PS.
Dette var mens jeg bodde hos mora mi, i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.
Vi hadde tre nabogutter, som var ‘slemme’, og som jeg var uvenn med da.
Så jeg syntes ikke det var så morsomt, å leke utendørs.
Så på lørdagene, så pleide jeg å se på sporten.
Som først ofte var vinteridrett, som langrenn og skøyter, osv.
Og så var det ofte tippekamp fra England da.
Jeg holdt mest med Norge, i vinteridrett.
Men, mora mi hadde ei venninne, i Stavern, som var søster av han som eide Grans bryggeri, i Sandefjord.
Mora til Cathrine Gran, (som var på min alder), var dette.
Og hun Cathrine Gran, hun hadde også en bror, som var litt yngre enn henne selv.
Og en gang jeg var med mora mi dit, så måtte jeg leke med broren, til Cathrine Gran, og en kamerat av han.
Begge de var fra Stavern, regner jeg med.
Jeg var jo mest opptatt av vinteridrett, og holdt med Norge da.
Men så spurte disse gutta da, om hvilket engelsk fotball-lag jeg holdt med.
Holdt jeg med Nottingham eller holdt jeg med Manchester.
(Eller hvilke lag det var igjen).
Og da bare sa jeg et lag, for jeg holdt egentlig bare med Norge.
Så jeg bare sa noe.
Det som skjedde så, var at den lørdagen, når den Everton-kampen ovenfor var.
Så skulle plutselig mora mi og søstra mi også følge med på sporten.
(Noe de aldri gjorde ellers.
Det soverommet til mora mi, (og TV-en som stod der), de fikk jeg alltid ha ifred, på lørdagene, ellers.
Ihverfall mens det var sport på TV, vil jeg si.
Men men).
Så jeg tror det med Everton var et plott(?)
Det står at Coventry tulla med forsvarspillerne.
Var det dette som var plottet, som mora mi og fru Gran i Stavern, (i Johanitterordenen/illuminati?), visste om?
At de skada en forsvarer i Coventry, eller noe?
Hvem vet.
Men jeg pleide alltid å se sport i fred.
Jeg hadde fulgt med på sport, i mange måneder.
Og grunnen til at jeg fikk sett det i fred.
Det var fordi, at den eneste TV-en, i huset, den stod på soverommet, til mora mi og stefaren min, (Arne Thormod Thomassen).
Så der fikk jeg være ifred da.
(Unntatt at en veps stakk meg i leppa der en gang, fra et vepsebol, som var utafor vinduet.
For jeg var dum og åpna vinduet.
Jeg skulle liksom være snill mot vepsen, og slapp inn den.
Men den var sinna gitt.
Men men).
Mer da.
Utendørs, så var det bare å sykle bort til ungdomsskolen, og sånn.
Og det var bare morsomt de første 20 gangene kanskje.
Noe sånt.
Og nede i første etasje, så var jo mora mi, som syntes det var morsomt at den vepsen stakk meg, for eksempel.
Så mora mi, hu pleide å mobbe og være slem mot meg da.
(For eksempel, så hadde jeg en gang veldig feber, i det huset.
Og da lå jeg på rommet mitt, og ropte på mora mi, for jeg var så varm i panna, og hadde så vondt i hue.
Og da kunne jeg høre det, at mora mi sa til ei venninne, at hu ikke skjønte hvorfor jeg ropte på henne.
Altså at hu ikke likte det.
Så min stefar da, Arne Thormod Thomassen, han måtte ta et håndkle, med kaldt vann på, på panna mi.
Og jeg klarte ikke å spise mat.
Men mora mi, hu likte meg ikke da.
Hu var slem og ekkel mot meg, vil jeg si.
(Av ukjent grunn for meg).
Arne Thormod Thomassen, han pussa opp det huset, (en vertikalt-delt tomanns-bolig), og trappa ble sånn, at man kunne dette gjennom trappetrinna, (av furu vel).
Så man måtte trå forsiktig der.
De månedene, (vinteren 1976, eller noe vel), så bodde vi i blokkene på Skreppestad.
