Nå våkna jeg her, etter noen timers søvn, og tenkte på han Bergen da, fra Bergeråsen.
Så det var vel ikke helt bra, egentlig.
Egentlig tenkte jeg først på mora mi, og på hva hu dreiv med, da hu plutselig dukka opp i Svelvik, og i klassen min, på 80-tallet.
Da kom hu plutselig inn i klasserommet, og sa: ‘Er dette første klasse ungdomsskolen?’, husker jeg.
Jeg satt lengst inn i klasserommet, men kunne likevel høre det, at mora mi gikk gjennom gangene der, på Svelvik ungdomsskole.
(For det var veldig lytt der.
Og det var aldri noen som pleide å gå med bråkete, høyhæla sko der, på den skolen.
Ihvertfall ikke midt i timene.
(Ihvertfall ikke som jeg kan huske å ha lagt merke til).
Så den lyden la jeg merke til med en gang.
Og tenkte vel aller først noe sånt, som at ‘den lyden, av de skoa, det var noe fremmed/uvant her’.
Det var lyden av en (stor)by-kvinne/’femme fatale’/nesten ‘hore’, må man vel nesten si.
Noe sånt).
For jeg reagerte på lyden av skrittene hennes, husker jeg.
Jeg har jo skrevet om på bloggen tidligere, om hvordan Petter og Christian Grønli, hadde klaget over mora mi, over at hu vrikka for mye på rumpa, når hu gikk, da vi gikk tur ved Bøkeskogen, i Larvik, en helg tidligere på 80-tallet, da Petter og Christian Grønli var med meg, (som kameratene mine vel, (eller kanskje mer som min fars kamerater, for de ringte på calling-anlegg, og spurte om faren min, (Arne Mogan Olsen), bodde der, oppe i de litt lave blokkene ovenfor Larvik sykehus)), for å besøke mora mi i Larvik.
Så jeg husker jeg tenkte med meg selv, ‘å nei, det er mora mi’.
Noe sånt.
For hu gikk med noen sånne stilett-hæler da, (eller noe sånt), inne på Svelvik ungdomsskole der, for å besøke klassen min da, som var en 7. klasse, som bestod av klassen vår fra Berger skole, pluss 5-6 Svelvik-jenter.
Så det var veldig flaut egentlig, når mora mi dukka opp der, må jeg si.
Hun var liksom litt som en sånn ‘femme-fatale’, med sånne høyhæla sko, som lagde høyt ekko i gangene, på Svelvik ungdomsskole da, full av pubertets-ungdom.
Så jeg syntes det kræsja litt.
Med de her høyhæla skoa hennes, (og sikkert rumpe-vrikking og).
Så jeg bare nærmest løp gjennom klasserommet, og fikk med mora mi ut på gangen.
I timen til Fru Ness, i norsk eller samfunnsfag da.
(Altså, en litt eldre, spe kone, som var en hjelpelærer, (heter det vel), for klassen, og som vi bare hadde i et eller to fag da.
Og ikke f.eks. i timen til klasseforstander Aakvåg, som var en ganske tøff mann, i 40-åra vel, som vi hadde i fag som matte og naturfag og gym osv., da.
Så sånn var det).
Også roa jeg ned mora mi.
For hu gikk for å være gæern da.
Og jeg visste at hu også var litt sånn kåt/ustyrlig osv., for hu hadde jo satt seg oppå fanget mitt en gang, og vrikka på rumpa, den helgen Bucks Fizz vant Grand Prix, husker jeg, da det var besøks-helgen min, i Larvik.
Så sånn var det.
Altså, mora mi hadde jo ikke foreldre-retten engang.
Så hu hadde ikke noe i klasserommet mitt å gjøre, mente jeg.
Det var liksom mange sånne klikker, og sånn, i klassen.
Så jeg orka ikke å ha mora mi inne i klasserommet, lengre enn nødvendig.
Hu oppførte seg litt sånn at jeg ble flau over henne da, siden hu lagde ekko i gangene der, med de høyhæla skoene sine osv.
Som hu trampa ganske selvsikkert og målbevisst rundt på da, innpå der, syntes jeg det hørtes ut som.
At det var noe på gang, liksom.
Men men.
Og jeg trodde jo at hu var der, bare for å si hei til meg.
Siden hu egentlig bodde nede i Larvik da vel.
Så jeg bare geleidet henne ut på gangen, og spurte hva det var som foregikk.
Jeg husker ikke helt hva vi prata om.
Men jeg ba henne vel om å gå fra skolen da.
(Jeg vet ikke hvordan hu hadde kommet seg dit.
Men hu hadde vel tatt bussen kanskje).
Så gikk jeg tilbake og satt meg ned ved pulten min da.
Og Fru Ness, sa at det var hyggelig at foreldrene kom og besøkte oss på skolen.
Men mora mi var vel den eneste av foreldrene, til de i klassen min, som besøkte oss, i løpet av de årene jeg gikk på skole.
Men men.
Hvis det ikke var noen som hadde glemt matpakka da.
Og dem syntes at det var flaut nok det.
