http://svelviksposten.no/nyheter/samhold-pa-berger-rives-1.5524578
PS.
Da måtte jeg klage på det her, på Facebook-sida til Berger museum:
Måned: august 2010
-
Fler bilder fra Liverpool
PS.
Man kan se at her i England, så har Johanitterordenen, (Order of St. John), de har ambulanser, osv.
(Man kan se at det står ‘Ambulance’, speilvendt!, foran på den ambulansen deres, som stod utafor McDonalds).
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, og en av grunnene til at jeg lurer på om min fars stedatter, Christell Humblen, er med på det Johanitterorden-greiene også.
(Som hennes bror, Bjørn Humblen, på Vestlandet, som var tidligere medlem i Johanitterordenen).
Det er det, at Christell Humblen, hun jobbet som ambulansesjåfør, på slutten av 90-tallet, før hun fikk barn.
Så sånn var det.
Og Christell Humblen, hun var også aktiv i URK, det vil si Ungdommens Røde Kors, i Svelvik, på 80-tallet, sammen med min søster, Pia Ribsskog.
Jeg skriver ikke stesøster, for Christell Humblen nå.
For hun er egentlig i min fars nye familie.
Så hun er egentlig ikke som min søster.
Derfor føltes det også naturlig for meg, å kutte ut Christell Humblen, etter at jeg kutta ut faren min, da han drev med bølleringing, her ifjor.
For Christell Humblen, hun er liksom i min fars nye familie.
Men hun er egentlig ikke i min familie.
Så når jeg da kutta ut faren min.
Så syntes jeg det ble mest riktig, å også kutte ut hun Christell Humblen, i samme slengen.
For jeg syntes det var en slags rar følelse, å ikke ha kutta ut Christell Humblen, men samtidig ha kutta ut søstera og faren min.
Så da syntes jeg det ble mest riktig, å også kutte Christell Humblen, når jeg først hadde kutta ut faren min.
Siden Christell Humblen, hun er i min fars nye familie.
Mens jeg var i min fars gamle familie.
Så da ble det mest riktig, synes jeg, å skille de familiene.
Når Christell Humblen er i min fars nye familie.
Så kan jeg ikke ha noe særlig med henne å gjøre, synes jeg, etter å ha kuttet ut min far.
Så sånn var det jeg tenkte da, da jeg kuttet ut Christell Humblen, ifjor, var det vel.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min far, han flyttet jo fra meg, da jeg var ni år, etter at han traff Haldis Humblen, på den samme tiden.
Så hvis vi glemmer det at jeg bare var ni år, da dette skjedde.
(Og at vi for et øyeblikk ser bort fra det, at jeg ble utsatt for omsorgssvikt, fra min far, da han lot meg bo alene, fra jeg var ni år).
Så blir det, med min fars nye familie.
Det blir som at han fikk seg en ny kone, etter at ungene, (meg), forlot redet.
Så det blir som at en 18-20 åring, (selv om jeg bare var ni år), flytter fra sin skilte far.
Og så, så finner faren seg en ny kone, mens sønnen bor et annet sted, for seg.
Og da blir jo farens nye familie.
Det blir jo da en egen familie.
Som ikke sønnen har noe med egentlig.
Farens nye familie, de blir i slekt med faren.
Men ikke med sønnen, mener jeg.
(Annet enn gjennom faren, mener jeg det må bli).
Så Christell Humblen, for meg.
Hun er min fars nye stedatter.
Så når jeg kutter ut min far, så må jeg også kutte ut ‘Haldis-familien’, mener jeg.
For ellers så blir det bare kaos, mener jeg.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Min fars onkel, Gunnar Bergstø, (som min far ikke ville arve, men ga arven rett til meg og min søster), han har malt altertavlen i Kinn kapellkirke
PS.
Her er mer om dette, (selv om at her har det også dukket opp en Arne Sørum, som også har malt på den nevnte altertavlen, visstnok. Hm):
PS 2.
Kinn kirke så ganske norsk ut, synes jeg forresten.
Det kunne ha vært artig å dratt dit, og sett mer på den altertavlen, til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, hvis jeg hadde hatt tid og råd til det.
Men men, jeg er jo flyktning i England så, så det blir nok en stund til, i såfall.
Så sånn er nok det.
Her er mer om dette:
http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/478903_kinn-kirke
PS 3.
Her er mer om at jeg arvet noen penger og en del av et hus og en eiendom, i Holmsbu, (med utrolig fin utsikt til Drammensfjorden og mitt tidligere hjemsted Bergeråsen), etter maleren Gunnar Bergstø, og broren hans Otto.
Siden faren min ikke ville ha arv, etter disse.
De var kanskje for norske, sånn at faren min, (som vel kanskje er mer ‘tysk’, eller noe, illuminist?), ikke likte dette.
Hvem vet.
Her er ihvertfall mer om dette:
PS 4.
Her er mer om min grandonkel, Gunnar Bergstø, sin lærermester, Henrik Sørensen, som blant annet malte religiøse malerier:
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_S%C3%B8rensen
PS 5.
Man kan se ovenfor, at han kom hjem fra Paris, på 1920-tallet, og kjøpte stedet Støa, i Holmsbu.
Og Støa er det samme stedet som Bergstø, (ettersom jeg har skjønt).
Så det er nok det stedet, som jeg har arvet en del av, og tilsammen kommer til å arve ca. 1/12 av vel, med tid og stunder, (for jeg kommer vel også, (ihvertfall muligens), til å arve han siste grandonkelen min, som bor der, nemlig Idar Sandersen).
(Hvis ikke noen forandrer mening da.
Vi får se).
Så det stedet jeg har arvet en del av, (Støa/Bergstø), det er visst et kjent sted, kan det virke som.
(Hvis jeg har skjønt det riktig da, at Støa og Bergstø er det samme stedet).
Vi får se.
Så det var artig, at det stod om Bergstø/Støa, på Wikipedia.
