PS.
Det var fordi, at jeg ikke likte meg så godt, hos hu Karin, het hu vel.
(Ei dame som vel var sykepleierske vel.
Og muligens mora til Hermann?).
Så jeg pleide da å løpe de siste meterne, fram til bilen til mora mi, når vi hadde vært på besøk hos dem.
Og det merka kanskje Johanitterordenen, (eller hvem det kan ha vært), seg.
Så en gang, så tror jeg en mann stod der og vanna asfalten.
(Når vi dukka opp der).
Sånn at asfalten skulle bli speilblank.
Før vi skulle hjem fra besøket da.
Sånn mistenker jeg at det kan ha vært nå ihvertfall.
(Jeg mener å huske at en ganske høy mann stod der ihvertfall, og vanna, eller noe.
Men men).
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det ble plutselig speilblankt, så jeg mista fullstendig bakkekontakten, og slo hue i isen/asfalten, uten sjangse til å rekke å ta meg for.
Men jeg husker at tenkte at nå faller jeg, og at jeg prøvde å orientere meg, i lufta, om hvor bakken var, osv.
Og så smalt det.
Og jeg besvimte da.
Og så husker jeg såvidt, gjennom at jeg var i koma, at jeg hørte stemmer, og at jeg ble båret inn i bilen.
Og lagt i baksete, av bobla til mora mi vel.
Og Pia satt seg vel foran da.
Og da, så kjørte mora mi til Samvirkelaget, og kjøpte sjokolade, til seg og søstera mi.
Og jeg mener jeg hørte Pia sa, i bilen, på veien dit, (til mora mi), at ‘hva skal vi gjøre nå som Erik er død da’.
Noe sånt.
Og jeg hørte at mora mi spurte hvordan sjokolade, som Pia skulle ha.
Og da ble jeg irritert da.
Siden jeg ikke skulle få sjokolade.
Så da våkna jeg opp igjen, fra besvimelsen, mens mora mi var inne på Samvirkelaget da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Den Samvirkelaget-butikken, den mener jeg lå rundt her et sted.
Men den finnes tydleligvis ikke lenger.
Så sånn er nok det.
PS 4.
Her er mer om dette:
