http://www.digi.no/793640/accenture-avvikler-avdelingskontor
PS.
Og han brukte også et uttrykk, på den første rep-øvelsen vår vel, (dette var en nyopprettet styrke/HV-område, som ble startet, i 1996), som jeg var i, i HV, som jeg ikke har hørt før, (eller senere heller vel).
Og det var ‘konge-kult’.
Det må være noe dem sier i Bærum, eller noe, tror jeg.
Men men.
Mine medsoldater, på laget vårt osv., (bl.a. en fra Torshov, mener jeg å huske), reagerte også på dette utrykket, husker jeg.
Hva jeg mener med at han var nedlatende.
Det var det, at en gang jeg stod på vakt, på en øvelse.
Så kom han bort til meg, og skulle preike.
Mens han bar på en sånn svær lommelykt, som politi og/eller vektere har.
(Det var bare de troppsjefene og sånn, som hadde sånne svære lommelykter der).
Og sånne lommelykter, det forbinder jeg ikke med militæret.
(Det er sånne lommelykter, som jeg har lest om i aviser vel, at politi/vektere bruker som køller.
Så når han går rundt og svinger på en sånn svær lommelykt, (i halv-mørket).
Da blir det noe truende over det, mener jeg.
Han må ha vært redd, eller noe, mistenker jeg.
(Hvis han ikke bare skulle kue oss vanlige HV-soldatene da.
Som ikke var vernepliktige, men som var voksne folk, som jobbet i yrker som butikksjef osv., til vanlig, og som det vel ikke skulle være nødvendig, å true, eller kue.
For HV skal liksom være som en kamerat-gjeng da, mener jeg å ha lært.
Hvor alle er like fine, liksom.
Men det var kanskje derfor han gikk rundt sånn, (for å kue/true).
Hvem vet).
Jeg mener det, at i HV, så skal man være som en kameratgjeng, hvor alle er like høye.
HV, det er arven etter gutta på skauen.
Men det støtte området-greiene, med han troppsjef Eirik Andersen, det ble da mer nesten som noe straffeleir-greier, eller noe, mener jeg, når han gikk rundt og svingte på lykta, (som også kunne brukes som kølle), på den måten der.
Så det ble som noe som bydde meg imot, den kølle/lykt-bæringa, til han troppsjef Andersen, fra Accenture da, (som da het Andersen Consulting, husker jeg at han fortalte oss i troppen, når han introduserte seg for oss, på den første øvelsen vel, at firmaet han jobba i het), synes jeg.
Men men).
I infanteriet, i Geværkompaniet/Terningmoen, så hadde til og med kompanisjefen, Isefjær, en helt vanlig lommelykt, det er jeg ganske sikker på.
Og da vi vanlige soldatene sov i snøhule, på vinterøvelsen, så sov kompanisjefen faktisk under åpen himmel(!)
I en varm sovepose da.
Og kanskje med en frossen teltduk over seg.
(Bivuak?)
På fjellet på Lillehammer.
Men men.
Og på en senere øvelse, på Rena, i 2001, mener jeg det var.
Så hørte jeg at han tiltalte meg, med navnet ‘Andersen’.
Men jeg hadde ikke samme etternavn som han.
(Jeg hørte også at han sa, til noen han stod sammen med der, på en slags oppstillingsplass, at han huska, at ‘han der’, (meg), hadde enten samme etternavn eller fornavn, som han selv).
Så han huska feil.
For jeg hadde (nesten) samme fornavn, (Erik/Eirik).
Så sånn var det.
Og da sa han at jeg skulle være med 12/7-gutta, av en eller annen grunn.
Og så skulle jeg være med noen andre etterpå.
Uten noen forklaring.
Så jeg synes at han hersja litt med meg.
For i HV så skal liksom alle være like høye.
Så sånne svære lommelykter, hører ikke hjemme i HV, mener jeg.
Og jeg synes også det var rart, at jeg måtte være med 12/7-gutta, og ligge nede i en kuldegrop.
Så han kan jeg ikke si, at jeg gikk så godt overens med.
Hvis jeg skal være helt ærlig.
Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke kunne være på et vanlig geværlag.
For jeg var jo geværsoldat.
De 12/7-laga, var jo faste lag, mener jeg.
(De 12/7-laga, de hadde jeg hørt at bestod av frivillige folk.
Og ikke av mob-hæren folk, som vi geværlaga bestod av, (som hadde blitt innkalt da).
12/7-lag, det har jeg heller aldri hørt om, før eller siden.
Og det virker jo nesten barbarisk, å ha en sånn 12/7-tropp.
Det er jo utrolig mye skuddstyrke.
Hva skal HV med en sånn tropp?
Det var spesielt, mener jeg.
Dette var forresten 12/7-er som var overflødige etter nedskjæringer i hæren og mob-hæren da, tidligere på 90-tallet da.
Og som vel da noen frivillige, (mer eller mindre ‘cowboyer’), i HV, hadde ‘grabba’ til seg da, fikk jeg inntrykk av.
Så i det Støtte-området, som jeg var i, så var det mange som var army-friker, rett og slett.
