http://www.aftenposten.no/vaer/article4089593.ece
PS.
Det er mulig at det var, fordi at mora hans, (bestemor Ågot), var fra Rollag, som er noen mil oppover langs den elva der vel.
Elva er Numedalslågen vel, og den har jeg faktisk bodd langs, mener jeg, da jeg bodde hos mora mi, på Østre Halsen, på 70-tallet.
Og det var ikke sånn at vi kjørte opp til Rollag, siden vi var i Kongsberg, og kikka på plassen Mogan, eller noe sånn.
Nei, sånn var det ikke.
Jeg har faktisk aldri vært i Rollag, tror jeg.
(Unntatt en gang jeg var med på en Rimi butikksjeftur, med buss, høsten år 2000 vel, til Dagali, (for å rafte, med distriktet til en som ble kalt PØF), da kjørte vi gjennom Numedalen, og muligens forbi Rollag.
Men men).
Men søstera mi var med bestemor Ågot, på fjellferie, (eller heksekurs), en eller to somre på 80-tallet vel.
Og da kjørte vi gjennom noen ganske øde skoger osv., mener jeg å huske.
Men hva skulle dem på fjellet å gjøre, i sommerferien da?
Ikke var det skiføre eller noen ting.
Men men.
Det er mulig at det var i Rollag, hvor dem var da.
Det veit jeg ikke.
Det ble ikke prata så mye rundt det her.
Men jeg husker at jeg måtte være med i bilen, for å kjøre og hente dem da.
Langs en kjedelig vei uten bensinstasjoner og kiosker og sånn da.
Så det var litt spesielt det greiene der.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Kongsberg og Drammen, er ikke så langt fra hverandre.
Og begge byene er i Buskerud.
Og da jeg var russ, i Drammen, i 1989, så var det faktisk 4-5 folk vel, i klassen min, (som alle gikk markedsføring vel), som var fra Kongsberg.
(Det var en delt markedsføring og informasjonsbehandlings-klasse, den klassen som jeg gikk i, på Gjerdes VGS., skoleåret 1988/89).
Så man kunne kanskje trodd det, at den elva som er i Drammen, kommer fra Kongsberg der cirka.
Men det tror jeg at faktisk ikke er sånn.
Siden den elva, ved Kongsberg der, heter Lågen/Numedalslågen og går ned til ved Larvik der vel, faktisk.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Men men.
Så kan man kanskje lure på hvor den Drammenselva kommer fra.
Men den kommer vel antagelig fra et sted den og.
Det er det vel kanskje til og med mulig å finne ut av.
Vi får se om det er mulig.
Vi får se.
PS 3.
Ja.
Drammenselva kommer visst fra Tyrifjorden, så jeg på Google Maps.
Og den går visst blant annet forbi Bergsjø Høyfjellshotell.
Hvor jeg vant en akekonkurranse, som 4-5 åring.
Jeg var med mora mi og Arne Thomassen.
Søstera mi Pia, var også med.
Det var vel en vinterferie, eller påskeferie, kanskje.
Og det blåste så mye, at jeg og søstera mi nesten blåste av gårde, husker jeg, den første eller andre dagen.
Så mora vår måtte avlyse skituren, den første ‘skidagen’, husker jeg.
(Mora vår, Karen Ribsskog, var veldig glad i gå på ski, (langrenn), og skulle alltid gå på skitur, på sånne vinter, jul og påskeferier, på 70-tallet, husker jeg).
Men det ble bedre vær etterhvert.
Jeg måtte ake ned en skikkelig bratt bakke.
(I en ganske seriøs akekonkurranse, som ble arrangert der).
Og jeg var vel den yngste deltageren, tror jeg.
Og jeg bare satt på akebrettet og kom lengst vel.
Det gikk så fort, det akebrettet jeg ble lånt, og bakken var bratt som søren.
Og dette var ikke noe som var initsiert av meg.
Så det var vel bare flaks at jeg overlevde, sånn som jeg husker det.
Var dette et mordforsøk?
