Jeg skrev mer på Facebook-siden til Berger Museum

Kunne en ikke ha restaurert det, sånn som noen har gjort med bedehuset.

Her kunne en ta med seg 'himkoken', og sitte og pjalle hele kvelden.

Det kan man ikke på den kroa på fabrikken der.

Litt dårlig å rive bygget hvor ens besteforeldre kanskje møttes på dans osv.

Jebsen skryter av at dem tar vare på Berger fabrikken og arbeiderboligene, men Samhold var en viktig del av stedet det og.

Det her var en stygg ripe i lakken for dem som styrer på Berger nå, synes jeg.

Hva er det arkivet som nevnes forresten?

Kanskje det står noe om mine besteforeldre, som jobba for Jebsen, lurer jeg.

Er det snakk om å legge ut det arkivet på nett, for eksempel?

(Dumt spørsmål, det er sikkert bare en klikk som skal sitte og gosse seg over å være de eneste som får se hva det er for noe greier, i det arkivet).

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

23. august kl. 03:19 · Liker · 1 person

Hei Erik!
Samhold eies av private. Så lenge det ikke er fredet eller under spesiell vernestatus så kan ikke myndighetene gjøre noe. Det er heldigvis ikke hele Samhold som rives, men den delen som er råtten har vi blitt fortalt.

Når det gjelder resten av Berger, så er arbeiderboligene i øvre og nedre gate verneverdige i likhet med Kleiva. I Kleiva ligger også en anbefaling fra Riksantikvaren om utvendig bevaring.

En av boligene er nå et museumsbygg, men hele Berger kan ikke musealiseres, og verneinteresserte er derfor avhengig av private eiere med en interesse for bevaring.

Flott at bedehuset er restaurert! Ellers er man dessverre avhengige av at private ser verdien av bevaring, da det ikke bevilges mye penger til fredede og verneverdige hus. En er også avhengig av at både kommunen og fylkeskommunen følger med og har interesse for feltet.

Når det gjelder arkivet er det tatt i mot av Berger museum, lagt i kartonger for videre merking og arbeid. Arkivet er ikke registrert ennå, men venter på at det skal komme en person fra Vestfoldmuseene avdeling arkiv for å registrere det.

Arkivet er tilgjengelig for alle som måtte ønske det, og det gjelder alle arkivene. Det er selvsagt unntak for de delene av arkivet som faller inn under personvernloven, men jeg kan ikke tenke meg at det er så mye i Samholdarkivet som gjør det.

For å finne besteforeldrene dine er nok fabrikkens arkiv mer nyttig. Det avhenger av tidsperioden det dreier seg om, og hvilken av fabrikkene de arbeidet ved. Det er lite arkiver som omhandler Fossekleiva før 1936, altså før sammenslåingen. Det er mest arkiver fra nedre Berger selv om det ikke er komplett derfra heller.

Det er Jørg Jebsen som har ordnet hele arkivet og gjort en kjempejobb med det, Fylkesarkivet i Vestfold (nå seksjon for arkiv) som har registrert det, og det er Berger museumsforening som har sørget for bevaringen av det.

Alle som er interesserte i Bergers historie er velkomne – her er ingen liten klikk som holder andre borte. Det er bare å ta kontakt!

for 13 minutter siden · Liker ·

Ok,

jeg får ikke fulgt med så bra, her fra England.

Jeg måtte flykte fra Norge, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

Men jeg vokste jo opp på Berger, og hørte aldri noen snakke om 'mafian'.

Og jeg har jo pleid å lese minst en avis hver dag, men aldri lest om 'mafian'.

Og jeg ble forsøk drept på min onkel Martin Ribsskog, (delvis fra Hurum), sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

Og politiet gir meg ikke rettighetene mine.

Så derfor har jeg ikke vært i Norge, siden 2005.

Men hvis jeg får rettighetene mine, en gang, så kanskje jeg tar en tur, og ser om jeg finner noe i arkivene om farmora og farfaren min, som begge jobba for Jebsen, i årene like før og etter krigen.

Jeg har jo skrevet om en episode, da Jebsen brukte rasjoneringsklippet, til farmora mi, og kjøpte sprit fra polet i Drammen, under krigen.

Og postmannen erta farmora mi, (som jobba som tjenestepike, for Jebsen), og farmora mi tok med flaska ned til 'n Ola, (enda hu var kristen, og nesten aldri drakk), og drakk opp flaska.

Det var alt farmora mi fortalte, (til meg på 80-tallet, for jeg bodde alene på Bergeråsen, for faren min bodde hos Haldis Humblen, så jeg spiste middag hos farmora mi, på Sand, hvor dem fikk bygget seg opp et snekkerverksted, Strømm Trevare, (farfaren min, Øivind Olsen, var fra en fiskerfamilie, på Holmsbu, Støa, og han jobba som snekker for Jebsen, for han var vant til å snekre fiskekasser, for dem fiska sild, var det vel, i Drammensfjorden da vel), etter å ha kommet seg bort fra Jebsen-jobbinga).

Så kanskje det står noe mer om dette, eller noe annet om mine besteforeldre, i arkivene deres.

Det hadde vært artig å sett.

Vi får se om myndighetene i Norge skjerper seg.

Veldig artig å få svar uansett!

Mvh.

Erik Ribsskog, (jeg ble kalt Olsen da jeg bodde på Berger, etter faren og farfaren min, men mora mi hadde egentlig bytta navn på meg til sin fars etternavn, Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune blant annet, etter at hu flytta fra faren min, på Toppen, på Bergeråsen, da jeg var tre år, og ned til Larvik).

for noen sekunder siden · Liker