Hun var jo hyggelig, må man vel si.
Jeg spurte om slektsforskning osv.
De var fra en gård som het Brekke, på Tysnes, utafor Bergen.
Og de var også fra Onarheim-slekta.
Og det var også en lokal slekt.
Gården hadde vært i familien, siden 1600-tallet.
Margrethe, (som Christell kalte ‘Lete’, for Anne Margrethe var så vanskelig å uttale).
Hu sa det at det var en gammel tradisjonsrik gård.
Men de måtte flytte til Bergen osv., hun og Haldis da.
For det var ikke så mye å gjøre på Tysnes, annet enn i jordbruket.
Det var en del norsk-amerikanere, som var i Amerika om vinteren, visstnok.
Og noen fiskere.
Så sånn var det.
Jeg fortalte det, at jeg husket jo at hun pratet om Mosseveiens skrekk, da jeg var der, i 1984, eller noe.
Og det var ei fra Politiet i Follo, sa hu nå, som jakta på råkjørere på Mosseveien.
Og det var naboen deres, som nå er pensjonert fra Politiet i Stavanger.
Faren deres het Hans Martin Brekke, var det.
Mannen hennes Per, var ikke i Politiet.
Han var tidligere arkitekt.
Jeg lurte, for han påpekte mangel på skilt, på bilen min, på Geilo i år 2000.
Jeg forklarte det, at jeg skulle med bilen på EU-kontroll, så jeg tok det med skiltet i samme slengen.
Hun Margrethe husket ikke talen til brudens bror, (som jeg trodde var noe dritt om Christell).
Men men.
Det med Mosseveiens skrekk, var noe med Wesenlund.
Jeg fortalte at jeg hadde faktisk vært butikksjef, på Rimi Langhus, i Follo, (hvor Mosseveiens skrekk var fra), i 2002.
Men men.
Tore Tang-sangen, (som Christell sang på en gang, etter å ha vært hos dem vel).
Det er en som ikke heter Tang, men Tangva.
Det er et kinesisk navn.
For bestefaren til ‘Tore Tang’, han var visst fra Kina.
Så han Tore Tang, (eller Tangva), han flyr visst fortsatt rundt i Stavanger, mener jeg det var.
Men men.
Tante Margrethe, hun hadde ikke hørt om at Christells halvbror, Bjørn Humblen, fra Vestlandet, hadde vært med i Johanitterordenen.
Det var visst nytt for henne og.
Og hun og ‘onkel’ Per, var ikke med der, forklare hun også.
Jeg forklarte det, at det var jo faren til Christell sin side det, som han Bjørn Humblen vel var i.
Mens hun Margrethe, som jeg prata med, hun var vel på moren sin side.
(Søster av Christells mor Haldis Hublen, med andre ord).
De var visst ikke fra Sogn likevel, skjønte jeg.
Alle var visst fra Tysnes, fra to ganske lokale slekter der, (Brekke og Onarheim).
(Tysnes var vel en ganske liten halvøy, tror jeg).
Så det er kanskje derfor at Christell har en sånn ‘innavla’ tommel.
At de slektene har holdt på vært litt innavla der.
Hvem vet.
Men Haldis, (samboeren til faren min), hu har jo blondt hår.
Men søstera, (hu Margrethe jeg prata med på telefonen nå, altså), hu hadde mørkt hår, i 1982, mener jeg det var ca., og grått hår, i 1984, mener jeg det var.
Noe sånt.
Så de er vel ikke så innavla der, tror jeg.
(Siden dem har forskjellig hårfarge og sånn, mener jeg, søstrene).
Men jeg turte ikke å spørre, ‘tante Lete’, om hvorfor Christell har en litt sånn ‘inavla’ tommel.
(Eller om de er i slekt etter Neanderthalerne).
Det turte jeg ikke gitt.
Jeg husker jeg var der, da jeg var 14 år gammel vel.
Den sommeren jeg fylte 14 år, var vel sist jeg var der.
Og da var det ei jente der, som jeg lurte på om var Sissel Kyrkjebø.
Det visste ikke ‘tante Lete’, men det kunne godt hende, sa hu.
Så sånn var det.
Så nå får jeg spise pizza, som jeg driver og lager her.
