Jeg sendte en oppdatering, om min mor, Karen Ribsskog, sin død, til Helsetilsynet







Gmail – Oppdatering/Fwd: Til Helsetilsynet Østfold







Gmail



Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Oppdatering/Fwd: Til Helsetilsynet Østfold





Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>





Sun, Nov 7, 2010 at 10:30 PM





To:

postmottak@helsetilsynet.no


Cc:

post.sor-trondelag@politiet.no



Hei,

nå har jeg nettopp funnet ut, (via mye slektforskning, på nettet), at mora mi, Karen Ribsskog, var etter Gefion, som lagde Sjælland, (ifølge sagnet fra Edda av Snorre vel), av en bit av Sverige.

Så at en svensk lege har skrevet dødsattest, det synes jeg var rart.
Jeg kjenner også ei svensk sykepleierske, ved Radiumhospitalet, hvor mora mi fikk cellegift, som ikke virka, hun fikk grått hår, men mista ikke håret.

Jeg møtte ei svensk dame utafor Studenten, hvor jeg hadde vært sammen med broren min Axel, mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000 var det kanskje, (det var mens jeg drev med opplæring av en som het Jostein vel).

Det var noen svenske damer, som vel også hadde vært på Studenten, trodde jeg ihvertfall, og de ba meg med hjem på nachspiel, og hun som hadde leiligheten var sykepleierske ved Radiumhospitalet, mener jeg.

Men det var vel etter at mora mi døde.
Men men.
Og Moss tenker jeg også på som den 'svenskeste' byen i Norge.
Beleiringer av Kristiania/Oslo, fra svenskene har skjedd med base i Moss ofte, har jeg lest på Wikipedia.

Og 'Mosselukta' er jo kjent.
Det er vel ikke for ingenting at folk advarer mot Mosselukta, osv.
Så at min mor, som var etter Gefion, døde på Moss sykehus, som 50-åring, med dødsattest skrevet av en svensk lege.

Det synes jeg ikke er tillitsvekkende, alt tatt i betraktning.
Mora mi så også helt jævlig ut, som død, husker jeg, for søstera mi fikk meg til å kjøre ned til Moss Sykehus dagen etter at mora vår døde da.

Og vi var jo der noen dager før og, men da så mora vår ikke så jævlig ut.
Så hu ble plutselig 50 år eldre, (eller noe), virka det som.
Så det var kanskje litt rart, vil jeg si.

Vi vet at i Japan så har de nesten ikke kreft, mens i Vesten har vi mye kreft.

Er det bare noe Bilderberger-plott dette med kreften?

Jeg bare lurer.
Med hilsen
Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/7/16
Subject: Til Helsetilsynet Østfold
To: postmottak@helsetilsynet.no
Cc: post.sondre.buskerud@politiet.no

Hei,

jeg viser til brev fra Sykehuset Østfold, fra 7.5.2010, som jeg fikk i posten i dag(!), og ikke før, av en eller annen grunn.
Med Deres referanse: 10/533.

Det er angående min mor, som døde på sykehuset i Moss, i 1999.
Min søster ringte meg, og sa at mora vår hadde havna på sykehuset.
Hun fikk brystkreft året før, men jeg trodde ikke det skulle gå så fort.

Men hun fikk behandling på radiumhospitalet, i Oslo.
Men håret hennes falt ikke av, men det ble grått.
Så det var ganske noe galt med den behandlingen på Radiumhospitalet?

Det får være klage 1.
Klage 2, det er på Sykehuset i Moss.
Jeg kjørte ned, med min søster Pia og bror Axel.
Min mor satt i rullestol.

Vi kjøpte is i kiosken, for mora mi ville gjerne ha is.
Jeg skjønte hun var dårlig så fikk også litt av en is som jeg hadde kjøpt til meg selv, for hun spurte om det.

Sjokoladepinne, eller hva det var.
Men jeg fikk ikke sagt 'hadet', for da kom det ei brysk dame, fra sykehuset, og trilla mora mi tilbake til sykehuset.
Mora mi prata om en kjole, som hun ville jeg skulle hente.

(Antagelig for å bli gravlagt i).
Men det dreit onkel Martin og søstra mi i, etter at hu døde.
Det var den dagen hu døde.
Søstra mi ringte, og sa vi måtte dra til sykehuset, for mora mi hadde dødd.

Så jeg regna med det var vanlig da.
Jeg vokste opp hos min far, så farmora mi var egentlig nærmere meg enn mora mi, under oppveksten.
Men jeg tenkte at hu var jo tross alt mora mi.

Så jeg ringte Irene, butikksjef på Rimi Bjørndal, og sa at hu måtte få noen til å jobbe min vakt.
Jeg var butikksjef, men hadde av en eller annen grunn kassavakt, den dagen, antagelig pga. at vi hadde sykmeldinger.

Og de andre assistentene, de likte ikke å sitte i kassa.
Så hvis vi var mange leder, på Rimi Nylænde, så hendte det at butikksjefen måtte sitte i kassa.
For sånn som aspirant Hilde, fra Nordstrand, hun likte ikke å sitte i kassa, så det hendte at jeg måtte sette meg i kassa, og la hu styre butikken da.

Det var bare sånn det blei, for ellers så hadde vi ikke hatt noen i kassa.
Men det ble jo vanskelig for da kom det selgere, og de ville jo da prate med meg.
Så da måtte jeg jo be hu Hilde sette seg i kassa.