Det er helt sikkert.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Faren min kalte det stedet, for ‘Støa’, på telefon, her i forfjor, eller noe, vel.
Så jeg regner med at det er det samme stedet, som Bergstø.
Her er forresten noen fler dokumenter om denne arven, som jeg fikk i 2006.
(Grunnen til at jeg har skrevet tall på de arkene, er fordi at jeg fakset dem til Nordea, i forbindelse med en lånesøknad, som ble avslått, (noen måneder før jeg måtte overtrekke kontoen hos dem, og Nordea sletta kontoen min, selv om jeg hadde avtalt med dem, at jeg skulle få beholde kontoen. Så sånn var det).
Her er mer om dette:
PS 7.
Her er mer om den nevnte lånesøknaden, (som ble avslått, uten noen særlig god grunn vel), fra 2006, fra Nordea:
https://johncons-blogg.net/2009/03/jeg-gikk-gjennom-noen-gamle-papirer-og.html
PS 8.
Faren min sa forøvrig, på telefon, i forfjor, (før han begynte med telefonterror, som jeg anmeldte), at i det huset, så skulle det være masse malerier etter Kittelsen osv., som var verdt masse millioner osv.
(Uten at jeg vet hvor sant det var).
Men jeg har ihvertfall sendt om det til Tingretten i Drammen.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Det her var den tippekampen, (på NRK), som fikk meg til å begynne å holde med Everton
PS.
Dette var mens jeg bodde hos mora mi, i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.
Vi hadde tre nabogutter, som var ‘slemme’, og som jeg var uvenn med da.
Så jeg syntes ikke det var så morsomt, å leke utendørs.
Så på lørdagene, så pleide jeg å se på sporten.
Som først ofte var vinteridrett, som langrenn og skøyter, osv.
Og så var det ofte tippekamp fra England da.
Jeg holdt mest med Norge, i vinteridrett.
Men, mora mi hadde ei venninne, i Stavern, som var søster av han som eide Grans bryggeri, i Sandefjord.
Mora til Cathrine Gran, (som var på min alder), var dette.
Og hun Cathrine Gran, hun hadde også en bror, som var litt yngre enn henne selv.
Og en gang jeg var med mora mi dit, så måtte jeg leke med broren, til Cathrine Gran, og en kamerat av han.
Begge de var fra Stavern, regner jeg med.
Jeg var jo mest opptatt av vinteridrett, og holdt med Norge da.
Men så spurte disse gutta da, om hvilket engelsk fotball-lag jeg holdt med.
Holdt jeg med Nottingham eller holdt jeg med Manchester.
(Eller hvilke lag det var igjen).
Og da bare sa jeg et lag, for jeg holdt egentlig bare med Norge.
Så jeg bare sa noe.
Det som skjedde så, var at den lørdagen, når den Everton-kampen ovenfor var.
Så skulle plutselig mora mi og søstra mi også følge med på sporten.
(Noe de aldri gjorde ellers.
Det soverommet til mora mi, (og TV-en som stod der), de fikk jeg alltid ha ifred, på lørdagene, ellers.
Ihverfall mens det var sport på TV, vil jeg si.
Men men).
Så jeg tror det med Everton var et plott(?)
Det står at Coventry tulla med forsvarspillerne.
Var det dette som var plottet, som mora mi og fru Gran i Stavern, (i Johanitterordenen/illuminati?), visste om?
At de skada en forsvarer i Coventry, eller noe?
Hvem vet.
Men jeg pleide alltid å se sport i fred.
Jeg hadde fulgt med på sport, i mange måneder.
Og grunnen til at jeg fikk sett det i fred.
Det var fordi, at den eneste TV-en, i huset, den stod på soverommet, til mora mi og stefaren min, (Arne Thormod Thomassen).
Så der fikk jeg være ifred da.
(Unntatt at en veps stakk meg i leppa der en gang, fra et vepsebol, som var utafor vinduet.
For jeg var dum og åpna vinduet.
Jeg skulle liksom være snill mot vepsen, og slapp inn den.
Men den var sinna gitt.
Men men).
Mer da.
Utendørs, så var det bare å sykle bort til ungdomsskolen, og sånn.
Og det var bare morsomt de første 20 gangene kanskje.
Noe sånt.
Og nede i første etasje, så var jo mora mi, som syntes det var morsomt at den vepsen stakk meg, for eksempel.
Så mora mi, hu pleide å mobbe og være slem mot meg da.
(For eksempel, så hadde jeg en gang veldig feber, i det huset.
Og da lå jeg på rommet mitt, og ropte på mora mi, for jeg var så varm i panna, og hadde så vondt i hue.
Og da kunne jeg høre det, at mora mi sa til ei venninne, at hu ikke skjønte hvorfor jeg ropte på henne.
Altså at hu ikke likte det.
Så min stefar da, Arne Thormod Thomassen, han måtte ta et håndkle, med kaldt vann på, på panna mi.
Og jeg klarte ikke å spise mat.
Men mora mi, hu likte meg ikke da.
Hu var slem og ekkel mot meg, vil jeg si.
(Av ukjent grunn for meg).
Arne Thormod Thomassen, han pussa opp det huset, (en vertikalt-delt tomanns-bolig), og trappa ble sånn, at man kunne dette gjennom trappetrinna, (av furu vel).
Så man måtte trå forsiktig der.
De månedene, (vinteren 1976, eller noe vel), så bodde vi i blokkene på Skreppestad.
Og da, så hadde jeg bare en sommerdyne, og lå på et kaldt rom.
Og da hørte jeg at mora mi sa til ei venninne, at hu ikke orka å ha sommerdyne selv.
Og da var jeg veldig syk, jeg var veldig forkjøla, og hosta mye da.
Men mora mi gadd ikke å gi meg en varmovn, eller en dundyne/vinterdyne.
Så mora mi var ganske slem egentlig.
En gang, etter at vi hadde flytta tilbake til Mellomhagen igjen.
