http://svelviksposten.no/n-ringsliv/vikarpatriotene-1.3399658
PS.
Jeg visste ikke at Gøril og dem, var fra Bærum.
Jeg trodde at de hadde hatt den nabogården, til ‘Ågot-huset’, i alle år.
Men hvis hu flytta dit, da hu var fem år.
(Hu er vel født i 1970, eller i 1969, for jeg leste et sted, at hu var 41 år nå).
Så må dem ha tatt over den gården i 1974 eller 75 da.
Altså bare noen få år før det, at jeg flytta til faren min, på Berger, fra mora mi i Larvik, i 1979.
For da spiste jo jeg middag, hos bestemor Ågot, og dem, hver dag, etter skolen.
Og da sa bestemor Ågot det, at jeg kunne få lov til å gå på ski, i det øverste hjørnet, av jordet, til Gøril og dem.
(Vinteren 1979/80, må vel det her ha vært.
Men men).
Og det var nok antagelig da, ettersom at dem ganske nylig, (kanskje 3-4-5 år tidligere), hadde tatt over den gården da.
(Og de hadde kanskje ikke rukket å være noe særlig oppi der, ved huset til Ågot og dem, og pløyd og sånn enda da.
(Siden den ganske nylig hadde tatt over).
Hvem vet).
Kanskje faren min og hans brødre hadde fått lov til å gå på ski, på det jordet, i gamle dager?
Hvem vet.
Det kunne vel kanskje ikke slekta til Gøril og dem, vite så mye om, siden dem på den tida bodde i Bærum antagelig, (på 50 og 60-tallet).
Men men.
Så sånn var nok det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og en gang, det første året, som jeg bodde på Berger.
Så gikk jeg til Ågot, fra skolen.
Det var vel kanskje våren 1980 da.
Og da jeg kom bort til huset til Ågot.
Så tok jeg igjen 3-4 sånne slanke og pene ungjenter.
Som jeg aldri hadde sett før.
Og når jeg så på dem, så så dem på meg med noen sånne ‘sugende’ blikk, eller hva man skal kalle det.
Så jeg ble jo nesten svimmel.
(De minte kanskje litt om hu prestedattera, som jeg såvidt kjente i Larvik.
Men hu var det jo bare en av.
Men her, så var det snakk om cirka tre sånne brunetter og ei yngre blond jente vel).
Og det tror jeg må ha vært hu Gøril og søstera, og vel også Anette Eknes og søstera.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Jeg syntes det var litt rart, at jeg skulle møte dem der.
De som vel gikk på skole i Svelvik, osv.
Jeg kom jo dit fra Berger skole.
Men de hadde kanskje vært i butikken til kjøpmann Oddmund Larsen, på Sand, og kjøpt et eller annet da.
Hvem vet.
Jeg sa ihvertfall ikke hei, eller noe, når de jentene fortsatte å gå ned langs veien der, til Høyen.
Men men.
Men jeg så at det var noen jenter, som bodde ned på der.
Selv om 3-4 sånne gærne, (eller hva man skal kalle dem), og slanke og pene, (må man vel si), jenter, kanskje ble litt for mye av det gode.
Kanskje det var derfor, at jeg aldri lot meg lokke av farmora mi, når hu ville at jeg skulle gjøre som min fetter Ove, fra Son, og søstrene hans, Heidi og Susanne.
Nemlig å gå ned å besøke de ‘jentene på gården’.
Det tror jeg at hadde blitt litt for mye av det gode.
Jeg var ikke sikker på hvor mange jenter det var der heller.
Men jeg lurte på om det kanskje kunne være tre av dem vel.
Jeg var ikke helt sikker på det her, hvor mange av de slanke jentene, som var på hvilken gård der nede på Høyen osv.
Men men.
Så sånn var det.
Og jeg var liksom også ‘gromgutten’, i familien.
(Syntes jeg selv, ihvertfall.
Jeg var jo det eldste barnebarnet, til Ågot og Øivind).
Så jeg syntes nok det, at jeg kanskje burde prøve å holde litt mer på verdigheten, enn resten av ‘barnebarn-flokken’.
Men men.
Så det ble ihvertfall aldri til det, at jeg gikk ned på den gården der.
For å hilse på de ‘jentene på gården’.
(Eller hva det var, som det var meninga at man skulle gjøre der).
Det ble liksom som noe litt dumt, for meg.
Men for fetterne og kusinene mine, fra Son, så var det kanskje greit.
Siden de var på Sand, på ferie, og ikke var lokale folk, fra Sand, osv.
Så sånn ble vel kanskje det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Det var også en episode som skjedde, mens jeg jobba på CC Storkjøp, i Drammen, skoleåret 1988/89.
Jeg skulle jobbe der heltid, sommeren 1989, før jeg flytta inn til Oslo, for å studere, på NHI.
Og han nestsjefen der, (en kar fra Nesbygda, med mørkt, krøllete hår vel), hadde fått brev, fra hu her ‘jenta på gården’, Gøril, da.
