Det er et jorde, som jeg ikke har vært så flink å hevde (bruks)retten min til enda, og det er det jordet her, (hvor jeg gikk på ski, som guttunge)

gikk på ski

PS.

Jeg sendte om dette til Tingretten i Drammen:







Gmail – Oppdatering/Fwd: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand







Gmail



Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Oppdatering/Fwd: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand





Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>





Sun, Sep 26, 2010 at 12:23 PM





To:

drammen.tingrett@domstol.no



Hei,

jeg glemte å sende med tegningen, av området jeg mener jeg har bruksrett på, så jeg sender med et skjermbilde om dette.
Mvh.
Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/9/26
Subject: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand

To: drammen.tingrett@domstol.no

Hei,

jeg er i en tvist med Jensen Møbler, som har bygget på et jorde, som jeg hadde hevd på, på Sand, i Svelvik kommune, (som jeg har sendt om til Svelvik kommune da, og til dere i Tingretten i Drammen).

Men mens jeg tenker på det, så har jeg også bruksretten til jordet til Gøril og dem, som bodde på den andre sida, av huset til farmora mi.
For der sa farmora mi, Ågot Mogan Olsen, at jeg kunne gå på ski.

Dette var da jeg som ni-åring, flytta fra mora mi i Larvik, til faren min på Bergeråsen.
Så var jeg hos min fars foreldre på Sand, hver dag, for å spise middag.
Og jeg hadde fått et par gule glassfiberski, av min stefar i Larvik, på den tida jeg flytta fra Larvik, (merkelig nok).

Og farmora mi, ba meg gå på ski på det jordet til naboen da, som var en gård, på Høyen, hvor jeg tror at hu Gøril, som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, bor.
(Jeg var ikke nede på den gården så mye, etter det, for jeg var ikke sikker på om dem likte at jeg gikk på ski der, osv).

Men jeg hørte aldri noe klage, på den ski-gåinga mi der, (som jeg farmora mi oppfordra meg til).
Jeg satte opp en blink, som jeg lagde på verkstedet til farfaren min, som var ved siden av det jordet, og onkel Håkon, oppfordret meg til å lage et sånt gevær, som de hadde lagd, av en trelist med syltestrikk på.

For å skyte spikere, var det vel.
Men jeg fikk ikke til, å lage spor, i den 'armbrøsten' da.
Så jeg bare skøyt syltestrikk, med det tre-geværet.
Og en klesklype, fungerte som avtrekker.

Og jeg hadde sett ski-skyting, på TV, så jeg prøvde det, på det her jordet til Gøril og dem da.
Jeg gikk ned og opp en bakke, og skøyt på blink da.
(Det var et A4 ark, som var festa foran en treramme, med hull i da).

Sånn at syltestrikken gitt gjennom A4-arket, hvis jeg traff hullet i tre-blinken da.
Og den blinken stod der ganske fast, vinteren 1979/80, mener jeg.
På det jordet til Gøril og dem da.

Og jeg tror også at jeg gikk litt på ski der, året etter, osv.
Så jeg gikk nok på ski der, en 10-20, (eller kanskje 30?), ganger, kanskje, i løpet av 2-3 år.
Så jeg mener at jeg har bruksretten til det jordet nå.

Så jeg vil ha det formalisert, siden jeg er inne i konflikter om huset til farmora mi, som jeg har sendt om til dere, at jeg hadde bruksretten til, siden jeg disponerte to skuffer i reolen der.

Og 'Jordet til Lersbryggen', hvor Jensen Møbler har bygget nå, mens jeg har bodd i Oslo og England.
Og verkstedet, har jeg også bruksretten til, mener jeg, siden jeg pleide å leke der, og pleide å sitte å tegne på kontoret, på skrivebordet der, og jeg pleide å leike der, etter at faren min og onkelen min hadde jobba ferdig.

Jeg kjørte rundt med jekketralle, og hadde 'racer-løp' der.
Og jeg skøyt med spiker-pistoler, og leika cowbow da, eller krig, siden det var automat-funksjon, på noen av de letteste spiker-pistolene, ihvertfall.

(Til og med kamerater var med å lekte krig med spikerpistolene på verkstedet der).
Men ingen kamerater var med på skigåinga, på det nevnte jordet, for da var jeg ny på Berger, og kjente ingen, den første vinteren, (etter at jeg flytta fra Larvik til Bergeråsen/Sand da).

Så på forhånd takk for hjelp med å ordne opp i dette!
Mvh.

Erik Ribsskog





gikk på ski.JPG
170K




PS 2.

Det her er forresten favorittsangen, til hu Gøril, som familien til eier, (eller eide), det jordet.

(Ihvertfall var det favorittsangen hennes, i 1989).

