Måned: april 2011
-
Her er mer av Ågot-huset. Det er soverommet til Ågot og Øivind. Ågot bytta rom, da Øivind døde, og sommeren 1989, så var det rommet til Pia og meg
PS.
Hvorfor Pia og meg skulle dele rommet til Ågot og Øivind, det veit jeg ikke.
Men det ble ikke bestemt av meg.
Det huset var først grønt, og så hvitt og nå gult, kan det se ut som.
Hvem som holder til der nå, det veit jeg ikke.
Men men.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Søstera mi Pia, var kommunist, eller noe sånt.
Og etter at jeg flytta til Oslo, (til Abildsø, høsten 1989, for å studere, på NHI, på Frysja), så hang hu opp en svær PLO-plakat, med bilde av en palestinsk unge, på veggen, på rommet ‘vårt’.
Og jeg holdt ihvertfall ikke med PLO, i Midt-Østen-konflikten.
Så etter det, så var det ikke så hyggelig, å dra tilbake til Sand/Berger, i helgene.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Grunnen til at Pia og jeg, måtte bo hos Ågot, var at faren min solge leiligheten ‘min’, i Leirfaret, på Bergeråsen, (like ved), i mai, 1989.
(Mens jeg var blåruss, på Gjerdes VGS., i Drammen).
For han gikk konkurs, etter å ha mislykkes økonomisk, med et byggeprosjekt, i Sandsveien, på Sand.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
På hjørnet her, så lå den bygningen, hvor faren min fant noen Donald-blader, fra 60-tallet, på loftet, som jeg og kusina mi Lene fikk
PS.
Den røde bygningen der, den pleide å være svart/brun vel.
Og jeg mener at det var der, (eller i en bygning, som lå ved siden av, som så cirka lik ut).
At min farmor, Ågot, sine søstre, Margit og Anne, hadde systue.
(På 60-tallet vel, før jeg ble født, tror jeg).
De starta seinere systue, på Strømsø, i Drammen.
Og de har/hadde ei hytte, nedafor Snippen, hvor dem satt og spilte bingo, når det var drive in bingo der, i regi av Berger IL.
Men jeg fikk aldri slippe inn i hytta, merkelig nok.
Jeg fikk kun være utafor der, når jeg var med Ågot ned dit.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her bodde Linda Moen, som min far sa at var min firemenning, og som gikk i klassen min, og noen ganger henta sagflis til kaninen sin, på verkstedet
PS.
Hu der var generelt ganske ufordragelig, mot meg, (vil jeg si).
Mora mi, (Karen Ribsskog), kom på besøk, i ‘Ågot-huset’, (hvor jeg var etter skolen, og spiste middag), og ba meg om å slutte å bare sitte inne i Ågot-huset, etter skolen, og bare lese avisa, og løse kryssord, (sammen med bestefar Øivind, og bestemor Ågot), og heller begynne å spille fotball, (på Berger IL).
Og da var faren til Linda, Leiv Moen, trener, og Linda og Lene Andersen, (også i klassen min), var på laget.
Så sånn var det.
Da jeg gikk i 9. klasse, og min fars stedatter, Christell Humblen, gikk i 7. klasse vel.
Så dukka plutselig Christell opp, i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret 4B.
Og spurte om det var sant, at Linda Moen, hadde barbert kjønnshårene sine, til form av et hjerte.
(Noe som var nesten uhørt, i mine ører, må jeg si, midt på 80-tallet, om en 15-16 år gammel jente).
Men men.
Men jeg måtte svare Christell, (som sant var), at det visste jeg dessverre ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg tror dette var den første barnehagen jeg gikk på. Ved Tagtvedt. Jeg pendla fra Mellomhagen. Jeg var politimester Bastian. En onkel het Erik vel
PS.
Og jeg var ikke blant de eldste ungene som gikk der.
Men likevel, så fikk jeg lov til å være politimester Bastian, i Kardemomme by da.
Og det er muligens fordi, at jeg fikk en lekebil, i posten, fra tante Ellen, i Sveits.
Og den sendte mora mi med meg, til barnehagen.
Og jeg satt i sandkassa der, og skulle akkurat til å leke med den bilen.
Den lekebilen hadde jeg ikke rørt engang.
(Det var muligens en sementbil, eller noe sånn?
Noe sånt).
Og det første som skjedde, det var det, at en større gutt, tok bilen og begynte å leke med den.
Og jeg fikk den aldri tilbake.
Den ble vel ødelagt og, tror jeg.
Og da, så husker jeg at jeg hørte at mora mi klagde.
Til ei tante da.
Og jeg satt der helt stille, men var veldig sjokkert og vonbråten inni meg.
Over at den bilen ble tatt fra meg, bare sånn helt uten videre, av en større gutt, som ikke brydde seg noe om at den bilen egentlig var min da.
Men men.
Og da sa hu tanta, til mora mi, at sånn var det, hvis man tok med noe til barnehagen.
Så jeg tok sjelden med noen kule ting på skole og barnehage, osv., etter dette.
Jeg likte egentlig best å være hjemme, etter dette.
Men det kan ha vært på grunn av dette, at jeg fikk lov til å være politimester Bastian, i Kardemomme-by forestillingen vår.
Det er mulig.
Til og med bestemor Ingeborg, fra Nevlunghavn, kom for å se på at jeg skulle spille politimester Bastian da.
Men ikke bestefar Johannes, av en eller annen grunn.
(Enda han da vel var pensjonist).
Og heller ikke min stefar, Arne Thomassen.
Men han jobba vel da.
Men mora mi og søstera mi og mormora mi var med den dagen da.
Så sånn var det.
Vi hadde også 17. mai-feiring, i Bøkeskogen, på 16. mai, eller noe sånt, kanskje.
Hvis jeg ikke blander med skolen nå.
Han onkel Erik jobba ihvertfall i kiosken/kafeteriaen, i Bøkeskogen, en 16. eller 17. mai, på 70-tallet, mener jeg å huske.
Men men.
Det eneste jeg sa, i forestillingen, det var vel noe sånt som at, ‘Jeg skal skrive det opp i boka mi’.
Når noen sa at tante Sofie var røvet, eller at Kasper, Jesper og Jonatan hadde gjort noe galt da.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
