![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Complaint against the Jobcentre Williamson Sq.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Jul 16, 2010 at 3:15 AM | |
|
To: CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Complaint against the Jobcentre Williamson Sq.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Jul 16, 2010 at 3:15 AM | |
|
To: CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk | ||
| ||
PS.
Hun med rosa Radio City t-skjorte, på det nest siste bildet.
Hun spurte om jeg skulle være med på Everton-konkurranse, på radioen der.
Men, han som var mens jeg stod der, han hørte jeg fikk tre av tre riktige.
(De spurte om hvem Everton spilte mot, i Cupvinnercup-finalen, i 1985, og hvem hadde scort flest mål, for Everton gjennom tidene.
Svarene var Rapid Wien og Dixie Dean).
Så jeg syntes det hadde blitt så flaut, å svare feil.
Så jeg sa bare at jeg var fra Norge.
Og da sier nesten alle britisk damer noe rart, og går vekk.
Så det funker hver gang.
Så da slapp jeg å bli med på konkurranse på radioen.
Jeg hadde ikke sovet så mange timer heller, for jeg fikk ikke sove.
Så jeg skreiv på bloggen, og e-poster til biblioteket i Svelvik osv., istedet.
Og jeg hadde også blitt utsatt for en kraftig grilling, på the Jobcentre, på møtet der, like før.
Så jeg orka ikke mer, rett og slett.
Så jeg ble litt sky og sjenert da.
Men men, sånn er det.
Kanskje nesten gang eventuelt.
Jeg fikk også tatt noen videoer av de rare fotballspillerne.
Jeg får se om jeg klarer å få de lastet opp på YouTube.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er de nevnte videoene:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
SV: Klage på Dagbladet + to "påminnelser"
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jul 15, 2010 at 6:14 PM | |
|
To: pfu@presse.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
SV: Til rektor Svelvik Ungdomsskole/Fwd: Påminnelse/Fwd: Problemer med Odd Einar Pettersen/Fwd: Oppdatering/Fwd: Adresse
|
Postmottak Svelvik <Postmottaksvelvik@drmk.no> |
Thu, Jul 15, 2010 at 8:53 AM | |
|
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
To Gary, the Jobcentre, Williamson Sq., Liverpool
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jul 15, 2010 at 1:03 PM | |
|
To: CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk> | ||
| ||
PS.
Det var et ganske tøft møte, på the Jobcentre idag.
Hvor både den nye jobcentre-sjefen, Mr. Winther, og en kar som het Gary, var med.
Mr. Winther begynte å prate om hva som var skjedd, i forbindelse med at jeg ikke dro til Hanover St, (for Sencia-møte).
Men til Pall Mall.
Og jeg hadde med en utskrift, fra e-posten jeg sendte dem igår, hvor jeg forklarte om dette.
Så da ble det til, at den nye jobcentre-sjefen, (som fortalte meg, da jeg spurte, at han hadde erstatet den forrige sjefen der, Mrs. Hart, som da vel må ha sluttet), leste gjennom den e-posten i møte, for jeg lot han ta en kopi, av den utskriften jeg hadde med.
Det ble lang diskusjon likevel.
Jeg hadde ikke mottatt noe ‘referal-letter’, som jeg skulle ha mottatt.
Og da sier de at alle får sånne brev.
Også må jeg liksom forklare hvorfor jeg ikke har fått et sånt brev.
Og det kunne jo ikke jeg forklare.
Men jeg fortalte, at jeg ville nok ha huska det, hvis jeg hadde lest ‘Hanover St’.
Siden Hanover er i Tyskland.
Og siden jeg var fra Norge.
Og Norge ble okkupert av Tyskland, under krigen.
Så jeg hvis jeg hadde fått et brev hvor det stod ‘Hanover St.’, så ville jeg nok ikke blanda det med Pall Mall, som jeg forbinder med røyk-merket.
Jeg sa også, at hun Mrs. Smart, kunne ha skrevet en ring rundt den riktige adressen, i Sencia-brosjyren.
Siden det stod tre adresser der.
Og det ble også tatt opp andre ting.
Og han sjefen der, Mr. Winther, gjorde seg brysk og streng da.
Så det var som, jeg vet ikke hva.
En overhøvling, eller hva det heter.
Jeg syntes det er litt spesielt, å ha møte, med to personer på en gang.
Da er det ikke så lett, for en stakkar, å holde oversikten.
Spesielt når møtet ikke er på ens morsmål.
Men jeg hadde lignende ‘grillinger’, da jeg studerte i Sunderland, og hadde Final Year Project-møte, med Mr. White der, og en til.