For jeg pleide å sitte på meg hu Gøril, tilbake til Sand/Bergeråsen, siden hu også jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg begynte å jobbe, høsten 1988), sommeren 1989.

Så slapp jeg å vente på bussen, på Drammen Rutebilstasjon.

(For den bussen, fra Drammen til Berger, den gikk bare annenhver time ofte.

Hvis jeg ikke husker helt feil).

Og da spolte hun tilbake, til den sangen her da.

På kassetten, i bil-stereoen.

For å høre den sangen her på nytt.

Så satt hu og digga i bilen da, mens jeg satt ved siden av.

Så sa hu sånn, ‘jeg må bare høre den sangen her igjen jeg’.

Så hu var litt sånn lidenskapelig av seg, (blir det vel), hu Gøril-dattera, til nabo-bonden, borte på Høyen der da.

Så sånn var det.

Her er mer om dette:

PS 3.

Så jeg lurte på det, om hu Gøril egentlig var litt lur, og egentlig prøvde å tulle med meg, å si, at jeg oppførte meg som om jeg var mora hennes, eller noe?

Siden jeg ikke prøvde å sjekke henne opp.

Siden hu hadde type, og var nabojenta, (til familie-eiendommene våre da), borte på Sand.

Så jeg tok igjen litt med henne.

Et par uker kanskje, før vi begge skulle slutte der.

Jeg skulle flytte til Oslo, for å studere på NHI.

Og hu Gøril skulle et eller annet da.

Hu hadde bare sommerjobb der.

Men men.

Så jeg tenkte at jeg måtte oppføre meg litt tøffere, for jeg syntes det var som at hu klagde på meg, at jeg oppførte meg som mora hennes, eller noe.

Og jeg hadde også sett på henne, fra hvordan hu så på en kar hu kjente, fra skolen, eller noe, som hu møtte på bensinstasjonen på Rundtom.

Og på hvordan hu og søstra hennes og venninna hennes, fra Høyen, så på meg, den første våren vel, etter at jeg flytta tilbake til Berger.

At hu Gøril, hu var litt gutte-gæern, virka det som for meg.

Så jeg bare tok en spansk en.

Og bare gikk rett inn i felles-garderoben, på CC Storkjøp, etter å ha telt kassa.

Og da stod hu Gøril der, i bare tanga-trusa da.

Så da fikk jeg tatt igjen litt, syntes jeg.

Så spurte jeg da, om hu ville at jeg skulle gå ut.

Så sa hu bare, ‘ser du noe du ikke liker, eller?’.

Men det gjorde jeg vel egentlig ikke.

For hu Gøril, hu var veldig slank og elegant og smekker da, (og deilig vel), må man vel nesten si.

Så hu tok seg pent ut, der hu stod i bare tanga-trusa, husker jeg, at jeg syntes.

Jeg tolka det, som at jeg ikke behøvde å gå ut.

Så da slutta hu kanskje å tulle med meg sånn, med å spille spesielle sanger i bilen osv., tenkte jeg.

Jeg skylder dem egentlig litt bensinpenger, det er sant men.

Men jeg hadde så dårlig råd, etter å ha kommet tilbake, fra Brighton, den sommeren der, 1989.

Så jeg måtte ofte haike tilbake til Sand.

Det var vel noe med at feriepengene kom seinere i ferien, eller noe.

Sikkert noe sånt.

Det var den første sommeren, som jeg jobba i en vanlig jobb, det her, så jeg var litt amatør, på sånne ting.

Men jeg kunne kanskje fått lånt penger av bestemor Ågot, eller faren min.

Men det var kanskje anstrengt.

Jeg hadde lånt noen hundrelapper, av bestemor Ågot, i russetida.

Så hu hadde kanskje ikke så mye penger.

Og faren min hadde jo nettopp gått konkurs, med et byggeprosjekt, i Sandsveien.

Og søstera mi var med Cecilie Hyde, til Spania.

Men søstera mi hadde sjelden noen penger heller da.

Så jeg fikk kanskje penger til bussen av Ågot.

Men så kjøpte jeg kanskje noe cola eller røyk eller noe.

Også måtte jeg haike tilbake.

Fra Drammen til Sand, som er tre-fire mil.

Hvem vet.

Dette er jo over 20 år sida nå, så jeg husker ikke helt hvordan dette var.

Men jeg hadde dårlig råd, den sommeren.

Jeg husker at den eneste gangen, på de 15 årene, som jeg jobba i butikk, som jeg stjal penger.

Det var en ti-krone mynt, som jeg stjal, for å få råd til å ta bussen hjem, en gang, som jeg stod alene, og solgte ti-kroners tilbud varer, i Hallen, på CC Storkjøp der.

Men men.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.