Og som drømte om å ha en sånn brei bil, som er nesten pansret, eller noe vel, som lages i USA.
Hummer, heter det ja.
Til privat bruk da.
Folk som hadde skikkelig army-dilla, med andre ord.
Men men.
Jeg var ikke sånn, jeg så på dette som en slags fortsettelse av verneplikten/mob-hæren da.
Som noe jeg måtte igjennom.
Men jeg kunne kanskje fått fri, for jeg sleit med en korsbånd-skade i kneet, som jeg opererte i 1996, på Aker sykehus, osv.
Så jeg var veldig ‘laid back’, og så på det som noe litt snålt/artig, nærmest, som jeg kunne få slippe unna, hvis jeg absolutt ville vel.
Så jeg tok det ikke så seriøst, må jeg innrømme.
Siden jeg hadde en travel butikksjef-jobb, hvor det ikke var populært, at jeg måtte på masse rep-øvelser.
Og siden HV hadde kalt meg inn dit, mens jeg hadde et avrevet korsbånd i kneet, og knapt klarte å gå ordentlig, på det verste.
Men jeg hadde jo vært i Geværkompaniet, på Terningmoen, under førstgangstjenesten, og under noen øvelser, så møtte vi jo på rep-befal, som fortalte oss om hvor bra det norske Forsvaret var.
På øvelser, så var en ingeniør, en var lege og en var direktør, osv.
Så han rep-offiseren, (som var en av de få, som virka ålrighte der, syntes jeg), han trodde ikke det, at mange andre land, hadde en hær med så flinke folk, som i den norske mob-hæren.
Og jeg tenkte på det HV-greiene jeg var i, som en fortsettelse av mob-hæren.
Så jeg var også litt stolt, over å ha blitt valgt ut, til å være i HV.
Og jeg var litt interessert i verneplikt og sånn selv og, for landet Norge sin skyld, mener jeg.
Så jeg syntes det var litt interessant, å være med i HV og.
Så derfor så tenkte jeg, at jeg ville ta min turn, også heller bare være forsiktig, med det kneet.
For jeg tenkte det, at HV var jo bare barnemat likevel, for meg som hadde vært et år i infanteriet, og som også hadde trent mye fotball, tennis, badminton og klatring osv., og seinere også på treningsstudio, i ettertid, for å holde meg i form da.
Litt med tanke på rep-øvelser også.
Siden jeg sleit så fælt i infanteriet.
For da jeg var i infanteriet, så var jeg ikke i så utrolig bra form, i starten.
Men men.
Men jeg syntes det var litt artig å være i HV, og ha AG-3 hjemme osv.
Jeg huska at en i klassen min, på Bergeråsen, som het Espen Melheim, han hadde en far, som de andre ungene sa var i HV, og at hadde maskingevær hjemme.
Og da syntes jeg det var litt gildt da, å også være i HV og ha maskingevær hjemme, sånn som faren til Espen Melheim, fra klassen min da.
(Som jeg faktisk fikk låne racer-sykkelen til en gang.
For på ungdomsskolen, så skulle vi sykle halveis til Drammen, fra Svelvik.
Og jeg hadde ikke sykkel, som funka.
For min sykkel, fra Larvik, som morfaren min, Johannes Ribsskog, hadde kjøpt, den ble stjålet.
Og jeg spurte faren min, om jeg kunne få en ny sykkel.
Og da sa faren min, at jeg måtte bruke den ‘gamle’ Peugout racer-sykkelen til faren min.
Men den var ødelagt, for giret virka ikke, var det vel.
Så jeg måtte låne sykkel av Espen Melheim og de, for å kunne være med på sykkelløpet, på idrettsdagen, på Svelvik ungdomsskole da, i 8. klasse, eller noe, vel.
Og jeg var ikke vant til de gira på den racersykkelen.
Så Ulf Havmo, i klassen, tok meg igjen, på en vanlig, gammeldags, sykkel da.
Og var veldig stolt av det da.
Men men.
Og hvem vant løpet?
Jo, hu rød-håra, i klassen.
Hu vant på ‘ideal-tid’.
Hva het hu da.
Ikke Gro-Marit men.
Hm.
Jeg husker ikke nå.
Men hu var venninne av Gry Stenberg og Lene Lillevik, osv.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Og jeg hadde vært på gevær-lag, de forrige gangene, som jeg var på HV rep-øvelser.
Så det var litt snodig, syntes jeg.
Men men.
Det var ikke noe ‘big deal’ liksom.
Men vi var ikke helt på bølgelengde da.
Og jeg syntes han var litt nedlatende, ovenfor meg, skal jeg være ærlig.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og jeg lurer på om han Eirik Andersen, også var i noe mafia, eller lignende?
For, høsten 2001, tror jeg det må ha vært.
Mens jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus.
Så var det et forferdelig regnvær.
Det hølja ned, på en måte, som jeg ikke har sett hverken før, eller siden, på Østlandet.
Jeg kjørte da min Ford Sierra, (som jeg har publisert salgs-annonsen for, fra da jeg fant den i Aftenposten, i 1998, her på johncons-blogg).
Jeg kjørte på den veien som går mellom Rimi Langhus og Europaveien.
