Hei,
nei søsteren min Pia var så sur og sint og ropte og skrek, da hun kom hjem fra Amsterdam og Spania, sommeren 1989.
For Pia hadde blitt blakk, og så ville min far kun sende 300 kroner, (som jeg måtte sende fra posten, og jeg la ut 150 kroner i gebyr).
Men søsteren min klagde for det var så lite penger, og hylte og skreik og var litt som en heks, kan man kanskje si.
De var på et diskotek som het Pacha, i Torreviecha, hver dag vel, og når min søster ikke klagde, så pratet hun og Cecilie Hyde, om to spanske gutter de hadde møtt, og dere eldre kamerater, (som ikke var så snille visstnok).
Så jeg, (som hadde vært i Brighton, og dro med ferje, samme dag, som de dro til Amsterdam med buss, via Sverige).
Jeg hadde møtt ei trønder-dame, (Siri Rognli Olsen, som er litt som ei troll-kjærring vel og litt som ei dundre vel, men likevel, og som jeg har anmeldt for voldtekt, i 1990, året etter, da jeg bodde i Oslo), og også ei fra Vanta ved Helsinki, som het Sari Arokivi, som ble med meg inn på herretoalettet, på Burger King, i Brighton, og sa 'I can go here', eller noe, (som jeg ikke forstod mye av), og vi kysset mye osv., ikke på toalettet med på diskotek osv.
Men jeg fikk ikke sagt et ord, om de damene jeg møtte i Brighton, det var bare Spania her, og Pacha der og spanske gutter der.
(Enda vi bodde på samme rom faktisk, hos bestemor Ågot, for min far, Arne Mogan Olsen, hadde solgt min leilighet da).
Og hun Cecilie Hyde var også der.
Så noe må ha skjedd med søstera mi, på den reisen, for hun nevnte ikke Amsterdam, det var bare Spania her og Spania der.
Og hu hadde blitt til en heks, syntes jeg, hun klagde på meg, fordi at faren min ikke ville sende henne mye penger.
Min søster, Pia Ribsskog, tror visst at jeg og min far er den samme personen.
Så det må være en slags kortslutning inni hodet hennes, tror jeg.
Noe sånt.
Mvh.
Erik Ribsskog