Og da, så hadde jeg bare en sommerdyne, og lå på et kaldt rom.
Og da hørte jeg at mora mi sa til ei venninne, at hu ikke orka å ha sommerdyne selv.
Og da var jeg veldig syk, jeg var veldig forkjøla, og hosta mye da.
Men mora mi gadd ikke å gi meg en varmovn, eller en dundyne/vinterdyne.
Så mora mi var ganske slem egentlig.
En gang, etter at vi hadde flytta tilbake til Mellomhagen igjen.
Så datt jeg på isen, når vi besøkte ei venninne av mora mi, som var sykepleier, (som bodde i de samme blokkene på Skreppestad).
(For noen hadde stått med en hageslange der, tror jeg).
Johanitterordenen?
Og da var det sånn, at jeg besvimte og fikk hjernerystelse.
Så ble jeg lagt inn i bilen, av hu sykepleier-dama, som fulgte oss, ned til bilen, (av en eller annen grunn).
Og så kjørte mora mi innom butikken, Samvirkelaget, på Østre Halsen, ved Lågen der vel.
Og kjøpte sjokolade, til seg selv og søstra mi.
Søstra mi sa, til mora mi, noe sånt som, ‘hva skal vi gjøre nå som Erik er død da’.
Så ble jeg så sinna, siden jeg ikke fikk sjokolade, siden jeg var ‘død’ da.
Så våkna jeg igjen.
Så spurte jeg mora mi hvorfor hu ikke kjøpte sjokolade til meg.
Og hvorfor hu ikke kjørte meg til lege osv., men dro i butikken.
Og da vi kom hjem til Mellomhagen, så bare gikk jeg og la meg på rommet mitt, for jeg merka at jeg ikke var helt bra, etter å falt og slått hue på den glatte asfalten, når jeg løp mot bilen til mora mi.
For jeg hata å være hos hu sykepleier-dama.
Det var som et hat for meg, så jeg ble glad, når jeg så bilen vår.
Og løp mot den.
Og det har sikkert de plotta om, og da, så har de fått spylt vann, med en hageslange da, for å ‘straffe’ meg, eller noe.
Så hvis det var Johanitterordenen, så vil jeg advare mot dem, for dem er ikke helt gode, kan man skjønne/ane.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Men men.
Men den lørdagen, som Everton vant 6-0, da var det annerledes.
For da, så satt mora mi på en stol vel, utafor soverommet sitt, i gangen der, (noe som var veldig spesielt for henne å gjøre).
Og søstra mi, hu var også på soverommet, til mora mi.
Ihvertfall under en del av kampen, for hu hørte kanskje det.
At hver gang Everton scorte, så gikk jeg ut til mora mi, og fortalte at Everton hadde scort da.
For han Rolf Hovden, (så jeg nå, i Aftenpostens tekstarkiv, at det var, som kommenterte), han prata så bra om Everton da, osv.
Men men.
Og mora mi, (som hadde vært au-pair, i England, selv om jeg ikke vet om det hadde noen sammenheng), hu sa det, at Everton, de var bra.
Og at de kunne jeg holde med, sa mora mi.
Og jeg var jo på utkikk, etter et engelsk lag, å holde med.
Siden han sønnen til fru Gran, i Stavern, og kameraten hans.
De hadde spurt meg, (like før), om hvilket engelsk fotball-lag, som jeg holdt med.
Og da følte jeg meg dum, siden jeg ikke hadde noe greie på engelsk fotball.
Og ikke kunne svare ordentlig for meg da.
Samtidig, så likte jeg ikke de guttene, i Stavern, jeg syntes de var litt sånn, at dem var sjefete osv.
Og kanskje litt klysete?
De var litt sånn lure og nesten konspiratoriske, vil jeg nesten si.
(Ihverfall sånn jeg husker dem.
Det var sånn at de smilte til hverandre osv., som om de hadde noe internt, på gang, som de hadde prata om før jeg kom dit.
Og de hadde liksom et samhold da, (eller ihvertfall noe internt), som de ikke ville la meg ta del i.
