og bestemor Ingeborg arva.

    Og nå arva jeg en baron, (som en av hovedarvingene).

    Selv om det her kan være litt komplisert.

    Det er nesten sånn at det er umulig å finne ut av.

    (For det finnes jo ingen regler oppskrevet om dette.

    Og vi lever jo nå i en moderne verden, vi kan se at kongehuset forrandrer dette, ved at prinsesser kan arve tronen.

    Så da kan vel jeg arve det å være baron, fra min morfar og mormor, regner jeg med.

    Siden moren min døde, i 1999.

    Så blir jeg da regnet som en sønn, regner jeg med.

    Av bestefar Johannes, som vel da ble baron, i 1980.

    (Ihvertfall ble bestemor Ingeborg baronesse).

    Så jeg regner med at det er i orden, for meg å si jeg er baron da.

    Siden det er så mye regler og virrvarr.

    Så den eneste måten å gjøre dette på, er nok bare å kalle seg baron.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Er det de samme som styrer verden nå, som på faraoenes tid? (Som det kanskje kan se ut som, i Stavern)

    samme som styrer verden

    http://www.paaneset.no/index.php?side=1&sak=78

    PS.

    Det må nok antagelig være hu Unse i Danmark, tror jeg.

    Hu grandtanta mi der.

    Hu er jo etter Odin og Karl den Store, og det som er.

    Hvis man ‘spoler’ langt nok tilbake, så kommer man kanskje til noen faraoer og.

    Hvem vet.

    Hm.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til PFU







    Gmail – Klage på Romerikes Blad/Fwd: VS: Klage på sensur/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage på sensur på Origo







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på Romerikes Blad/Fwd: VS: Klage på sensur/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage på sensur på Origo





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jul 20, 2010 at 8:00 AM





    To:

    PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>



    Hei,

    hvis du ikke leser det jeg skriver, så er det ikke noe vits i, engang.
    Jeg får skrive det igjen da.
    De sletta det etter et par måneder.

    Da er det for seint å slette mener jeg, (med begrunnelse at det står på feil sone).

    Da er det sensur.
    Og jeg vet fra før, at en paragraf, sier at alle skal få si sine meninger.

    At pressen skal ta med et vidt spekter av meninger og synsvinkler.
    Og dette er også trakassering av meg.
    Så denne klagen går på de samme to paragrafene, som min forrige klage, fra år tilbake, som vi konverserte om, i forrige uke.

    Vil du at jeg skal finne fram plakaten deres, og relatere klagene mer presist til paragrafene, eller skjønner dere hva jeg mener nå.
    Mvh.

    Erik Ribsskog


    2010/7/20 PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>

    Hei!

    Vi viser til e-post sendt fra oss 13. juli til deg med

    opplysninger om hvordan en klage skal vært utformet/hva den skal inneholde.

    Formen du har benyttet i e-posten der du mener å klage på

    Romerikes Blad, tilfredsstiller ikke disse kravene.

    For øvrig noterer vi oss at Romerikes Blad ønsker deg velkommen

    til å ytre deg på egen sone på deres Origo-sider. Vi har derfor problemer med å

    se hva du mener når du hevder du er sensurert.

    Mvh

    PFU-sekretariatet

    Trude Hansen

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 19. juli 2010 10:57

    Til: PFU Pressens faglige utvalg

    Emne: Klage på Romerikes Blad/Fwd: VS: Klage på sensur/Fwd:

    Påminnelse/Fwd: Klage på sensur på Origo

    Hei,

    jeg vil klage på at Romerikes Blad har brutt Vær

    Varsom-plakatens paragraf om sensur.

    Jeg fikk lov å etterlyse min fadder, Annikken Holmsen, på Origo-sidene, til

    bladet deres.

    Så klarer jeg å spore henne opp, i Sverige, etter et par måneder ca.

    Så oppdaterte jeg den samme tråden.

    Og _da_ sletter de.

    Så det blir som i Sovjet, mener jeg, med sensur osv.

    Så kommer de med noen blasse unnskyldninger nå.

    Men det hjelper jo ikke det nå, å henvise til et annet forum.

    De burde ha gjort det med en gang.

    Og ikke slette folks skriverier, på en måte, som virker som at de ikke har noe

    verdi.

    Her var det kanskje noe om den familien, som har vært

    forfulgt av uhell, som bladet ikke likte.

    Mora til fadderen min, vant pris for Norges beste fårikål, i

    nitimen på 70-tallet.

    Og de bodde på Østbye gård, hvor en tidligere beboer, kjempet mot

    svenskekongens fogd.

    Og søsteren fikk styret til sykkelen i hodet, da hun ble

    overkjørt som liten.

    Så her er det noe mafia, kan man kanskje tenke seg i Romerikes Blad, tidligere

    Romerikes Arbeiderblad, som sletter som om de var i Stalins tjeneste, for å si

    det sånn.

    Så dette får dere slå ned på, som om dere var det frie ords voktere, eller noe,

    for å si det sånn.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/7/19

    Subject: Re: VS: Klage på sensur/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage på sensur på Origo

    To: Hagberg Anne <anne.hagberg@rb.no>

    Hei,

    ja, det er mulig.