Og da ble hu sur da, husker jeg.
Eller grinete.
Og det skjønner jeg jo.
Men det var jo ikke lett for meg heller, når det kom folk som ba om å få prate med meg.

Men jeg prøvde å ha dette mer i bakhue, etter at jeg så at det gjorde henne grinete, å sitte i kassa når noen spurte etter meg.
Men det var jo selvfølgelig ikke noen ideell situasjon.

Det ble bare sånn, siden vi manglet vanlige ansatte som kunne sitte i kassa, noen dager i enkelte ferier, og lignende.
Hu var sammen med en italiener forresten.
Så dette kan ha vært noe hevn fra hu Hilde fra Nordstrand og den italienske mafiaen kanskje?

Hvem vet.
Siden dette skjedde på en sånn dag, når jeg egentlig skulle ha sittet i kassa, mener jeg.
Så måtte jeg ringe Irene på Rimi Bjørndal.
Så fikk hun Toro til å jobbe, i noen timer.

Men han fikk Stian til å ringe å mase, så det var liksom ikke noe ro over den her dagen.
Eller verdighet da.
Før jeg måtte sette meg i kassa da, før Toro dro til Bjørndal, for han hadde vel en vakt der og.

Noe sånt.
Toro het egentlig Thor-Arild Ødegaard.
Nå ble det litt avsporing her kanskje.
Men mora mi så kanskje ut som om hu var 50 år, da hu var på sykehuset.

Så så hu ut, som at hu var 150 år kanskje, den dagen hu døde, og jeg og søstra mi kjørte ned for å se på den døde, på sykehuset, som søstra mi ville.
(Broren min spurte hun vel ikke tror jeg.

Hva vet jeg).
Så jeg lurer på om mora mi ble torturert?
Jeg har funnet ut at hennes (fille-)tante, i Danmark, Unse Heegaard f. Heegaard, var direkte etter folk som Karl den Store, Pippin den Lille, Gorm, Valdemar Seier, Valdemar den Store, Gange-Rolv, og til og med også Odin(!), etter en dame av Nogodrod, Bruno av Sachsen, Sigbjørn Ring, osv.

Så dette kan også ha vært noe ritual-mord, i den forbindelse, er en annen teori jeg har.
Siden jeg har masse mystiske frimurere, (min morfar Johannes Ribsskog sin nevø Ola Øyvin(d) Ribsskog), og Johanitterorden, (min fars nye stedatter Christell Humblen sin halvbror på Vestlandet, Bjørn Humblen og hans ekskone Nadine Humblen), i slekta, og det som er.

For søstra mi, Pia Ribsskog, hu fikk meg sommeren etter at mora mi døde, til å feste bordplata på et rundt bord, hos min bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
Og den midtstanga, som bordplata skulle festes på, den var flekket av noe jeg nå lurer på om var blod.

Så om min mor døde av å bli spiddet på den bordstanga, som et ritualmord, lurer jeg på nå.
Min mor fikk bare en gråstein til grav, av søstra mi, som var arbeidsledig, og skulle ordne med det her.

Jeg hadde alrede tøyet Rimi-strikken litt vel mye vel, ved å ringe hun Irene på Rimi Bjørndal, og be henne ordne det, sånn at jeg fikk fri, for jeg måtte på sykehuset, siden mora mi døde.

Så jeg lot søstra mi ordne med begravelsen av mora mi, ellers så hadde kanskje Rimi begynt å klage.

Hvis jeg hadde spurt om fri fra jobben som butikksjef på Rimi Nylænde til det.
Søstra mi ordna sånn at mora mi ble kremert, og ikke fikk ordentlig grav.
Søstra mi skulle liksom forklare veien til Moss krematorium, da jeg og hu og halvbroren vår Axel, skulle dit.

Men søstra mi forklarte ikke veien til krematoriumet.
Enda hu sa at onkelen vår Martin hadde forklart henne veien, så hun kunne gi meg direksjon dit.
Så vi ble kjørende rundt i Moss-distriktet i nesten en time vel.

Før vi havnet tilbake i sentrum, og en taxi, kjørte foran oss.
Og de skulle ikke ha betalt engang.
Så det var bra av Moss taxi.
Men her ser man at det nok var urent trav, fra søstra mi og onkelen min.

De som satt i værelse ved siden av resepsjonen, på den avdelingen på Moss sykehus, der mora mi døde.
De damene, de kvakk til, alle som en, som skremte høns vel, når jeg og søstra mi dukka opp der, den dagen mora mi døde.

(Eller det må ha vært dagen etter, for søstra mi ringte kvelden før, og sa at mora mi var død).
Så jeg tror at mora mi ble torturert til døde.
Og det vil jeg gjerne anmelde.

Så jeg sender en kopi av denne e-posten, til Politiet i Drammen, som bruker, siden jeg er fra Drammensområdet opprinnelig.
Så jeg ønsker at gjerningspersonene blir tiltalt og straffet.

Så jeg får ta dette med politiet i Drammen, fra nå av, tenker jeg er smartest.
Men da har jeg ihvertfall oppdatert dere i Østfold og.
Siden jeg startet en sånn prosess, hos dere, med å klage på det som skjedde, da mora mi døde, på Moss Sykehus, i 1999.

Håper dette er i orden!
Mvh.

Erik Ribsskog