Så vi får se om jeg får gjort det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
‘Tante Lete’, sa faktisk også det, at jeg var velkommen igjen til Stavanger.
Og det var jo hyggelig.
Jeg sa at kanskje, hvis jeg fikk rettighetene mine, fra politiet, og kom meg tilbake til Norge, en gang.
Jeg sa det, at jeg huska det, at det var så kult, på Sola strand.
Hvor jeg bada i 1982, eller noe sånt vel.
Hvis det ikke var i 1984, eller noe.
Og at det var så høye bølger der.
Sammenlignet med på Berger, hvor jeg vokste opp, langs Drammensfjorden.
At det var så høye bølger, siden det var så nærme Nordsjøen vel, osv.
Så det var et fint sted, husker jeg.
Selv om det bare var jeg som bada der vel, den dagen, husker jeg.
Faren min bare dro meg med dit.
Han bada ikke selv.
(Og det gjorde vel heller ingen andre, såvidt jeg husker).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Her er mer om Mosseveiens skrekk:
http://www.aftenbladet.no/lokalt/article445342.ece
PS 3.
Kanskje jeg burde hjelpe Mosseveiens skrekk å komme ut av skapet?
Når jeg har bodd så mange år i England, som jeg har, (her hvor damene oppfører seg så kvinnelig osv.), så mener jeg at jeg kan se det, at hu der, på bildet ovenfor, hu er nok lesbisk men.
Bare for å hjelpe henne litt ut av skapet.
Bare noe jeg tenkte på.
Kanskje det er hu som driver og tuller med meg, tenkte jeg.
Kanskje hu er ‘mannevond’, siden hu er lesbisk antagelig, og ikke tålte å se meg på besøk hos naboen sin, på 80-tallet, da jeg var sånn 12-14 år?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Så man kan se det, at hu i Stavanger, Anne Margrethe, hu er nesten som en slags tante nesten, for meg og.
Siden jeg har vært med på besøk til hu og ‘onkel’ Per, et gar ganger på 80-tallet.
Og de hilste også, og var hyggelige, i bryllupet, til nevøen deres Jan Snoghøj, (bror av Viggo Snowhill), på Geilo, i år 2000.
Noe som hu syntes var for lenge siden vel.
Så tanta til Christell er kanskje litt som tanta mi.
Det var greit at jeg ringte og spurte om masse dumt liksom.
Mens mora til Christell, Haldis, hu var nok ikke som mora mi.
Hu var mer fiendtlig, Haldis da, vil jeg si.
Så sånn var det.
Og faren min, (kan man nok si), at var nok heller ikke som faren min.
Men jeg er kanskje litt i slekt med Christell da.
Siden jeg kjenner en del av tantene og onklene og fetterne og kusinene hennes da.
Så selv om jeg og Christell ikke bodde i samme hus, på Bergeråsen.
Så pleide vi å bo i samme hus, eller på samme hotellrom, noen ganger, under oppveksten.
Under feriene.
Så vi er som stesøsken som har vokst opp på forskjellige steder da.
Som kjenner hverandre mest fra ferier og sånt, kanskje.
Men nå bodde jo Christell på Bergeråsen og da.
Så jeg kjenner jo henne derfra og.
Så fra ferier så er Christell en slags stesøster.
Og fra Bergeråsen, så er Christell ei slags nabojente nesten.
Så Christell for meg, hu er liksom både en slags stesøster og en slags nabojente da.
Så det er ikke alltid enkelt.
Noen gang blir ting litt komplisert, hvis man er etterkommer etter 68-er generasjonen.
Etter av hippie-generasjonen.
For de var litt glad i surr, synes jeg.
Så de surra med familiene kanskje, og gjorde ting komplisert.
Så det lider nok vår etterkommer-generasjon av.
Som blir kalt Generasjon X vel.
Generasjon X lider nok av det, av at har blitt tulla med, av 68-er generasjonen.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men hu tante Anne Margrethe, i Stavanger, hu virka ikke som en hippie, eller en 68-er, for meg.
Hu var ikke så sleip som dem er, mistenker jeg.
Kanskje de ikke hadde så bra fotfeste på Tysnes utafor Bergen, osv.
Hvem vet.
Samme det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.