    Men den tråden hadde jo stått der i flere uker, da den ble slettet.

    Det var 'merksnodig' at den ble slettet akkurat da jeg oppdaterte om hun

    fadderen min, Annikken Holmsen, i Sverige.

    Dette minner om 'urent trav', om noen spørr meg.

    Enten burde det vært slettet med en gang, ellers så burde det fått stått.

    Det at det ble slettet etter mange uker, får det til å virke

    som om dere hadde noe agenda i dette.

    Så dette vil jeg gjerne at han redaktøren kanskje kan kikke

    på også, hvis det er mulig.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/7/19 Hagberg Anne <anne.hagberg@rb.no>

    Hei

    Erik!

    Ditt

    innlegg ble slettet da det ikke hørte hjemme under sonen Meninger.

    Istedenfor

    å poste denne typen innlegg i våre debattfora, er du velkommen til å opprette

    din egen sone på Origo der du kan poste dine ytringer,

    selvfølgelig

    innenfor Origos regelverk. Du oppretter en sone her: http://origo.no/-/sandbox/new

    _________________________________________

    Med vennlig hilsen

    Anne Hagberg

    Mediehuset Romerike

    Postboks 235, 2001 Lillestrøm

    Telefon: 63 80 50 50

    Direkte: 63 80 49 80

    Mobil: 958 02 008

    e-post: anha@rb.no

    Feil! Filnavn er ikke angitt.


    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 13. juli 2010 22:32

    Til: Woje Thor; Eskås Pål

    Emne: Klage på sensur/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage på sensur på Origo

    Hei,

    jeg

    bare lurte på hvem jeg skulle klage til, om sensur, på Origo-siden deres.

    Jeg

    fikk ikke lov å etterlyse min fadder der, som er Annikken Holmsen, fra en Østby

    gård vel, i Fjellhamar, som er av kjent Romerike-slekt.

    De er bl.a. etter Helga Dørumsgaard, (min oldemor), som var søster av Asbjørn

    Dørumsgaard.

    Og

    moren hennes, Dagny Ribsskog Holmsen, var ganske kjent heimkunnskap-lærerinne,

    i Skedsmo vel og hu vant også NM i matlaging, i ni-timen, på 70-tallet, hvor

    (hennes) fårikål, ble kåret til Norges nasjonalrett.

    Men

    nå er dem visst ikke fine nok til å bli etterlyst på Romerikes Blad sine

    Origo-sider engang.

    Er det noe Arbeiderparti-greier det her eller?

    Min morfar Johannes Ribsskog, var fra Leirsund, på Romerike, og han var i

    Arbeiderpartiet.

    Men det er visst en uting dere har med sensur i arbeiderbevegelsen.

    Min morfar hadde en bror, Øyvin Ribsskog, som var lensmann i Aurskog.

    Hans sønn, Ola Øyvin(d) Ribsskog, var høyt oppe i frimurerne, så jeg nå:

    Er

    det han/de som tuller?

    Min

    morfar var også fetter av Arne Dørumsgaard, og hun ene som redigerer

    Origo-siden deres, har opera som livsstil, stod det.

    Er det noe hat fra opera-menneskene mot meg?

    Hva

    skyldes denne sensuren deres?

    Med

    hilsen

    Erik Ribsskog

    ———-

    Forwarded message ———-

    From: Even Westvang <even@bengler.no>

    Date: 2010/7/13

    Subject: Re: Påminnelse/Fwd: Klage på sensur på Origo

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei

    Erik,

    Om

    du tenker på http://meninger.romerike.no/

    så er det Romerikes Blad som modererer den. Om du går til 'mer om sonen' fra

    forsiden kan du se hvem de ansvarlige er.

    Vennlig

    hilsen,

    Even Westvang

    On 13. juli 2010, at 09:29, Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    wrote:

    Hei,

    jeg

    kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en

    påminnelse om dette.

    Mvh.

    Erik

    Ribsskog

    ———-

    Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/5/12

    Subject: Klage på sensur på Origo

    To: even@bengler.no

    Hei,

    jeg

    lurte på hvem som står bak den 'meninger'-sonen på Origo.

    For jeg synes de driver å sensurerer så fælt.

    Det er nesten som i Kina.

    Sensur for sensurens skyld, virker det som for meg.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en klage til Aftenposten, på dårlig journalistikk







    Gmail – Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jul 20, 2010 at 4:46 AM





    To:

    "morten.abel@aftenposten.no" <morten.abel@aftenposten.no>



    Hei,

    hvem er det som har skrevet det 'mølet' her, hadde jeg nær sagt.
    Hadde det vært mulig å fått vite det?
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.

    Her er mer om dette:


    Tuesday, 20 July 2010


    Jeg irriterer meg så mye over Aftensposten

    bestefar johannes bestemor ingeborg

    PS.

    Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte en gang, at han hadde blitt intervjua, av en avis.

    Men han kunne ikke kjenne igjen, det som han hadde sagt, da han leste intervjuet.

    Så han stolte ikke på journalister.

    (Og han stolte heller ikke på leger, forresten.

    Han gikk aldri til legen, for legekontroll, f.eks.

    Han skydde leger da.

    Antagelig fordi at leger kan ha politiske agendaer, og tulle med pasienter, som ikke er på samme side i politikk etc., som de selv, mistenker jeg.