Og Irene Lippert, (fra Svelvik, og søster til han som er ordfører der nå), var det vel, spurte også om det var mora mi.
Og da bare sa jeg ‘ja’, for det var jo det da, på godt og vondt, eller hva man skal si.
Men dem skjønte vel at jeg ikke ville at hun skulle dukke opp der osv.
Regner jeg med.
Siden jeg tok henne med ut på gangen, med en gang.
Det var som om det var jeg som var foreldre-personen da, i forholdet mellom meg og mora mi.
Og ikke mora mi da.
For mora mi var kjent for å være gæern, og litt skrullete vel, og hu var sånn at hu var veldig tøysete og tullete og useriøs da.
Selv om hu roa seg ned litt, etterhvert.
(Ut på 90-tallet osv., så hadde hun vel fått lagt av seg mye av de nykkene, i oppførselen.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det ovenfor, det var det første jeg hadde i hue, da jeg våkna idag morges.
Og så begynte jeg å tenke på Bergen.
For han, han var også sånn, at han bare gikk inn steder.
F.eks. så gikk han inn i huset mitt, på Bergeråsen, i påsken 1989, og ble der i 2-3 dager.
(Jeg tror at det var søstera mi, Pia Ribsskog, som slapp han inn.
Det må det vel ha vært.
For det var ihvertfall ikke meg).
Og han var litt som en klegg, han Arve/Bergen, og ville ikke gå igjen, når man først hadde sluppet han inn i stua.
Vi satt og prata da, jeg og søstera mi Pia Ribsskog og Bergen, hele kvelden og natta.
(Det var jo påskeferie).
Og til slutt, så ble det seint på natt da.
Og Bergen gikk jo ikke.
Så til slutt så ble det så seint, så jeg måtte nesten si det var greit, at han lånte senga på det gamle rommet mitt.
Jeg var jo trøtt selv og, og visste ikke hva annet jeg kunne si.
Han var litt som en lasaron, på den tida, tror jeg.
For han hadde vel ikke noe sted å bo, tror jeg.
Og en som het Helgesen, tror jeg, eller Olausen/Olafsen, skulle banke han opp, fortalte søstera mi, Pia.
Hu fortalte det, at hver gang Bergen hørte en bil, så ropte han høyt ‘Rune Olafsen’, eller noe sånt, (en jeg ikke er helt sikker på hvem er, men jeg tror han bodde borte på Berger, eller noe, og var noen år eldre enn oss), og begynte å løpe rundt på Bergeråsen da, for å gjemme seg.
For Bergen var livredd for Rune Olausen da.
(Eller hva han ‘skremmer’n’ het).
Ifølge søstera mi.
Så sånn var det.
Det som skjedde i neste dagene, var at Bergen fortsatt ikke gikk.
Og søstera mi, hu flytta ned til Haldis igjen.
Hu forsvant ihvertfall ned dit.
(Bergen hadde jo rommet hennes, for jeg lot jo egentlig søstera mi låne det gamle rommet mitt.
Men hu pleide noen ganger, å bare legge seg i vannsenga, sammen med meg, og Cecilie Hyde.
Så derfor trodde jeg det var greit, for søstera mi, å la Bergen ligge på rommet hennes.
For det var egentlig søstera mi, som kjente Bergen best.
Ihvertfall var det hu, som slapp han inn, mener jeg.
Og ville preike med han hele natta.
Det hadde egentlig ikke jeg noe interesse av.
Men søstera mi var sånn sosial da, så da lot jeg henne være det.
Så sånn var det).
Til slutt, så måtte jeg si til Bergen, en kveld, som vi var aleine i huset mitt, den påsken.
At nå måtte han finne seg et annet sted å være, neste dag.
(For han hadde jo ikke noe avtale om å bo der.
Og jeg var redd for det, at han bare kom til å bli boende der kjempelenge.
Hvis jeg ikke manna meg opp, og sa fra rett ut, om at han misbrukte gjestfriheten min da).
Og da sa Bergen, at det var greit.
At jeg ikke behøvde å uroe meg, han skulle flytte ut neste dag.
Og da ble jeg lettet da.
For etter at han ikke ville gå hjem, av seg selv, så så jeg på han som et problem da.
Så da ble jeg glad, inni meg.
Men så spurte Bergen, om han kunne få låne et pornoblad.
Og da var jeg glad inni meg, som sagt, for at han hadde sagt at han skulle flytte ut, dagen etter.
Så da begynte jeg å grave i noen skuffer da.
Og fant vel et Aktuell Rapport, eller noe sånt.
Jeg husker ikke om det var et pornoblad, som faren min hadde kjøpt, for han pleide å ha sånne norske mannfolk-blader da, som Aktuell Rapport osv.
Eller om det var et jeg selv hadde kjøpt.
For det hendte jeg kjøpte pornoblader, på Narvesen, i Globus-gården der, i Drammen.
Når jeg var i midten og slutten av tenårene.
For jeg syntes at pornoblader og kondomer og sånn, var artig da.
Så jeg pleide å prøve å manne meg opp, til å kjøpe det, på Narvesen, på Globus-gården i Drammen der.