Og hu hadde sendt brev til alle matbutikkene, i Drammen, (sa hu seinere), for hu ville ha sommerjobb.
(Og han nestsjefen, (som han Henrik, (som en gang hadde med en sex-kontrakt, som han hadde med dama si, husker jeg, på jobben, som han viste meg i garderoben der vel), som jobba som vanlig medarbeider der vel, fra Drammen/Solbergelva, eller noe vel, sa at bare satt inne på kontoret og leste Aftenposten, når han var på jobb). Han jobba også med å drive en butikk, på Nesbygda, tror jeg.
Han nestsjefen, han sa til meg, at ‘er ikke du og slekta di fra Sand der, kjenner du noe til hu Gøril, fra Høyen’.
Noe sånt.
Enda jeg var jo ikke ansvarlig der, og jeg var ikke vant til å prate med han nestsjefen der, om butikkdrift/ansettelser, og jeg kjente egentlig ikke hu Gøril så bra, for selv om hu var nabo, med familiebedriften vår, og huset til farmora mi, så gikk hu på skole i Svelvik, under oppveksten, og jeg selv gikk på Berger skole. Jeg gikk til skolen, mens hu vel antagelig må ha tatt bussen da, for å si det sånn. Men men).
Og jeg visste ikke hva jeg skulle si.
Jeg kjente jo ikke hu Gøril så bra.
Jeg var bare 18 år, og ikke vant til å snakke om sånn butikkdrift, osv.
Så jeg bare sa, at hu var ‘en av de dydige jentene på Høyen’.
(Ikke veit jeg hvorfor jeg sa det.
Jeg syntes jeg måtte si noe.
Og det vare bare det som smalt ut da).
Så hu ble ansatt da.
Og hu var vel kanskje ikke så dydig.
Ihvertfall flørta hu fælt, husker jeg.
Ihvertfall en gang, som jeg satt på med henne, hjem fra jobben.
(For jeg var litt treig med å få meg lappen.
Og jeg hadde ikke bil.
Jeg tenkte mest bare på å komme meg bort fra Haldis-familien, osv., og faren min, som behandla meg dårlig, vil jeg si).
Og hu spilte også Pink Floyd/Mother, i bilen, hu Gøril.
Og hu råflørta med en kar, (ektemannen hennes?), på en bensinstasjon, på Rundtom, husker jeg, i Drammen, (en av de gangene jeg satt på med henne hjem fra jobben, og hu måtte fylle bensin).
Men men.
Så en gang på jobben.
Mens jeg vel kanskje ante, at hu stod og skifta.
(I fellesgarderoben vår, på CC Storkjøp).
Så tenkte jeg at jeg måtte være litt tøff og.
(Siden hu liksom overkjørte meg litt, syntes jeg, med at hu hadde bil og var litt sånn flørtete osv).
Så jeg bare storma inn i garderoben, og lata som at jeg ikke skjønte at hu var der.
Og der stod hu, i bare tanga-trusa.
Uten et gram overflødig fett på kroppen, vil jeg si.
Men likevel med ganske velformede og fine pupper, vil jeg si.
Hu fikk nok ganske høy karakter, på 1-10 skalaen, for å si det sånn.
Ganske høy og slank var hun også.
Hun var vel kanskje den eneste dama på Sand/Høyen/Berger der, som kunne sies å måle seg med stesøstera mi Christell, og hennes klassevenninner Anikka Horten og Anne Uglum vel.
Men men.
Så hu var en veldig velskapt og smekker ung dame, husker jeg, hu Gøril, ‘jenta på gården’, som farmora mi sa.
Så spilte jeg overrasket da, og spurte henne ‘skal jeg gå ut eller’.
Også svarte hu Gøril: ‘Ser du noe du ikke liker eller’.
Og det måtte jeg innrømme, at jeg ikke gjorde.
Hu så helt fin ut, for meg, for å si det sånn.
Så da bare ble jeg der, og kikka kanskje litt mer på henne, og skifta da.
Men det roa det kanskje litt ned.
For dette var en sommer, og vi var i 18-19 års alderen.
Så det var nok en del hormoner i lufta, for å si det sånn.
Og hu var jo også nabojenta til farmora mi på Sand, osv.
Og bestemor Ågot, hu var jo nesten som en mor for meg.
Så det huset til Ågot, på Sand, det var nesten som mitt barndomshjem.
Og en av de første tingene jeg mener jeg husker, det var vel det, at mora og faren min, de gikk tur, med meg og søstera mi, i hver vår barnevogn.
Fra huset til Ågot, (og sikkert først fra Bergeråsen), og ned mot Høyen der da.
(Uten at jeg veit hva de skulle der).
Og det hendte også at jeg sykla, til Svelvik-kroa, fra Sand.
Før sykkelen min, (en Apache-sykkel, som jeg hadde fått av min morfar, Johannes Ribsskog, da jeg bodde i Larvik), ble stjålet.