    Antagelig noe sånt, hvis jeg skulle gjette).

    Så sånn var det.

    Det her sa farfaren min, de par første åra, jeg bodde på Bergeråsen, etter at jeg flytta til faren min, som ni-åring.

    For farfaren min fikk slag, etter at jeg hadde bodd hos faren min, et år eller to.

    Så sånn var det.

    Tilbake til artikkelen ovenfor.

    Først så kaller Aftensposten huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, for 'lite'.

    Men det var stort.

    Det var fire stuer, kjøkken, toalett, gang, og et veldig lite 'rom' under trappa, hvor telefonen var vel, nede, og fire soverom og bad oppe, (selv om det ene soverommet ble kalt 'kammers').

    (Og jeg var oppe på loftet der, såvidt en gang, hvor det lå noen russiske kamera, som min mormor seinere har sagt var fra den forrige eieren, en fyrvokter, som skulle ha vært gal, og stjal blomster og gravde de ned i hagen, sa min mormor.

    (Det betydde vel antagelig at han planta stiklinger, på Ingeborg-språk, mistenkte jeg da, ihvertfall).

    Og det er mulig at det var kjeller og.

    Hvor de hadde Grans brus og sånn kanskje.

    Men jeg var aldri i noe kjeller der.

    Men om det var noe lem i gulvet der?

    I peisestua/gangen der liksom.

    Var det sånn det var?

    Hm.

    Jeg tørr ikke å si det helt sikkert, men jeg synes å erindre noe sånt vagt da.

    Men men.

    Og to uteboder var det vel de hadde, ute i hagen der.

    Hvis ikke tre.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Også sier dem at haven så ut som 'sommeren selv', (og at det var derfor dem banka på hos Ingeborg og Johannes).

    Men man kunne ikke se mer en brøkdel av den hagen, fra veien.

    (Hagen så ikke så uvanlig imponerende ut fra veien, du måtte liksom gå ut bakdøra, for å se hagen ordentlig der, med bekken osv. der.

    For også noen trær skygga for innsikten fra veien.

    Både huset og noen trær, (og et ganske høyt, hvitt stakittgjerde), stod i veien, for innsynet til den 'beste' delen av hagen).

    Mesteparten av hagen var gjemt bak huset da.

    De skriver så, 'vi gikk inn den åpne porten'.

    Men bestefar Johannes ville vel aldri latt den porten stå åpen, mener jeg.

    Det syntes jeg hørtes rart ut.

    (Bestefar Johannes, var veldig ordentlig.

    Vi bodde et par mil unna, og var på besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, så og si hver, (eller annenhver), søndag, fra jeg var fire-fem år, til jeg var syv, åtte, ni år kanskje.

    Noe sånt.

    Og da, så kjørte mora mi f.eks. diverse bobler og Mini-Morris-er.

    Det her var på andre halvdel av 70-tallet.

    Så ville hu f.eks. parkere ved bedehuset, på andre sida av veien da.

    Eller om hu parkerte på sida av veien der.

    Og en gang så kjøpte vi en pakke tyggegummi, for mora mi måtte fylle bensin på veien.

    Og mora mi kjøpte sjelden godteri, så det var omtrent som en begivenhet.

    Men, mora mi turte ikke å gå inn hos Ingeborg og Johannes, med tyggegummi i kjeften.

    Så hu sa vi måtte spytte ut tyggegummien.

    Så vi måtte spytte ut den, utafor porten da, til huset til Ingeborg og Johannes.

    Og etter at vi hadde vært der, en halvtime kanskje.

    Så kom bestefar Johannes, triumferende og sint vel, med en tyggegummi-klyse, som han hadde funnet.

    Noen slabbedasker, hadde bare spyttet den ut, rett utafor porten deres!

    Og mora mi ble taus da, og flau da, (og kanskje også litt anspent/nervøs), mener jeg at jeg kunne se.

    (Hu fikk nesten sjokk da, og frøys da, for å si det sånn.

    Og hverken jeg eller søstra mi, sa vel heller noe.

    Vi også frøys vel nesten.

    Vi stod vel ihverfall ganske eller helt stille.

    Men mora mi tok det nok værst tror jeg.

    Det var ihvertfall sånn det virka for meg.

    Men men).

    Så mora mi tenkte seg kanskje ikke alltid å helt ordentlig om.

    Men hu hadde litt skam da, vil jeg vel si, at det virka som, ihvertfall.

    Og da kunne nok Johannes se på oss tre, mora mi og meg og søstra mi.

    At det var vi som hadde tygd tyggegummi, og spytta ut, utafor porten.

    (Tror jeg ihvertfall at han kunne).

    Men det var jo fordi at mora mi ville at vi skulle være fine da.

    (Noen ganger ville hu ta spytt i trynet mitt, i bilen, før vi gikk inn der.

    Hvis hu så noen flekker, eller hva det kan ha vært, i trynet mitt da.

    Mens til vanlig, så ga hu vel mer faen, tror jeg.

    Hvis vi ikke skulle noe spesielt da.

    Men men.

    Det syntes jeg ikke var noe artig.

    Da ville jeg klage.