For der jobba det noen eldre damer, som jeg ikke trodde visste, (eller brøy seg om), hvem jeg var da.
Så det var en sånn indre spenning, eller flauhet, når man skulle kjøpe det her pornobladet da.
Eller kondom-pakke, for å teste hvordan kondomer var, osv.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Og dagen etter så flytta Bergen ut da.
Og det her var jo i russetida mi, osv.
Så jeg tenkte ikke så særlig mer på det her, etter denne episoden.
Det var vel lov å tulle litt, og ikke være så seriøs, med alt mulig, når man var russ, tenkte jeg.
Man måtte vel kanskje være litt frilynt, med å låne bort pornoblader osv., når man var russ, tenkte jeg kanskje.
Jeg måtte liksom markere det litt, at jeg var russ og, tenkte jeg.
Kan man vel kanskje si.
(Eller hvordan jeg skal prøve å forklare/bortforklare denne episoden, om at Bergen, bodde hos meg, i noen dager, i påskeferien, 1989.
Det hadde vel ikke skjedd, hvis ikke søstera mi, (og delvis Cecilie Hyde, fra Svelvik), også hadde flytta inn hos meg, noen måneder tidligere, (rundt juletider 1988), for å si det sånn.
Så sånn var det).
PS 2.
Jeg sendte en Facebook-melding, til Rune Olaussen:
PS 3.
Den første kvelden, som Bergen var hos oss.
Så hadde søstera mi vel nevnt det.
At jeg hadde klint med ei jente med mørkt hår, fra Svelvik, inne på Samhold, (lokalet på Berger).
En gang, som søstera mi og Cecilie Hyde, fra Svelvik, dro meg med dit, noen måneder tidligere da.
Og da visste Bergen det, at hu jenta fra Svelvik, som jeg klinte med på Samhold, ikke var så god til å kline.
(Jeg hadde klint med to jenter i Brighton, (ei fra Hammerfest, der omkring, og ei fra Oslo vel), sommeren før det her, og ei jente, (fra Stavern), på danskebåten, fra Larvik, Petter Wessel, høsten før det her, og også ei jente som jeg klina med, en gang, i fylla, inne på et lokale i Selvik, (et lokale som het ‘Fremad’, hvor stesøstra mi Christell pleide å dra meg med, på fredagene, skoleåret 1988/89, uten at jeg vet hvorfor, hu tagg meg bare om å bli med, en 5-6 ganger kanskje), høsten før det her.
Og jeg hadde også klint en god del med Nina Monsen, Christell Humblen og Gry Stenberg, under oppveksten, (for vi var mer eller mindre i samme gjeng da, eventuelt så var de jentene mine liksom da, på Nedre, på Bergeråsen).
Så jeg hadde også klart å konstantere det selv, (og måtte si meg enig med Bergen i det), at hu jenta fra Svelvik, (som jeg møtte på Samhold), ikke var så god til å kline.
Men men).
Bergen begynte også å prate om at han likte jenter uten fett, som var stramme i fisken da.
Jeg vet ikke hvorfor han sa det.
Men hvis han skulle hinte om at hu ikke var gammel nok, hu fra Svelvik.
Så synes jeg at det bare var noe ‘bullshit’.
For hu var jo gammel nok til å komme inn på Samhold, og der må det vel ha vært 18 års grense.
Så hu var vel kanskje 17 år da, og jeg var 18.
Og jeg var, som jeg har skrevet om på bloggen mange ganger tidligere, seint i puberteten.
Og fikk først hår på tissen, da jeg var 17 år.
Så hu fra Svelvik, hun hadde nok vært fler år, i puberteten, enn meg, da vi klina på Samhold, hvis jeg skulle gjette.
(Jeg tar det veldig nøye og detaljert nå, siden jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe som blir kalt ‘mafian’.
Og siden jeg ble forsøkt drept, på gården til min onkel Martin, sin samboer, i Kvelde, i 2005.
Og siden jeg ikke får rettighetene mine, av politiet, osv).
PS 4.
Og så til det som overskriften, i denne bloggposten, er om da.
Kjetil Holshagen, han hadde jeg blitt kamerat med, gjennom min tidligere klassekamerat, Tom-Ivar Myrberg, som flytta inn til Drammen, i begynnelsen av ungdomsskole-tida.
På slutten av ungdomsskole-tida, så begynte han Kjetil Holshagen, å dra meg med inn til Drammen.
(Før dette, så var jeg ikke så ofte i Drammen.
Enda faren min, (og Haldis da), hadde vannsengbutikk der).
Men, jeg og Kjetil Holshagen, vi var data-fans, og pleide å dra på Spaceworld og Laurtizen bokhandel, i Gågata, i Drammen, for å se på dataspill osv.
Da Risto-senteret, (som var bygget sammen med Lyche-senteret), feiret et år, så dro jeg og Kjetil Holshagen inn til Drammen.
Holshagen overtalte meg til å skulke skolen, (dvs. Svelvik ungdomsskole).
Og ta en senere buss, inn til Drammen.
(Det var ikke noe problem for meg, som bodde alene).
Så stod vi i en helvetes kø da, må jeg vel si.
Og prøvde å få tak i noen av de 1-kroners tilbudene, (på datamaskiner osv.), som var i Risto-senteret, Lyche-senteret og også på Glassmagasinet, mener jeg å huske.
Men men.
Holshagen dro også med meg inn til Drammen, en vår.
For å søke på sommerjobb, med å stable tomflasker, på Aass bryggeri.
For mora til Kjetil Holshagen, jobba på laboratoriet, på Aass bryggeri.
Kjetil Holshagen fortalte det, at hvis du la en tann i Coca-Cola, så ble den borte, etter noen få dager.
(Hadde mora hans fortalt han da vel).
Og Kjetil Holshagen og dem, dem hadde alltid Aass bryggeri-saft i huset.
Nemlig Sun Shake, tror jeg det het.
Og det blanda han storebroren til Kjetil, Bjørn Arild vel, opp for meg en gang.
Ved å bruke varmt vann fra springen.
Som han sa, at smakte godt da.
(Men det er jo mye bakterier, i varmt-vannet fra springen, har jeg lest på nettet, for noen uker siden.
Som jeg skrev om tannpuss i forbindelse med.
Det står vel under Frode Kølner-‘tagen’, på bloggen, f.eks., mener jeg.
Men men).
Så ble jeg med Kjetil Holshagen inn til Drammen da.
Enda jeg vel sikkert også skulle på språkreise, den sommeren.
For det her må vel ha vært sommeren 1985 eller 86, hvis jeg skulle gjette.
Hvor Kjetil Holshagen flytta vel til Sande, i 1986, mener jeg å huske at det var.
Og et av årene på ungdomsskolen, eller videregående, så kjøpte jeg en TV, i Drammen, for stipendet, fra Statens Lånekasse.
Som Holshagen hadde fortalt meg om da.
Og da hjalp Holshagen meg å bære.
Så jeg kjøpte burger til oss, på Snappys, het det vel.
Og vi fikk sitte på meg mora hans, tilbake til Bergeråsen.
(For jeg var vel sur på min fars nye samboer, Haldis da, så jeg ville ikke sitte på med de kanskje.
Enda de hadde vannsengbutikk, i Drammen.
Det var som en krig, innmellom, mellom meg og ‘Haldis-familien’.
Så jeg hadde ikke så mye med de å gjøre, i årene, på midten og slutten av 80-tallet.
Og heller ikke i årene etter).
Og om det var da, eller en annen gang.
Så hadde Holshagen nevnt det, at det lå noen sånne kule laser-greier, til brus/øl-produksjonen, til Aass bryggeri.
Inne på et slags lager inne på der.
Og da rappa jeg en sånn da, mener jeg det var.
(Eller ved nærmere ettertanke, så var det vel kanskje Kjetil Holshagen, som rappa den laser-sensoren.
Hm.
Begge oss kunne være litt klepto vel.
Selv om kanskje jeg var værst.
Men men).
Men jeg tror Kjetil Holshagen fikk den lasersensoren.
For det var liksom han som var ekspert på elektronikk.
Og han som ‘hypa’ den sensoren da.
For jeg hadde nok ikke stjålet den, hvis ikke Holshagen hadde foreslått det.
Men jeg var litt ‘klepto’ under tenårene.
Men jeg ble aldri tatt da.
Og jeg slutta, da jeg ble myndig, og flytta inn til Oslo, i 1989.
Så sånn var det.
Så jeg var en eller to ganger, på Aass bryggeri der.
Hvis jeg og Kjetil Holshagen, skulle sitte på med mora hans, tilbake til Bergeråsen.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, så hadde Kjetil Holshagen også dratt med Bergen, for å søke sommerjobb, på Aass bryggeri.
(Holshagen-familien, de var fra Drammen.
Men lillesøstera til Kjetil, hadde dødd der, av en eller annen grunn.
Så det lå en litt sånn sørge-stemning, vil jeg nesten si, over huset deres på Bergeråsen.
For bildet av søstera, stod framme osv. da.
Og Kjetil satt mye inne på rommet sitt og skrudde på elektronikk da.
Og kunne f.eks. ikke sykle, da han flytta til Bergeråsen, sånn 10-11 år gammel, kanskje.
Og da de flytta fra Bergeråsen, til Sande igjen.
En 5-6 år seinere kanskje.
Så flytta de inn i et hus, hvor den tidligere eieren, hadde skutt seg selv.
(Kjetil viste meg kulehullet i veggen, i stua der, mener jeg å huske).
I huset deres i Lønneveien da).
Så når jeg tenker tilbake, så var det noe litt makabert, over den Holshagen-familien.
Kjetil fortalte også, om at stefaren hans, som jobba på Drammen Jernbanestasjon, ofte så at kråker satte seg på strømledningene der, og da eksploderte dem, sa Kjetil.
Så det var nesten noe litt sånn Adams Family-aktig, over den Holshagen-familien, kan man kanskje si.
Selv om dem ikke så utfrika ut, som Adams Family gjorde da, for å være ærlig.