(Forbi der hun Tove, som jobba på Rimi Langhus, bor).
Og da ringte plutselig Eirik Andersen meg på mobil.
Mens jeg kjørte gjennom regnværet, med vindusviskerne, på full hastighet, (av fire hastigheter vel).
Og han lurte på om jeg skulle være med på julebordet, til Støtte-området, i HV.
Og det er kun i 2001, at HV har ringt meg og spurt om jeg skulle være med på julebordet.
(Og jeg var medlem i HV, fra 1996 til 2009, altså i 13 år).
Så dette her var nok noe plott fra CIA/’mafian’.
Siden jeg er så norsk, at de ikke liker meg.
Så de må ha sendt opp et sånt fly, som har starta et kraftig regnskyll.
Og så ringt meg på mobilen.
Så det må antagelig ha vært hu Tove da, på Rimi Langhus, som visste det her.
At jeg pleide å svare mobilen i bilen, osv., og hvilken vei jeg kjørte.
For hu dro ofte til slekt i USA, i ferier.
Så det her, det var nok noe ‘mørkhåret mafia’/sionistisk mafia/CIA.
Noe sånt.
Som han HV 2018 Støtte-område troppsjefen og Accenture-direktøren Eirik Andersen da, fra artikkelen ovenfor, nok er med i da, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og da, når han Eirik Andersen, spurte om jeg skulle være med på julebordet.
Så drøyde jeg litt på det.
Og da synes jeg han ble sånn panisk, og at han sa ‘nei’ til noen andre, eller noe.
Jeg skjønte det ihvertfall, husker jeg, at han egentlig ikke ville at jeg skulle være med.
Så da sa jeg nei da, (for jeg huska jo også at han var nedlatende, mot meg, på Rena, tildigere samme år, på en øvelse der).
Men jeg tulla litt da, og dro litt på det, som det kanskje heter.
Så hørte jeg noe at han sa ‘nei’, eller noe.
Det var ihvertfall noe som han Andersen sa, eller måten han sa det på, (altså tonen), som gjorde meg sikker på det, at han egentlig ikke ville at jeg skulle være med på julebordet.
Han virka litt umoden, syntes jeg.
Men jeg mistenkte allerede da, husker jeg.
At det kunne være noe galt, siden den eneste gangen han ringte meg, det var midt i den kraftigste regnbygen, på år og dag, og sikkert på mange mannsaldre, på Østlandet, (og mens jeg var ute og kjørte da, rett etter at jeg var ferdig på jobben, en kveld).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Så det Heimevernet, som jeg var i.
Det var på en måte, nesten som en ungdomsskole-klasse, synes jeg.
Med klikker og bøller og mobbing/utfrysing, og det som var, synes jeg.
Så jeg syntes ikke at det var noe sånn særlig felleskap der.
Det var som en gjeng umodne guttehvalper, synes jeg.
Og når det var julebord, så var det om å gjøre, at den og den, ikke skulle komme da.
Noe sånt.
Så det var liksom som at julebordet var for ‘klikken’ som troppsjef Eirik Andersen var med i.
Og ikke for hele gjengen.
Julebordet var ikke for hele området, det var bare for en klikk liksom da.
Og sånn var det på Rena og, tidligere 2001, da han Eirik Andersen, kalte meg for ‘Andersen’.
Da stod han i en sånn klikk da, og kommenterte meg.
Om at jeg het noe av det samme som han, enten når det gjaldt etternavnet eller fornavnet.
Så det Heimevernet her, det var ikke som ‘Gutta på skauen’.
Det her var for en sånn fancy ‘gutta boys’-klikk, vil jeg si, bestående av umodne, kanskje New Age-guttehvalper da.
Sånn som noen sa at Arvato var, husker jeg, på Arvato Liverpool sin Facebook-side, for en del måneder siden, (før jeg vel ble kastet ut derfra).
Men men.
Så dette var ikke det gode, gamle Heimevernet.
Dette var Tullevernet eller New Age-vernet, vil jeg si.
Så en advarsel for det nye Heimevernet, som har dukka opp.
Det er ikke mye igjen av ‘Gutta på skauen’, i det nye Heimevernet, som vi har nå.
Nå er det bare ‘Gutteklubben grei, med slekt i USA og bosted i Oslo Vest eller Bærum’, vil jeg si.
Det er ikke det norske Heimevernet, som vi kjenner, vil jeg si.
Jeg sliter med å finne den riktige betegnelsen, for å forklare.
Cowboy-vernet?
Hm.
Yankee-vernet.
Kanskje det er mer som Blackwater kanskje.
Blackwater-vernet.
Noe sånt.
Kanskje folk skjønner mer hva jeg mener nå.
At det finnes en sånn Blackwater-aktig Yankee/cowboy-klikk da, som fryser ut vanlige norske folk osv., i det nye moderne Heimevernet, med de innsatsstyrkene, som Støtte-området var, allerede i 1996, (men som ikke er forklart om på internett noe sted vel).
Så Blackwater-vernet.
Home-vernet, må det vel bli.
Ikke Heimevernet, men Home-vernet.
(Sånn virket ihvertfall dette for meg).
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.