    Så ville mora mi si 'jo', eller noe sånt.

    Og ikke bry seg om at jeg klagde.

    Jeg kan forsatt nesten huske hvordan spyttet hennes lukta da, i trynet mitt, etter en sånn ganske ekkel behandlig.

    Ikke så veldig digg/artig.

    Men men).

    For bestefar Johannes da antagelig.

    Mora mi ville at bestefar Johannes skulle like oss da, tror jeg.

    Men mora si, var hu nok ikke så begeistra for alltid.

    For da vi på Østre Halsen skole, lagde en heks, i håndarbeid-timen.

    Like før jul 1977.

    Da jeg gikk i første klasse.

    Da sa mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg.

    Noe jeg gjorde.

    Og hu prøvde å få meg til å smile osv. da.

    På julaften, (som vi feira nettopp hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i skipperhuset i Nevlunghavn), og også seinere.

    Mens jeg lot som at jeg ikke skjønte noen ting.

    (Noe jeg måtte gjøre.

    For bestemor Ingeborg, hun kunne være veldig streng, og også veldig myndig.

    Og også ganske sint vel.

    Og hun kunne virkelig såre, noen ganger, hvis hun gikk inn for det.

    På sin sarkastiske, underfundige og spissfindige måte.

    Og på sitt litt nesten uforståelige, (for oss andre i Ribsskog-familien ihvertfall), dansk.

    Så jeg var nok nesten litt redd, når bestemor Ingeborg sendte noen replikker til meg, gjennom TV-stua, var det vel, mener jeg å huske ihvertfall, (hvis det ikke var peisestua), etter å ha åpna gaven min, med heksa i, fra håndarbeidtimene på Østre Halsen skole da.

    Ihvertfall ikke langt unna.

    Jeg ville ikke engang turt å skylde på mora mi.

    Jeg måtte bare late som at det ikke lå noen baktanker bak.

    Noe jeg også lata som, ovenfor mora mi.

    Jeg bare ga den heksa til Ingeborg, og lot som at jeg ikke skjønte sarkasmen fra mora mi da.

    Som hu sa på kjøkkenet, i huset i Mellomhagen, på Østre Halsen, noen uker før jul.

    Mens hu smilte da, når hu så at jeg hadde lagd heks på skolen.

    Og sa at den måtte jeg gi til bestemor Ingeborg, i julegave.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn var det.).

    For jeg også syntes at bestemor Ingeborg kunne være litt som en heks noen ganger.

    Så jeg syntes det var nesten greit, å gi den håndarbeid-heksa til bestemor Ingeborg.

    Så da vi var på besøk, en del uker eller måneder seinere.

    Så viste bestemor Ingeborg meg, at den heksa hang i taket, på soverommet hennes, ved himmelsengen hennes da.

    Og da gjaldt det for meg å holde ansikt da, og late som at jeg var litt dum.

    Og bare late som at jeg syntes at det var en fin ting å gi til mormora si, en heks, som man lagde i håndarbeid-timen.

    (Kanskje dårlig valg av ting å lage før jul, Østre Halsen skole?).

    Men men.

    Så bestefar Johannes, han var nok ikke den som slurva med å lukke porten, tror jeg.

    Han hadde nok full kontroll, også på veien utafor huset, vil jeg si.

    Uten at jeg vet hva han gjorde uti veien der da.

    For han hadde jo gjester, (meg og mora og søstra mi).

    Men han hadde kanskje en grunn.

    Han grunna kanskje på noe.

    Hva vet jeg.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Så skriver de at bestemor Ingeborg sa, 'Jeg heter Ankerita'.

    Men hu kalte seg aldri Ankerita, sånn at jeg hørte det.

    Da vi leide moviebox, i Stavern, ut på 80-tallet, da jeg og søstra mi leide en film som het 'Electic Dreams' tror jeg, med den sangen med Georgio Moroder, så sa hu Ingeborg, når hu skulle betale.

    (Enda mora mi var med.

    Jeg og søstra mi var vel ikke myndige enda, så det kunne vel ikke stå i vårt navn, at vi leide film og moviebox.

    (Eller om bestemor Ingeborg, sa det, at hu skulle betale.

    Som hun noen ganger gjorde.

    Kanskje vi hadde leid moviebox, sommeren før?

    Jeg husker ikke helt nøyaktig.

    Men bestemor likte den 'Electric Dreams', eller hva den het.

    Men hu likte ikke 'Youngblood', husker jeg.

    Bestemor hang seg nok litt for mye opp i dette.

    For i videobutikken, så hendte det ofte, at man bare leide en film.

    Som så kanskje litt artig ut på coveret.

    Eller fra en trailer man hadde sett tidligere.

    Det var jo ikke sånn, at man bare leide den samme filmen, hele tiden.

    Det var nesten litt tilfeldig, hvilken film man leide, på 80-tallet, husker jeg.

    Sånn var det ihvertfall da jeg bodde på Bergeråsen, husker jeg.

    At jeg og søstra mi og Christell da kanskje, først fikk mast oss til, at vi skulle få leie film.

    Og så valgte vi en film, etter hvilken som så mest artig ut da.

    Det var aldri sånn, at vi ville leie 'E.T.', f.eks.

    For da hadde vi nok allerede sett den på kino.

    Enten i Svelvik, eller i Drammen.

    Så det var sånn at vi bare fikk mast oss til å leie en film.

    Og så bestemte vi oss bare for en film, i videobutikken.

    Det lå ikke noe sånn politiske avveielser, eller noe sånt noe, bak hvilken film vi leide.

    Vi bare leide en, som kanskje så artig ut, i en trailer, eller noe.

    Men jeg tror at bestemor Ingeborg, la ganske mye opp i hvilken film vi leide.

    Men da skjønte hu kanskje ikke at den filmen var kanskje 50-ende valget.

    I video-butikken.

    Men vi hadde sett de andre 49 tidligere.

    Det tror jeg ikke bestemor Ingeborg skjønte, at vi så gjerne minst en film hver helg, hos faren vår på Berger.

    Da ville Christell og Pia, og noen ganger Gry Stenberg, og noen ganger noen av mine kamerater, dukke opp hos meg da, i Leirfaret, og se på video.

    Siden faren min lot meg ha VHS-video da, allerede fra 1980 faktisk, da jeg bodde i Hellinga.

    Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video.

    Enda jeg bare var ni år.

    For faren min lot meg ha video da.

    Og det var jo han som eide videoen, strengt tatt.

    Men det var jeg som brukte den da.

    Men men.

    Så sånn var det).

    For Ingeborg hadde ikke video da.

    Men fikk det seinere i Nevlunghavn vel).

    Og da trodde video-butikk-mannen, husker jeg, (kanskje merkelig nok), at hu sa 'Inge Borg'.

    At hu var en mann, (eller dame), som het Inge.

    Så det ble jo først bare tull.

    Så ikke noe Ankerita da ihvertfall.

    Og heller ikke noen andre ganger har jeg hørt at bestemor kalte seg Ankerita.

    Men men.

    Også står det at bestemor var 'blid'.

    Nei, hun var aldri blid.

    Hun kunne være støyete blid kanskje, på det beste.

    Men ihverfall aldri bare vanlig blid.

    Nei, ikke sånn 'blid' blid, som en snill gammel og hyggelig kone.

    Nei, det var hu aldri mener jeg.

    Ikke bare blid, ihvertfall.

    Blid og skrålete kanskje.

    På sitt beste.

    Men ikke bare 'blid'.

    Nei, den kjøper jeg nok ikke.

    Dessverre, Aftenposten.

    Mer da.

    Ja det får være.

    Men likevel.

    Så mye feil!

    Hvem er det som har skrevet det mølet her da?

    Det får jeg prøve å finne ut mer om.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh

    Erik Ribsskog

    Posted by johncons at 02:08






  • Jeg irriterer meg så mye over Aftensposten

    bestefar johannes bestemor ingeborg

    PS.

    Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte en gang, at han hadde blitt intervjua, av en avis.

    Men han kunne ikke kjenne igjen, det som han hadde sagt, da han leste intervjuet.

    Så han stolte ikke på journalister.

    (Og han stolte heller ikke på leger, forresten.

    Han gikk aldri til legen, for legekontroll, f.eks.

    Han skydde leger da.

    Antagelig fordi at leger kan ha politiske agendaer, og tulle med pasienter, som ikke er på samme side i politikk etc., som de selv, mistenker jeg.

    Antagelig noe sånt, hvis jeg skulle gjette).

    Så sånn var det.

    Det her sa farfaren min, de par første åra, jeg bodde på Bergeråsen, etter at jeg flytta til faren min, som ni-åring.

    For farfaren min fikk slag, etter at jeg hadde bodd hos faren min, et år eller to.

    Så sånn var det.

    Tilbake til artikkelen ovenfor.

    Først så kaller Aftensposten huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, for ‘lite’.

    Men det var stort.

    Det var fire stuer, kjøkken, toalett, gang, og et veldig lite ‘rom’ under trappa, hvor telefonen var vel, nede, og fire soverom og bad oppe, (selv om det ene soverommet ble kalt ‘kammers’).

    (Og jeg var oppe på loftet der, såvidt en gang, hvor det lå noen russiske kamera, som min mormor seinere har sagt var fra den forrige eieren, en fyrvokter, som skulle ha vært gal, og stjal blomster og gravde de ned i hagen, sa min mormor.

    (Det betydde vel antagelig at han planta stiklinger, på Ingeborg-språk, mistenkte jeg da, ihvertfall).

    Og det er mulig at det var kjeller og.

    Hvor de hadde Grans brus og sånn kanskje.

    Men jeg var aldri i noe kjeller der.

    Men om det var noe lem i gulvet der?

    I peisestua/gangen der liksom.

    Var det sånn det var?

    Hm.

    Jeg tørr ikke å si det helt sikkert, men jeg synes å erindre noe sånt vagt da.

    Men men.

    Og to uteboder var det vel de hadde, ute i hagen der.

    Hvis ikke tre.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Også sier dem at haven så ut som ‘sommeren selv’, (og at det var derfor dem banka på hos Ingeborg og Johannes).

    Men man kunne ikke se mer en brøkdel av den hagen, fra veien.

    (Hagen så ikke så uvanlig imponerende ut fra veien, du måtte liksom gå ut bakdøra, for å se hagen ordentlig der, med bekken osv. der.

