Det jeg tenker på nå.
Det er på 70-tallet, da jeg var sånn 6-7 år kanskje.
Og søstra mi og mora mi og mormora mi og morfaren min.
Dvs. Pia Ribsskog, Karen Ribsskog, Ingeborg Ribsskog og Johannes Ribsskog.
De spilte noe sånn ‘mind-games’ med meg, i Nevlunghavn.
Søstra mi fikk meg til å gni et sånt strå mot leppene, som gjorde vondt.
Når jeg var litt nedfor, pga. press fra noen av de voksne da.
Så var det noe sånn, at mormora mi, skulle se om jeg sladra, tror jeg.
Alle de tre voksne, skulle se om jeg sladra.
Jeg visste det, at hvis jeg sladra, så var det feil og.
Og det var noe utdeling av godteri osv.
De var veldig strenge mot meg da.
Og min morfar rista på huet og de liksom granska meg da.
(Mens de tre voksne satt ved spisebordet utendørs, og mens søstra mi stod på den andre sida av huset, mot vegen ned til havna da).
Så når jeg tenker på det nå.
Så det var det som at alle de fire, gikk sammen, bak ryggen på meg, om noe plott.
Så det er ganske ekkelt å tenke på.
Og det her har jeg også skrevet om på bloggen tidligere.
Hva var det her?
Var det noe Johannes-kult eller Ishtar-kult?
Er de tingene noe av det samme?
Hvem vet.
Vi får se om det kanskje er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og etter at jeg ikke sladra.
Så sendte de meg langt vekk.
Opp i den øverste delen av hagen.
(Vekk fra alle de andre fire).
Mens de da sikkert prata om hva de skulle gjøre med meg da.
Siden de kanskje ikke turte å innvie meg i deres kult sine hemmeligheter?
Så måtte jeg bare stå der oppe øverst i hagen da, for meg selv.
Mens jeg så ned på de voksne, som satt i sofagruppen.
Mens jeg ikke kunne høre hva de sa.
Men det var egentlig helt greit.
Å slippe å være i nærheten av de folka.
For de var ganske slemme og slitsomme, må man vel si.
Så jeg måtte liksom stålsette meg, hver gang jeg var på besøk hos min mors foreldre, i Nevlunghavn.
Og det var også sånn med min mor.
Selv om kanskje min mormor var verst og slemmest.
Det er nok ikke umulig.
Så her var det nok noe Ishtar-kult, eller noe, ute å gikk, det er nok ikke umulig.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