Så datt jeg på isen, når vi besøkte ei venninne av mora mi, som var sykepleier, (som bodde i de samme blokkene på Skreppestad).
(For noen hadde stått med en hageslange der, tror jeg).
Johanitterordenen?
Og da var det sånn, at jeg besvimte og fikk hjernerystelse.
Så ble jeg lagt inn i bilen, av hu sykepleier-dama, som fulgte oss, ned til bilen, (av en eller annen grunn).
Og så kjørte mora mi innom butikken, Samvirkelaget, på Østre Halsen, ved Lågen der vel.
Og kjøpte sjokolade, til seg selv og søstra mi.
Søstra mi sa, til mora mi, noe sånt som, ‘hva skal vi gjøre nå som Erik er død da’.
Så ble jeg så sinna, siden jeg ikke fikk sjokolade, siden jeg var ‘død’ da.
Så våkna jeg igjen.
Så spurte jeg mora mi hvorfor hu ikke kjøpte sjokolade til meg.
Og hvorfor hu ikke kjørte meg til lege osv., men dro i butikken.
Og da vi kom hjem til Mellomhagen, så bare gikk jeg og la meg på rommet mitt, for jeg merka at jeg ikke var helt bra, etter å falt og slått hue på den glatte asfalten, når jeg løp mot bilen til mora mi.
For jeg hata å være hos hu sykepleier-dama.
Det var som et hat for meg, så jeg ble glad, når jeg så bilen vår.
Og løp mot den.
Og det har sikkert de plotta om, og da, så har de fått spylt vann, med en hageslange da, for å ‘straffe’ meg, eller noe.
Så hvis det var Johanitterordenen, så vil jeg advare mot dem, for dem er ikke helt gode, kan man skjønne/ane.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Men men.
Men den lørdagen, som Everton vant 6-0, da var det annerledes.
For da, så satt mora mi på en stol vel, utafor soverommet sitt, i gangen der, (noe som var veldig spesielt for henne å gjøre).
Og søstra mi, hu var også på soverommet, til mora mi.
Ihvertfall under en del av kampen, for hu hørte kanskje det.
At hver gang Everton scorte, så gikk jeg ut til mora mi, og fortalte at Everton hadde scort da.
For han Rolf Hovden, (så jeg nå, i Aftenpostens tekstarkiv, at det var, som kommenterte), han prata så bra om Everton da, osv.
Men men.
Og mora mi, (som hadde vært au-pair, i England, selv om jeg ikke vet om det hadde noen sammenheng), hu sa det, at Everton, de var bra.
Og at de kunne jeg holde med, sa mora mi.
Og jeg var jo på utkikk, etter et engelsk lag, å holde med.
Siden han sønnen til fru Gran, i Stavern, og kameraten hans.
De hadde spurt meg, (like før), om hvilket engelsk fotball-lag, som jeg holdt med.
Og da følte jeg meg dum, siden jeg ikke hadde noe greie på engelsk fotball.
Og ikke kunne svare ordentlig for meg da.
Samtidig, så likte jeg ikke de guttene, i Stavern, jeg syntes de var litt sånn, at dem var sjefete osv.
Og kanskje litt klysete?
De var litt sånn lure og nesten konspiratoriske, vil jeg nesten si.
(Ihverfall sånn jeg husker dem.
Det var sånn at de smilte til hverandre osv., som om de hadde noe internt, på gang, som de hadde prata om før jeg kom dit.
Og de hadde liksom et samhold da, (eller ihvertfall noe internt), som de ikke ville la meg ta del i.
Men jeg kjente han gutten fra før, (for jeg og søstra mi bodde der, da mora vår var på ferie i England.
Noe som varte i ca. en uke, og mora vår var på to sånne ferier, i England, med kanskje et års mellomrom da.
Og da var jeg og søstra mi, begge gangene, hos Grans, i Stavern da.
Og den andre gangen, som vi bodde der, (i ca. en ukes tid da, mens mora vår var i London/England), så syntes jeg det, at det var sånn, at jeg ‘mista’ søstra mi.
At søstra mi istedet liksom ble som en av Gran-søsknene.
For de prata vel noe dritt, om mora mi, eller hva det egentlig var.
Det var ihvertfall sånn, at de liksom ville vinne sjela vår da, vil jeg si.
De ungene til fru Gran.
Og jeg synes at søstera mi ga etter, og ikke ville være i Ribsskog-familien lengre liksom.
Det er ihvertfall sånn jeg husker det, fra en ferie, som mora mi var i England.
Men det er mulig jeg tar feil.
Vi får se).
Og jeg syntes han var litt sleip kanskje, eller noe.
Så jeg likte ikke de guttene, så jeg ville ikke ha så mye samhold med de, egentlig.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
(Hvis jeg husker det her riktig da, det er mange år siden)).
Så jeg ville ikke holde med de samme lagene, som de her gutta i Stavern da.
Derfor syntes jeg at Everton var greie å holde med.
For det var ihvertfall ikke Everton de holdt med, de gutta i Stavern.
Det ville jeg nok ha huska.
For mitt navn, Erik, begynner jo på E.
Så da hadde jeg nok huska det, hvis en av de gutta i Stavern, hadde holdt med Everton.
(Jeg mener også at de laga de holdt med, hadde lengre navn da, enn Everton da.
Men men).
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Faren min drakk en god del Grans øl, forresten.
De pleide alltid å ha noen kasser Grans øl, i garasjen, på Bergeråsen, eller i vannsengbutikken, Drammen, etter at de flytta dit.
Og min mormor og morfar, de hadde også Grans.
Selv om de ikke drakk noe særlig Grans øl vel.
Men de hadde Grans Champagnebrus osv.
Så sånn var det.
Er det noe link, mellom Grans-familien og Johanitterordenen/illuminati, lurer jeg.
Og mellom Grans familien/Johanitterordenen/illuminati og faren min og Haldis, og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes?
En som bodde like ved bestemor Ingeborg, het Gran, husker jeg.