    For også noen trær skygga for innsikten fra veien.

    Både huset og noen trær, (og et ganske høyt, hvitt stakittgjerde), stod i veien, for innsynet til den ‘beste’ delen av hagen).

    Mesteparten av hagen var gjemt bak huset da.

    De skriver så, ‘vi gikk inn den åpne porten’.

    Men bestefar Johannes ville vel aldri latt den porten stå åpen, mener jeg.

    Det syntes jeg hørtes rart ut.

    (Bestefar Johannes, var veldig ordentlig.

    Vi bodde et par mil unna, og var på besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, så og si hver, (eller annenhver), søndag, fra jeg var fire-fem år, til jeg var syv, åtte, ni år kanskje.

    Noe sånt.

    Og da, så kjørte mora mi f.eks. diverse bobler og Mini-Morris-er.

    Det her var på andre halvdel av 70-tallet.

    Så ville hu f.eks. parkere ved bedehuset, på andre sida av veien da.

    Eller om hu parkerte på sida av veien der.

    Og en gang så kjøpte vi en pakke tyggegummi, for mora mi måtte fylle bensin på veien.

    Og mora mi kjøpte sjelden godteri, så det var omtrent som en begivenhet.

    Men, mora mi turte ikke å gå inn hos Ingeborg og Johannes, med tyggegummi i kjeften.

    Så hu sa vi måtte spytte ut tyggegummien.

    Så vi måtte spytte ut den, utafor porten da, til huset til Ingeborg og Johannes.

    Og etter at vi hadde vært der, en halvtime kanskje.

    Så kom bestefar Johannes, triumferende og sint vel, med en tyggegummi-klyse, som han hadde funnet.

    Noen slabbedasker, hadde bare spyttet den ut, rett utafor porten deres!

    Og mora mi ble taus da, og flau da, (og kanskje også litt anspent/nervøs), mener jeg at jeg kunne se.

    (Hu fikk nesten sjokk da, og frøys da, for å si det sånn.

    Og hverken jeg eller søstra mi, sa vel heller noe.

    Vi også frøys vel nesten.

    Vi stod vel ihverfall ganske eller helt stille.

    Men mora mi tok det nok værst tror jeg.

    Det var ihvertfall sånn det virka for meg.

    Men men).

    Så mora mi tenkte seg kanskje ikke alltid å helt ordentlig om.

    Men hu hadde litt skam da, vil jeg vel si, at det virka som, ihvertfall.

    Og da kunne nok Johannes se på oss tre, mora mi og meg og søstra mi.

    At det var vi som hadde tygd tyggegummi, og spytta ut, utafor porten.

    (Tror jeg ihvertfall at han kunne).

    Men det var jo fordi at mora mi ville at vi skulle være fine da.

    (Noen ganger ville hu ta spytt i trynet mitt, i bilen, før vi gikk inn der.

    Hvis hu så noen flekker, eller hva det kan ha vært, i trynet mitt da.

    Mens til vanlig, så ga hu vel mer faen, tror jeg.

    Hvis vi ikke skulle noe spesielt da.

    Men men.

    Det syntes jeg ikke var noe artig.

    Da ville jeg klage.

    Så ville mora mi si ‘jo’, eller noe sånt.

    Og ikke bry seg om at jeg klagde.

    Jeg kan forsatt nesten huske hvordan spyttet hennes lukta da, i trynet mitt, etter en sånn ganske ekkel behandlig.

    Ikke så veldig digg/artig.

    Men men).

    For bestefar Johannes da antagelig.

    Mora mi ville at bestefar Johannes skulle like oss da, tror jeg.

    Men mora si, var hu nok ikke så begeistra for alltid.

    For da vi på Østre Halsen skole, lagde en heks, i håndarbeid-timen.

    Like før jul 1977.

    Da jeg gikk i første klasse.

    Da sa mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg.

    Noe jeg gjorde.

    Og hu prøvde å få meg til å smile osv. da.

    På julaften, (som vi feira nettopp hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i skipperhuset i Nevlunghavn), og også seinere.

    Mens jeg lot som at jeg ikke skjønte noen ting.

    (Noe jeg måtte gjøre.

    For bestemor Ingeborg, hun kunne være veldig streng, og også veldig myndig.

    Og også ganske sint vel.

    Og hun kunne virkelig såre, noen ganger, hvis hun gikk inn for det.

    På sin sarkastiske, underfundige og spissfindige måte.

    Og på sitt litt nesten uforståelige, (for oss andre i Ribsskog-familien ihvertfall), dansk.

    Så jeg var nok nesten litt redd, når bestemor Ingeborg sendte noen replikker til meg, gjennom TV-stua, var det vel, mener jeg å huske ihvertfall, (hvis det ikke var peisestua), etter å ha åpna gaven min, med heksa i, fra håndarbeidtimene på Østre Halsen skole da.

    Ihvertfall ikke langt unna.

    Jeg ville ikke engang turt å skylde på mora mi.

    Jeg måtte bare late som at det ikke lå noen baktanker bak.

    Noe jeg også lata som, ovenfor mora mi.

    Jeg bare ga den heksa til Ingeborg, og lot som at jeg ikke skjønte sarkasmen fra mora mi da.