Og jeg hadde med meg masse dokumentasjon da, som kopier av e-poster, skjema hvor det stod hva jeg hadde gjort, for å få meg jobb de siste to ukene, og brosjyren fra Sencia, osv.
Så jeg var ganske bra forberedt da.
Og hadde også med en sånn mappe jeg har, med alle vitnemål osv., og forklaringer fra JET osv., på hva graden min, fra Norge, kan sammenlignes med, i England da.
Så sånn var det.
Jeg måtte skrive en forklaring, om hva som hadde skjedd, siden jeg ikke møtte på Sencia-møtet.
(Enda jeg jo har sendt mange e-poster om dette).
Jeg fikk de til å ta en kopi, for meg, av den forklaringen.
Som sammen med the Jobcentre sin versjon, skulle bli sendt til en uavhengig etat eller person, eller noe.
Men som ikke var noe med ICE, men internt hos the Jobcentre da.
Så sånn var det.
Jeg skal se om jeg finner den forklaringen.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den forklaringen, som Mr. Winther, jobcentre-sjefen, fikk han Gary, som også var med på møtet, til å ta en kopi av, for meg, når jeg spurte om det, på slutten av møtet:
PS 3.
Her er den e-posten jeg sendte, til the Jobcentre igjen, 1. juli, da det var problem med Sencia-møte:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Problems with the Employment-zone meeting/Fwd: New review-meeting?
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jul 1, 2010 at 1:57 PM | |
|
To: CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Problemer med lagmannsretten/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage på skifteretten i Larvik
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jul 15, 2010 at 9:01 AM | |
|
To: post@hoyesterett.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
SV: Påminnelse/Fwd: Klage på skifteretten i Larvik
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jul 15, 2010 at 8:53 AM | |
|
To: "Wallevik, Reidun" <Reidun.Wallevik@domstol.no> | ||
| ||
PS.
Så den første vinteren jeg bodde på Berger.
Dvs. høsten 1979 og vinteren 1980.
Så satt jeg mye inne i stua, i huset til besteforeldrene mine på Sand, og løste kryssord.
Men jeg hadde også ski der, (som jeg hadde fått av stefaren min, Arne Thomassen, noen gule glassfiberski, som var litt trå, å gå på).
Så jeg pleide også å gå på ski, på jordet, som tilhørte gården på Høyen, som jeg tror at Gøril og dem bodde på.
Noe sånt.
For farmora mi sa at jeg fikk lov å gå på ski der.
Og jeg lagde meg også gevær, på snekkerverkstedet.
Som var laget av en list, med en klesklype på.
Og da skulle jeg skyte noe greier, i et spor, eller noe, på det geværet, sa onkelen min Håkon, at de hadde gjort.
(Eller om det var faren min som sa det).
Så syltestrikken, (som Ågot gikk ned i kjelleren og henta vel, fra noen Norgesglass der), den skulle også spikres på.
Men det fikk jeg ikke til å funke.
Så jeg brukte bare de geværene, til å skyte syltestrikk med.
Og da satt jeg opp en blink, på jordet, som tilhørte gården på Høyen.
(Som man kan se i den nest forrige bloggposten, ovenfor huset til farmora mi.
Og det var en papp-plate, med hull i, hvor jeg festa et A4-ark.
Så hvis jeg traff, så gikk syltestrikken gjennom A4-arket da.
(Jeg var litt inspirert av skiskyting, som jeg hadde sett på TV da.
Eirik Kvalfoss og gutta.
Eller det var kanskje Halvdan Bøgseth, på den tida.
Men men).
Så da gikk jeg en runde på jordet på Høyen da, med det geværet i hånda.
Også skøyt jeg på den blinken da.
Og traff ganske ofte vel.
Så jeg fant på ting å gjøre aleine, den første tida på Berger, for jeg kjente ikke så mange.
Og faren min hadde advart meg mot Geir Arne (Jørgensen), som var nærmeste nabo, (som bodde i en slags hytte, i veien ned mot Snippen, som man også kan se på det kartet, i den nest forrige bloggposten).
Ellers leika jeg bare med fetteren min Tommy, de første månedene på Berger.
Men han var en god del yngre enn meg.
Så det kutta jeg ganske raskt ut, å henge med han.
Men jeg var mye sammen med farmora og farfaren min da, i huset på Sand.
Og jeg pleide å bli med faren min, inn til Oslo, for å levere køyesenger.
Som dem averterte om, i Aftenposten.
Direkte fra produsent.
Så sånn var det.
(Men bunnene til køyesengene, dem kjøpte dem ferdige, tror jeg.
Det skal jeg ikke si sikkert).
Men men.
Men så en dag, våren 1980 kanskje.
Så dukka mora mi opp, fra Larvik.
Stressa og ganske aggressiv vel.