Noe vel Ågot foreslo at jeg skulle gjøre.
Og det med at jeg gikk på ski på jordet deres, det var også noe som ble initsiert, (eller foreslått da), av Ågot.
Uten at jeg skjønte helt hvorfor hu ville at jeg skulle gå på ski, på jordet, til naboen.
Men men.
Skjønn det den som kan.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Jeg syntes også at det var litt rart, at hu Gøril har jobba innen ‘MC’, som det står i Svelvikposten.no.
Det var kanskje litt rart.
Jeg kan for eksempel ikke huske, at hu hadde MC, da jeg bodde ute på Berger der.
Men men.
PS 6.
Og det står i Svelvikposten.no, at hu Gøril flytta til Krok.
Men jeg mener at vi kalte det Høyen.
Og at Krok, det var helt nede ved fjorden, der hvor hyttene var.
Men det er mulig at jeg har misforstått.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Journalisten i Svelvikposten.no, han skriver også det, at hu Gøril har bodd i _byen_, siden hu flytta til ‘Krok’, som femåring.
Men Krok/Høyen, det ligger i Strømm, og ikke i selve byen Svelvik, som har fått bystatus.
Man kan se på bildet ovenfor, at der den gården deres ligger, osv., det er ihvertfall ikke noe by, for å si det sånn.
Det er på landet, må man nok si.
Adressen til farmora mi, den var Ågot Mogan Olsen, Sand, 3075 Berger.
Så at det skal ha vært noe by, det tror ikke jeg noe på, dessverre.
Men men.
PS 8.
Etter at jeg var i militæret, i 1993, var det vel.
Etter at søstera mi Pia, var hjemløs i Oslo, og ville bo hos meg, (igjen).
Så ville hu også ut på byen en helg.
På et utested som het ‘Marylin’, i Grensen, i Oslo sentrum.
Et utested som senere har hett ‘So What’, (da det ble et alternativt utested, Marylin var et mainstream utested, må man vel kalle det).
Og senere ‘Garage’ vel, rundt 2004 vel.
Men men.
Så ville søstera mi absolutt danse, etter at vi hadde helt i oss en del øl.
Og jeg tenkte at det var greit, for jeg trodde ikke at noen i Oslo, ville vite at søstera mi var søstera mi uansett.
(Selv om jeg syntes det var litt rart, så hadde jo vi dansa før, da vi var små, og mora vår sa at vi skulle gjøre det, osv).
Og plutselig er det noen som sier ‘hei’, eller prikker meg på skulderen, eller noe.
Også syntes jeg at det ligna på hu Gøril.
Også spurte jeg om det var hu.
Så svarte hu ‘søstera’.
Så da var det hu yngre søstera, til Gøril, (hu andre av de som farmora mi kalte ‘jentene på gården’ da), som var på Marylin der da, i Oslo, (av en eller annen grunn).
(Hu hadde jeg såvidt møtt, når jeg satt på med Gøril og typen hennes, hjem fra jobb, i Drammen, noen ganger, sommeren 1989, for jeg brukte litt mye penger i Brighton, den sommeren, og var nesten blakk, en del uker.
Og det kunne også være lenge å vente på bussen, som bare gikk hver annen time, om kvelden, (og ihvertfall ikke oftere, i sommerferien).
Det er mulig.
For det hendte et par ganger vel, at hu lillesøstera til Gøril, pleide å sitte på med dem, når jeg fikk haik.
En gang var det sånn ihvertfall, når dem hadde gjort noe annet, etter jobben.
Så tok dem igjen meg, når jeg hadde gått i en time kanskje, ut mot Berger.
For jeg forklarte at jeg var blakk, og spurte hu Gøril om jeg kunne sitte på med dem den dagen.
Men det kunne jeg ikke, akkurat den dagen da, forstod jeg.
For dem skulle et eller annet, som hu ikke forklarte hva var.
Hu og søstera hennes, og typen hennes da.
Men men.
Så sånn var det).
Så da ble jeg litt paff.
For da ble det plutselig litt flaut, syntes jeg, det at jeg dansa med søstera mi, på Marylin der.
Jeg hadde også, (mer eller mindre, eller ihvertfall glemt/distansert meg en del fra Berger, og den vonde oppveksten min der, i tankegangen), kutta ut Berger, (hvor jeg ble mye mobba), og likte ikke helt det, å møtte Berger/Svelvik-folk, (på byen i Oslo), husker jeg.
Selv om hu søstera til Gøril, virka som at hu var mer eller mindre like smekker og fin, som storesøstera si, (må man vel si).
Men men.
Så da sa jeg ikke noe mer til henne.
Men forklarte søstera mi, at søstera til Gøril var der, osv.
Så det var litt flaut, husker jeg.
Men etter dette, (som vel var i 1993, eller noe, vel).
Så har jeg ikke sett noe mer til de ‘jentene på gården’, (som farmora mi Ågot, kalte dem), tror jeg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.