    Som hu sa på kjøkkenet, i huset i Mellomhagen, på Østre Halsen, noen uker før jul.

    Mens hu smilte da, når hu så at jeg hadde lagd heks på skolen.

    Og sa at den måtte jeg gi til bestemor Ingeborg, i julegave.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn var det.).

    For jeg også syntes at bestemor Ingeborg kunne være litt som en heks noen ganger.

    Så jeg syntes det var nesten greit, å gi den håndarbeid-heksa til bestemor Ingeborg.

    Så da vi var på besøk, en del uker eller måneder seinere.

    Så viste bestemor Ingeborg meg, at den heksa hang i taket, på soverommet hennes, ved himmelsengen hennes da.

    Og da gjaldt det for meg å holde ansikt da, og late som at jeg var litt dum.

    Og bare late som at jeg syntes at det var en fin ting å gi til mormora si, en heks, som man lagde i håndarbeid-timen.

    (Kanskje dårlig valg av ting å lage før jul, Østre Halsen skole?).

    Men men.

    Så bestefar Johannes, han var nok ikke den som slurva med å lukke porten, tror jeg.

    Han hadde nok full kontroll, også på veien utafor huset, vil jeg si.

    Uten at jeg vet hva han gjorde uti veien der da.

    For han hadde jo gjester, (meg og mora og søstra mi).

    Men han hadde kanskje en grunn.

    Han grunna kanskje på noe.

    Hva vet jeg.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Så skriver de at bestemor Ingeborg sa, ‘Jeg heter Ankerita’.

    Men hu kalte seg aldri Ankerita, sånn at jeg hørte det.

    Da vi leide moviebox, i Stavern, ut på 80-tallet, da jeg og søstra mi leide en film som het ‘Electic Dreams’ tror jeg, med den sangen med Georgio Moroder, så sa hu Ingeborg, når hu skulle betale.

    (Enda mora mi var med.

    Jeg og søstra mi var vel ikke myndige enda, så det kunne vel ikke stå i vårt navn, at vi leide film og moviebox.

    (Eller om bestemor Ingeborg, sa det, at hu skulle betale.

    Som hun noen ganger gjorde.

    Kanskje vi hadde leid moviebox, sommeren før?

    Jeg husker ikke helt nøyaktig.

    Men bestemor likte den ‘Electric Dreams’, eller hva den het.

    Men hu likte ikke ‘Youngblood’, husker jeg.

    Bestemor hang seg nok litt for mye opp i dette.

    For i videobutikken, så hendte det ofte, at man bare leide en film.

    Som så kanskje litt artig ut på coveret.

    Eller fra en trailer man hadde sett tidligere.

    Det var jo ikke sånn, at man bare leide den samme filmen, hele tiden.

    Det var nesten litt tilfeldig, hvilken film man leide, på 80-tallet, husker jeg.

    Sånn var det ihvertfall da jeg bodde på Bergeråsen, husker jeg.

    At jeg og søstra mi og Christell da kanskje, først fikk mast oss til, at vi skulle få leie film.

    Og så valgte vi en film, etter hvilken som så mest artig ut da.

    Det var aldri sånn, at vi ville leie ‘E.T.’, f.eks.

    For da hadde vi nok allerede sett den på kino.

    Enten i Svelvik, eller i Drammen.

    Så det var sånn at vi bare fikk mast oss til å leie en film.

    Og så bestemte vi oss bare for en film, i videobutikken.

    Det lå ikke noe sånn politiske avveielser, eller noe sånt noe, bak hvilken film vi leide.

    Vi bare leide en, som kanskje så artig ut, i en trailer, eller noe.

    Men jeg tror at bestemor Ingeborg, la ganske mye opp i hvilken film vi leide.

    Men da skjønte hu kanskje ikke at den filmen var kanskje 50-ende valget.

    I video-butikken.

    Men vi hadde sett de andre 49 tidligere.

    Det tror jeg ikke bestemor Ingeborg skjønte, at vi så gjerne minst en film hver helg, hos faren vår på Berger.

    Da ville Christell og Pia, og noen ganger Gry Stenberg, og noen ganger noen av mine kamerater, dukke opp hos meg da, i Leirfaret, og se på video.

    Siden faren min lot meg ha VHS-video da, allerede fra 1980 faktisk, da jeg bodde i Hellinga.

    Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video.

    Enda jeg bare var ni år.

    For faren min lot meg ha video da.

    Og det var jo han som eide videoen, strengt tatt.

    Men det var jeg som brukte den da.

    Men men.

    Så sånn var det).

    For Ingeborg hadde ikke video da.

    Men fikk det seinere i Nevlunghavn vel).

    Og da trodde video-butikk-mannen, husker jeg, (kanskje merkelig nok), at hu sa ‘Inge Borg’.

    At hu var en mann, (eller dame), som het Inge.

    Så det ble jo først bare tull.

    Så ikke noe Ankerita da ihvertfall.

    Og heller ikke noen andre ganger har jeg hørt at bestemor kalte seg Ankerita.

    Men men.

    Også står det at bestemor var ‘blid’.

    Nei, hun var aldri blid.

    Hun kunne være støyete blid kanskje, på det beste.