I Skoleveien, i Nevlunghavn.
Og hun Cathrine Gran, hun hadde jo skifta navn, til Helle Gran, eller noe nå, mener jeg det var.
Noe sånt.
Så jeg er litt skeptisk til den her Grans-familien, vil jeg si.
Og det kan kanskje overføres til Rema nå.
For Grans-øl/brus, det selges jo i Rema-butikkene nå.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og Rema 1000 de kopierte jo Rimi 500, som vi kunne se på bloggen, i går.
Det skal jeg finne mer om, eventuelt.
Og Rema, de har jo ikke engang eget kontor, men kaller kundeservice-delen, for ‘Gladengen Drift’, og de svarer ikke på e-poster engang, (hvis jeg husker riktig, ihvertfall).
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om at den Everton-kampen, som jeg nevnte ovenfor, (som var tippekamp, i november 1977), den ble kommentert, av Rolf Hovden:
PS 4.
Man kan se det, i TV-programmet ovenfor.
At den lørdagen, som jeg begynte å holde med Everton.
Så var det ikke så mye spennende langrenn og skøyter osv., som det pleide å være, på TV, på lørdagene, om vinteren, i Norge.
Så da fikk jeg antagelig ikke min dose da, av min ukentlige spenning, som jeg fikk, av å sitte foran TV-en og holde med Norge, i forskjellige idretter da.
Så derfor var det nok antagelig, at jeg syntes at den Everton-kampen var så artig da.
For curling, det var nok antagelig ikke noe jeg syntes var så veldig artig.
Jeg var mer fan av langrenn og skøyter osv., og også fotball-landskamper da, selvfølgelig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Her kan man se hvordan Rimi var, i 1985. Man kan se at Rimi var i Asker, (hvor Magne Winnem jobbet), lenge før de kom til Buskerud/Vestfold
PS.
Jeg tror at det med ‘hyggelig miljø’, det ble nok kanskje litt borte, fra 1985, da denne annonsen ble trykket, til jeg begynte i Rimi, i 1992.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har tidligere vinglet litt, mellom om den første Rimi-en jeg var innom.
På begynnelsen av 80-tallet.
Om det var en Rimi 500, i Ås eller i Vestby.
Jeg fant en Rimi-reklame, fra 1989, og der stod det ingenting om Ås.
Men jeg mente først det var i Ås.
Og her stod det, (i 1985), i Ås.
Men den butikken var så kjedelig, husker jeg, at jeg gikk gjennom hele den butikken uten å kjøpe noe.
Så den gikk kanskje dårlig den butikken.
Jeg husker at det var masse papp i hyllene osv.
(Hvis jeg husker riktig da).
Så den butikken la de kanskje ned da?
Hva vet jeg.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette senere.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Her er noe jeg fikk fra Jet, igår, i forbindelse med en klage, som jeg skrev om på bloggen, i forgårs
PS.
Men jeg synes det er litt rart, at jeg mottok den jobbannonsen, fra Jet.
For jeg vet ikke hvem hu dama, Danielle, er engang.
Så jeg lurer på om det er noe lureri.
For jeg har en grad, fra universitetsnivå, i IT, fra Norge.
(En høyskolekandidatgrad, fra HiO).
Og likevel, så vil både Jet og the Jobcentre, at jeg skal jobbe i butikk, (igjen!).
Er dette noe illuminati, som onkel Håkon er med i, eller?
(Siden han sa til meg, i 1988, eller noe vel, at jeg burde jobbe i butikk, som en annen gutt fra Bergeråsen?
Som jeg skrev om i den forrige bloggposten).
Hvorfor ignorerer alle min grad i IT?
Og det har også vært så mye annet tull, fra Jet, i det siste, så jeg tror det er smartest, å ligge litt unna de, framover.
Ihvertfall til den klagen min mot dem, har blitt behandlet.
Så sånn er nok det.
Fordi jeg husker det, at en av mine distriktsjefer, i Rimi, Anne Katrine Skodvin, hun sa det, at det å drive butikk, det var ikke noe vanskelig, det var noe alle kunne jobbe med.
Men IT, det er vel ikke noe alle kan jobbe med.
Så hvorfor vil ‘alle’ her i England, at jeg skal jobbe i butikk?
Det må da være bedre, at jeg jobber med IT, når jeg har en grad i IT.
For alle kan jo jobbe i butikk, (ifølge Skodvin), mens kanskje bare 10% av befolkningen, kan jobbe med IT.
Så jeg som arbeidstager, ville vel gjort mer nytte for meg, (for samfunnet), hvis jeg jobbet med IT.
Så jeg lurer på om dette er noe lureri, fra noe illuminati, eller noe.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om klagen min mot Jet, som jeg skrev om her på johncons-blogg, i forgårs:
https://johncons-blogg.net/2010/08/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-jet.html
-
Det her er køyesengene som faren min, onkelen min og farfaren min lagde, og som faren min kjørte inn til Oslo, og solgte, et par ganger i måneden ca.
PS.
Faren min ville ikke at jeg skulle drive på nede på verkstedet.
Så jeg fikk aldri opplæring, av faren min, i å lage køyesenger, eller vannsenger, f.eks.
Jeg fikk bare være hjelpegutt, når sengene skulle leveres i Oslo, (og noen ganger i Tønsberg eller Holmestrand).
Faren min ville at jeg skulle gå på BI, og få meg en jobb i et firma, (han ville ikke at jeg skulle jobbe som selvstendig næringsdrivende, for det var mye jobb, nærmest døgnet rundt, mente faren min).
Faren min ville at jeg skulle få meg en jobb, med begynnerlønn på 300.000, som økonom, eller lignende, som faren min hadde lest om i Aftenposten, i pausene, fra jobbinga nede på verkstedet.
Faren min jobba alltid mer enn onkel Håkon.
Enda de eide like mye i firmaet.
(Og vel fikk like mye i lønn).
Håkon dro alltid hjem, klokka 16.