(Nesten som om hu var på noe dop som amfetamin, eller noe?)
Nesten noe sånt.
Så sa hu, at jeg ikke fikk lov å bare sitte i stua til Ågot og Øivind, å lese avisa og løse kryssord, sammen med dem.
(Som jeg syntes var fredelig, og som ga meg litt ro, etter noen masete år, da jeg bodde hos mora mi, og min daværende stefar, Arne Thomassen, på 5-6 forskjellige steder i Larvik-området, fra 1973 til 1979).
Da sa mora mi, at jeg måtte begynne å spille fotball.
Istedet for å sitte inne og lese avisa og løse kryssord, som en gammel gubbe.
Hu sa ikke ‘gammel gubbe’, men det var like før.
Og Ågot og Øivind, de ga seg, for mora mi.
Og jeg syntes vel jeg hadde det kjempefint egentlig, med å lese tegneserier og avisa, i fred og ro, hver ettermiddag, og så i butikken på Sand, med faren min, og så godteri og snacks ofte, foran TV-en om kvelden.
Det var kjempefint, syntes jeg.
Men men.
Men så måtte jeg begynne å spille fotball også, borte på Berger skole, hvor vi trente om vinteren, og så på Berger-banen, om våren og sommeren og høsten.
Men det ble vel egentlig aldri det samme igjen, i huset til besteforeldrene mine, på Sand.
Etter at mora mi dukka opp der og begynte å sjefe og styre og kommandere.
(Hu banka vel ikke på døra dems engang, tror jeg.
Plutselig stod hu bare i gangen der.
Og så seg kanskje i speilet, noen sekunder, før hu braste inn i stua da.
Hvor jeg og Ågot og Øivind satt og leste i hver vår avis, eller dreiv med hvert vårt da.
Og hvor det var stille og fredelig og sivilisert.
Før mora mi dukka opp der, mer herskinga si, må jeg vel nesten kalle det.
Og hu var liksom ‘stålsatt’ da, mer eller mindre, eller hva man skal kalle det).
Men i noen få måneder, så var det ganske trivelig å bo på Sand der da.
Så jeg fikk vel litt roen på meg, på det kanskje første halve året, som jeg bodde på Berger.
Ihvertfall når ikke Runar og dem var der.
For kona til Runar, Inger, fra Sande, var jo i Jehovas Vitner.
Så i jula så kom Runar og Inger, og tre-fire unger, på besøk, til Ågot.
Og også i mange helger.
Så det ble jo som natt og dag, i huset til Ågot og Øivind, når Runar og dem var der.
Så da var det ikke så lett å beholde roen.
For da var fetteren min Ove der.
Og onkelen min Runar, han var jo den yngste broren, og var nesten som en eldre fetter han og.
Kan man nesten si.
Noe sånt.
Så da ble det leven.
Men til hverdags, så var det ganske rolig og sivilisert, i det huset.
Men en av grunnene til at jeg ville flytte til faren min, var jo at jeg hadde masse annen slekt, på farsida og.
Dvs. at faren min hadde to brødre, Håkon og Runar, som hadde masse unger, så jeg hadde masse fettere og kusiner.
Og det hadde jeg ikke i Larvik.
Så det husker jeg, da jeg bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen.
At jeg ikke tenkte så mye på kamerater der, osv.
Men at jeg kjøpte julegaver, til Ove og dem.
Såpebobler og sånn, i en butikk som var på Østre Halsen.
For det ble jo litt kjedelig for meg, som ikke kjente så mange folk, den første tida på Berger.
Så når ungene til Runar dukka opp, så ble de som lekekamerater da.
Som jeg kunne leke med, i huset til Ågot og Øivind, og hoppe på flisene, rundt om i huset, som vi pleide å gjøre inne der, på 70-tallet.
Og som Ågot og Øivind og Runar og faren min såvidt tolererte.
Eller spille fotball, i hagen til Ågot, som hu noen ganger ihvertfall, tolererte.
For det gikk veldig hardt ut over blomstene hennes, (i et veldig fint, om en halvmåne-formet vel, blomsterbed der), og buskene/trærna, som hun hadde der.
Nå skreiv jeg meg litt bort.
Men den første tida, som jeg bodde på Berger, var vel den mest harmoniske tida, som jeg hadde under oppveksten, tror jeg.
Så jeg fikk på en måte en pause, hvor jeg kunne samle meg litt kanskje.
Mellom det helvete, må jeg vel si, og maset, som det var å bo hos mora mi i Larvik.
Og det helvete det var, å bo aleine, på Bergeråsen, etter at faren min ble sammen med Haldis, våren 1980, (etter at jeg hadde bodd på Berger, i ca. et halvt år).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog