PS.
Jeg tenkte, at kanskje jeg kan få hjelp av Sencia, til de tingene, som f.eks. JET og NITO, ikke vil hjelpe meg med.
Som hjelp med å få CV-en bra, og kanskje til å eventuelt komme meg på noe kurs i Web-design, eller lignende.
(Siden samarbeidet mitt med JET og Liverpool Community College, ikke går så bra.
Jeg har jo egentlig meldt meg på et kurs i web-design, neste måned, hos Liverpool Community College.
Men de har ikke kontaktet meg tilbake.
Og hun som er min kontaktperson hos JET, hun svarer meg ikke på e-poster lenger, etter at jeg klagde på CV-en som hun lagde for meg.
Og jeg har jo klagd på JET til the Council.
Og jeg synes det virker så useriøst.
Så tror kanskje det er bedre å ta sånne kurs-ting, gjennom Sencia da eventuelt.
Siden min kontaktperson hos JET, (Gillian et eller annet), ikke svarer meg, når jeg sender henne e-poster.
Det blir jo bare helt lavmål, må jeg vel nesten si.
Men men).
Og kanskje eventuelt få hjelp til å få en erklæring fra Naric, her i England, om at jeg egentlig har IT-kunnskaper som er tilsvarende en Bachelor-grad.
Vi får se om det er mulig.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men det som var dumt, med det møtet, når jeg tenker på dette mer, i ettertid.
(Det som jeg skrev ovenfor, det var jo min umiddelbare reaksjon, da jeg nettopp hadde kommet tilbake fra dette møtet, hos Sencia).
Men det var jo sånn.
At jeg kom meg dit, akkurat presis vel, (vil jeg si), klokka 13.30.
Pluss minus et par minutter.
Og da var jeg sistemann, som dukka opp der, før kurset, eller ‘the induction’, som det kalles, begynte.
Det betyr vel innføringskurs da, eller opplysningsmøte, om hva Employment Zones er.
Og da fikk jeg en hel haug med skjemaer, (som er vanlig i England, uansett hva man prøver å ordne, nesten).
Og jeg ble bedt å fylle ut dem da.
Så fikk jeg akkurat begynt.
Og så begynte møtet.
Så jeg ble jo sittende der og fylle ut skjemaer, samtidig som møtet pågikk da.
For jeg trodde at de trengte de skjemaene raskt.
For alle de andre der var ferdige med skjemaene vel.
Så de hadde kanskje sittet der en stund, før jeg dukket opp.
Men men.
Så det var litt dumt, syntes jeg.
Men som man ser ovenfor, så tok jeg en pause, fra skjema-utfyllingen, innimellom.
Og skrev opp hva han karen, som holdt møtet, sa da.
I kalender-boka, eller i syvende sansen min, heter det vel kanskje, (ihvertfall het vel en sånn bok det, i gamle dager).
På 80-tallet het det filofax, eller ‘filofax’, eller skoledagbok.
Hva det heter på 10-tallet, det vet jeg ikke helt, skal jeg være ærlig.
(Hvis det heter 10-tallet.
Eller kanskje 2010-tallet?
Hvem vet).
Det var bare noe jeg kom på nå, noen timer etter at jeg var på det kurset.
Så da fikk jeg kanskje skrive om det og da, tenkte jeg.
Men det kan jo også ha vært sånn, at jeg det var jeg som misforstod.
Og at det egentlig ikke hasta med de skjemaene.
Det er mulig.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.