Mens faren min sjelden dro hjem før klokka 17.
Faren min jobba også mer i ferier.
F.eks. da vi skulle til Jugoslavia, sommeren 1980, da dro jeg og faren min og Haldis og Christell, ned til Jugoslavia, flere dager etter onkel Håkon og onkel Runar og Stenberg-familien, og de.
For faren min måtte gjøre ferdig noen bestillinger.
Og det var også alltid faren min som leverte senger inn til Oslo.
Kanskje en kveld i uka, eller en kveld annenhver uke.
Noe sånt.
Aldri Håkon.
Så faren min jobba kanskje 1/3 eller 1/4 mer enn Håkon, tilsammen.
Noe sånt.
Håkon kræsja også bilen til faren min, (en svær, amerikansk Ford stasjonsvogn), da han sovna ved rattet vel, en morgen, på Mosseveien, (eller noe), og kjørte ut, på den tida, på begynnelsen av 80-tallet, når de dreiv og bygde på huset til onkel Runar, i Son, og skada armen.
Så han ble nesten uføretrygda, etter det.
Håkon ville at jeg skulle jobbe i matbutikk, som en annen gutt fra Bergeråsen, mener jeg å huske.
Men jeg brydde meg ikke så mye om Håkon, og heller ikke om faren min.
Så jeg valgte ikke matbutikk, eller BI.
Jeg valgte NHI, en privat datahøyskole.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan se på den annonsen min, fra da jeg skulle flytte inn til Oslo, for å studere på nettopp NHI, at den annonsen har det samme telefonnummeret, (O3/77 58 38):
PS 3.
Her er mer om det, at det var samme telefonnummer, på verkstedet, (Strømm Trevare A/S), og i huset til Ågot og Øivind, (så under middagen, (som dem hadde allerede kl. 13), så pleide det alltid å ringe kunder, og da ble farfaren min noen ganger ganske forbanna, husker jeg. Kanskje dem skulle hatt to telefonlinjer?):
PS 4.
Det huset ble bygget på 60-tallet, men dem fikk ikke satt gjerde på betongterrassen, før på 80-tallet.
Og en gang, så ble jeg bedt dit, fra Oslo, (ut mot midten av 90-tallet vel), for å spise bakt potet og salat, aleine, på den terrassen, for jeg kom litt sent da kanskje.
(Det var farmora mi Ågot, som var der, og tanta mi Tone, og tanta mi Inger vel, og søstra mi Pia da, og sikkert noen av ungene til Runar og Inger.
Noe sånt).
Men men.
Og da bare tok jeg bussen tilbake til Oslo, samme dagen.
Så det var litt kjølig mellom meg og resten av min fars familie, siden min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år, osv.
Men men.
Vanligvis, så satt dem heller utafor inngangsdøra, hvor det var lagt heller.
Men men.
Så jeg har lurt litt på, om dem hadde tenkt å egentlig bygge huset større?
Eller hvorfor dem valgte betongterrasse, og ikke tre-terrasse.
Hvem vet.
Jeg tror ikke at kjelleren går under den betongklumpen der, (den terrassen).
Så man kan kanskje lure på hva poenget var med den.
Men dem hadde kanskje mye sement, eller lignende igjen, etter å ha bygd verkstedet.
Hvem vet.
Bare noe jeg lurte litt på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
johncons-blogg har nå klart å finne en sensasjon!
Dette er min ‘dumme’ lillesøster Pia Ribsskog, sin annonse, (også i Aftenposten), fra da hun flyttet inn til Oslo, fra ‘Ågot-huset’, i 1991, to år etter at jeg gjorde det, (i 1989):
PS 6.
Jeg får forklare, i tilfelle det var noen som ikke skjønte det, at den annonsen ovenfor, ikke var ekte.
Søstera mi, hun trengte ikke å skrive noen annonse i Aftenposten, (tror jeg ihvertfall).
For det var det nok vennene hennes, fra Røyken, som ordnet.
Monica Lyngstad kanskje, eller en av de andre fra Røyken, som søstera mi bodde sammen med, de første to årene, som hun bodde i Oslo.
Men, hvis søstera mi, skulle ha skrevet en annonse, for et sted å bo i Oslo, da hun flyttet inn dit, etter videregående.
Så ville den nok ha sett noe slik ut som den ovenfor.
Hvis hun hadde vært ærlig.
Hvis det er lov å fleipe litt da, å kalle søstera mi for ‘dumme Pia’, siden hun ikke klarte å få artium, på allmenn.
Hvem vet.
Vi får se.
Bare å forklare litt om det.
Så sånn er det.
Så vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
(Dessuten, takk til Åpen Post, osv., som jeg kanskje noen ganger er litt inspirert av, (eller påvirket, heter det vel kanskje), når jeg skriver her på bloggen noen ganger, når jeg kjeder meg.
Jeg var nok en av deres største fans i Norge.
(Jeg så alle programmene.
Og tok disse også opp på video.
Og så disse igjen, og lånte de bort, osv).
Det er nok mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte jeg burde ta med om.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
PS 7.
Men sånn som jeg tenker nå.
Så lurer jeg på det, om søstera mi Pia, hadde endt opp på ‘Plata’.
Hvis jeg ikke hadde latt henne bo hos meg, den sommeren jeg var ferdig med militæret, i 1993.
Da søsteren min hadde mistet kontrollen, og ikke hadde noe sted å bo.
For jeg husker at bestemor Ågot, sa, i 1990, eller noe, at hu ble sliten av søstera mi, og ikke orka mer av den flyinga hennes.
Så sånn var det.
Så jeg vet ikke helt hvor søstera mi skulle ha bodd hen da.
Men hun hadde jo mange sånne litt ‘low-life’ venninner, (eller hva man skal kalle dem).