Men men.
Mora hans inviterte meg også med, på hytta deres, på vestsida, av Hurumlandet en gang, (mellom Holmsbu og Drammen, et sted, ovenfor Nesbygda kanskje, vil jeg si).
Men da ble Kjetil Holshagen sur.
For jeg skjønte på han, at han ikke ville at jeg skulle være med dit.
Men mora inviterte meg over hue på Kjetil Holshagen da.
Og da sa jeg ‘ja’.
For jeg trodde at vi liksom var kamerater.
Men på reaksjonen til Kjetil Holshagen, så ville han egentlig ikke at jeg skulle være med.
Så hvorfor han ville henge sammen med meg, det veit jeg ikke.
Det var litt spesielt da.
Enten var vi vel kamerater, eller så var vi vel ikke det.
Og hvis vi var kamerater, så behøvde vel ikke Kjetil Holshagen å bli sur, fordi mora hans inviterte meg med på hytta dems.
Men men.
Mer da.
Jo Bergen var med på bussen da, inn til Drammen.
Han var ihvertfall med meg og Kjetil Holshagen, inn på Aass bryggeri der.
For å treffe han flaskestable-sjefen.
Kjetil Holshagen og Bergen gikk i samme klasse nemlig.
Og de hadde klasserom, rett opp trappa, fra ‘røyke-hjørnet’ på Svelvik ungdomsskole.
Og de hadde Leif Tangen, (som tidligere hadde vært lærer på Berger skole, som klasseforstander, mener jeg. En som er i politikken for SV).
Men men.
Og jeg og Kjetil Holshagen, var liksom kamerater, som var mye på besøk hos hverandre, for å drive med kjemi-sett, elektronikk og data, i helgene og ettermiddagene osv.
Men en gang jeg gikk inn i klasserommet deres, på Svelvik ungdomsskole.
En gang jeg tilfeldigvis gikk forbi klasserommet deres.
For døra der pleide å stå åpen, mener jeg.
Så ble Kjetil Holshagen sur på meg da, og begynte å gnåle/klage da, fordi jeg gikk inn der, for å se på en sånn kul kalkulator, med minne, som han hadde, som man kunne skrive tekst på.
Og da sa han seinere, at han hadde blitt tatt for juks, når han juksa med den kalkulatoren.
Så han holdt kanskje meg for hat, på grunn av dette?
Eller kanskje han fant det på?
Det var noe dobbelt-aktig over Kjetil Holshagen, vil jeg si.
Han skulle være kamerat, virka det som for meg.
Og samtidig var han ikke kamerat, andre ganger, virka det som for meg.
Så han kan kanskje sies, å være/ha vært, litt lunefull?
Litt som en jente, sånn sett?
Hva vet jeg.
Ihvertfall så var nok ikke Kjetil Holshagen, noe ordentlig kamerat da.
Selv om vi tilbragte mye tid sammen, med hobbyer, og så på videofilmer som ØA hadde med fra Lørenskog osv.
Og spiste pizza og sånn.
I en 3-4 år kanskje.
Men det var noe som skurra, med han Kjetil Holshagen, skjønner jeg, når jeg tenker tilbake.
Han var ikke ordentlig kamerat liksom.
Han hadde noe slags hat også, virka det nok som, mot meg.
Så han var kanskje mer som en slags illuminati-spion, eller noe, enn som en kamerat?
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Han kalte også senere meg og ØA, og Glenn Hesler vel, for ‘nerder’, på begynnelsen av 90-tallet.
Så han var ute med hatet sitt da og, må man vel si.
Men, hvis det var noen av oss fire, som var nerder, så var det vel nettopp Kjetil Holshagen.
Som ikke kunne sykle, da han flytta til Bergeråsen, som 10-11 åring, husker jeg.
(Vi prøvde å få han til å sykle, jeg og Christell og Gry og søstera mi Pia.
Og da holdt han ikke engang bena på pedalene, men bena hans var ut til sida da, av sykkelen, mens han trilla ganske sakte, ned en ganske slakk bakke-del av Havnehagen).
Så sånn var det.
Men men.
Men han flaske-sjefen på Aass bryggeri, han sa at bare Kjetil Holshagen fikk sommerjobb der, av oss tre.
For han hadde jobba der, året før.
Så jeg og Bergen, vi fikk ikke sommerjobb der.
(Enda jeg hadde fått sommerjobb, med å plukke jordbær, et år eller to tidligere vel, når jeg og Karl Frederik Fallan og Ulf Havmo vel, søkte om å få sommerjobb, for familien Sand, på Sand, med å plukke jordbær, en sommer, rundt 1984 kanskje.
Noe sånt).
Og seinere, den samme dagen, så skulle Bergen møte faren sin, ved der Gågata i Drammen, møter Torget, på Bragernes da.
Og da gikk vi rundt i Drammen som en gjeng da, oss tre, den dagen.
(Jeg likte egentlig ikke Bergen, men Holshagen hadde tatt man med da.
Uten at jeg husker om han sa det, når han spurte om jeg ble med å søke jobb, at Bergen også skulle være med).
