Nå ringte jeg min mors kusine, Rannheid Helene Bang f. Ribsskog, som er skilt og ikke har noen barn.
Og som er født i 1930, så hun var litt oppe i åra.
Hu ble litt forferdet over å høre at jeg var forfulgt av noe som het ‘mafian’ og over at jeg ble forsøkt drept, på min onkels gård, i Larvik.
(Og at politiet ikke ville forklare hva som foregikk engang).
Men hu sa det, at hu bare hadde sett mora mi, rett etter krigen.
Og hun visste at hu hadde en kusine, som het Annikken Holmsen, men hu visste ikke at hu bodde i Sverige.
Hu og broren hadde nesten ikke hatt noe med de andre i Ribsskog-familien å gjøre.
Hu nevnte broren.
Men jeg sa at jeg hadde lest det, at han var frimurer, så han var jeg litt skeptisk til.
Jeg nevnte at faren, som var lennsmann i Aurskog, Øyvin Ribsskog, var på førstesida av VG ofte, når han fakka rømlinger, ute i Aurskog der.
Jeg sa at hun Annikken hadde sagt det, at faren, (til hun jeg ringte nå, hun Rannheid Helene Bang, dvs. han het Øyvin Ribsskog), dreiv med slektsforskning.
Men det gjorde hverken hu eller broren Ola, sa hun Rannheid Helene.
Hu lurte på om jeg hadde noen søsken, og jeg fortalte at jeg hadde ei søster på Helsfyr, og en halvbror som drev restaurant på Torshov.
Hu kjente nesten ikke noe til Ribsskog-familien, og hadde ikke barn selv, så hu var ikke interessert i sine slektningers barn, som hu ikke kjente foreldra til.
Jeg sa at jeg bare lurte på om noen i slekta visste hvor mora mi var som au-pair i England.
Men det visste hu ikke.
Og hu var litt mistroisk ovenfor meg, og lurte på hvorfor jeg ringte og spurte om slekta, tilbake i tiden, osv.
(Så det er nok antagelig det Noah-greiene.
Men jeg sa ikke noe om det, siden jeg skulle spørre om det au-pair greiene).
Jeg fortalte at min danske mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, hadde fortalt at det var noe slags splid eller motsetninger, i Ribsskog-familien, (på 80-tallet var det vel at hu fortalte det).
(Men hu fortalte ikke om det i detalj da, så jeg vet ikke helt hva det gikk ut på).
Jeg fortalte at jeg hadde vært butikksjef i Rimi, på Lambertseter, Langhus og Kaldbakken.
Og at jeg tok lappen, i Frognerveien, ikke langt fra kinoen der, (i 1995 da).
(Og da sa hu at hu hadde hatt lappen siden like etter krigen, eller noe).
Siden hu bodde på Frogner.
Jeg sa de måtte kjefte på gårdeierne, siden dem ikke fjerna istapper.
For det var jo en som nesten døde der, i vinter.
Hu sa at hu hadde ikke noe med det å gjøre, og at det var takras hele tida, så hu hadde ikke hørt om den episoden.
Noe som vel kanskje var litt rart, siden det var om det i alle aviser, mener jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se om noen i hele verden vet hvor mora mi var, som au-pair i England.
(Untatt de ‘røverne’ i min nærmeste familie, som jeg har kutta ut da).
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Plutselig, så sa hu også at jeg hadde masse danske slektninger.
Og det innrømte jeg.
Men jeg forklarte at jeg hadde prøvd å kontakte alle de, for å spørre om de forstod noe av det her ‘mafian’-greiene.
Men at de danske ikke svarte, når jeg ringte, engang.
Så sånn var det.
(Altså Heegaard-familien da, som min mormor Ingeborg var fra, i Danmark.
Men men).