Som hun Monica Lyngstad, fra Røyken, som solgte hasj, og hadde en sånn litt ‘proff’ hasjvekt, osv., (som hun viste broren sin, og meg, og søstera mi, da jeg hjalp søstera mi og dem, å flytte fra Christies gate, sommeren 1993. Søstera mi brukte meg til å bære tingene hennes ned fra 3. etasje, eller hvilken etasje det var da. Så sånn var det).
Så jeg er litt skeptisk til søstera mi nå, etter at jeg har overhørt det, i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.
For søstera mi har mange sånne litt ‘low-life’, eller hva man skal kalle dem, venninner og bekjente, som misbruker narkotika og er i ekstremist-miljøer, og det ene med det andre da.
Og søstera mi er også litt aggressiv, og har ikke noe hyggelig vesen, vil jeg si.
Og jeg har hjulpet henne så mye, opp gjennom livet, og har bare fått dritt tilbake, vil jeg si.
Så nå får hun klare seg selv, synes jeg, hun er jo snart 40 år, så da burde ikke det være for mye å forlange, av sin søster, synes jeg.
(Og det samme gjelder til dels halvbroren min Axel, synes jeg, som også er i 30-årene nå.
Og som vel også har fått litt hjelp av meg, når han har trengt det.
Og som vel også bare, mer eller mindre, har gitt dritt tilbake).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
‘Dumme’ Pia, bor jo nå på Helsfyr.
(Siden etter jeg flyttet til England, i 2005).
Og kan det være noe med at hun er illuminist, lurer jeg.
Fordi _Hel_sfyr, det blir jo nesten som ‘helvete’.
Og illuminister er vel djeveldyrkere, såvidt jeg har forstått(?)
Kan det være sånn det henger sammen, at søstra mi og onkel Håkon f.eks., som søstra mi hadde mye kontakt med da hun bodde hos meg, i ‘Erik-huset’, må man vel kalle det, på Bergeråsen, i 1989?
(For søstra mi bodde nemlig først i ‘Haldis-huset’, fra 1983 til 1988, og så i ‘Erik-huset’, (i Leirfaret 4B), fra 1988 til 1989, og så i ‘Ågot-huset’, fra 1989 til hun flytta til Oslo, i 1991.
Søstra mi bodde også en del hos Cecilie Hyde, og hennes mormor, i Svelvik, i de siste av disse årene.
(Samt i leiligheter hvor det var fest, i hele Drammensregionen vel, så og si.
Noe sånt).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Nina Monsen, som var mye i Haldis-huset, sa i 1988, at hu hadde blitt mye voldtatt. Det må vel ha vært etter at hu flytta til Romsås, rundt 1981(?)
PS.
Hu Nina Monsen, hu flytta tilbake fra Oslo, til Bergeråsen, på 90-tallet.
Og søstra mi, Pia Ribsskog, hu fortalte meg, sommeren år 2000, var det vel, på vei opp til bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, på Geilo, at Nina Monsen hadde tatt selvmord.
Så hu var det nok noe med.
Hu var også den første dama jeg hadde sex med, i 1988, og da fortalte hun meg det, at ‘det er noe spesielt med fitta mi, skjønner du’, for hu hadde blitt så mye voldtatt osv.
Men jeg var jo ivrig etter å få overstått sex-debuten, så jeg forklarte henne, at jeg ikke brydde meg så mye om det, akkurat da.
(For jeg hadde drukket noe sterk juleøl, som Espen Melheim hadde kjøpt en kasse av, for meg, for han hadde lappen og bil, og kom på døra mi, noen uker før, og spurte meg om jeg også skulle ha en kasse juleøl, klasse 3, da han skulle kjøpe det til seg selv, en del uker før jul, 1988).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg bestilte Magasinet For Alle, nr. 41, som bl.a. inneholder en novelle av min morfar, Johannes Ribsskog, sin bror, Helge Ribsskog
PS.
Han Helge Ribsskog, det var altså grandonkelen min, som var forstmann, dvs. skogvokter.
Min morfar var rådmann, (i Hadsel i Vesterålen).
Og den tredje broren, Øyvin Ribsskog, han var lensmann i Aurskog-traktene.
Moren deres, det var Helga Dørumsgaard, søster til den kjente Romeriksdikteren og ordfører i Fet og Rælingen, Asbjørn Dørumsgaard.
Og hun ville noen ganger skryte av, (ifølge min mormor, Ingeborg Ribsskog, på 80-tallet vel, mener jeg at det var), at hun fikk tre sønner, som alle ble noe med ‘menn’, en ble lensmann, en ble rådmann og en ble forstmann.
Så hun var nok stolt av min morfar og hans to brødre, hun oldemoren min, (som jeg aldri møtte, men som jeg husker min far, Arne Mogan Olsen, fortalte meg om en gang, da jeg var barn, på midten av 70-tallet, var det vel, at var dø, (‘hu er død nå, oldemora di’, noe sånt sa han vel), Helga Dørumsgaard.
Min morfar tok oss aldri med, tilbake til Romerike, eller lignende, så jeg traff aldri noen av brødrene hans, eller moren hans, f.eks.
Ihvertfall ikke som jeg kan huske.
Men jeg pratet med ei som het Torunn Ribsskog Nagelsett, i Nesttun, i Bergen, tidligere i år, og det er datteren til han Helge Ribsskog, som skrev den novellen ovenfor da.
Hun er gift med en Svein Nagelsett, og de hadde to telefoner, så begge prata samtidig, da jeg ringte andre gangen, på en dag, om noe slektsforskning, her for noen måneder siden.
Og da ba hun Torunn han Svein om å ‘ti still’, husker jeg.
Men men.
Han var visst i slekt med en kjent fotballspiller for Brann og Norge, han Svein Nagelsett.
Men men.
Mer da.
Min morfar skrev også, han skrev en barnebok, som het ‘Mannen i Skogen’, som jeg skrev på skrivemaskin, da jeg gikk første klasse handel og kontor vel, på mitt største soverom, (eller min fars soverom), i leiligheten på Bergeråsen, hvor jeg bodde på 80-tallet.