Så dukka plutselig faren til Bergen opp da, i Drammen.
På Bragernes der, imellom Torget og Gågata der.
Og han var vel i dress, mener jeg, som en forretningsmann, i begynnelsen av 50-årene kanskje.
Og prata vel Bergens-dialekt, mener jeg.
Bergen forklarte, til faren sin, at han ikke hadde fått sommerjobb.
Faren hans begynte å si, til Bergen, (han liksom foreleste da), at når man søker om jobb, så er det viktig, å gå sammen med ‘ordentlige’ folk.
Noe sånt, var det han sa, til sønnen sin, Arve aka. Bergen da.
Og jeg skjønte det, på situasjonen, at det var meg, som faren til Bergen, rakka ned på da.
Og som ikke var ‘ordentlige folk’ da, mente jeg.
Men det sa ikke familien Sand, på Sand, da jeg søkte på sommerjobb der, et år eller to, tidligere, at jeg ikke var ‘ordentlige folk’.
Og heller ikke butikksjef Karin, på CC Storkjøp, sa det, da jeg fikk jobb der, (fordi jeg kjente Arnt Lund, fra Bergeråsen, for han gikk på samme skole som meg, året før meg, så jeg kjøpte noen skolebøker av han, og Lund ville at jeg skulle møte han, på jobben hans da), 2-3 år seinere da.
Så det var litt nedlatende, fra faren til Bergen, ovenfor meg, mente jeg.
At han skulle ha det til, at jeg ikke var ‘ordentlige folk’.
Jeg var vel som alle andre, mente jeg.
Jeg pleide å klippe meg, hvis håret mitt ble alt for langt.
Og jeg pleide å dusje hver søndag, mener jeg.
Og jeg pleide å få ny bukse og kanskje en genser, en gang i året ihvertfall.
Hvis jeg ikke fant noen av faren min sine klær, som jeg kunne bruke.
Og jeg gikk jo for å være en av de beste elevene i klassen osv., alle de årene, som jeg gikk på skole vel.
Så at jeg ikke var ‘ordentlige folk’.
Det var det første gangen jeg hadde hørt, mener jeg.
(Og vel også siste, med et par unntak vel, som jeg har skrevet om på bloggen, og som jeg ikke orker å ramse opp nå, men som jeg mener jeg har forklart ordentlig om).
Så da ble jeg litt ‘såra og vonbråten’, må jeg innrømme.
Han var så lite direkte da, han faren til Bergen.
Så jeg syntes ikke jeg kunne angripe tilbake, uten å være uhøflig, egentlig.
For han var så vag.
Men jeg har jo skjønt i ettertid, at det var meg han mente, som ikke var ‘ordentlige folk’ da.
Men nå er det vel heller sånn, at det var sønnen hans, Arve/Bergen, som ikke var ‘ordentlige folk’, mener jeg.
Siden han var som en lasaron, mener jeg.
Som egla seg innpå meg, og lurte/tagg seg til, å få bo på det gamle rommet mitt, i huset mitt, i Leirfaret 4B, noen dager, i påskeferien, 1989.
Så jeg vet ikke hvem som er ordentlige folk.
Han på Aass bryggeri, sa vel at Kjetil Holshagen fikk jobb, siden han hadde jobba der, sommeren før, og hadde erfaring fra sånn flaskestabling.
Så det hadde vel kanskje ikke noe med å være ‘ordentlige folk’ å gjøre, nødvendigvis.
Men han faren til Bergen, skulle liksom være så fin da.
Og gi leksjon for sønnen sin.
Mens jeg og Kjetil Holshagen, stod like ved, i Drammen sentrum da.
Sånn at vi, (eller ihvertfall jeg), kunne høre det, at han faren til Arve/Bergen, rakka ned på da, eller prata dritt om meg da.
Så jeg vet ikke hvorfor, at de ikke heller prata om sånne ting, i private omgivelser, i sin egen stue?
De hadde tydeligvis ikke noe hus de her, i ‘Bergen-familien’, vil jeg si.
Jeg har ihvertfall ikke sett at dem har hatt noe hus.
(Selv om jeg ikke var så ofte på Øvre da).
Men Kjetil Holshagen, han bodde jo på Nedre.
Så han gjorde det kanskje feil, da han tok med Bergen, fra Øvre, for å søke jobb.
Det brøt vel kanskje litt med tradisjonene på Bergeråsen.
Hva vet jeg.
Vi var ihvertfall bare Nedre-folk, som søkte jobb, som jordbærplukkere, hos familien Sand, noen år tidligere.
Og da fikk alle oss tre jobb, (jeg og Karl Frederik Fallan og Ulf Havmo vel).
Selv om ingen av oss hadde på oss dress akkurat da, når vi spurte om jobb.
Men men.
Og hvordan familieforholdene var, i ‘Bergen-familien’, siden de prata dritt om andre folk, på gata, i Drammen.
Og ikke i sitt eget hjem.
Det veit jeg ikke.
Og jeg veit ikke hvordan forretningsmann, han faren til Bergen var/er heller.
