PS.
Det var også derfor jeg ikke ville dra på HV-rep.
(Ved siden av at de kalte meg inn i eksamens-stria da, som også var en medvirkende årsak der).
Og det var også derfor jeg ikke ville ha besøk av hun ‘Tornerosa’, fra Ålesund, (som i 2004 bodde i Oslo, i en leilighet sammen med to andre damer), fra sol.20ognoe-chat, på web/irc.
I ’tilfelle rottefelle’.
Før jeg dro til Sunderland, for å studere og samtidig flykte da, høsten 2004.
(Jeg hadde også fått ødelagt trynet, så det spilte også en viss rolle.
Men hovedgrunnen må jeg vel si var det, at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i desember 2003, på jobb, på Rimi Bjørndal).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
David Hjort, ville møte meg, (for å feste, en fredag, mener jeg det var, sammen med Alex fra Rimi Sinsen, og de), like før våren 2004, var det vel.
Siri Rognli Olsen, ville møte meg, sommeren 2004, mens jeg jobba som en slags butikksjef, på Rimi Langhus.
Og hu Tornerosa ville møte meg våren 2004, mener jeg det var, at hu sa, mens vi chatta på irc da.
Hu hadde jeg møtt på Snorre-kompaniet, en gang, i Oslo, et par år tidligere vel, etter å ha chatta litt på nettet.
(Selv om hu var litt mystisk nesten vel.
Hu hadde noen slags sølvfarga sko, som om hun var Askepott, eller noe, vel.
Og hun hadde også noen venninner som hun ikke gikk så bra overens med, mener jeg det var.
Jeg mener at hu Vanja Bergersen, fra Rimi Bjørndal, (den første tida jeg jobba der), også var på Snorre-kompaniet, og så meg og de Ålesund-damene, gå derfra samtidig, (selv om de gikk hjem til seg derfra), den dagen.
(Jeg mener jeg skimta hun Vanja Bergersen, fra Bjørndal, og student ved en Markedsføringshøyskole vel, (som vel er adoptert fra Korea), der ihvertfall, den dagen.
Selv om jeg også husker at jeg var litt pussa.
Jeg har jo funnet ut at jeg nok har gluten-allergi, og gluten er det jo i øl, så det kan ha vært at ølen spilte meg et puss.
Hvem vet).
Men men).
Og HV-rep øvelsen, den var som sagt midt i eksamenstria, våren 2004, da jeg gikk ved HiO IU, så det passa veldig dårlig.
De ville bare ha meg inn en dag, av en eller annen grunn.
Så det var litt spesielt syntes jeg, for vanligvis var det en uke.
Så den telefonen fra HV, våren 2004, den skjønte jeg ganske lite av, skal jeg være ærlig.
Det var litt merkelig, syntes jeg.
Men men.
Det kan jo ha vært meg selv som var litt vel mye på tuppa og.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Så jeg la altså om livsstilen min, i desember 2003.
Siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og siden jeg fikk ødelagt trynet, den måneden.
Så etter det, så var jeg veldig skeptisk til å dra på avtalte møter.
Før jeg dro til Sunderland, høsten 2004.
Da oppførte jeg meg litt mer vanlig ihvertfall.
Selv om jeg fortsatt var stressa og nervøs.
For jeg var ikke sikker på hvem den her ‘mafian’, i Oslo var.
Så jeg visste ikke om de var i England også.
Men jeg hadde jo, når jeg kom til England, sittet hjemme på Rimi-hybelleiligheten, alene, og bare trent en gang, på Sats Ila.
Dagga aka. Dag Anders Rougseth, var innom meg en gang, i den tida, for å lese til en eksamen, ved HiO IU da.
Men jeg var jo avhengig av å stå på eksamenene, for å komme meg til Sunderland så.
Så derfor gjorde jeg et unntak der.
Men men.
Men da, når jeg kom meg til England, og trynet mitt plutselig så litt bedre ut.
Kanskje siden jeg fikk ringer under øya, av å være oppe hele natta, og vaske Rimi-leiligheten, det siste døgnet mitt i Oslo.
Så da jeg kom til Sunderland, så hadde jeg ikke PC og internett, i starten.
Så da dro jeg en del til Newcastle og sånn og, for å se meg litt rundt da.
Og få litt frisk luft liksom.
Eller, jeg syntes det var så artig, at man kunne gå på t-banen i Sunderland.
Også kunne man ta den helt til Newcastle.
(For en ganske billig penge).
Og samtidig, så kjeda jeg meg, på The Forge, campus, ved University of Sunderland, siden jeg var den første studenten, som dukka opp, i den leiligheten jeg bodde i, og siden jeg ikke hadde PC og internett.
Så da måtte jeg nesten ut litt og se meg om.
For jeg hadde jo kjeda meg ganske mye i Oslo og, de siste månedene jeg bodde der.
Etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i desember 2003.
Så da forrandra jeg livsstilen min igjen, når jeg dro til Sunderland, høsten 2004 da.
For da pusta jeg liksom litt ut da.
Så da fikk jeg jo lyst til å liksom leve litt igjen da.
Eller hva man skal kalle det.
Så da dro jeg på pub til pub-runde i Newcastle osv., en av de første dagene i Sunderland.
Så det var ganske artig, at Metro-en, (altså t-banen), der, var sånn at man kunne ta den mellom to såpass store byer, som Newcastle og Sunderland.
Det var nesten som at en av t-banene-linjene i Oslo skulle ha gått til Bergen, eller noe.
(Selv om Oslo vel er en større by, enn både Newcastle og Sunderland).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.