Jeg hadde en Casio skrivemaskin, som jeg kjøpte for stipendet fra Lånekassa, siden jeg gikk på handel og kontor.
Så sånn var det.
Jeg skrev fra notater etter min morfar da, som døde i Spania, noen år før dette.
Som nok var i 1986, eller noe.
Så dro jeg ned til Stavern en søndag da.
Jeg lurer på om det her var mens jeg gikk 2. året på handel og kontor.
Og min mormor klagde på at jeg var så bleik, eller noe sånt.
Jeg dro ned til Stavern ens ærend, for å levere det jeg hadde skrevet, og kopiert opp, i fem eksemplarer da.
Min mormor klagde på at jeg var litt kortpustet, men jeg tror jeg var forkjøla, eller noe.
Men men.
Så sendte min mormor den boka til noen norske forlag da.
Men de klagde på at min morfar brukte navn som ‘Sorte Mand’, på romanfigurene, så de refuserte den boka, husker jeg.
Min mor skrev også en bok, senere, som jeg skrev på skrivemaskin, det første året jeg bodde på St. Hanshaugen, i 1996, altså ti år senere.
Om en norsk middelalder-prinsesse, som dro ned til Spania, på pilgrimsreise, eller noe.
Så min mor var religiøs, og da jeg vokste opp på Østre Halsen og i Larvik, så var jeg og min søster i hvertfall en 10-20 søndager, på søndagsskole.
En i Østre Halsen og en i Larvik sentrum.
Men i Larvik sentrum, så var det så mange kirker.
(Det var sånne som Betania og Filadelfia og sånn vel.
Noe sånt.
Frikirker, heter det kanskje.
Og pinsevenner og det som er.
Noe sånt).
Og jeg er ikke sikker på at den vi gikk på, var noe med statskirken.
En julaften, så ville mora mi gå i kirken, men da var det stengt.
Så mora mi var ikke så god på det her med kirker osv.
Men men.
Min mors bok ble også refusert av et forlag husker jeg, for det var ikke nok historiske detaljer osv., skrev de.
Men den var ikke så verst.
Selv om min mor var veldig spesiell, så jeg var ikke sikker på om hun ikke hadde kopiert det, fra et eller annet sted.
Men men.
Det var nesten sånn at hun kunne være troendes til det.
Min far sa at min mor var sinnsyk, ofte, da jeg og min søster var barn.
Og jeg pratet med hennes fetter, Ola Øyvin Ribsskog, (sønn av min morfars bror, lensmannen i Aurskog, Øyvin Ribsskog), på telefon, tidligere iår, og han sa at min mor hadde nerveproblemer.
Og min mor kunne si ting, (ifølge min søster sa min mor dette), at ikke gå forbi det huset der, (et hus i Øvre Jegersborggate, i Larvik, parallellgaten til Jegersborggate, hvor vi bodde, selv om jeg flyttet derfra til min far. Men min søster sa dette, en helg når jeg var på besøk hos dem i Larvik, noe jeg var ca. hver fjerde uke, jeg tok tog og buss da fra Berger, til Larvik).
Min mor hadde visst sagt, (ifølge min søster), at ‘ikke gå forbi det huset der, (i Øvre Jegersborggate), for der bor tante Ellen, (som egentlig da bodde i Sveits, hvor hun hadde bodd siden begynnelsen av 70-tallet, altså i ti år, for dette var på begynnelsen av 80-tallet), og hun maner dere’.
Men men.
Han lensmannen skrev også bøker.
Og noe av det som ble utgitt i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, var visst skrevet av min morfars mor, Helga Dørumsgaard, ifølge hva jeg husker min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg og min søster, like etter at min morfar Johannes døde vel.
Men det ble utgitt i brorens navn.
De tok visst ikke det så nøye, sa min mormor.
Men men.
Min morfar og også min mor, de var veldig glad i naturen.
Noe som også min onkel Martin er.
Min mor, hun tok med min søster og meg, som barn, til stranda, til skogen for å plukke sopp eller dra på picnic, (da hadde hun sjekka opp en ung Larvik-kar, husker jeg).
Min mor kunne få min stefar, til å kjøre langt inn i skogen, for å gå tur, og se på naturen om vinteren osv.
Og min morfar og min mormor, de gikk alltid lang søndagstur, gjennom skog og forbi strender, ute i Nevlunghavn.
Og min onkel Martin, som sagt, han er nesten som en villmann, og hadde dårlig hygiene, husker jeg at hans samboer, Grethe Ingebrigtsen sa, da jeg jobbet på gården hun eide, og de bodde på, Løvås, i Kvelde, i 2005.
Men men.
Og min mor var også sånn, at hun ikke vaska opp så fint.
Tallerkener og glass, som stod i skapene hennes, det siste stedet hun bodde, i Drøbak.
De var dekket av et lag med fett, husker jeg, fra en gang jeg var på besøk der, som min søster også var der da.
Da hadde vel min mor fått en av sine rare ideer da, at man ikke skulle bruke oppvaskmiddel, når man vasket opp.
Antagelig for å spare hendene for oppvasksåpe, eller noe sånt.
Min mor var forfengelig, og fikk blant annet overtalt staten til å ordne en gratis brysthevelse-operasjon, eller noe, for henne, på midten av 80-tallet, husker jeg.
Så mora mi var litt spesiell, husker jeg at jeg har syntes, det meste av livet.
På et besøk i Drøbak, (muligens det samme), så satte jeg på TV-en, i kjedsomhet, og da tålte ikke min mor det, men satt seg ut på kjøkkenet.
Og hun hadde en kassett, med Scorpions, som hun hørte på hele tiden.
Men men.
Og en gang hun Siv, (som av en eller annen grunn besøkte meg i Sunderland, sammen med søstra mi, jula 2004).
Hun Siv, hun var med meg og søstra mi, på min mors 50 årsdag, i Drøbak, av en eller annen grunn.
Og hun tok plutselig en tidligere buss, og var nesten på gråten, husker jeg.