Men man burde vel kanskje være mer diskret, som forretningsmann, enn det faren til Bergen var, i det tilfellet er, da han prata dritt om meg.
Det her var jo om jobb-ting, mener jeg.
Og om Bergeråsen-folk.
Så det ble litt dritt det der.
Jeg husker at jeg følte meg litt dum da, må jeg si, når faren til Bergen, fra Øvre, stod og prata dritt om meg, i Drammen Sentrum, til Bergen.
Og skulle ha det til at det var min feil da, virka det som for meg, for at Bergen ikke fikk sommerjobb, på Aass bryggeri.
Dem fikk vel skylde på Kjetil Holshagen da, i tilfelle, siden det var han som organiserte den her jobb-søker turen.
Og bestemte hvem som skulle være med osv.
Siden mora hans jobba på Aass bryggeri, og siden han kjente sjefen for flaskestablinga der, og siden han hadde jobba med den samme jobben, året før da.
Så sånn var det.
Så da ble jeg prata dritt om gitt.
Men nå har jeg prata en del dritt, (og til og med tull, om Bergen, i ‘Berger/Hvorfor drikker Jeppe’-tegneserien), så nå får vi vel kanskje si at vi er skulls vel.
Hvem vet.
Jeg får vel regne med det kanskje.
Selv om Bergen også har gjort mer kødd.
På en bursdag-fest jeg hadde, så dro han med en hel bøling, og robba fryseren min, med Haldis sin gamle mat i, som hadde gått ut på dato, (burgere og sånn, som jeg ikke hadde lært hvordan man skulle lage), som faren min hadde lagt der.
Så han Bergen, han skulle det egentlig ikke ha forundra meg, om har prata mer dritt selv, om meg.
Eller har gjort noe annen dritt mot meg.
For han Bergen, han er litt som en sånn sleiping, eller ‘snik’, vil jeg vel nesten si.
Så jeg må si at jeg egentlig ikke er så overraska, over at han ble forfulgt, av en som het Rune Olaussen, på Bergeråsen, akkurat.
Han var vel kanskje ikke den siste man ville mistenkt, for å bli det.
Mange likte han jo ikke, (mener jeg å huske, fra det første året vel, fra jeg bodde på Bergeråsen), bare for han var fra Bergen.
De pleide å si klengenavnet hans, Bergen, på en sånn tilgjort måte da.
Som for å vise, at de ikke likte han da.
Eller kanskje til og med foraktet/avskydde/hatet han.
Så han Bergen, han var nok ikke bare en elsket person, akkurat, da han vokste opp, på Bergeråsen, på 80-tallet.
Det ville nok være å gå litt for langt, er jeg redd, å påstå det.
Så jeg er fortsatt litt var for han Bergen.
Og lurer litt på hva han driver med da.
Han hadde visst overhørt, at Jarle Hallingstad og Astrid, fra klassen min, på Gjerdes VGS., hadde ropt etter meg, på Drammen Rutebilstasjon.
Da Magne Winnem, skulle kjøre dem til en russekro, i Hokksund, eller noe, vel.
Og jeg egentlig skulle være med.
Men jeg var hos min stebror, eller min fars stesønn, Jan Snoghøj, på Gulskogen.
Og jeg skjønte ikke bussene.
For de gikk fra annenhver side av Rødgata der, annenhver gang.
Og jeg skjønte ikke tabellene, for det stod vel bare minutter, eller noe, tror jeg.
De rutetabellene, de var ihvertfall ikke sånn, som rutetabellene, ute på Berger var.
Og jeg var egentlig i fest-lag, med Tom Bråten og dem, tror jeg, fra Berger, hos Jan.
Vi satt og drakk der.
(Jeg ble med på drikkinga, for jeg satt der, mens jeg venta på at jeg skulle ta bussen, inn til Drammen Sentrum da, for å møtte Magne Winnem og Jarle Hallingstad og Astrid, på Drammen Rutebilstasjon da.
For Magne Winnem skulle kjøre, i sin blå Volvo ‘bybil’, til russekroa i Hokksund da).
Men ingen, (hverken min fars stedatter Christell Humblen eller min fars stesønn Jan Snoghøj), hjalp meg med å finne riktig buss.
Enda jeg kringkasta det her, ganske mange ganger vel, i leiligheten der, etter at jeg kom tilbake, fra der hvor bussholdeplassene var.
Jeg gikk jo på skole i Drammen, og hadde ikke lyst til å drite meg ut, ved å si eller gjøre noe feil, når jeg skulle gå på bussen da.
(Det kunne være flaut nok det.
Og sånt kunne spre seg ganske mye, i Drammens-området.
Det var ihvertfall sånn jeg tenkte da, mener jeg).
Men men.
Så jeg ble sittende hele kvelden, i Jan Snoghøj sin leilighet, i det nedlagte bedehuset, i Rødgata i Drammen.
Mens Jarle Hallingstad og Astrid i klassen, visstnok hadde ropt navnet mitt, mens dem var fulle da.
Over hele Drammen Rutebilstasjon.
Og det her fortalte han Bergen meg da.
Mens han smilte vel.
At han hadde hørt.