Mora og søstera mi var ikke med for å se på at jeg var med, i akekonkurransen, engang.
Så det er mulig at det var det.
Dette må vel ha vært en lørdag, tror jeg.
For på kvelden så var det dans, på hotellet, etter middagen vel.
Og da fikk mora mi, meg og søstera mi, til å danse, husker jeg.
Og jeg fikk diplom som vinner av akekonkurransen da.
Etter middagen, var det vel.
Men jeg var ikke helt med på hva som skjedde egentlig.
Det var ikke sånn at dette var noe jeg ville, å være med i den akekonkurransen.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Bergsjø er visst i Hallingdal, så jeg nå.
Så det er mulig det finnes to Bergsjø.
Hvem vet.
Men begge er vel antagelig i Buskerud da, i såfall.
Det er litt seint her, merker jeg.
Så jeg får heller prøve å se mer på det her seinere eventuelt.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 5.
Det her er visst fra Rollag, hvor bestemor Ågot var fra.
Og der må man vel si at det var veldig naturskjønt og fint, syntes jeg.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Mykstufoss_Numedalslaagen.jpg
PS 7.
Og jeg leste også det, at Numedalslågen, den starta fra Hardangervidda vel.
Og den var i begynnelsen i Dagali, cirka.
Og det var der jeg var på Rimi butikksjeftur, høsten år 2000 vel.
Så jeg har faktisk også rafta i Numedalslågen, tørr jeg å påstå at det nok sannsynligvis må ha vært.
Den elva vi rafta i da.
Jeg satt bak hu Sophia, som var butikksjef på Rimi Skullerud, og assistent på Rimi Waldemar Thranes gate 5.
Og hu var også naboen min, en god del år, i Rimi-blokka, i W. Thr. gt.
Min fetter, Ove Olsen, fra Son, han hoppa en gang over fra min terrasse, i fylla, og over til Sophia sin terrasse.
Og hun hadde en tøff kavaler.
Så gudene vet hva han gjorde der, i 15-30 minutter vel.
Kanskje han måtte gjøre noen tjenester, av noe slag, for han kavaleren, eller noe?
Hvem vet.
Jeg prøvde å stoppe Ove, men det var umulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Vi fikk beskjed om det, at vi ikke skulle støte padleårene, mot noe, mens vi rafta.
Men jeg ble litt ivrig, så jeg glemte det en gang.
Så jeg støtte padleåra i et fjell da.
Og da dytta hu Sophia med hånda samtidig.
Mens jeg støtte med enden på padleåra da.
Men det så ikke hu, trur jeg.
Men det var bare flaks, at jeg ikke spidda hånda hennes da, vil jeg si.
Men men.
Irene Ottesen, som jeg har jobba sammen med, i to perioder, på Rimi Bjørndal.
Hu ville ikke være med å rafte.
Så hu bare vassa i land.
Før raftinga starta.
Men med våtdrakt da.
Mens hu sippa, eller noe.
Så hva det gikk av henne, det veit jeg ikke.
Men normal, det kan man nok ikke si at Irene Ottesen er, etter den seansen der, vil jeg si.
Hu har nok hatt adskillige traumatiske opplevelser, i livet, for å oppføre seg sånn, vil jeg nok ihvertfall si.
De andre damene oppførte seg mye mer voksent.
Ihvertfall hu Sophia.
Mens hu Hege Grymyr, eller hva hu heter, fra Rimi Oppsal, hu ble nervøs, og ville ha røyk av meg, osv.
Men hvor skulle jeg hatt det i våtdrakten liksom?
Nei, det ble bare dumt.
Så hu var også litt på tuppa, av den her raftinga, vil jeg si at man kunne skjønne.
Og ei jente datt i vannet, som var i et annet selskap vel.
Og hu plasserte da han ‘rafting-kapteinen’, i båten vår, oppå ripa av gummibåten.
Eller hva man skal kalle det.
Som en slag galionsfigur da.
Så sånn var det.
Vi hadde vel redningsvester også tror jeg.
Uten at jeg husker det helt sikkert.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.