Så hva det var med henne, det vet jeg ikke.
Men sånn var det alltid hos mora mi, at det skjedde noe spesielt.
Så det var kanskje mora mi som hadde sagt en sårende kommentar da, som hun noen ganger kunne komme med, etterfulgt av et sprudlende latterutbrudd, og et smil.
Hun visste at hun var slem, og gjorde noe galt.
Men hun var kanskje bare sånn for morro skyld.
Hva vet jeg.
Hun mente kanskje ikke å såre, men hun skjønte kanskje ikke at andre folk kunne være mer nærtagende, enn hun selv.
Eller hun latterliggjorde ofte folk da.
Men men.
Sånn som at hun mobbet meg, noen år før hun døde, fordi jeg ikke hadde noen forlovede eller kone.
Og da sammenlignet hun seg selv med meg, og fortalte at hun var gift da hun var så gammel som jeg var da, osv.
Så hun skulle liksom hevde seg da.
Men hun følte seg nok underlegen meg, siden jeg var så flink på skolen osv.
En gang, da jeg besøkte henne i Larvik, så ringte hun kjøpmann Albert Bøe, (faren til Anette Bøe), av en eller annen grunn, og lurte på hvordan jeg kunne være så god i matte, når hun ikke var det.
Noe som jeg syntes var så spesielt, så jeg måtte gå ut av rommet.
Men stefaren min da, Arne Thormod Thomassen, han satt og hørte på, (mens han røyka på en rullings, (som vanlig, må man vel nesten si), og leste i trav-programmet, eller noe sånt).
(Kanskje min mor bare tullet, og bare lot som at hun ringte Albert Bøe?
(Det ville vært som å ringt eieren av Steen og Strøm i Oslo, kanskje.
Albert Bøe sitt varemagasin, var veldig kjent i Larvik, da jeg vokste opp der på 70-tallet, og var på besøk hos moren min der, på 80-tallet).
Hva vet jeg.
Jeg visste ihverfall ikke at hun kjente han.
Hun var jo ikke fra Larvik, engang.
Selv om hun raskt fikk mange venninner der, det er sant.
Bl.a. søsteren til han som eide Grans Bryggeri i Sandefjord, osv.
Så moren min kan godt ha vært i noe nettverk, (Johanitterordenen), for alt hva jeg vet.
Eller at hun ble tullet med av de.
Hva vet jeg).
Min fars familie, var helt forskjellig fra min mors.
Jeg var vant til å spise middag hos min farmor, fra etter jeg flyttet til min far.
Og der var alt av glass og tallerkener osv., alltid skinnende rene.
Min farmor hadde jobbet som tjenestepike, (hos fabrikkeier Jebsen, på Berger, blant annet), så hun holdt alltid hele huset skinnende rent, faktisk.
Hun var en ekte husmor, av den gammeldagse typen.
Nesten som en amerikansk husmor, på 50-60 tallet, vil jeg nesten si.
Men men.
Hun kunne også gå ut i naturen, f.eks. for å plukke tyttebær, eller dra på ferie, på fjellet, en uke, en sjelden gang.
(Og en eller to ganger, så var hun også på hvilehjem, husker jeg.
Dette var før jeg flyttet til Berger.
Men jeg ble fortalt det en gang, etter at jeg flyttet dit.
Men men).
Mer da.
Jo, min far, han var nesten aldri ute i naturen.
Ihverfall ikke i skogen.
Han ville ikke, (som min mor), dra på ferie, i Norge, med meg og søstra mi, på en bondegård, e.l., noe som mora mi og vår stefar Arne Thomassen, gjorde flere ganger.
De dro på høstferie eller påskeferie, eller sommerferie, på gårder rundt om i Norge.
Vi var også på hotell, på Rauland, og på Bergsjø Høyfjellshotell.
Og på tre gårder, som jeg kan huske, hvor vi leide en sånn feriebolig da, som var i tilknytning til en gård.
En gang, et sted ved en elv, som vår stefar Arne Thormod Thomassen falt oppi.
Og han kunne ikke svømme, men han overlevde, og kom hjem til den hytta, med bare våte klær, etter en slags svømmetur, i den elva da, som kanskje var Numedalslågen, eller noe sånt.
Hva vet jeg.
Og en gang var vi på en hytte, hvor vi måtte hente vann i en bekk, i Kristiansand, i forbindelse med en gård som hadde selvplukk på jordbær, husker jeg.
(Da var også lillebroren vår Axel med, selv om han bare var et år, eller noe).
Og en tredje gang, så bodde vi en påskeferie, på et gårdstun, i en bolig der.
Og sønnen på gården, lurte på om vi var fra Oslo.
(Han spurte vel nesten aggressivt, mener jeg å huske.
Jeg var ikke så mange år).
Men ble litt beroliget vel, når jeg sa vi var fra Larvik.
Dette var nok i Telemark, et sted, mistenker jeg.
Noe sånt.
Men men.
Mens min far ikke ville dra på sånne ferier, på landsbygda, i Norge, som min mor, og vel også min stefar Arne Thomassen, syntes var artig.
Så de var nok mer norske enn min far, vil jeg tippe på.
Min far ville oftere dra til Sverige eller Danmark eller Tyskland eller USA på ferie, for eksempel.
Selv om faren min vel var glad i å dra på fjorden.
Han tok oss med ut på fjorden noen ganger, for å bade og en sjelden gang kunne man overtale han til å også prøve å fiske fra båten.
Selv om jeg da sjelden fikk fisk, kanskje en mort eller en sild, eller to, hvis jeg var heldig.
(Og en gang, som onkel Håkon dro meg ut, sammen med dem, for å fiske i en båt han hadde lånt kanskje, så fikk jeg en makrell.
Vi fikk en hel haug av makreller tilsammen, men jeg fikk bare den første fisken, så gjorde jeg noe galt kanskje, når det gjaldt fiskinga.
Hvem vet).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