For da hadde han vært på Rutebilstasjonen da.
Antagelig fordi han skulle ta bussen tilbake til Bergeråsen.
Og så hadde han vært vitne, til den her fylleskrålinga, til de hallingdølene, Jarle Hallingstad og Astrid, i klassen min da.
(Som gikk på skole i Drammen, siden de gikk datalinja, og de sikkert ikke hadde datalinje, oppe i Hallingdalen, som ligger i samme fylke, Buskerud, som Drammen).
Så sånn var det.
Og det her fortalte altså han Bergen meg da, at han hadde overhørt, høsten 1988.
Dette sa Bergen til meg, mens han bodde hos meg, i Leirfaret 4B, i påskeferien 1989 da.
Men han smilte litt da.
Og antagelig syntes at jeg var kul/morsom da.
Siden folk ropte navnet mitt mye i Drammen osv.
(Trodde jeg ihvertfall da).
Så jeg er altså veldig kjent i Drammen, siden folk har drivi og ropt navnet mitt der osv.
Og siden jeg har jobba og gått på skole der osv.
Og siden min fars familie, (som jeg har kutta ut), har bodd der siden slutten av 80-tallet da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så nå husker jeg ikke noe særlig mer om han Bergen, tror jeg.
Men det var altså litt kunstnerisk frihet, det jeg skreiv om han Bergen, i den tegneserien, som jeg har kalt ‘Berger-tegneserie’.
Så jeg håper at han Bergen skjønner at det som står i den tegneserien, bare er fleip, og at han tilgir det, siden faren hans prata dritt om meg, i Drammen, den gangen, og siden jeg lot han bo i huset mitt, i Leirfaret, i et par-tre dager, i påskeferien, i 1989.
Når han ikke hadde noen andre steder å bo vel.
Men vi var ikke så gode kamerater, så jeg syntes ikke at jeg kunne la han flytte inn der fast akkurat.
Han var jo fra Øvre, mener jeg
Så da ble det som det ble da.
Jeg kjente jo ikke han Rune Olaussen heller, som søstera mi sa, at Bergen var livredd for.
Så jeg tok ikke noe parti der, egentlig.
Men jeg var jo ikke akkurat bestekamerat, med han Bergen heller da.
Jeg kjente han jo knapt, fra før, må jeg si.
For han gikk jo en klasse under meg.
Og han bodde også på Øvre, og ikke på Nedre, hvor jeg bodde.
Pluss at han var fra Bergen da, og ikke fra Østlandet, hvor jeg var fra, og det her skjedde da.
Så derfor syntes jeg ikke at jeg kunne la han flytte inn hos meg fast heller.
Det var jo egentlig faren min som eide huset og.
Så han ville kanskje ha begynt å lure også.
Det er mulig.
Så derfor ble det bare til, at jeg tok en mellomting, mellom å la han bo der lenge og mellom å bare kaste han rett ut.
For selv om Bergen, gikk en klasse under meg.
Så var han sånn, at han hadde kraftig skjeggvekst og sånn, allerede i 1989, mener jeg.
Så han hadde nok vært fler år, i puberteten, enn meg, i 1989, (enda jeg var et år eldre).
Jeg var jo for tidlig født, osv.
Og Bergen, han var ganske kraftig, for alderen, må jeg nok si.
Og søstera mi, hu syntes visst synd på Bergen, virka det som for meg.
Så jeg vet ikke om jeg hadde fått noe hjelp av henne heller.
Hvis jeg hadde prøvd å bruke fysisk makt, for å hive ut Bergen.
Bergen var jo ganske sterk, som jeg har forklart, (og jeg var ganske pinglete, og veide kanskje ca. 60 kilo da).
Så Bergen hadde nok vunnet en eventuell slåsskamp, mellom meg og han, er jeg redd.
Så jeg kunne nesten ikke bare hivd han ut heller.
Når søstera mi slapp han inn, eller ville ha han inn der.
Så var det ikke så mye jeg kunne gjøre, egentlig.
Så sånn var det.
Så det å få han ut derfra, etter 2-3 dager, når han var så ‘klengete’ og ‘eglete’.
Det var egentlig det beste jeg kunne håpe på, i den situasjonen, vil jeg si.
Så jeg var egentlig bare sjeleglad, fordi at han forlot huset mitt frivillig.
Så sånn var det.
Så pass dere for å ha en søster som heter Pia, som slipper alle mulige lasaron-aktige folk, inn i stua deres.
Hu er jeg glad for at jeg har kutta ut nå, må jeg ærlig talt innrømme.
‘Good riddance’, som de vel sier her i England.
(Eller ihvertfall i Amerika).
Det gjelder vel både søstera mi og Bergen, vil jeg vel si.
Så sånn var det.
Bare for å forklart ferdig, om han Bergen, siden han mer med i den Berger-tegneserien osv., siden han passa bra der, siden han var fra Bergen, og siden Jebsen-familien, bygde en kopi av Berger kirke, i Ytre Arna, i Bergen.
Så sånn var det.
Så da får jeg prøve å bli ferdig med den her bloggposten.
Så vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.