    Men ihverfall aldri bare vanlig blid.

    Nei, ikke sånn ‘blid’ blid, som en snill gammel og hyggelig kone.

    Nei, det var hu aldri mener jeg.

    Ikke bare blid, ihvertfall.

    Blid og skrålete kanskje.

    På sitt beste.

    Men ikke bare ‘blid’.

    Nei, den kjøper jeg nok ikke.

    Dessverre, Aftenposten.

    Mer da.

    Ja det får være.

    Men likevel.

    Så mye feil!

    Hvem er det som har skrevet det mølet her da?

    Det får jeg prøve å finne ut mer om.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny klage til Dagbladet







    Gmail – Problemer (igjen) med Deres kommentarsystem







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Problemer (igjen) med Deres kommentarsystem





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jul 20, 2010 at 1:22 AM





    To:

    support@dagbladet.no



    Hei,

    jeg skriver en del på deres kommentarsystem, (hvor jeg også blir utsatt for personangrep, som jeg har klaget over):

    Erik Ribsskog sa, 1 time og 58 minutter siden:

    Noe galt i nisselandet

    Staten detaljstyrer borgerne.

    Man kan ikke spille i Sverige.

    Og Sponheim, representerer staten, og skal sette ut Audun automater, på puber osv.

    Staten vil at alle skal bruke Audun automatene.

    Som man må ha et personlig kort, for å bruke.

    Så staten kan se når folk er blakke osv.

    Dette er storebror ser deg, i høyeste potens.

    Hvorfor skal staten drive med Audun automater?

    Det er helt, helt 100% gale-Mathias, mener jeg.

    Noe er galt i Nisselandet.

    Håper folk våkner opp.

    Sett de Audun automatene i hønsehusene rundt om, istedet for i puber og kroer, hvor folk ikke vil bli overvåka av Lars Sponheim, i hovedkvarteret hans i Hamar.

    Mvh.

    Baron Erik Ribsskog

    0

    anbefalinger

    Robert Blodøks sa, 9 minutter siden:

    RE: Noe galt i nisselandet

    Hvordan har det seg til at du, "Baron", klarer å få 42 anbefalinger på ett innlegg som egentlig ikke handler om annet enn din egen paranoia?

    mvh

    Høvding Robert Blodøks den 7.

    Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

    Din varsling er registrert

    0

    anbefalinger

    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:

    RE: Noe galt i nisselandet Valgt innlegg

    Klage sendt for personangrep.

    Mvh.

    Baron Erik Ribsskog

    Jeg får hundrevis på hundrevis av anbefalinger.


    Men, hver gang jeg skur på PC-en.
    Så har antall anbefalinger, for meg, hos dere, sneket seg under 100 igjen.

    Hvordan kan dette ha seg?

    Jobber Stasi hos dere?

    Dette er mysterium.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Personangrepene blir fler og fler på Dagbladets kommentarsystem





    Erik Ribsskog sa, 1 time og 58 minutter siden:


    Noe galt i nisselandet


    Staten detaljstyrer borgerne.


    Man kan ikke spille i Sverige.


    Og Sponheim, representerer staten, og skal sette ut Audun automater, på puber osv.


    Staten vil at alle skal bruke Audun automatene.


    Som man må ha et personlig kort, for å bruke.


    Så staten kan se når folk er blakke osv.


    Dette er storebror ser deg, i høyeste potens.


    Hvorfor skal staten drive med Audun automater?


    Det er helt, helt 100% gale-Mathias, mener jeg.


    Noe er galt i Nisselandet.


    Håper folk våkner opp.


    Sett de Audun automatene i hønsehusene rundt om, istedet for i puber og kroer, hvor folk ikke vil bli overvåka av Lars Sponheim, i hovedkvarteret hans i Hamar.


    Mvh.


    Baron Erik Ribsskog



    0

    anbefalinger


    Robert Blodøks sa, 9 minutter siden:


    RE: Noe galt i nisselandet


    Hvordan har det seg til at du, "Baron", klarer å få 42 anbefalinger på ett innlegg som egentlig ikke handler om annet enn din egen paranoia?


    mvh


    Høvding Robert Blodøks den 7.


    Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle


    Din varsling er registrert



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:


    RE: Noe galt i nisselandet Valgt innlegg


    Klage sendt for personangrep.


    Mvh.


    Baron Erik Ribsskog








    http://www.dagbladet.no/2010/07/19/nyheter/sverige/kredittkort/12630484/?commentId=4855485#comment_4855670

  • Jeg sendte en anmeldelse til Politiet i Drammen, om at noen kaller meg ‘frøken’ og da truer meg med penis og testikkel-amputasjon, på internett







    Gmail – Trusler på internett







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Trusler på internett





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jul 19, 2010 at 11:40 PM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    noen kaller meg 'frøken', på Dagbladets kommentarsystem, (se vedlagte skjermbildeutskrifter).
    Jeg mener det blir som trussel om penis og testikkel-amputasjon, så det håper jeg dere slår ned på.

    Jeg ønsker gjerningsmennene tiltalt og straffet.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog





    2 attachments

    en kaller meg frøken.JPG
    83K
    enda en idiot kaller meg frøken.JPG
    94K