Men jeg kjente han gutten fra før, (for jeg og søstra mi bodde der, da mora vår var på ferie i England.
Noe som varte i ca. en uke, og mora vår var på to sånne ferier, i England, med kanskje et års mellomrom da.
Og da var jeg og søstra mi, begge gangene, hos Grans, i Stavern da.
Og den andre gangen, som vi bodde der, (i ca. en ukes tid da, mens mora vår var i London/England), så syntes jeg det, at det var sånn, at jeg ‘mista’ søstra mi.
At søstra mi istedet liksom ble som en av Gran-søsknene.
For de prata vel noe dritt, om mora mi, eller hva det egentlig var.
Det var ihvertfall sånn, at de liksom ville vinne sjela vår da, vil jeg si.
De ungene til fru Gran.
Og jeg synes at søstera mi ga etter, og ikke ville være i Ribsskog-familien lengre liksom.
Det er ihvertfall sånn jeg husker det, fra en ferie, som mora mi var i England.
Men det er mulig jeg tar feil.
Vi får se).
Og jeg syntes han var litt sleip kanskje, eller noe.
Så jeg likte ikke de guttene, så jeg ville ikke ha så mye samhold med de, egentlig.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
(Hvis jeg husker det her riktig da, det er mange år siden)).
Så jeg ville ikke holde med de samme lagene, som de her gutta i Stavern da.
Derfor syntes jeg at Everton var greie å holde med.
For det var ihvertfall ikke Everton de holdt med, de gutta i Stavern.
Det ville jeg nok ha huska.
For mitt navn, Erik, begynner jo på E.
Så da hadde jeg nok huska det, hvis en av de gutta i Stavern, hadde holdt med Everton.
(Jeg mener også at de laga de holdt med, hadde lengre navn da, enn Everton da.
Men men).
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Faren min drakk en god del Grans øl, forresten.
De pleide alltid å ha noen kasser Grans øl, i garasjen, på Bergeråsen, eller i vannsengbutikken, Drammen, etter at de flytta dit.
Og min mormor og morfar, de hadde også Grans.
Selv om de ikke drakk noe særlig Grans øl vel.
Men de hadde Grans Champagnebrus osv.
Så sånn var det.
Er det noe link, mellom Grans-familien og Johanitterordenen/illuminati, lurer jeg.
Og mellom Grans familien/Johanitterordenen/illuminati og faren min og Haldis, og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes?
En som bodde like ved bestemor Ingeborg, het Gran, husker jeg.
I Skoleveien, i Nevlunghavn.
Og hun Cathrine Gran, hun hadde jo skifta navn, til Helle Gran, eller noe nå, mener jeg det var.
Noe sånt.
Så jeg er litt skeptisk til den her Grans-familien, vil jeg si.
Og det kan kanskje overføres til Rema nå.
For Grans-øl/brus, det selges jo i Rema-butikkene nå.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og Rema 1000 de kopierte jo Rimi 500, som vi kunne se på bloggen, i går.
Det skal jeg finne mer om, eventuelt.
Og Rema, de har jo ikke engang eget kontor, men kaller kundeservice-delen, for ‘Gladengen Drift’, og de svarer ikke på e-poster engang, (hvis jeg husker riktig, ihvertfall).
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om at den Everton-kampen, som jeg nevnte ovenfor, (som var tippekamp, i november 1977), den ble kommentert, av Rolf Hovden:
PS 4.
Man kan se det, i TV-programmet ovenfor.
At den lørdagen, som jeg begynte å holde med Everton.
Så var det ikke så mye spennende langrenn og skøyter osv., som det pleide å være, på TV, på lørdagene, om vinteren, i Norge.
Så da fikk jeg antagelig ikke min dose da, av min ukentlige spenning, som jeg fikk, av å sitte foran TV-en og holde med Norge, i forskjellige idretter da.
Så derfor var det nok antagelig, at jeg syntes at den Everton-kampen var så artig da.
For curling, det var nok antagelig ikke noe jeg syntes var så veldig artig.
Jeg var mer fan av langrenn og skøyter osv., og også fotball-landskamper da, selvfølgelig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.