At fetteren min Ove, har fortsatt med Olsenbanden, (en klubb jeg startet, for moro skyld, i ‘Ågot-huset’, da jeg var guttunge, på begynnelsen av 80-tallet, for mine fettere og kusiner, og katter, og søstera mi Pia), bak min rygg.
Også har den gjengen spredd seg fælt.
Jeg synes det kan virke som at det kan være noe sånt.
Risto ga meg og Axel hver vår øl, i gave, i 2003, (før vi dro ut til bestemor Ingeborg, osv).
Og han hadde fått seg røde Dr. Martin sko, (jeg pleide å gå i svarte sånne, på jobb, på Rimi, osv).
Jeg lurer på om dette kan ha vært en Follo-gjeng som spredde seg.
Hm.
Broren min, Axel, var jo sammen med Heidi fra Son, for eksempel.
Enda broren min jo var en skikkelig Groruddalen-kar, vel, som bodde på Furuset og Vestre Haugen, osv.
Kanskje litt merkelig.
Hva er det som foregår?
Hm
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker medlemmene enda.
Katta mi, som het Kitty, var ikke medlem.
Så jeg slutta med det her, før jeg fikk den katten, sommeren jeg fylte 12 år vel.
Så dette var noe jeg holdt på med, når jeg var sånn 9-10 år vel.
Noe sånt.
Kire, det var meg.
Evo, det var fetteren min Ove.
Aip, det var søstera mi Pia.
Enel, det var kusina vår Lene.
Idieh, det var kusina vår Heidi.
Ymmot, det var fetteren vår Tommy.
Ennasus, det var kusina vår Susanne.
Og Isup, det var (den døde) katten min Pusi, (som vel døde i 1981, mens jeg var 10 år gammel).
Og Isup 2, det var Pusi 2, som døde som liten kattunge, fordi faren min sa den kunne klare seg ute, sikkert sommeren 1981.
Og Regit, som var katten Tiger, som var fra samme kull som Pusi 2, og som jeg fikk da Pusi 2 døde, og Tiger levde ihvertfall i en del måneder, før den forsvant sporløst.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Så hvis noen har fortsatt med dette, så er ikke dette noe jeg har noe med nå.
Dette har ingen som helst forbindelse til meg.
Jeg er uavhengig av min familie, siden cirka 1990, må jeg vel si.
Så jeg vil understreke det, at dette var bare noe jeg dreiv med, når jeg var 9-10 år.
Og jeg var eldst av mange fettere og kusiner, så det var liksom naturlig, at jeg var en slags leder av den gjengen med fettere og kusiner, som vi var.
Bestemor Ågot pleide, da jeg var barn, (på 70-tallet, da jeg egentlig bodde i Mellomhagen på Østre Halsen), å prate til meg, om de andre barnebarna sine, som om jeg var voksen og de var barn.
Så etter det, så ble det bare sånn.
Men men.
Men siden jeg flytta til Oslo, så har jeg nesten ikke hatt noe med Olsen-familien å gjøre.
Siden min søster Pia, fortalte meg, i 1989, (sammen med Christell Humblen og Jan Snoghøj), at min far, Arne Mogan Olsen, hadde misbrukt henne seksuelt, da hun var barn, på 70-tallet.
Så etter det, så har jeg bare hatt med Pia å gjøre, i Olsen-familien, må man vel si, men noen få unntak, når jeg har møtt Ove i Oslo, som kanskje ikke har vært så vellykket.
For jeg har jo da kutta ut Olsen-familien.
(For søstera mi var vel kanskje mer i Ribsskog-familien).
Så jeg har ikke hatt lyst til å ha hatt Ove for nærme.
Så derfor har jeg ikke hatt så mye med Ove å gjøre, som også forrandra seg, fra en nærsynt tegneserie-leser, til en litt mer uhøvla kar, som kræsja biler i fylla, og gikk inn i folks hus og knulla dattera og tømte kjøleskapet, med ‘medlemmet sitt’, i ‘giv akt’, mens eieren av huset, også var på kjøkkenet, (ifølge ‘røver’-historier, fortalt av Ove, på 90-tallet).
Men jeg ønsket ikke å ha Olsen-familien for nærme, etter at faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år, og etter at han hadde også misbrukt søstera mi seksuelt.
Så derfor fortalte ikke jeg noen røverhistorier til Ove.
Den gangen han dro meg med på røverhistorie-kveld, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.